Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og katt - er det håp?


Smartingen
 Share

Recommended Posts

Jeg har fått meg kjæreste (yay!), men han har katt (ney -.-). Bjørnen er ikke vant med katt og jager når han får mulighet. Dessverre har han fått mulighet til dette, da det kryr av katter i nabolaget.

Men jeg har jo et håp om at katten til kjæresten og bjørnen min kan gå overens. Problemet er at ingen av de er så veldig begeistret for hverandre.

I helgen tenkte vi å gjøre et forsøk på å ha de i samme rom. Etter en lang og mentalt utfordrende tur hadde jeg hunden i bånd i stuen og katten der også. Hunden lå og stirra på katten uten stopp. Første halvtimen ville han ikke en gang ha godbiter. Forsvant katten ut av synet gikk det liksom greit. Når katten beveget seg brått spratt hunden opp og etter, stoppet av båndet.

Så gikk det liksom greit, både hund og katt roet seg ned og slappet av (fortsatt i bånd og katten på trygg avstand), men etter en tissetur så var det intense killerblikket på på hunden.

 

Dette må virke om vi noen gang skal tilbringe mer enn et par dager sammen og i alle fall om vi eventuelt flytter sammen. Dessverre seg jeg ikke helt hvordan jeg skal få det til...
Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er grunnen til at jeg så langt det lar seg gjøre, kommer til å unngå å la meg selv falle for noen som har eller ønsker seg katt. Som har hund også i grunnen. Det virker så innmari slitsomt og det ER vel en sjanse for at det ikke vil fungere? Ingen vil jo gi opp dyret sitt. Kanskje ikke så veldig hjelpsomt men... Nå er det ikke menignen å være så pessimistisk. Med de fleste går det nok fint med tiden. Det vil bare bli ganske styrete. Men har troa på at det vil løse seg om dere er tålmodige. La katten ha et fristed, gjerne et annet rom eller nok med hyller og steder å være i høyden. Har desverre ingen erfaring å komme med, forhåpentligvis har noen andre det. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min "approuch" til det hadde vært å fortelle bikkjelurven at katten er skikkelig "off limit" - og bedt den legge seg og bli der.
Inntil bikkja har skjønt det så får du ha den å bånd, ferdig arbeid - det kan ta tid om du skal bestikke hunden med godbiter - å fortelle hunden skikkelig at katt er NEI går raskere, men er kanskje ikke pedagogisk helt korrekt å foreslå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i det Belgerpia sier. Det virker som hunden er temmelig besatt av å få tatt knekken på katten og da holder det ikke med lokking og belønning for å se bort sånn som jeg ser det. I tillegg har jeg tro på å fortsette å ha de sammen, men at hunden må være i bånd. Kanskje nyhetsverdien etterhvert vil synke og at han blir mer avslappet hvis han blir vant til å ha katten der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lært den ene whippeten min det, 2,5 år gammel da hun kom til meg i høst. Hun hadde aldri hilst på katt annet enn sett dem ute i byen der hun bodde før. Vi begynte inne med bånd på, og de måtte være i samme rom. Hun avreagerte ganske fort, men som du sier var hun på beina og "stiv" igjen med en gang katten rørte seg. Hun fikk streng beskjed om "nei" hvis hun prøvde seg fremover i båndet. 
Det jeg tenkte var viktigst var at hun ikke fikk jage katten, at katten var trygg og ikke noen sjans for at han ble skadet. 
Etter ca en måned turte jeg å la dem være alene hjemme, men stengte av den ene døra så bare katten var liten nok til å gå inn og ut av det ene rommet hvis han ville ha fri for hundene. 

Merk: fikk god hjelp av katten, fordi han er utrolig selvsikker og sitter bare stille hvis hun prøver å bølle litt. Det fikk hun såklart ikke i starten, men hun ville jo prøve å hoppe mot han og slikt for å se hva som skjedde. Hun var nok ikke helt sikker på om han var venn, mat eller leke. 
Jeg pleier å sjekke hvor han er før jeg slipper dem ut døra (dette er hos moren min), så de ikke får løpet etter han ute, men det skjer jo av og til. Da går han under bilen etter setter seg bom stille på trappa, så gidder de ikke. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..kanskje ,kanskje ikke.. Det vil avhenge av både hunden og katten. Hvis katten tar til flukten hver gang hunden viser litt for mye interesse, så vil det bare trigge hundens jaktlyst og forlenge en eventuell 'innkjøringsperiode'. 

Det finnes hunder som du aldri vil kunne stole på når det kommer til katt, selv om katten har vært der fra den var kattunge. 

