Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker/redd hund.


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Timon er usikker i de fleste tilfeller ift mennesker. Særlig mannfolk og unger, altså jeg er ikke i tvil - møter han en mann alene biter han sikkert. (Dette er ikke noe jeg går rundt å tenker på til vanlig, han er i bånd...)

 

Naboen min, som vi ser daglig - gjerne flere ganger er en av verstingene. Da er det reist bust og bjeffing - type vokterbjeffing. Naboen er ikke glad i hunder, så han vil ikke hilse på. Og nå er det forståelig, for Timon er en stor gutt.

 

Men, jeg vil så gjerne forsøke å endre atferden hans. Til en litt hyggeligere hund. Sånn at resten av verden kan se den hunden jeg ser.

 

Treningstips? Forslag i det hele tatt...?

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som regel to regler i slike tilfeller, hvis adferden er potensiell farlig for andre. 

1 - det er ikke lov å reagere for hunden, altså ingen bjeffing, knurring osv

2 - hunden får aldri lov til å hilse på noen. 

 

Når hunden er så usikker at han vil gå inn og bite, så vil den aldri bli vanlig sosial hund. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sikkert han noen gang blir veldig glad i andre mennesker, men det er mulig at han kan bli bedre og tryggere. Jeg ville for all del ikke kjefta på han for å reagere! Nøkkelordet er avstand, så stor avstand at han ikke reagerer. Alltid. Etterhvert minske avstanden, men alltid sånn at han er trygg. Kanskje gjøre koselige ting på den avstanden han er trygg, som f.eks rolige aktiviteter som godbitsøk. Hvis du ser noen komme mot dere, går det an å snu eller gå inn på et jorde eller en oppkjørsel hvis det går an. Jeg har hatt (og har delvis) en usikker hund og har brukt samme metode, hatt kontakt med henne og gitt henne godbiter eller gitt henne godbit når hun ser på triggeren uten og reagere (og jeg har vært sikker på at hun er trygg). Det har vært slitsomt, for jeg har alltid måtte være på vakt for potensielle triggere, men det har virkelig gitt resultater. Jeg ville aldri latt han hilse på andre, det vil bare forsterke usikkerheten hans. Jeg merket det på hunden min, når hun ble trygg på at hun slapp å forholde seg til mennesker løsna det virkelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med @Piglet. Jeg har selv en som er redd fremmede. Men hun har aldri vært på nippet til å bite. Jeg gjorde en stor feil i starten og det var at jeg lot alle som ville - hilse på henne. For jeg trodde det hjalp. Men hun ble jo bare værre. Hver gang vi gikk forbi folk så forventet hun jo at de skulle komme bort å ta på henne. Så når jeg konsekvent begynte å si nei så hun slapp å forholde seg til det hun syns var ubehagelig, så ble det bedre. Det krevde stor avstand, mange kg godbiter og masse tålmodighet. Jeg ga hun godbit hver gang hun så på triggeren uten å reagere.

Vi har nå jobbet ganske aktivt med dette i 1 år. Men hun en enda ikke helt god, og det kommer hun nok aldri til å bli heller. Jeg nå fortsatt være på vakt og oppdage triggerene før henne. Og jeg må fortsatt gi godbiter ved passering i noen tilfeller. Spesielt nå på denne årstiden når det er mørkt ute.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Kristin_nord said:

Timon er usikker i de fleste tilfeller ift mennesker. Særlig mannfolk og unger, altså jeg er ikke i tvil - møter han en mann alene biter han sikkert. (Dette er ikke noe jeg går rundt å tenker på til vanlig, han er i bånd...)

Naboen min, som vi ser daglig - gjerne flere ganger er en av verstingene. Da er det reist bust og bjeffing - type vokterbjeffing. Naboen er ikke glad i hunder, så han vil ikke hilse på. Og nå er det forståelig, for Timon er en stor gutt.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil at han skal hilse på naboen, som han er skikkelig redd og usikker på? Kan du ikke heller prøve å lære ham at han ikke trenger å forholde seg til ham?

En voksen hund med sånne brister kommer aldri til å bli sosial og synes det er morsomt med sosiale settinger, og ved å tvinge ham til det, så gjør du potensielt ting mye verre. Og når du tror at han faktisk kan komme til å bite hvis han blir redd nok, så må jo det være en veldig god indikasjon på at hunden må få slippe å forholde seg til folk. Lær ham at det er du som tar ansvar og at han ikke trenger å forholde seg til andre folk, så vil du kanskje få en hund som er litt tryggere på seg selv.

