Gå til innhold
Hundesonen.no

Desperat etter råd..


Sadovsky
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Nå er jeg nesten helt tom for ideer og desperat etter en løsning og noe råd... 

Jeg har ei tispe, alaska husky, hun kom til meg i april da vi hadde tenkt til å bruke henne til trekk og for å holde vår andre tispe med selskap.
Etter et par trekkturer fant jeg fort ut at noe var galt, hun haltet noe voldsomt og peste fryktelig mye etter tur. Jeg tok henne med til fysioterapi først for noe laserbehandling, men det funket ikke.. 
Tok henne med til kiropraktor og fikk slengt i trynet at hun har skadet seg, og det var ikke nylig... Så at hun har gått rundt i nesten et år med denne skaden tærer jo på meg noe voldsomt. 
Hun har vært i flere behandlinger, flere runder med medisiner, men det nytter ikke uansett og begynner å føle at det bare er bortkastet.. 

Vi har forsøkt å trene henne til å gå pent i bånd siden hun ikke kan ha på seg trekksele lenger, og har mistet all mulighet til å bli en fin trekkhund, vi ville prøve å gi henne en god livskvalitet utenom... Men hun kan gå en runde rundt i stua, legge seg, reise seg igjen også peser hun noe voldsomt, dette tar jeg som at hun har det vondt og jeg vet ikke om jeg klarer å godta det mer. 

Temaet om å avlive har kommet opp, men jeg føler meg som en total drittsekk om jeg skulle gjort det, men jeg føler meg som en stor egoist om jeg ikke gjør det.. Så da spør jeg om råd, finnes det noe der ute som kan redde henne? 

Vil også legge til at hun er 3 år gammel, men hun er fryktelig skeptisk til nye mennesker og virker ikke så glad i barn... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig samvittighet skal du i hvert fall ikke ha, hunder er eksperter på å skjule smerte og plager. 

Vet du hva plagene skyldes? Jeg har hatt veldig gode resultater på min hund (halting pga. MSI) med jevnlig massasje, laser og opptrening, men det tar tid og man må vite hva det er man behandler. Om hun ikke er grundig utredet og har fått en diagnose er vel det neste steg, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Hvilke skader er det hun har, hvilke undersøkelser er gjort, og hva slags behandling har hun fått? Hva slags medisiner (smertestillende?) går hun på? Hva sier veterinæren om skaden og prognoser?

Hun har skader i hofter, skulder og rygg. Årsaken er helt uvisst da dette skjedde lenge før hun kom i mitt eie og forrige eier mener de ikke vet noen ting om det. Hun har fått laserbehandling, og litt forskjellige behandlinger hos kiropraktor. Vi sluttet på medisinen hun gikk på etter råd fra dyrlege da det ikke ga noen effekt, husker ikke hva den heter nå, men vi fikk ikke noe annet. Veterinæren vet like lite om skaden som meg dessverre, hun manglet reflekser i kne og en skulder var ute av ledd, ryggen hennes er visst så ille at det var litt håpløst å prøve å behandle. 

Det er sjukt dårlig veterinær tilbud her i nærheten og jeg måtte ha dratt et godt stykke for å få noe annen behandling enn hva vi allerede har vært igjennom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Dårlig samvittighet skal du i hvert fall ikke ha, hunder er eksperter på å skjule smerte og plager. 

Vet du hva plagene skyldes? Jeg har hatt veldig gode resultater på min hund (halting pga. MSI) med jevnlig massasje, laser og opptrening, men det tar tid og man må vite hva det er man behandler. Om hun ikke er grundig utredet og har fått en diagnose er vel det neste steg, tenker jeg.

Ja, hun var veldig flink til å skjule det i begynnelsen, men nå tror jeg hun har begynt å gi opp litt.. 

Jeg har absolutt ingen aning hva som har skjedd eller hvordan hun har fått skaden. I første omgang undersøkte vi om HD var noe hun kunne ha, men etter en titt på bikkja så var veterinæren skråsikker på at det ikke var det. Ellers undersøkte vi rygg, skulder og hofter og der var det visst mye rart... Jeg vet at hun har blitt brukt godt og jobbet mye hos forrige eier, og det har vel gjort alt mye verre. Som nevnt over her så er ryggen hennes helt ødelagt og vil aldri bli bra igjen. Laserbehandling var også veldig dødt virket det som :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skal jeg være den slemme her. 
 

