Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker/redd hund.


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Timon er usikker i de fleste tilfeller ift mennesker. Særlig mannfolk og unger, altså jeg er ikke i tvil - møter han en mann alene biter han sikkert. (Dette er ikke noe jeg går rundt å tenker på til vanlig, han er i bånd...)

 

Naboen min, som vi ser daglig - gjerne flere ganger er en av verstingene. Da er det reist bust og bjeffing - type vokterbjeffing. Naboen er ikke glad i hunder, så han vil ikke hilse på. Og nå er det forståelig, for Timon er en stor gutt.

 

Men, jeg vil så gjerne forsøke å endre atferden hans. Til en litt hyggeligere hund. Sånn at resten av verden kan se den hunden jeg ser.

 

Treningstips? Forslag i det hele tatt...?

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som regel to regler i slike tilfeller, hvis adferden er potensiell farlig for andre. 

1 - det er ikke lov å reagere for hunden, altså ingen bjeffing, knurring osv

2 - hunden får aldri lov til å hilse på noen. 

 

Når hunden er så usikker at han vil gå inn og bite, så vil den aldri bli vanlig sosial hund. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sikkert han noen gang blir veldig glad i andre mennesker, men det er mulig at han kan bli bedre og tryggere. Jeg ville for all del ikke kjefta på han for å reagere! Nøkkelordet er avstand, så stor avstand at han ikke reagerer. Alltid. Etterhvert minske avstanden, men alltid sånn at han er trygg. Kanskje gjøre koselige ting på den avstanden han er trygg, som f.eks rolige aktiviteter som godbitsøk. Hvis du ser noen komme mot dere, går det an å snu eller gå inn på et jorde eller en oppkjørsel hvis det går an. Jeg har hatt (og har delvis) en usikker hund og har brukt samme metode, hatt kontakt med henne og gitt henne godbiter eller gitt henne godbit når hun ser på triggeren uten og reagere (og jeg har vært sikker på at hun er trygg). Det har vært slitsomt, for jeg har alltid måtte være på vakt for potensielle triggere, men det har virkelig gitt resultater. Jeg ville aldri latt han hilse på andre, det vil bare forsterke usikkerheten hans. Jeg merket det på hunden min, når hun ble trygg på at hun slapp å forholde seg til mennesker løsna det virkelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med @Piglet. Jeg har selv en som er redd fremmede. Men hun har aldri vært på nippet til å bite. Jeg gjorde en stor feil i starten og det var at jeg lot alle som ville - hilse på henne. For jeg trodde det hjalp. Men hun ble jo bare værre. Hver gang vi gikk forbi folk så forventet hun jo at de skulle komme bort å ta på henne. Så når jeg konsekvent begynte å si nei så hun slapp å forholde seg til det hun syns var ubehagelig, så ble det bedre. Det krevde stor avstand, mange kg godbiter og masse tålmodighet. Jeg ga hun godbit hver gang hun så på triggeren uten å reagere.

Vi har nå jobbet ganske aktivt med dette i 1 år. Men hun en enda ikke helt god, og det kommer hun nok aldri til å bli heller. Jeg nå fortsatt være på vakt og oppdage triggerene før henne. Og jeg må fortsatt gi godbiter ved passering i noen tilfeller. Spesielt nå på denne årstiden når det er mørkt ute.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Kristin_nord said:

Timon er usikker i de fleste tilfeller ift mennesker. Særlig mannfolk og unger, altså jeg er ikke i tvil - møter han en mann alene biter han sikkert. (Dette er ikke noe jeg går rundt å tenker på til vanlig, han er i bånd...)

Naboen min, som vi ser daglig - gjerne flere ganger er en av verstingene. Da er det reist bust og bjeffing - type vokterbjeffing. Naboen er ikke glad i hunder, så han vil ikke hilse på. Og nå er det forståelig, for Timon er en stor gutt.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil at han skal hilse på naboen, som han er skikkelig redd og usikker på? Kan du ikke heller prøve å lære ham at han ikke trenger å forholde seg til ham?

En voksen hund med sånne brister kommer aldri til å bli sosial og synes det er morsomt med sosiale settinger, og ved å tvinge ham til det, så gjør du potensielt ting mye verre. Og når du tror at han faktisk kan komme til å bite hvis han blir redd nok, så må jo det være en veldig god indikasjon på at hunden må få slippe å forholde seg til folk. Lær ham at det er du som tar ansvar og at han ikke trenger å forholde seg til andre folk, så vil du kanskje få en hund som er litt tryggere på seg selv.