Enkleste løsningen tror jeg er å droppe fyren og heller finne deg en kar uten katt..  ( btw..kar med katt..erru sikker på at'n er streit? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at en trygg katt (på hund) ikke trigger hunden så mye som en redd en. Så jeg ville hatt de masse i samme rom, med bånd på hunden så de blir vante til hverandre. Tror det blir en veldig kjedereaksjon om katten blir rett å fyker, også fyker hunden etter. 

Ville forsåvidt ikke maset med godbiter, men heller forhold det rolig å ikke godta noe stirring eller jaging. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere! Og jeg vil gjerne høre mer erfaringer og tips og triks :) 

 

Jeg vil gjerne prøve, før jeg gir opp. Derfor jeg søker råd.
Det er hunden som er problemet, synes katten tar det etter forholdene ganske chill.
"Dessverre" så kan ikke hunden NEI. Jeg kan brøle og gape og skremme den, men vet ikke helt hva nytte det vil gjøre. Men for all del, kan hende det virker.

Men ja, alle tips og erfaringer tas gledelig imot :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan trene på at han lærer seg selvkontroll uten at katten er tilstede først? Altså at du legger noe han liker godt lett tilgjengelig, for så å nekte ham tilgang til det før han f eks tar kontakt med deg? Og gjøre denne treningen mer og mer "avansert" liksom? Og at du da også får trent inn NEI dersom han prøver seg på å ta "godisen" eller leken eller hva du nå bruker? 

Katter som beveger seg ER jo et fristende bytte, og jeg tror vel ikke du har noen enkel jobb foran deg med en driftig hund som han der er. Det skal nok litt kraftig lut til før ting går inn i hodet hans, og når han er i "jaktmodus" så vil han jo ikke lære noe som helst. Da er han låst og det er vanskelig å nå inn, så her tror jeg en eller annen form for "forebyggende" trening er en vei å gå... men jeg håper noen andre har en god idé til hvordan det kan foregå - jeg aner faktisk ikke :lol: Det handler om å endre modusen hans liksom... men jeg er vel ikke direkte optimistisk, må jeg innrømme... 

Greier du å avlede ham på noe som helst vis når katta er i samme rom? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Smartingen skrev:

Denne setningen er så fordomsfull at jeg ikke klarer å la være å kommentere. Det var sikkert tullete ment, men herregud, jeg trodde vi var kommet lengre i 2017. Så feil kan man ta.

He.he.he..haddu du kjent meg, så hadde du skjønt veldig godt at det var spøk.. ;)  :D 

For å være litt seriøs..jeg hadde en hund/katt tråd her på Sonen for en tid tilbake siden og det var ikke udelt positive erfaringer, for å si det sånn.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk kattunge mens forrige hund var ganske ung, og jeg brukte den metoden du beskriver. Hadde hunden i bånd inne, og lot katten nærme seg hunden i sitt eget tempo. Eller bare ha katten i samme rom, om den ikke vil nærme seg hund :P Hunden min var veldig klar for å jage, men han fikk ikke lov til å bevege seg mot katten i det hele tatt. Holdt på slik ganske lenge. Det tok uker før det var mulig å ha dem i samme rom uten full kontroll og fokus på hunden. Men det gikk seg til! De endte opp som veldig gode venner, og sov i samme hundeseng :P Gi dem tid altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Kanskje du kan trene på at han lærer seg selvkontroll uten at katten er tilstede først? Altså at du legger noe han liker godt lett tilgjengelig, for så å nekte ham tilgang til det før han f eks tar kontakt med deg? Og gjøre denne treningen mer og mer "avansert" liksom? Og at du da også får trent inn NEI dersom han prøver seg på å ta "godisen" eller leken eller hva du nå bruker? 

Katter som beveger seg ER jo et fristende bytte, og jeg tror vel ikke du har noen enkel jobb foran deg med en driftig hund som han der er. Det skal nok litt kraftig lut til før ting går inn i hodet hans, og når han er i "jaktmodus" så vil han jo ikke lære noe som helst. Da er han låst og det er vanskelig å nå inn, så her tror jeg en eller annen form for "forebyggende" trening er en vei å gå... men jeg håper noen andre har en god idé til hvordan det kan foregå - jeg aner faktisk ikke :lol: Det handler om å endre modusen hans liksom... men jeg er vel ikke direkte optimistisk, må jeg innrømme... 

Greier du å avlede ham på noe som helst vis når katta er i samme rom? 

