Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk vannhund, erfaringer?


Midas
 Share

Recommended Posts

10 timer siden, Artemis skrev:

Pelsen på chesapeakene jeg kjenner er definitivt mye nærmere retrieverpels enn puddelpels. Kjennes ut som retrieverpels med litt mer struktur. 

chesapeake-bay-retriever-07.jpg 

Sorry for OT, men OMG for en vakker hund! :o Denne rasen har gått meg helt hus forbi :o

Ellers anbefaler jeg TS å besøke de ulike rasene så mye som mulig, gjerne også få til å låne hunder i perioder som skrevet i en annen tråd. Jeg kan tenke meg at mellompuddel eller storpuddel kan passe fint. Er noen oppdrettere som vektlegger bruksegenskaper mer enn andre, så man finner nok litt ulike linjer også på pudlene.
Vannhundene (spansk, portis, lagotto og barbet) har jeg ikke personlig erfaring med, så kan ikke bidra dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Malamuten skrev:

Hva med Chesapeake Bay retriever? ? Retriever, med krøllepels og litt mer reservert enn de mer kjente rasene.

Jeg tror nok at den rasen vil utløse allergi :hmm:

12 timer siden, Artemis skrev:

Pelsen på chesapeakene jeg kjenner er definitivt mye nærmere retrieverpels enn puddelpels. Kjennes ut som retrieverpels med litt mer struktur. 

chesapeake-bay-retriever-07.jpg 

Fytti, de er altså så uforskamma vakre :wub::drool:

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg mye egen erfaring med spansk vannhund, men jeg har hørt fra blant annet kursleder på valpekurset (som selv har spansk vannhund) at mentaliteten er svært ustabil, som også har blitt nevnt flere ganger tidligere i denne tråden. Vi har en fransk vannhund gutt på 5 måneder (barbet) og jeg vil virkelig anbefale denne rasen. Barbeten er noe større enn den spanske vannhunden, men kan veie alt mellom 20-30 kg avhengig av kjønn. Ut fra det du skriver du ønsker vil jeg påstå at barbeten vil oppfylle alle dine krav. Barbeten er førerorientert, lærevillig, hardtarbeidende. De er ikke overmåtelig interessert i fremmede, men er svært knyttet til familien sin. Vår gutt er ikke så interessert i å hilse på alle og enhver, men når noen først hilser på ham synes han det er veldig gøy. Vi har gått spor og trent en del spesialsøk med ham, og det elsker han. Jeg vet at mange barbeter også blir brukt i lydighet, rallylydighet og agility.


Det mest negative med rasen er at de ikke er så glade i å være alene hjemme. De klarer fint å være alene hjemme noen timer, men det er nok ikke en hund som vil trives med å være alene hjemme 8 timer hver ukedag. 

Hunden vår er svært trygg, og har tatt alle situasjoner vi har satt ham i på strak arm. Han vil gjerne være med oss hele tiden, og han er veldig lett å ha med seg rundt fordi han bare legger seg for å sove når det ikke skjer noe. Med en gang vi skal i aktivitet er han helt med. 

Rasen er allergivennlig. Det følger jo med en del pelsstell, men vår hund har ekstremt lettsstelt pels. Vi har klippet ham ned en gang, og børster ham med ujevne mellomrom. Foreløpig har vi ikke opplevd at pelsen har floket seg eller tovet seg. 

Jeg vil virkelig anbefale denne rasen, som dessverre er lite kjent i Norge! Vi har hentet vår fra en kennel i Sverige, men det finnes et par oppdrettere i Norge. En av oppdretterne hadde nettopp kull, men jeg vet at den andre planlegger kull om ikke alt for lenge. Hvis du vil vite mer om rasen kan du gå inn på hjemmesiden til den svenske barbetklubben, eventuelt melde deg inn gruppene "Barbet Forum"/"Barbet Norge" eller "Barbet Sverige" på Facebook. 

Nå var det ikke meningen å gå helt av skaftet, men jeg har virkelig ingenting negativt å si om barbet, og jeg vil så gjerne at flere skal få opp øynene for denne fantastiske rasen. 

 

Lykke til med valget" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Fikk det ikke til å stemme med pels og utseende når det ble delt bilde av Chesapeake , så nå som jeg har skrudd på hjernen, curly coated retriever var det selvsagt jeg tenkte på ?

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Midas skrev:

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære? :P 

Nei, de har også vanlig røytepels, den er bare krøllete. Det er ikke krøllingen, men røytefriheten, som vanligvis kjennetegner de allergivennlige rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Midas skrev:

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære? :P 

Jeg synes Curly er litt sånn retriever for de som egentlig ikke liker retrievere :) Har truffet noen, og de har vært reserverte og tamme i mine øyne, med fine hunder som helt sikkert passer mange kjempeflott. Noen forteller om en del dårlig mentalitet på rasen.