Tenk så utrolig ukoselig hvis det var deg som var redd, og du ble forsøkt presset ut i situasjoner hvor du følte for å "utøve vold" (for å sette det litt på spissen) - jeg tror ikke du hadde følt deg noe mindre redd.

Har man en hund med sånne brister, så må man forholde seg til de bristene, for de får du ikke gjort noe med.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en hund med en stor brist på det sosiale, dessverre er ikke dette noe man bare kan endre. En hund som er uinteressert i mennesker vil aldri bli like glad i mennesker som en stereotypisk labrador. Samme prinsippet gjelder for usikkerhet; en hund som er usikker på mennesker/enkelte grupper vil alltid bære denne usikkerheten med seg. Selv om du hadde fått trent med naboen din, ville hunden din bare assosiert denne spesifikke mannen med noe positivt, alle andre menn ville fortsatt vært skumle. Hunder med brister på det sosiale er redd for selve gruppen, ikke nødvendigvis enkeltpersoner de blir kjent med. Det er nettopp dette som gjør det umulig i praksis å trene bort.

Det beste man kan gjøre med slike hunder er som de andre har rådet deg til: lær inn at han ikke trenger å forholde seg til det han mener er ekkelt. På den måten har du mer kontroll over problemet. Tren mye kontakt rundt det han takler dårlig, og etter hvert vil han rette fokus mot deg i stede for å tenke så mye på det han er redd for. Usikkerheten vil fortsatt være der, men han vil føle seg tryggere fordi han vet at du har kontroll og at ikke noe ekkelt skjer. Dette vil igjen føre til at han utagerer mindre og kanskje slutter helt, som jeg tenker vil gjøre hundehverdagen din mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips :)

Jeg begynner med det enkleste svaret, jeg skulle ønske han kom overens med naboen, fordi jeg har en nabo og selv om dem er 80 år så omgås vi en del siden jeg hjelper dem litt osv :) og hele andre «familien» kan omgås dem uten trøbbel - men Timon han er bare brølete og fæl. Men Timon er brølete og fæl selv om han ligger i senga inne, høre folk gå forbi på vei til skole osv. Det gjør vondt langt inni sjela mi.

Jeg har fjernet han fra omplassering, for jeg nærmest tenker han faktisk har det bedre med å slippe om vi ikke klarer å samarbeide om en god løsning. Jeg bor veldig landlig, men det er en del barn her og jeg er livredd for hva som kan skje, for han elsker å stikke av. Han vrenger seg ut av seler og jeg har så mange ganger fått redda i siste liten [emoji17]

Det er forsåvidt greit at han ikke liker mennesker, men hvor redd skal jeg bli for hans aktiviteter før jeg bare må si stopp? For jeg venter ikke til den dagen det skjer noe.

Og det er så vondt ! For han er så innmari herlig og go! Han er så enkel å ha med å gjøre innenfor husets fire vegger ...


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutes ago, Kristin_nord said:

Han vrenger seg ut av seler og jeg har så mange ganger fått redda i siste liten emoji17.png

Da må du enten kjøpe en 100% sikker sele, eller ha på strup med line i tillegg, evt feste strup i sela, evt gå med strup (eller halvstrup).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være veldig ærlig - og noe syns sikkert jeg er både kynisk og kald - men jeg tror denne hunden har det best med å slippe. Jeg har hatt en sånn hund selv og vi sleit oss i hjel for å få han til å fungere. Men etter et og et halvt år med tårer og slit lot vi han gå - og det var en lettelse for både han og familie. 

 

Edit: Og noen ganger er det greit å få høre at ikke alle hunder har livets rett. Og høre at andre har avlivet hunder i ung alder, fordi de ikke fungerte i hverdagen. Hundehold skal være kos og hygge - det skal ikke være en kamp.  

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han vrenger seg ut av seler så bør du kjøpe en ny. Jeg har en mini-houdini selv og har nettopp kjøpt webmaster. Tror ikke hun har nubbesjans til å komme seg ut av den.

Men hvordan oppfører han seg egentlig siden du tror han kommer til å bite? Har han flekket tenner mot noen etc? For hvis han er så redd at han føler han må forsvare seg mot alle dere går forbi så tror jeg ikke han har det så godt med seg selv..:hmm: har du vurdert atferdsspesialist?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må du enten kjøpe en 100% sikker sele, eller ha på strup med line i tillegg, evt feste strup i sela, evt gå med strup (eller halvstrup).

Strup hjelper ikke en dritt :) det gjør adferden verre, han stryper seg til han segner om ...


