Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk vannhund, erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet
26 minutes ago, Malamuten said:

Hva med Chesapeake Bay retriever? ? Retriever, med krøllepels og litt mer reservert enn de mer kjente rasene.

Jeg tviler på at retrieverpels er særlig allergivennlig... 

Skrevet
Just now, Malamuten said:

Men den har vell ikke retriever pels?eller er jeg helt.på bærtur,?

Den har kort tett hard oljete dekkpels, og underull. 

Skrevet

Pelsen på chesapeakene jeg kjenner er definitivt mye nærmere retrieverpels enn puddelpels. Kjennes ut som retrieverpels med litt mer struktur. 

chesapeake-bay-retriever-07.jpg 

  • Like 2
Skrevet
10 timer siden, Artemis skrev:

Pelsen på chesapeakene jeg kjenner er definitivt mye nærmere retrieverpels enn puddelpels. Kjennes ut som retrieverpels med litt mer struktur. 

chesapeake-bay-retriever-07.jpg 

Sorry for OT, men OMG for en vakker hund! :o Denne rasen har gått meg helt hus forbi :o

Ellers anbefaler jeg TS å besøke de ulike rasene så mye som mulig, gjerne også få til å låne hunder i perioder som skrevet i en annen tråd. Jeg kan tenke meg at mellompuddel eller storpuddel kan passe fint. Er noen oppdrettere som vektlegger bruksegenskaper mer enn andre, så man finner nok litt ulike linjer også på pudlene.
Vannhundene (spansk, portis, lagotto og barbet) har jeg ikke personlig erfaring med, så kan ikke bidra dessverre.

Skrevet
13 timer siden, Malamuten skrev:

Hva med Chesapeake Bay retriever? ? Retriever, med krøllepels og litt mer reservert enn de mer kjente rasene.

Jeg tror nok at den rasen vil utløse allergi :hmm:

12 timer siden, Artemis skrev:

Pelsen på chesapeakene jeg kjenner er definitivt mye nærmere retrieverpels enn puddelpels. Kjennes ut som retrieverpels med litt mer struktur. 

chesapeake-bay-retriever-07.jpg 

Fytti, de er altså så uforskamma vakre :wub::drool:

 

 

Skrevet

Nå har ikke jeg mye egen erfaring med spansk vannhund, men jeg har hørt fra blant annet kursleder på valpekurset (som selv har spansk vannhund) at mentaliteten er svært ustabil, som også har blitt nevnt flere ganger tidligere i denne tråden. Vi har en fransk vannhund gutt på 5 måneder (barbet) og jeg vil virkelig anbefale denne rasen. Barbeten er noe større enn den spanske vannhunden, men kan veie alt mellom 20-30 kg avhengig av kjønn. Ut fra det du skriver du ønsker vil jeg påstå at barbeten vil oppfylle alle dine krav. Barbeten er førerorientert, lærevillig, hardtarbeidende. De er ikke overmåtelig interessert i fremmede, men er svært knyttet til familien sin. Vår gutt er ikke så interessert i å hilse på alle og enhver, men når noen først hilser på ham synes han det er veldig gøy. Vi har gått spor og trent en del spesialsøk med ham, og det elsker han. Jeg vet at mange barbeter også blir brukt i lydighet, rallylydighet og agility.


Det mest negative med rasen er at de ikke er så glade i å være alene hjemme. De klarer fint å være alene hjemme noen timer, men det er nok ikke en hund som vil trives med å være alene hjemme 8 timer hver ukedag. 

Hunden vår er svært trygg, og har tatt alle situasjoner vi har satt ham i på strak arm. Han vil gjerne være med oss hele tiden, og han er veldig lett å ha med seg rundt fordi han bare legger seg for å sove når det ikke skjer noe. Med en gang vi skal i aktivitet er han helt med. 

Rasen er allergivennlig. Det følger jo med en del pelsstell, men vår hund har ekstremt lettsstelt pels. Vi har klippet ham ned en gang, og børster ham med ujevne mellomrom. Foreløpig har vi ikke opplevd at pelsen har floket seg eller tovet seg. 