Tenk så utrolig ukoselig hvis det var deg som var redd, og du ble forsøkt presset ut i situasjoner hvor du følte for å "utøve vold" (for å sette det litt på spissen) - jeg tror ikke du hadde følt deg noe mindre redd.

Har man en hund med sånne brister, så må man forholde seg til de bristene, for de får du ikke gjort noe med.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en hund med en stor brist på det sosiale, dessverre er ikke dette noe man bare kan endre. En hund som er uinteressert i mennesker vil aldri bli like glad i mennesker som en stereotypisk labrador. Samme prinsippet gjelder for usikkerhet; en hund som er usikker på mennesker/enkelte grupper vil alltid bære denne usikkerheten med seg. Selv om du hadde fått trent med naboen din, ville hunden din bare assosiert denne spesifikke mannen med noe positivt, alle andre menn ville fortsatt vært skumle. Hunder med brister på det sosiale er redd for selve gruppen, ikke nødvendigvis enkeltpersoner de blir kjent med. Det er nettopp dette som gjør det umulig i praksis å trene bort.

Det beste man kan gjøre med slike hunder er som de andre har rådet deg til: lær inn at han ikke trenger å forholde seg til det han mener er ekkelt. På den måten har du mer kontroll over problemet. Tren mye kontakt rundt det han takler dårlig, og etter hvert vil han rette fokus mot deg i stede for å tenke så mye på det han er redd for. Usikkerheten vil fortsatt være der, men han vil føle seg tryggere fordi han vet at du har kontroll og at ikke noe ekkelt skjer. Dette vil igjen føre til at han utagerer mindre og kanskje slutter helt, som jeg tenker vil gjøre hundehverdagen din mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips :)

Jeg begynner med det enkleste svaret, jeg skulle ønske han kom overens med naboen, fordi jeg har en nabo og selv om dem er 80 år så omgås vi en del siden jeg hjelper dem litt osv :) og hele andre «familien» kan omgås dem uten trøbbel - men Timon han er bare brølete og fæl. Men Timon er brølete og fæl selv om han ligger i senga inne, høre folk gå forbi på vei til skole osv. Det gjør vondt langt inni sjela mi.

Jeg har fjernet han fra omplassering, for jeg nærmest tenker han faktisk har det bedre med å slippe om vi ikke klarer å samarbeide om en god løsning. Jeg bor veldig landlig, men det er en del barn her og jeg er livredd for hva som kan skje, for han elsker å stikke av. Han vrenger seg ut av seler og jeg har så mange ganger fått redda i siste liten [emoji17]

Det er forsåvidt greit at han ikke liker mennesker, men hvor redd skal jeg bli for hans aktiviteter før jeg bare må si stopp? For jeg venter ikke til den dagen det skjer noe.

Og det er så vondt ! For han er så innmari herlig og go! Han er så enkel å ha med å gjøre innenfor husets fire vegger ...


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutes ago, Kristin_nord said:

Han vrenger seg ut av seler og jeg har så mange ganger fått redda i siste liten emoji17.png

Da må du enten kjøpe en 100% sikker sele, eller ha på strup med line i tillegg, evt feste strup i sela, evt gå med strup (eller halvstrup).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være veldig ærlig - og noe syns sikkert jeg er både kynisk og kald - men jeg tror denne hunden har det best med å slippe. Jeg har hatt en sånn hund selv og vi sleit oss i hjel for å få han til å fungere. Men etter et og et halvt år med tårer og slit lot vi han gå - og det var en lettelse for både han og familie. 

 

Edit: Og noen ganger er det greit å få høre at ikke alle hunder har livets rett. Og høre at andre har avlivet hunder i ung alder, fordi de ikke fungerte i hverdagen. Hundehold skal være kos og hygge - det skal ikke være en kamp.  

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han vrenger seg ut av seler så bør du kjøpe en ny. Jeg har en mini-houdini selv og har nettopp kjøpt webmaster. Tror ikke hun har nubbesjans til å komme seg ut av den.

Men hvordan oppfører han seg egentlig siden du tror han kommer til å bite? Har han flekket tenner mot noen etc? For hvis han er så redd at han føler han må forsvare seg mot alle dere går forbi så tror jeg ikke han har det så godt med seg selv..:hmm: har du vurdert atferdsspesialist?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må du enten kjøpe en 100% sikker sele, eller ha på strup med line i tillegg, evt feste strup i sela, evt gå med strup (eller halvstrup).

Strup hjelper ikke en dritt :) det gjør adferden verre, han stryper seg til han segner om ...