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være veldig ærlig - og noe syns sikkert jeg er både kynisk og kald - men jeg tror denne hunden har det best med å slippe. Jeg har hatt en sånn hund selv og vi sleit oss i hjel for å få han til å fungere. Men etter et og et halvt år med tårer og slit lot vi han gå - og det var en lettelse for både han og familie. 
 
Edit: Og noen ganger er det greit å få høre at ikke alle hunder har livets rett. Og høre at andre har avlivet hunder i ung alder, fordi de ikke fungerte i hverdagen. Hundehold skal være kos og hygge - det skal ikke være en kamp.  

Jeg har vært på tanken mange ganger. Alt for mange. Men så skjærer det i sjela at teddybjørnen min skal forsvinne, selv om det er egoistisk.

Men ja, det skal være kos og hygge. Og det er det kun innendørs i mitt hus.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han vrenger seg ut av seler så bør du kjøpe en ny. Jeg har en mini-houdini selv og har nettopp kjøpt webmaster. Tror ikke hun har nubbesjans til å komme seg ut av den.
Men hvordan oppfører han seg egentlig siden du tror han kommer til å bite? Har han flekket tenner mot noen etc? For hvis han er så redd at han føler han må forsvare seg mot alle dere går forbi så tror jeg ikke han har det så godt med seg selv..:hmm: har du vurdert atferdsspesialist?

Jeg har prøvd mange typer. Han får til alt. Rett og slett i full panikk.
Flekke tenner gjør han til alle mennesker unntatt meg, mamma, pappa, søster og ei venninne. Og kanskje andre som utstråler samme trygghet. Han har vært sånn siden han kom hit 8 uker gammel. Han går i fult forsvar for alt.
Nei, jeg har forsåvidt ikke vurdert det sånn kjempe høyt , litt derfor annonsen lå ute en stund om omplassering. Jeg har ikke helse til å fullføre ett «storprosjekt», desverre. Og det er absolutt ingen som henvendte seg på han.

Men han elsker dyr da. Kjempe avhengig av oss alle, aller mest kattene. :P


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta et godt råd fra oss som har hatt lignende problemhunder: Avliv hunden.

En så redd hund som du beskriver har det ikke godt med seg selv og lever under konstant stress. Dette er ikke noe som vil bli borte med rett eier eller litt hundepsykologi, slik du beskriver det har hunden en alvorlig redsel som kan bli potensielt farlig for andre mennesker.
Alle slike hunder er selvsagt verdens beste innenfor husets fire vegger, det er det eneste miljøet de fungerer optimalt i. Hadde de fungert godt utenfor hjemmet hadde man ikke tenkt i de baner som man gjør. En hund fortjener et bekymringløst liv med mye tur og aktivitet sammen med eier, disse hundene er lenket til hjemmet sitt av frykt og redsler. Et slikt liv unner jeg ingen hund.

Du skal også ha et liv du er fornøyd med. Hund skal være en berikelse, ikke en belastning, slike hunder er en enorm belastning. De påvirker hele livet ditt, det er først når de er borte at du innser hvor begrenset og frustrert du har vært. Hvilken enorm lettelse det er at det er over, selv om det føles tomt og forferdelig den første tiden etter at de er borte.
At man er uheldig og får en hund som er svært dårlig mentalt, betyr ikke at man må stå i det til dyret vandrer av alderdoms svakhet. Det er ikke din skyld at du har fått en slik hund, det er ikke du som har trent ham for lite eller feil. Det er ingen sin skyld at han er sånn, han ble bare født sånn. Å la ham få slippe er kanskje det beste du kan gjøre for ham.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg litt enig med CrazyTerrierLady; det høres ikke ut som han har det helt godt med seg selv. Det å omplassere en slik hund vil, som du sikkert har erfart iom at han har vært på Finn, være veldig vanskelig da de som har ork/tid og kunnskap til den type trening og livsstil det kreves for å ha en slik hund ikke er mange..Du har også et enormt ansvar som eier av en hund som er potensielt farlig for folk og jeg hadde aldri turt å omplassere en slik hund.

Du har jo også tidligere nevnt at du ikke har helse til å gi han det han trenger, å da synes jeg faktisk det er bedre for hunden å slippe enn å måtte leve i et hjem med for lite aktivitet og stimuli bare for å holde han i live, om du skjønner.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de to over. Har tatt samme avgjørelse selv. En hund som ikke er trygg i miljøet den skal ferdes i trives ikke. Tenk å være så redd st det eneste stedet du kan slappe av er hjemme innendørs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de over. En død hund lider ikke. Slik det er nå, høres det ikke ut som verken du eller han har det så veldig bra.

