Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fått meg kjæreste (yay!), men han har katt (ney -.-). Bjørnen er ikke vant med katt og jager når han får mulighet. Dessverre har han fått mulighet til dette, da det kryr av katter i nabolaget.

Men jeg har jo et håp om at katten til kjæresten og bjørnen min kan gå overens. Problemet er at ingen av de er så veldig begeistret for hverandre.

I helgen tenkte vi å gjøre et forsøk på å ha de i samme rom. Etter en lang og mentalt utfordrende tur hadde jeg hunden i bånd i stuen og katten der også. Hunden lå og stirra på katten uten stopp. Første halvtimen ville han ikke en gang ha godbiter. Forsvant katten ut av synet gikk det liksom greit. Når katten beveget seg brått spratt hunden opp og etter, stoppet av båndet.

Så gikk det liksom greit, både hund og katt roet seg ned og slappet av (fortsatt i bånd og katten på trygg avstand), men etter en tissetur så var det intense killerblikket på på hunden.

 

Dette må virke om vi noen gang skal tilbringe mer enn et par dager sammen og i alle fall om vi eventuelt flytter sammen. Dessverre seg jeg ikke helt hvordan jeg skal få det til...
Noen tips?

Skrevet

Dette er grunnen til at jeg så langt det lar seg gjøre, kommer til å unngå å la meg selv falle for noen som har eller ønsker seg katt. Som har hund også i grunnen. Det virker så innmari slitsomt og det ER vel en sjanse for at det ikke vil fungere? Ingen vil jo gi opp dyret sitt. Kanskje ikke så veldig hjelpsomt men... Nå er det ikke menignen å være så pessimistisk. Med de fleste går det nok fint med tiden. Det vil bare bli ganske styrete. Men har troa på at det vil løse seg om dere er tålmodige. La katten ha et fristed, gjerne et annet rom eller nok med hyller og steder å være i høyden. Har desverre ingen erfaring å komme med, forhåpentligvis har noen andre det. Lykke til :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Min "approuch" til det hadde vært å fortelle bikkjelurven at katten er skikkelig "off limit" - og bedt den legge seg og bli der.
Inntil bikkja har skjønt det så får du ha den å bånd, ferdig arbeid - det kan ta tid om du skal bestikke hunden med godbiter - å fortelle hunden skikkelig at katt er NEI går raskere, men er kanskje ikke pedagogisk helt korrekt å foreslå.

Skrevet

Er enig i det Belgerpia sier. Det virker som hunden er temmelig besatt av å få tatt knekken på katten og da holder det ikke med lokking og belønning for å se bort sånn som jeg ser det. I tillegg har jeg tro på å fortsette å ha de sammen, men at hunden må være i bånd. Kanskje nyhetsverdien etterhvert vil synke og at han blir mer avslappet hvis han blir vant til å ha katten der. 

Skrevet

Jeg og ville vært upedagogisk her. Men det vil si at bikja hadde merket det så fort den begynte å tenke på å stirre på katta

Skrevet

Har lært den ene whippeten min det, 2,5 år gammel da hun kom til meg i høst. Hun hadde aldri hilst på katt annet enn sett dem ute i byen der hun bodde før. Vi begynte inne med bånd på, og de måtte være i samme rom. Hun avreagerte ganske fort, men som du sier var hun på beina og "stiv" igjen med en gang katten rørte seg. Hun fikk streng beskjed om "nei" hvis hun prøvde seg fremover i båndet. 
Det jeg tenkte var viktigst var at hun ikke fikk jage katten, at katten var trygg og ikke noen sjans for at han ble skadet. 
Etter ca en måned turte jeg å la dem være alene hjemme, men stengte av den ene døra så bare katten var liten nok til å gå inn og ut av det ene rommet hvis han ville ha fri for hundene. 

Merk: fikk god hjelp av katten, fordi han er utrolig selvsikker og sitter bare stille hvis hun prøver å bølle litt. Det fikk hun såklart ikke i starten, men hun ville jo prøve å hoppe mot han og slikt for å se hva som skjedde. Hun var nok ikke helt sikker på om han var venn, mat eller leke. 
Jeg pleier å sjekke hvor han er før jeg slipper dem ut døra (dette er hos moren min), så de ikke får løpet etter han ute, men det skjer jo av og til. Da går han under bilen etter setter seg bom stille på trappa, så gidder de ikke. 

  • Like 1
Skrevet

Sannsynligvis vil det gå seg til,men alltid sørge for å la katten ha fluktmuligheter.Og fortell hunden at katten er "off limit" uten noe mer dill.