3 timer siden, Sadovsky skrev:

Hun har skader i hofter, skulder og rygg. Årsaken er helt uvisst da dette skjedde lenge før hun kom i mitt eie og forrige eier mener de ikke vet noen ting om det. Hun har fått laserbehandling, og litt forskjellige behandlinger hos kiropraktor. Vi sluttet på medisinen hun gikk på etter råd fra dyrlege da det ikke ga noen effekt, husker ikke hva den heter nå, men vi fikk ikke noe annet. Veterinæren vet like lite om skaden som meg dessverre, hun manglet reflekser i kne og en skulder var ute av ledd, ryggen hennes er visst så ille at det var litt håpløst å prøve å behandle. 

Du føler deg som en drittsekk om du ikke avliver sier du, men vet du, denne hunden har det helt ****** og du MÅ tenke livskvalitet nå og ikke la den stakkars hunden lide mer. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun røntget da?
Her virker det som hun har det skikkelig vondt. Hun er urolig fordi det antakeligvis er vondt både å ligge og stå/bevege seg.

Siden hun er såpass ung så er det i mine øyne ikke et alternativ å la henne gå på høye dose smertestillende for å fungere noenlunde heller. Hun kan ikke brukes til det dere hadde tenkt, og dere har prøvd roligere aktiviteter for å gi henne en god livskvalitet uten og trekke. Det går tydeligvis heller ikke, og hun har fortsatt smerter. 

Jeg synes dere har gjort mye for å hjelpe henne. Hun blir ikke bedre av dette ut ifra det du sier, hun blir stabil eller verre. Det er en grusom avgjørelse å ta, men her ville jeg nok valgt å la hunden slippe å lide mer :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Margrete skrev:

Altså, nå skal jeg være den slemme her. 
 

Du føler deg som en drittsekk om du ikke avliver sier du, men vet du, denne hunden har det helt ****** og du MÅ tenke livskvalitet nå og ikke la den stakkars hunden lide mer. 

Joda. Men så har hun skjult smerten sin i lang tid og det var en periode hvor vi trodde hun var blitt bedre. Men ser jo det NÅ at det ikke er det, har ikke gått å drøyd det for moroskyld. Derfor jeg trengte desperat råd om det fantes en eller annen type behandling vi kanskje ikke hadde hørt om eller noe form for aktivitet/trening hvor hun kunne få en grei livskvalitet. Men jeg skjønner jo nå at det er dødfødt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Midas skrev:

Er hun røntget da?
Her virker det som hun har det skikkelig vondt. Hun er urolig fordi det antakeligvis er vondt både å ligge og stå/bevege seg.

Siden hun er såpass ung så er det i mine øyne ikke et alternativ å la henne gå på høye dose smertestillende for å fungere noenlunde heller. Hun kan ikke brukes til det dere hadde tenkt, og dere har prøvd roligere aktiviteter for å gi henne en god livskvalitet uten og trekke. Det går tydeligvis heller ikke, og hun har fortsatt smerter. 

Jeg synes dere har gjort mye for å hjelpe henne. Hun blir ikke bedre av dette ut ifra det du sier, hun blir stabil eller verre. Det er en grusom avgjørelse å ta, men her ville jeg nok valgt å la hunden slippe å lide mer :heart:

Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. 

Nei jeg er fullstendig enig med deg, og det er det siste jeg vil for henne, det blir på en måte ikke et ekte liv. 
Jeg har sittet å hulket i hele dag og har bare måtte tatt meg selv i nakkeskinnet, det er nok sånn det blir, skikkelig surt og forferdelig trist i grunn :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sadovsky said:

Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. 

:pinch: Hvaslags veterinær er dette? 

Hvem er det som har sagt at hun har de skadene hun har da? En kiropraktor? Er denne kiropraktoren veterinær?  Skjønner at du har dårlig tilgang på vet. der du bor, men denne hunden er IKKE ordentlig utredet. Hvor i landet bor du? Kanskje det er noen her som har tips til veterinærer som er mer interessert i å få en ordentlig utredning på henne.