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være veldig ærlig - og noe syns sikkert jeg er både kynisk og kald - men jeg tror denne hunden har det best med å slippe. Jeg har hatt en sånn hund selv og vi sleit oss i hjel for å få han til å fungere. Men etter et og et halvt år med tårer og slit lot vi han gå - og det var en lettelse for både han og familie. 
 
Edit: Og noen ganger er det greit å få høre at ikke alle hunder har livets rett. Og høre at andre har avlivet hunder i ung alder, fordi de ikke fungerte i hverdagen. Hundehold skal være kos og hygge - det skal ikke være en kamp.  

Jeg har vært på tanken mange ganger. Alt for mange. Men så skjærer det i sjela at teddybjørnen min skal forsvinne, selv om det er egoistisk.

Men ja, det skal være kos og hygge. Og det er det kun innendørs i mitt hus.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han vrenger seg ut av seler så bør du kjøpe en ny. Jeg har en mini-houdini selv og har nettopp kjøpt webmaster. Tror ikke hun har nubbesjans til å komme seg ut av den.
Men hvordan oppfører han seg egentlig siden du tror han kommer til å bite? Har han flekket tenner mot noen etc? For hvis han er så redd at han føler han må forsvare seg mot alle dere går forbi så tror jeg ikke han har det så godt med seg selv..:hmm: har du vurdert atferdsspesialist?

Jeg har prøvd mange typer. Han får til alt. Rett og slett i full panikk.
Flekke tenner gjør han til alle mennesker unntatt meg, mamma, pappa, søster og ei venninne. Og kanskje andre som utstråler samme trygghet. Han har vært sånn siden han kom hit 8 uker gammel. Han går i fult forsvar for alt.
Nei, jeg har forsåvidt ikke vurdert det sånn kjempe høyt , litt derfor annonsen lå ute en stund om omplassering. Jeg har ikke helse til å fullføre ett «storprosjekt», desverre. Og det er absolutt ingen som henvendte seg på han.

Men han elsker dyr da. Kjempe avhengig av oss alle, aller mest kattene. :P


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta et godt råd fra oss som har hatt lignende problemhunder: Avliv hunden.

En så redd hund som du beskriver har det ikke godt med seg selv og lever under konstant stress. Dette er ikke noe som vil bli borte med rett eier eller litt hundepsykologi, slik du beskriver det har hunden en alvorlig redsel som kan bli potensielt farlig for andre mennesker.
Alle slike hunder er selvsagt verdens beste innenfor husets fire vegger, det er det eneste miljøet de fungerer optimalt i. Hadde de fungert godt utenfor hjemmet hadde man ikke tenkt i de baner som man gjør. En hund fortjener et bekymringløst liv med mye tur og aktivitet sammen med eier, disse hundene er lenket til hjemmet sitt av frykt og redsler. Et slikt liv unner jeg ingen hund.

Du skal også ha et liv du er fornøyd med. Hund skal være en berikelse, ikke en belastning, slike hunder er en enorm belastning. De påvirker hele livet ditt, det er først når de er borte at du innser hvor begrenset og frustrert du har vært. Hvilken enorm lettelse det er at det er over, selv om det føles tomt og forferdelig den første tiden etter at de er borte.
At man er uheldig og får en hund som er svært dårlig mentalt, betyr ikke at man må stå i det til dyret vandrer av alderdoms svakhet. Det er ikke din skyld at du har fått en slik hund, det er ikke du som har trent ham for lite eller feil. Det er ingen sin skyld at han er sånn, han ble bare født sånn. Å la ham få slippe er kanskje det beste du kan gjøre for ham.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg litt enig med CrazyTerrierLady; det høres ikke ut som han har det helt godt med seg selv. Det å omplassere en slik hund vil, som du sikkert har erfart iom at han har vært på Finn, være veldig vanskelig da de som har ork/tid og kunnskap til den type trening og livsstil det kreves for å ha en slik hund ikke er mange..Du har også et enormt ansvar som eier av en hund som er potensielt farlig for folk og jeg hadde aldri turt å omplassere en slik hund.

Du har jo også tidligere nevnt at du ikke har helse til å gi han det han trenger, å da synes jeg faktisk det er bedre for hunden å slippe enn å måtte leve i et hjem med for lite aktivitet og stimuli bare for å holde han i live, om du skjønner.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de to over. Har tatt samme avgjørelse selv. En hund som ikke er trygg i miljøet den skal ferdes i trives ikke. Tenk å være så redd st det eneste stedet du kan slappe av er hjemme innendørs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de over. En død hund lider ikke. Slik det er nå, høres det ikke ut som verken du eller han har det så veldig bra.