Så vidt meg bekjent så har ikke Curlyens pels noe som helst å gjøre med puddelpels. Når det er sagt, så må jeg (som vanlig når slikt dukker opp - til noens irritasjon og/eller fortvilelse :D ) bare si at det at i det hele tatt finnes allergivennlige hunder er høyst omdiskutert. For å si det diplomatisk. Det er ingen forskning som støtter det. Man finner ikke systematiske forskjeller i allergenproduksjon mellom raser (og i alle fall ikke med lavere produksjon hos de såkalte allergivennlige rasene). Man finner ikke systematiske forskjeller i allergennivåer i hjemmene til eier med forskjellige raser. Og nylig leste jeg en artikkel hvor det ble gjort prikketest med "ekstrakt" fra forskjellige hunderaser, uten klare forskjeller. Man finner imidlertid store forskjeller mellom individer. Og man vet at hudproblemer øker allergenproblemet. Størrelse teller inn - en stor hund produserer i snitt mer enn en mindre hund. Minst en studie som jeg leste nylig fant også at tisper produserte noe mindre enn hanner, men igjen er de individuelle forskjellene store. Uansett, kunne skrevet mye om det der for jeg synes det er interessant, men poenget er at man må bare prøve ut og det er ikke så åpenbart at man må begrense seg til såkalte allergivennlige raser.

Den eneste plausible forklaringen jeg har funnet på at såkalte allergivennlige hunder kan oppleves som akkurat det, er at de ofte vaskes og stelles oftere enn andre hunder. Noe som skyller bort allergener. I forlengelsen av det så kan man tenke seg, muligens, at enkelte raser tåler hyppig vask bedre enn andre raser slik at sjansen for å utvikle hudproblemer (som kan gi seg utslag i feks flass som folk reagerer på) er mindre. Men det blir bare spekulasjoner.

Skulle jeg sett etter en hund og var engstelig for mild allergi (ved alvorligere allergi så er det ikke å anbefale uansett), så hadde jeg sett etter en så liten hund som jeg kunne leve med (for noen er jo ikke toy-størrelser aktuelt uansett), med en relativt kort, lettstelt pels (evt pels som kan klippes slik), som enkelt kan vaskes og som tørker raskt (mindre sjanse for å utvikle hudproblemer), fra en rase uten store hudproblemer og kanskje en tispe. Det høres vel kanskje ut som en mellompuddel? Eller pinscher? Og helt sikkert en rekke andre...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, tillien skrev:

Jeg synes Curly er litt sånn retriever for de som egentlig ikke liker retrievere :) Har truffet noen, og de har vært reserverte og tamme i mine øyne, med fine hunder som helt sikkert passer mange kjempeflott. Noen forteller om en del dårlig mentalitet på rasen.

Så vidt meg bekjent så har ikke Curlyens pels noe som helst å gjøre med puddelpels. Når det er sagt, så må jeg (som vanlig når slikt dukker opp - til noens irritasjon og/eller fortvilelse :D ) bare si at det at i det hele tatt finnes allergivennlige hunder er høyst omdiskutert. For å si det diplomatisk. Det er ingen forskning som støtter det. Man finner ikke systematiske forskjeller i allergenproduksjon mellom raser (og i alle fall ikke med lavere produksjon hos de såkalte allergivennlige rasene). Man finner ikke systematiske forskjeller i allergennivåer i hjemmene til eier med forskjellige raser. Og nylig leste jeg en artikkel hvor det ble gjort prikketest med "ekstrakt" fra forskjellige hunderaser, uten klare forskjeller. Man finner imidlertid store forskjeller mellom individer. Og man vet at hudproblemer øker allergenproblemet. Størrelse teller inn - en stor hund produserer i snitt mer enn en mindre hund. Minst en studie som jeg leste nylig fant også at tisper produserte noe mindre enn hanner, men igjen er de individuelle forskjellene store. Uansett, kunne skrevet mye om det der for jeg synes det er interessant, men poenget er at man må bare prøve ut og det er ikke så åpenbart at man må begrense seg til såkalte allergivennlige raser.

Den eneste plausible forklaringen jeg har funnet på at såkalte allergivennlige hunder kan oppleves som akkurat det, er at de ofte vaskes og stelles oftere enn andre hunder. Noe som skyller bort allergener. I forlengelsen av det så kan man tenke seg, muligens, at enkelte raser tåler hyppig vask bedre enn andre raser slik at sjansen for å utvikle hudproblemer (som kan gi seg utslag i feks flass som folk reagerer på) er mindre. Men det blir bare spekulasjoner.

Skulle jeg sett etter en hund og var engstelig for mild allergi (ved alvorligere allergi så er det ikke å anbefale uansett), så hadde jeg sett etter en så liten hund som jeg kunne leve med (for noen er jo ikke toy-størrelser aktuelt uansett), med en relativt kort, lettstelt pels (evt pels som kan klippes slik), som enkelt kan vaskes og som tørker raskt (mindre sjanse for å utvikle hudproblemer), fra en rase uten store hudproblemer og kanskje en tispe. Det høres vel kanskje ut som en mellompuddel? Eller pinscher? Og helt sikkert en rekke andre...