Skrevet

Tja..kanskje ,kanskje ikke.. Det vil avhenge av både hunden og katten. Hvis katten tar til flukten hver gang hunden viser litt for mye interesse, så vil det bare trigge hundens jaktlyst og forlenge en eventuell 'innkjøringsperiode'. 

Det finnes hunder som du aldri vil kunne stole på når det kommer til katt, selv om katten har vært der fra den var kattunge. 

Enkleste løsningen tror jeg er å droppe fyren og heller finne deg en kar uten katt..  ( btw..kar med katt..erru sikker på at'n er streit? :P

Skrevet

Min erfaring er at en trygg katt (på hund) ikke trigger hunden så mye som en redd en. Så jeg ville hatt de masse i samme rom, med bånd på hunden så de blir vante til hverandre. Tror det blir en veldig kjedereaksjon om katten blir rett å fyker, også fyker hunden etter. 

Ville forsåvidt ikke maset med godbiter, men heller forhold det rolig å ikke godta noe stirring eller jaging. 

  • Like 1
Skrevet
57 minutter siden, QUEST skrev:

 ( btw..kar med katt..erru sikker på at'n er streit? :P

Denne setningen er så fordomsfull at jeg ikke klarer å la være å kommentere. Det var sikkert tullete ment, men herregud, jeg trodde vi var kommet lengre i 2017. Så feil kan man ta.

  • Like 7
Skrevet

Takk for svar dere! Og jeg vil gjerne høre mer erfaringer og tips og triks :) 

 

Jeg vil gjerne prøve, før jeg gir opp. Derfor jeg søker råd.
Det er hunden som er problemet, synes katten tar det etter forholdene ganske chill.
"Dessverre" så kan ikke hunden NEI. Jeg kan brøle og gape og skremme den, men vet ikke helt hva nytte det vil gjøre. Men for all del, kan hende det virker.

Men ja, alle tips og erfaringer tas gledelig imot :) 

Skrevet

Kanskje du kan trene på at han lærer seg selvkontroll uten at katten er tilstede først? Altså at du legger noe han liker godt lett tilgjengelig, for så å nekte ham tilgang til det før han f eks tar kontakt med deg? Og gjøre denne treningen mer og mer "avansert" liksom? Og at du da også får trent inn NEI dersom han prøver seg på å ta "godisen" eller leken eller hva du nå bruker? 

Katter som beveger seg ER jo et fristende bytte, og jeg tror vel ikke du har noen enkel jobb foran deg med en driftig hund som han der er. Det skal nok litt kraftig lut til før ting går inn i hodet hans, og når han er i "jaktmodus" så vil han jo ikke lære noe som helst. Da er han låst og det er vanskelig å nå inn, så her tror jeg en eller annen form for "forebyggende" trening er en vei å gå... men jeg håper noen andre har en god idé til hvordan det kan foregå - jeg aner faktisk ikke :lol: Det handler om å endre modusen hans liksom... men jeg er vel ikke direkte optimistisk, må jeg innrømme... 

Greier du å avlede ham på noe som helst vis når katta er i samme rom? 

  • Like 3
Skrevet
7 minutter siden, Smartingen skrev:

Denne setningen er så fordomsfull at jeg ikke klarer å la være å kommentere. Det var sikkert tullete ment, men herregud, jeg trodde vi var kommet lengre i 2017. Så feil kan man ta.

He.he.he..haddu du kjent meg, så hadde du skjønt veldig godt at det var spøk.. ;)  :D 

For å være litt seriøs..jeg hadde en hund/katt tråd her på Sonen for en tid tilbake siden og det var ikke udelt positive erfaringer, for å si det sånn.. :P

Skrevet

Jeg fikk kattunge mens forrige hund var ganske ung, og jeg brukte den metoden du beskriver. Hadde hunden i bånd inne, og lot katten nærme seg hunden i sitt eget tempo. Eller bare ha katten i samme rom, om den ikke vil nærme seg hund :P Hunden min var veldig klar for å jage, men han fikk ikke lov til å bevege seg mot katten i det hele tatt. Holdt på slik ganske lenge. Det tok uker før det var mulig å ha dem i samme rom uten full kontroll og fokus på hunden. Men det gikk seg til! De endte opp som veldig gode venner, og sov i samme hundeseng :P Gi dem tid altså.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Kanskje du kan trene på at han lærer seg selvkontroll uten at katten er tilstede først? Altså at du legger noe han liker godt lett tilgjengelig, for så å nekte ham tilgang til det før han f eks tar kontakt med deg? Og gjøre denne treningen mer og mer "avansert" liksom? Og at du da også får trent inn NEI dersom han prøver seg på å ta "godisen" eller leken eller hva du nå bruker? 