Jeg ser at du skriver at slik det er nå er det noen få mennesker hunden ikke flekker tenner til. Hvordan skal du da omplassere han? Altså når hunden er SÅ redd fremmede, hvordan skal en fremmed ta over? Ser du har fjernet annonsen, men likevel.

Det er fælt å avlive et fysisk friskt individ, men dere skal ha et verdig liv begge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når denne hunden lå ute hadde jeg inntrykk av at utfordringene var langt fra så alvorlige. Om han flekker tenner til (nesten) alle folk og ikke klarer å slappe av og trives utenfor huset. Er det mye å lure på? Den hunden har det ikke greit. Beklager om jeg virker krass, men helt enig i at det bør vurderes om den skal avlives. Rett og slett av dyrevernhensyn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Smartingen said:

Det er fælt å avlive et fysisk friskt individ, men dere skal ha et verdig liv begge.

Psyken er også en del av helsa, og denne hunden har det jo åpenbart ikke spesielt bra med seg selv. I mine øyne er ikke en slik hund mye frisk, selv om den fysisk har det bra.

Å gå rundt med så mye frykt og redsler må rett og slett være rimelig forferdelig for hunden, og jeg kan nesten ikke se noen god grunn til å holde en slik hund i live.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt "godt" å lese deres meninger. Helt ærlig. Jeg har følt meg fæl som har tenkt avlivningstanken. Men jeg har mange ganger, både inne og ute på tur rett og slett satt meg ned å grine i frustrasjon [emoji14] men det som er verst nå er at Meeko, som er så trygg på seg selv begynner å ta litt etter :/ og det er jo ikke bra..
Men det blir ikke nå i jula, uansett.


Finn annonsen var skrevet som den var, for å ikke tiltrekke de som typisk bare skal redde hele verden. Full info ble gitt dersom de tok kontakt. Og en eventuell omplassering ville tatt lang tid med at jeg ville sett kjemi og personen hadde måtte bli kjent med hunden.

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, Kristin_nord said:

Det er litt "godt" å lese deres meninger. Helt ærlig. Jeg har følt meg fæl som har tenkt avlivningstanken. Men jeg har mange ganger, både inne og ute på tur rett og slett satt meg ned å grine i frustrasjon emoji14.png men det som er verst nå er at Meeko, som er så trygg på seg selv begynner å ta litt etter :/ og det er jo ikke bra..
Men det blir ikke nå i jula, uansett.

Jeg skjønner hvorfor du føler deg fæl, men i mine øyne er ikke dette noe tvilstilfelle en gang. <3 Det er en hund som åpenbart ikke har det godt med seg selv, og som åpenbart har så store brister at han føler på frykt og redsel hver gang han er utendørs. Det er ikke noe godt verken for deg eller ham å ha det sånn. Ikke bare har han det grusomt når dere er utendørs, du er også livredd for at han skal stikke av og bite noen - da har man det jo ikke akkurat spesielt hyggelig...

Hund skal være til nytte og glede, og hunder skal ha det godt. Det står til og med i Dyrevelferdsloven: "Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.", og den beste måten å beskytte Timon på her er faktisk å la ham slippe. :hug:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hvorfor du føler deg fæl, men i mine øyne er ikke dette noe tvilstilfelle en gang. Hund skal være til nytte og glede, og hunder skal ha det godt. Det står til og med i Dyrevelferdsloven: "Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.", og den beste måten å beskytte Timon på her er faktisk å la ham slippe. :hug:

[emoji173]️


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

For de som ikke har meg på face/insta.

10 januar sovnet Timon stille inn i armene mine. Det ble ett alt for kort hundeliv, men siste perioden ble han veldig veldig aggresiv mot særlig barn. Reagerte ekstremt på hyl og skrik når nabobarna lekte ute osv.
Det var en helt ****** avgjørelse, men riktig avgjørelse.

Jeg har fått mye pes for det av mennesker som mener jeg skulle gitt han til fod gården blant annet fordi han var så pen osv. Så om du ikke har noe hyggelig å meddele lar du det være :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

For de som ikke har meg på face/insta.

10 januar sovnet Timon stille inn i armene mine. Det ble ett alt for kort hundeliv, men siste perioden ble han veldig veldig aggresiv mot særlig barn. Reagerte ekstremt på hyl og skrik når nabobarna lekte ute osv.
Det var en helt ****** avgjørelse, men riktig avgjørelse.

Jeg har fått mye pes for det av mennesker som mener jeg skulle gitt han til fod gården blant annet fordi han var så pen osv. Så om du ikke har noe hyggelig å meddele lar du det være :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

:hug:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...