Jeg vil virkelig anbefale denne rasen, som dessverre er lite kjent i Norge! Vi har hentet vår fra en kennel i Sverige, men det finnes et par oppdrettere i Norge. En av oppdretterne hadde nettopp kull, men jeg vet at den andre planlegger kull om ikke alt for lenge. Hvis du vil vite mer om rasen kan du gå inn på hjemmesiden til den svenske barbetklubben, eventuelt melde deg inn gruppene "Barbet Forum"/"Barbet Norge" eller "Barbet Sverige" på Facebook. 

Nå var det ikke meningen å gå helt av skaftet, men jeg har virkelig ingenting negativt å si om barbet, og jeg vil så gjerne at flere skal få opp øynene for denne fantastiske rasen. 

 

Lykke til med valget" :)

  • Like 1
Skrevet

Fikk det ikke til å stemme med pels og utseende når det ble delt bilde av Chesapeake , så nå som jeg har skrudd på hjernen, curly coated retriever var det selvsagt jeg tenkte på ?

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Fikk det ikke til å stemme med pels og utseende når det ble delt bilde av Chesapeake , så nå som jeg har skrudd på hjernen, curly coated retriever var det selvsagt jeg tenkte på ?

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære? :P 

Skrevet
13 minutter siden, Midas skrev:

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære? :P 

Nei, de har også vanlig røytepels, den er bare krøllete. Det er ikke krøllingen, men røytefriheten, som vanligvis kjennetegner de allergivennlige rasene :)

Skrevet
Akkurat nå, Midas skrev:

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære? :P 

Jeg synes Curly er litt sånn retriever for de som egentlig ikke liker retrievere :) Har truffet noen, og de har vært reserverte og tamme i mine øyne, med fine hunder som helt sikkert passer mange kjempeflott. Noen forteller om en del dårlig mentalitet på rasen.

Så vidt meg bekjent så har ikke Curlyens pels noe som helst å gjøre med puddelpels. Når det er sagt, så må jeg (som vanlig når slikt dukker opp - til noens irritasjon og/eller fortvilelse :D ) bare si at det at i det hele tatt finnes allergivennlige hunder er høyst omdiskutert. For å si det diplomatisk. Det er ingen forskning som støtter det. Man finner ikke systematiske forskjeller i allergenproduksjon mellom raser (og i alle fall ikke med lavere produksjon hos de såkalte allergivennlige rasene). Man finner ikke systematiske forskjeller i allergennivåer i hjemmene til eier med forskjellige raser. Og nylig leste jeg en artikkel hvor det ble gjort prikketest med "ekstrakt" fra forskjellige hunderaser, uten klare forskjeller. Man finner imidlertid store forskjeller mellom individer. Og man vet at hudproblemer øker allergenproblemet. Størrelse teller inn - en stor hund produserer i snitt mer enn en mindre hund. Minst en studie som jeg leste nylig fant også at tisper produserte noe mindre enn hanner, men igjen er de individuelle forskjellene store. Uansett, kunne skrevet mye om det der for jeg synes det er interessant, men poenget er at man må bare prøve ut og det er ikke så åpenbart at man må begrense seg til såkalte allergivennlige raser.

Den eneste plausible forklaringen jeg har funnet på at såkalte allergivennlige hunder kan oppleves som akkurat det, er at de ofte vaskes og stelles oftere enn andre hunder. Noe som skyller bort allergener. I forlengelsen av det så kan man tenke seg, muligens, at enkelte raser tåler hyppig vask bedre enn andre raser slik at sjansen for å utvikle hudproblemer (som kan gi seg utslag i feks flass som folk reagerer på) er mindre. Men det blir bare spekulasjoner.

Skulle jeg sett etter en hund og var engstelig for mild allergi (ved alvorligere allergi så er det ikke å anbefale uansett), så hadde jeg sett etter en så liten hund som jeg kunne leve med (for noen er jo ikke toy-størrelser aktuelt uansett), med en relativt kort, lettstelt pels (evt pels som kan klippes slik), som enkelt kan vaskes og som tørker raskt (mindre sjanse for å utvikle hudproblemer), fra en rase uten store hudproblemer og kanskje en tispe. Det høres vel kanskje ut som en mellompuddel? Eller pinscher? Og helt sikkert en rekke andre...

