Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny rase...valgets kval. Gr.10/mynder


Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Hvis en gjennomsnittsalder er feks 7-10 år på en rase, så er jo ikke det avskrekkende.. sånn flåsete sagt, så betyr jo det at halvparten av populasjonen må være over det.. 

Om dette er snitt alderen er den jo veldig høy. Da matcher de whippets hos agria sine ( nå noe gamle) tall og ligger over snittet for alle raser totalt. Det er jo bra . Hvor har du denne snittalderen fra? 

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Turkameraten vår  

Inni bananskall, i kjøleskapet , på alle klær , alle møbler , oppi alle kjøkkenredskaper, i all mat . Alle tekstiler må matche hunden   De røyter noe alldeles forferdelig når de kler av seg men noe er

Som sagt, rasen har sine helseproblemer fra både ulvehund og greyhounds, og selv om rasen kan regnes som en frisk en (lite kroniske sykdommer), så er de få sykdommene som rasen kan få veldig dødelige.

Posted Images

Skrevet
10 minutter siden, yurij skrev:

Om dette er snitt alderen er den jo veldig høy. Da matcher de whippets hos agria sine ( nå noe gamle) tall og ligger over snittet for alle raser totalt. Det er jo bra . Hvor har du denne snittalderen fra? 

Jeg snakker ikke om en spesiell rase.. det var et eksempel.. for det høres litt ut som i denne tråden at en gjennomsnittsalder på rundt den alderen er dårlig.. 

Skrevet

Ifølge svenske RAS er gjennomsnittsalderen på rasen ca 9 år.

Eller den var/er 9 år for tisper, og 7 år på hannhunder, og derav gjennomsnitt på 8 år. 

Store hannhunder er mer utsatt for hjerteproblemer, og derav lavere levealder siden individene påvirket dør i ung alder.

 

Britiske kennelklubben gjennomførte også en spørreundersøkelse angående levealder på rasen, og den ble satt til ca 9 år. 

Den eldste ble nesten 17 år gammel.

 

"The genes a Deerhound is born with clearly influence the individual’s longevity. Scientific research or review predicts a significant hereditary influence in the three principle health problems in Deerhounds: dilated cardiomyopathy (DCM), osteosarcoma (bone cancer), and gastric dilatation-volvulus (GDV also known as “bloat” and/or “torsion”)." 

 

Jeg vet Baylind tester for Factor VII, men lever shunt er jeg mer usikker på per dags dato. Det virker ikke like utbredt med sykdommen på rasen lenger. 

Skrevet

Vi har hatt azawakh i 22 år nå, og jeg vil si at jeg kjenner godt til rasens helse, gemytt, og genpool.  Det er riktig at det finnes noen oppdrettere som avler veldig tett, og dermed individer med veldig høy innavlsgrad. Heldigvis er dette ikke det dominerende i rasen.  De fleste seriøse oppdrettere arbeider aktivt for å sikre genetiskvariasjon, og gjør kombinasjoner med lave innavlsgrader.

At det finnes mer autoimmune sykdommer og rusk i helse enn i andre raser er jeg ikke enig i. Heller tvert om, vil jeg si. Det forekommer, men jeg vil si at dette er en sunn rase. Sammenliknet med for eksempel saluki som jeg er oppvokst med, er inntrykket mitt at flere individer oppnår høy levealder (ikke uvanlig å bli 15, og jeg kjenner flere 16 åringer også). At det er mye epilepsi på aza, som noen hevder i denne tråden er rett og slett feil. På slutten av 80 tallet og begynnelsen av 90-tallet var det en del tilfeller av epilepsi etter meget tett innavl. I de senere år har det vær svært få tilfeller av dette.

 

Når det gjelder gemytt så er dette definitivt en rase for spesielt intresserte. De fleste azawakh er mistenksomme av natur, men de aller fleste fungerer veldig godt i vårt samfunn hos de rette eiere som oppdrar dem på riktig måte. De er også store variasjoner i gemytt, hvor noen aza er veldig åpne og har stor selvtillit, mens andre er mer mistenksomme.

Skrevet

@Ines jeg har infoen min om ep på aza fra amerikansk oppdretter av rasen. Hun sa det er mye ep, og har rammede hunder selv. Som jeg sa så vet jeg jo ikke om det er likt på norske hunder, så godt å høre at det ikke er så problematisk her :)

Skrevet

Jeg vil påstå at jeg har rimelig god oversikt og kjennskap til denne rasen i allefall i Europa, og jeg kjenner de fleste oppdrettere personlig. Epilepsi var som sagt et problem etter tett innavl i en periode. I løpet av de senere år vet jeg kun om noen få tilfeller av epilepsi hos azawakh. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...