Jeg ser at du skriver at slik det er nå er det noen få mennesker hunden ikke flekker tenner til. Hvordan skal du da omplassere han? Altså når hunden er SÅ redd fremmede, hvordan skal en fremmed ta over? Ser du har fjernet annonsen, men likevel.

Det er fælt å avlive et fysisk friskt individ, men dere skal ha et verdig liv begge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når denne hunden lå ute hadde jeg inntrykk av at utfordringene var langt fra så alvorlige. Om han flekker tenner til (nesten) alle folk og ikke klarer å slappe av og trives utenfor huset. Er det mye å lure på? Den hunden har det ikke greit. Beklager om jeg virker krass, men helt enig i at det bør vurderes om den skal avlives. Rett og slett av dyrevernhensyn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Smartingen said:

Det er fælt å avlive et fysisk friskt individ, men dere skal ha et verdig liv begge.

Psyken er også en del av helsa, og denne hunden har det jo åpenbart ikke spesielt bra med seg selv. I mine øyne er ikke en slik hund mye frisk, selv om den fysisk har det bra.

Å gå rundt med så mye frykt og redsler må rett og slett være rimelig forferdelig for hunden, og jeg kan nesten ikke se noen god grunn til å holde en slik hund i live.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt "godt" å lese deres meninger. Helt ærlig. Jeg har følt meg fæl som har tenkt avlivningstanken. Men jeg har mange ganger, både inne og ute på tur rett og slett satt meg ned å grine i frustrasjon [emoji14] men det som er verst nå er at Meeko, som er så trygg på seg selv begynner å ta litt etter :/ og det er jo ikke bra..
Men det blir ikke nå i jula, uansett.


Finn annonsen var skrevet som den var, for å ikke tiltrekke de som typisk bare skal redde hele verden. Full info ble gitt dersom de tok kontakt. Og en eventuell omplassering ville tatt lang tid med at jeg ville sett kjemi og personen hadde måtte bli kjent med hunden.

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, Kristin_nord said:

Det er litt "godt" å lese deres meninger. Helt ærlig. Jeg har følt meg fæl som har tenkt avlivningstanken. Men jeg har mange ganger, både inne og ute på tur rett og slett satt meg ned å grine i frustrasjon emoji14.png men det som er verst nå er at Meeko, som er så trygg på seg selv begynner å ta litt etter :/ og det er jo ikke bra..
Men det blir ikke nå i jula, uansett.

Jeg skjønner hvorfor du føler deg fæl, men i mine øyne er ikke dette noe tvilstilfelle en gang. <3 Det er en hund som åpenbart ikke har det godt med seg selv, og som åpenbart har så store brister at han føler på frykt og redsel hver gang han er utendørs. Det er ikke noe godt verken for deg eller ham å ha det sånn. Ikke bare har han det grusomt når dere er utendørs, du er også livredd for at han skal stikke av og bite noen - da har man det jo ikke akkurat spesielt hyggelig...

Hund skal være til nytte og glede, og hunder skal ha det godt. Det står til og med i Dyrevelferdsloven: "Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.", og den beste måten å beskytte Timon på her er faktisk å la ham slippe. :hug:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hvorfor du føler deg fæl, men i mine øyne er ikke dette noe tvilstilfelle en gang. Hund skal være til nytte og glede, og hunder skal ha det godt. Det står til og med i Dyrevelferdsloven: "Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.", og den beste måten å beskytte Timon på her er faktisk å la ham slippe. :hug:

[emoji173]️


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

For de som ikke har meg på face/insta.

10 januar sovnet Timon stille inn i armene mine. Det ble ett alt for kort hundeliv, men siste perioden ble han veldig veldig aggresiv mot særlig barn. Reagerte ekstremt på hyl og skrik når nabobarna lekte ute osv.
Det var en helt ****** avgjørelse, men riktig avgjørelse.

Jeg har fått mye pes for det av mennesker som mener jeg skulle gitt han til fod gården blant annet fordi han var så pen osv. Så om du ikke har noe hyggelig å meddele lar du det være :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

For de som ikke har meg på face/insta.

10 januar sovnet Timon stille inn i armene mine. Det ble ett alt for kort hundeliv, men siste perioden ble han veldig veldig aggresiv mot særlig barn. Reagerte ekstremt på hyl og skrik når nabobarna lekte ute osv.
Det var en helt ****** avgjørelse, men riktig avgjørelse.

Jeg har fått mye pes for det av mennesker som mener jeg skulle gitt han til fod gården blant annet fordi han var så pen osv. Så om du ikke har noe hyggelig å meddele lar du det være :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

:hug:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...