 

Når det er sagt, så er det lov til å kaste inn håndkleet om du føler du ikke har sjans til å få henne utredet skikkelig. Uavhengig av hva som faktisk er galt, så er det allmentilstanden som er avgjørende. Lider hunden og du ikke finner løsning på det så er avlivning helt korrekt. Uansett grunnen til at du ikke finner løsningen på det. Og da er det det rette for hunden. 

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke vits i å røntge? Når hunden har så vondt at den peser etter å ha beveget seg rundt i stua? Kiropraktorer gjør mye fint de, men magikere er de ikke, og om vedkommede først sier at hunden er hardt skadet og så ikke anbefaler røntging så vet ikke jeg om jeg ville stolt så mye mer på den personen. Ved slike problemer du beskriver burde røntgen være en selvfølge om ikke annet for å utelukke en del problemer, særlig når dere har prøvd så mye annet.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sadovsky skrev:

Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. 

Nei jeg er fullstendig enig med deg, og det er det siste jeg vil for henne, det blir på en måte ikke et ekte liv. 
Jeg har sittet å hulket i hele dag og har bare måtte tatt meg selv i nakkeskinnet, det er nok sånn det blir, skikkelig surt og forferdelig trist i grunn :icon_cry:

Hvis du har mulighet ville jeg da først røntget henne. Hvordan kan veterinæren diagnostisere hunden uten å ha bildediagnostikk? 

Hvis du ikke har tilgang på veterinær som kan røntge og du ikke klarer mer og hunden ikke klarer mer er det helt innafor å la henne slippe.

Det kan vise seg at det er noe som kan hjelpe henne, men det kan også vise seg at det ikke er noe å gjøre for henne. Kanskje det hadde vært best for deg også æ fått et svar. Jeg vil bare si at jeg føler meg deg av hele mitt hjerte og at jeg håper at det løser seg på en god måte både for deg og hunden :console:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få hunden utredet skikkelig! Forundrer meg egentlig at kiropraktoren har villet behandle en hund med mulige skjelettskader uten å faktisk vite hva den behandler. Tenk hvor mye skade kiropraktoren faktiske kan ha gjort...

Røntgen er et minimum hvis du vil ha noe håp for å finne en mulig behandling.

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du har 3 muligheter

1: full utredning av flink veterinær, med røntgen og det som trengs, supplementert av en flink fysioterapeut. Og med hunden på smertestillende underveis. Det høres ikke lovende ut, men de kan krøples bra av skavanker som kan fikses helt eller delvis også, men ingen garanti for at det er noe som kan fikses. Her kan det hende at hunden blir forholdsvis bra, men mest sannsynlig så må dere fortsette med fysio, opptrening osv og kanskje også smertestillende i perioder, det kommer til å koste, men hunden kan få et fint liv. 

2. Dropp utredning og fiksing og bar kjør på med smertestillende og la hunden ha det fint så lenge det funker.(kan hende det ikke funker noe særlig eller det kan funke lenge). Når smertestillende ikke funker lengre eller organer osv tar skade av medisineringen, da er det siste tur til dyrlegen. 

3. Ta turen til dyrlegen nå og bli ferdig med det. 

Jeg tenker at hunden trenger jo ikke nødvendigvis bli bra nok til å trekke masse, men at den tåler normale gåturer av litt lengde, det bør den, viss ikke så blir det jo bare et trist liv. Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for å kjøre en sånn hund til dyrlegen. Selv om det neppe hjelper mye å bli fortalt det. Det er ikke lett å være den som tar en slik avgjørelse, selv ikke når det kanskje er åpenbart hva som er rett å gjøre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Akkurat nå, Midas skrev:

Hvordan går det med henne?

Vi dro til dyrlegen for å ta røntgen, visste at jeg kom til å angre i evig tid om jeg ikke gjorde det. Da viser det seg faktisk at vi har fått litt feil informasjon, og veterinæren vi var hos nå synes det var merkelig at vi ikke har blitt tilbudt røntgen før. 

Vi fikk svar på at HD karakteren ligger på D, vi fikk noe smertestillende å gå på en stund og vi må trene opp muskulaturen hennes. 

Alt i alt et vellykket veterinær besøk, og vi kan gi tispa bedre livskvalitet! 

Har også god kommunikasjon med en fysioterapaut som skal hjelpe oss med en god plan for opptrening :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...