Nå prøvde vi bare i helgen, en dag. I begynnelsen klarte jeg ikke å avlede, men så begynte han å fokusere på andre ting, søke kontakt med meg og kjede seg. Mens katten var i rommet, synlig. Så det er når han er ute av jaktmodus at ting kan dette inn. Kanskje det er da man kan begynne å trene på alt annet, bare for å få kontakt og samarbeid.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Smartingen skrev:

Nå prøvde vi bare i helgen, en dag. I begynnelsen klarte jeg ikke å avlede, men så begynte han å fokusere på andre ting, søke kontakt med meg og kjede seg. Mens katten var i rommet, synlig. Så det er når han er ute av jaktmodus at ting kan dette inn. Kanskje det er da man kan begynne å trene på alt annet, bare for å få kontakt og samarbeid.

Ja, det er først når han er i riktig modus det er noe poeng å trene, så det høres lovende ut at du greier å få fokuset vekk fra katta. Da vil det nok gå seg til etter hvert tenker jeg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje denne metoden kan funke om alt annet failer, om ikke annet så for maksimal sikkerhet for både katt og hund:

Har du et soverom e.l vendt ut mot stue? Da er det mulig å sette opp "gitterdør" i døråpningen til det rommet, ha katten innpå der til enhver tid og la hunden gå løs i stua. Da kan de snuse på hverandre, se hverandre og lære hverandre å kjenne/akseptere hverandre, men de får ikke tak på hverandre. Det er en metode som gjerne brukes mellom katter og det er veldig effektivt! :) Men jeg har aldri sett det brukt mellom hund og katt altså, så jeg vet ikke om det funker. 
I verste fall får du hvertfall sett han løs og får sett om han prøver angripe liksom, men katten vil være hundre prosent trygg bak gitter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Sanne skrev:

Kanskje denne metoden kan funke om alt annet failer, om ikke annet så for maksimal sikkerhet for både katt og hund:

Har du et soverom e.l vendt ut mot stue? Da er det mulig å sette opp "gitterdør" i døråpningen til det rommet, ha katten innpå der til enhver tid og la hunden gå løs i stua. Da kan de snuse på hverandre, se hverandre og lære hverandre å kjenne/akseptere hverandre, men de får ikke tak på hverandre. Det er en metode som gjerne brukes mellom katter og det er veldig effektivt! :) Men jeg har aldri sett det brukt mellom hund og katt altså, så jeg vet ikke om det funker. 
I verste fall får du hvertfall sett han løs og får sett om han prøver angripe liksom, men katten vil være hundre prosent trygg bak gitter :)

Det kan kanskje gå. Kjøkkenet har en dør inn til stuen, men både stue og kjøkken har egne dører... Kunne satt opp en barnegrind der kanskje. Takk for tips! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en katt på snart 6 år (innekatt), og når vi skulle hente valp for 4 måneder siden, hadde vi bestemt oss for at vi skulle "la naturen gå sin gang". Vi passet på at pus hadde muligheten til å klatre opp i høyden, og begge fikk gå fritt i rommet, så lenge vi var til stede. Skulle vi ut av rommet, måtte vi skille dem. 

I starten virket det veldig håpløst. Pus hatet den nye valpen, og nektet å være i samme rom. Når pus løp, løp også valpen etter, og virket veldig stresset over å være rundt pus. Jeg begynte vel å miste håpe litt..

Men nå har 4 måneder gått, og det er myyyyye bedre. De leker sammen, de kan ligge ved siden av hverandre og sove, og jeg kan ha de alene hjemme i samme rom uten at jeg trenger å bekymre meg for at noe skal gå galt. Det er alltid håp, det tar bare tid.

23897072_957094404460136_231008345_o.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
På 11.12.2017 at 7:27 PM, Sanne skrev:

Kanskje denne metoden kan funke om alt annet failer, om ikke annet så for maksimal sikkerhet for både katt og hund:

Har du et soverom e.l vendt ut mot stue? Da er det mulig å sette opp "gitterdør" i døråpningen til det rommet, ha katten innpå der til enhver tid og la hunden gå løs i stua. Da kan de snuse på hverandre, se hverandre og lære hverandre å kjenne/akseptere hverandre, men de får ikke tak på hverandre. Det er en metode som gjerne brukes mellom katter og det er veldig effektivt! :) Men jeg har aldri sett det brukt mellom hund og katt altså, så jeg vet ikke om det funker. 
I verste fall får du hvertfall sett han løs og får sett om han prøver angripe liksom, men katten vil være hundre prosent trygg bak gitter :)

For å gjøre det bør du kjenne hunden din, hvordan det reagerer. Min hadde med all sannsynlighet "bøsa" rett mot dør/grind for å skremme, og står katten inntil på andre siden blir den garantert redd å fyker - dette hadde bare gjentatt seg = mer og mer redd katt. Så for min del hadde jeg startet med hund i bånd any day. 

(Brukte selv den metoden med kaniner med godt hell, men hund/katt blir litt annerledes) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...