  • Like 3
Skrevet
3 timer siden, tillien skrev:

Jeg synes Curly er litt sånn retriever for de som egentlig ikke liker retrievere :) Har truffet noen, og de har vært reserverte og tamme i mine øyne, med fine hunder som helt sikkert passer mange kjempeflott. Noen forteller om en del dårlig mentalitet på rasen.

Så vidt meg bekjent så har ikke Curlyens pels noe som helst å gjøre med puddelpels. Når det er sagt, så må jeg (som vanlig når slikt dukker opp - til noens irritasjon og/eller fortvilelse :D ) bare si at det at i det hele tatt finnes allergivennlige hunder er høyst omdiskutert. For å si det diplomatisk. Det er ingen forskning som støtter det. Man finner ikke systematiske forskjeller i allergenproduksjon mellom raser (og i alle fall ikke med lavere produksjon hos de såkalte allergivennlige rasene). Man finner ikke systematiske forskjeller i allergennivåer i hjemmene til eier med forskjellige raser. Og nylig leste jeg en artikkel hvor det ble gjort prikketest med "ekstrakt" fra forskjellige hunderaser, uten klare forskjeller. Man finner imidlertid store forskjeller mellom individer. Og man vet at hudproblemer øker allergenproblemet. Størrelse teller inn - en stor hund produserer i snitt mer enn en mindre hund. Minst en studie som jeg leste nylig fant også at tisper produserte noe mindre enn hanner, men igjen er de individuelle forskjellene store. Uansett, kunne skrevet mye om det der for jeg synes det er interessant, men poenget er at man må bare prøve ut og det er ikke så åpenbart at man må begrense seg til såkalte allergivennlige raser.

Den eneste plausible forklaringen jeg har funnet på at såkalte allergivennlige hunder kan oppleves som akkurat det, er at de ofte vaskes og stelles oftere enn andre hunder. Noe som skyller bort allergener. I forlengelsen av det så kan man tenke seg, muligens, at enkelte raser tåler hyppig vask bedre enn andre raser slik at sjansen for å utvikle hudproblemer (som kan gi seg utslag i feks flass som folk reagerer på) er mindre. Men det blir bare spekulasjoner.

Skulle jeg sett etter en hund og var engstelig for mild allergi (ved alvorligere allergi så er det ikke å anbefale uansett), så hadde jeg sett etter en så liten hund som jeg kunne leve med (for noen er jo ikke toy-størrelser aktuelt uansett), med en relativt kort, lettstelt pels (evt pels som kan klippes slik), som enkelt kan vaskes og som tørker raskt (mindre sjanse for å utvikle hudproblemer), fra en rase uten store hudproblemer og kanskje en tispe. Det høres vel kanskje ut som en mellompuddel? Eller pinscher? Og helt sikkert en rekke andre...

Ja, det er jo sånn at man som allergiker kan reagere på raser som i utgangspunktet er allergivennlige, og motsatt. Vi må bare prøve oss litt frem :) 

Skrevet
5 hours ago, Midas said:

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære? :P 

De har ikke underull ihvertfall som jeg har forstått det, men mulig de røyter(innbiller meg de har nappepels, men vet ikke). Jeg har ikke truffet så veldig mange så jeg skal ikke skryte på meg sånn voldsom kunnskap om rasen :P 

  • Like 1
Skrevet
On 12/19/2017 at 7:10 PM, Midas said:

Siden det er en såpass ny rase så vil jeg tro at det skjer endringer ganske raskt. 

Hvordan er hun ved lek/belønning @Nimbus? Min Toller var en stødig kar. Han tålte mye herjing under lek og trekte seg aldri tilbake. Tåler hun at du herjer litt med henne eller er hun vár hvis du blir voldsom eller gjelder det bare fremmede? Jeg skulle veldig gjerne blitt med dere på tur, men jeg bor i Trondheim, så da blir det litt langt. Jeg får undersøke her og om det er noen fellesturer eller om jeg får henge litt med noen som har de rasene jeg ser på.