Ja, det er jo sånn at man som allergiker kan reagere på raser som i utgangspunktet er allergivennlige, og motsatt. Vi må bare prøve oss litt frem :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Midas said:

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære? :P 

De har ikke underull ihvertfall som jeg har forstått det, men mulig de røyter(innbiller meg de har nappepels, men vet ikke). Jeg har ikke truffet så veldig mange så jeg skal ikke skryte på meg sånn voldsom kunnskap om rasen :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 12/19/2017 at 7:10 PM, Midas said:

Siden det er en såpass ny rase så vil jeg tro at det skjer endringer ganske raskt. 

Hvordan er hun ved lek/belønning @Nimbus? Min Toller var en stødig kar. Han tålte mye herjing under lek og trekte seg aldri tilbake. Tåler hun at du herjer litt med henne eller er hun vár hvis du blir voldsom eller gjelder det bare fremmede? Jeg skulle veldig gjerne blitt med dere på tur, men jeg bor i Trondheim, så da blir det litt langt. Jeg får undersøke her og om det er noen fellesturer eller om jeg får henge litt med noen som har de rasene jeg ser på.

Med oss, og folk som er innafor, er det ikke noe problem å leke "røft". Hun trekker seg aldri unna eller er engstelig for våre bevegelser eller oppførsel! Det er tydelig skille i oppførsel ovenfor kjente/ikke-kjente. Noen mennesker varmer hun opp langt raskere for enn andre. Hun er ganske lek- og koseorientert, tipper vi egentlig kunne trent nesten uten godbiter. Kos holder ofte som belønning.

Trondheim blir litt langt, ja :P Men sleng deg med på noe der oppe. Tror de har opplegg i Trondheimsområdet også. Det er som sagt ikke en problemfri rase, men det finnes solide hunder og bra oppdrettere. Verdt å ha med i vurderingen for det livet du beskriver, ihvertfall :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville definitivt gått for puddel. Erfaringen min fra denne rasen er ymse, nokon er rett og slett ikkje interessert i folk,men er grei å trene med hos eier, andre av denne rasen ville eg kanskje vert forsiktig å ta i med en lang stokk pga ustabilt gemytt... :-/ men handler vel om alt annet her,gode oppdrettere og gode linjer. Men ville gått for puddel eg også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer ikke helt å legge vekk spansk vannhund, og har lyst til å undersøke mer rundt rasen og oppdrettere. Det er bare det at jeg blir veldig sånn kritisk og mistenksom :huh: Jeg føler nesten ikke at det er noen vits i å spørre på facebookgruppen om rasen, positive og negative ting spesielt mtp mentalitet og gode oppdrettere, da jeg har en mistanke om at alle bare vil skryte av hundene og ikke komme med baksidene. 

Er det noen som kjenner til seriøse gode oppdrettere av rasen som kan være verdt å kontakte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 22.12.2017 at 8:19 PM, Midas said:

Klarer ikke helt å legge vekk spansk vannhund, og har lyst til å undersøke mer rundt rasen og oppdrettere. Det er bare det at jeg blir veldig sånn kritisk og mistenksom :huh: Jeg føler nesten ikke at det er noen vits i å spørre på facebookgruppen om rasen, positive og negative ting spesielt mtp mentalitet og gode oppdrettere, da jeg har en mistanke om at alle bare vil skryte av hundene og ikke komme med baksidene. 

Er det noen som kjenner til seriøse gode oppdrettere av rasen som kan være verdt å kontakte?

Sender deg en PM, så kan jeg videreformidle kontakt. Har ihvertfall tips til noen steder du kan starte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har vært i kontakt med flere både oppdrettere og eiere av spansk vannhund nå. Jeg ville sjekke ut om det virkelig står så ille til med mentaliteten på rasen, og det virker som det er store forskjeller og at flere oppdrettere jobber for å få bedre mentalitet på rasen. Har hørt fra flere som har gode erfaringer med rasen både som familiehunder og konkurransehunder. Jeg føler likevel at det er litt mer bingo enn med noen av de andre rasene jeg har sett på, men at man kan få en skikkelig fin hund om man er nøye med linjer og oppdretter. Det er ingen tvil om at mentalitet har vært en utfordring på rasen, men flere av oppdretterne jeg har snakket med har vært ærlig om det og jobben som gjøres for å bedre det. Det er positivt og noe som jeg synes det var greit å få med i tråden for å nyansere litt :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke bestemt meg for det da det er to andre raser som står høyt i kurs og. Men må møte flere individer for å virkelig danne meg et bedre bilde av hvordan de er. Står mellom portis, puddel og spansk vannhund. Jeg har vært i kontakt med flere, og spesielt én av de virker til å være flink og ha flotte hunder. Har snakket med noen som har hund fra henne som er veldig fornøyd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...