Med oss, og folk som er innafor, er det ikke noe problem å leke "røft". Hun trekker seg aldri unna eller er engstelig for våre bevegelser eller oppførsel! Det er tydelig skille i oppførsel ovenfor kjente/ikke-kjente. Noen mennesker varmer hun opp langt raskere for enn andre. Hun er ganske lek- og koseorientert, tipper vi egentlig kunne trent nesten uten godbiter. Kos holder ofte som belønning.

Trondheim blir litt langt, ja :P Men sleng deg med på noe der oppe. Tror de har opplegg i Trondheimsområdet også. Det er som sagt ikke en problemfri rase, men det finnes solide hunder og bra oppdrettere. Verdt å ha med i vurderingen for det livet du beskriver, ihvertfall :)

  • Like 1
Skrevet

Ville definitivt gått for puddel. Erfaringen min fra denne rasen er ymse, nokon er rett og slett ikkje interessert i folk,men er grei å trene med hos eier, andre av denne rasen ville eg kanskje vert forsiktig å ta i med en lang stokk pga ustabilt gemytt... :-/ men handler vel om alt annet her,gode oppdrettere og gode linjer. Men ville gått for puddel eg også

Skrevet

Klarer ikke helt å legge vekk spansk vannhund, og har lyst til å undersøke mer rundt rasen og oppdrettere. Det er bare det at jeg blir veldig sånn kritisk og mistenksom :huh: Jeg føler nesten ikke at det er noen vits i å spørre på facebookgruppen om rasen, positive og negative ting spesielt mtp mentalitet og gode oppdrettere, da jeg har en mistanke om at alle bare vil skryte av hundene og ikke komme med baksidene. 

Er det noen som kjenner til seriøse gode oppdrettere av rasen som kan være verdt å kontakte?

Skrevet
On 22.12.2017 at 8:19 PM, Midas said:

Klarer ikke helt å legge vekk spansk vannhund, og har lyst til å undersøke mer rundt rasen og oppdrettere. Det er bare det at jeg blir veldig sånn kritisk og mistenksom :huh: Jeg føler nesten ikke at det er noen vits i å spørre på facebookgruppen om rasen, positive og negative ting spesielt mtp mentalitet og gode oppdrettere, da jeg har en mistanke om at alle bare vil skryte av hundene og ikke komme med baksidene. 

Er det noen som kjenner til seriøse gode oppdrettere av rasen som kan være verdt å kontakte?

Sender deg en PM, så kan jeg videreformidle kontakt. Har ihvertfall tips til noen steder du kan starte :)

  • 1 month later...
Skrevet

Har vært i kontakt med flere både oppdrettere og eiere av spansk vannhund nå. Jeg ville sjekke ut om det virkelig står så ille til med mentaliteten på rasen, og det virker som det er store forskjeller og at flere oppdrettere jobber for å få bedre mentalitet på rasen. Har hørt fra flere som har gode erfaringer med rasen både som familiehunder og konkurransehunder. Jeg føler likevel at det er litt mer bingo enn med noen av de andre rasene jeg har sett på, men at man kan få en skikkelig fin hund om man er nøye med linjer og oppdretter. Det er ingen tvil om at mentalitet har vært en utfordring på rasen, men flere av oppdretterne jeg har snakket med har vært ærlig om det og jobben som gjøres for å bedre det. Det er positivt og noe som jeg synes det var greit å få med i tråden for å nyansere litt :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke bestemt meg for det da det er to andre raser som står høyt i kurs og. Men må møte flere individer for å virkelig danne meg et bedre bilde av hvordan de er. Står mellom portis, puddel og spansk vannhund. Jeg har vært i kontakt med flere, og spesielt én av de virker til å være flink og ha flotte hunder. Har snakket med noen som har hund fra henne som er veldig fornøyd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...