Katter som beveger seg ER jo et fristende bytte, og jeg tror vel ikke du har noen enkel jobb foran deg med en driftig hund som han der er. Det skal nok litt kraftig lut til før ting går inn i hodet hans, og når han er i "jaktmodus" så vil han jo ikke lære noe som helst. Da er han låst og det er vanskelig å nå inn, så her tror jeg en eller annen form for "forebyggende" trening er en vei å gå... men jeg håper noen andre har en god idé til hvordan det kan foregå - jeg aner faktisk ikke :lol: Det handler om å endre modusen hans liksom... men jeg er vel ikke direkte optimistisk, må jeg innrømme... 

Greier du å avlede ham på noe som helst vis når katta er i samme rom? 

Nå prøvde vi bare i helgen, en dag. I begynnelsen klarte jeg ikke å avlede, men så begynte han å fokusere på andre ting, søke kontakt med meg og kjede seg. Mens katten var i rommet, synlig. Så det er når han er ute av jaktmodus at ting kan dette inn. Kanskje det er da man kan begynne å trene på alt annet, bare for å få kontakt og samarbeid.

 

Skrevet
27 minutter siden, Smartingen skrev:

Nå prøvde vi bare i helgen, en dag. I begynnelsen klarte jeg ikke å avlede, men så begynte han å fokusere på andre ting, søke kontakt med meg og kjede seg. Mens katten var i rommet, synlig. Så det er når han er ute av jaktmodus at ting kan dette inn. Kanskje det er da man kan begynne å trene på alt annet, bare for å få kontakt og samarbeid.

Ja, det er først når han er i riktig modus det er noe poeng å trene, så det høres lovende ut at du greier å få fokuset vekk fra katta. Da vil det nok gå seg til etter hvert tenker jeg :) 

Skrevet

Kanskje denne metoden kan funke om alt annet failer, om ikke annet så for maksimal sikkerhet for både katt og hund:

Har du et soverom e.l vendt ut mot stue? Da er det mulig å sette opp "gitterdør" i døråpningen til det rommet, ha katten innpå der til enhver tid og la hunden gå løs i stua. Da kan de snuse på hverandre, se hverandre og lære hverandre å kjenne/akseptere hverandre, men de får ikke tak på hverandre. Det er en metode som gjerne brukes mellom katter og det er veldig effektivt! :) Men jeg har aldri sett det brukt mellom hund og katt altså, så jeg vet ikke om det funker. 
I verste fall får du hvertfall sett han løs og får sett om han prøver angripe liksom, men katten vil være hundre prosent trygg bak gitter :)

Skrevet
11 timer siden, Sanne skrev:

Kanskje denne metoden kan funke om alt annet failer, om ikke annet så for maksimal sikkerhet for både katt og hund:

Har du et soverom e.l vendt ut mot stue? Da er det mulig å sette opp "gitterdør" i døråpningen til det rommet, ha katten innpå der til enhver tid og la hunden gå løs i stua. Da kan de snuse på hverandre, se hverandre og lære hverandre å kjenne/akseptere hverandre, men de får ikke tak på hverandre. Det er en metode som gjerne brukes mellom katter og det er veldig effektivt! :) Men jeg har aldri sett det brukt mellom hund og katt altså, så jeg vet ikke om det funker. 
I verste fall får du hvertfall sett han løs og får sett om han prøver angripe liksom, men katten vil være hundre prosent trygg bak gitter :)

Det kan kanskje gå. Kjøkkenet har en dør inn til stuen, men både stue og kjøkken har egne dører... Kunne satt opp en barnegrind der kanskje. Takk for tips! :) 

Skrevet

Vi har en katt på snart 6 år (innekatt), og når vi skulle hente valp for 4 måneder siden, hadde vi bestemt oss for at vi skulle "la naturen gå sin gang". Vi passet på at pus hadde muligheten til å klatre opp i høyden, og begge fikk gå fritt i rommet, så lenge vi var til stede. Skulle vi ut av rommet, måtte vi skille dem. 

I starten virket det veldig håpløst. Pus hatet den nye valpen, og nektet å være i samme rom. Når pus løp, løp også valpen etter, og virket veldig stresset over å være rundt pus. Jeg begynte vel å miste håpe litt..

Men nå har 4 måneder gått, og det er myyyyye bedre. De leker sammen, de kan ligge ved siden av hverandre og sove, og jeg kan ha de alene hjemme i samme rom uten at jeg trenger å bekymre meg for at noe skal gå galt. Det er alltid håp, det tar bare tid.

23897072_957094404460136_231008345_o.jpg

  • Like 1
  • 4 months later...
Skrevet
På 11.12.2017 at 7:27 PM, Sanne skrev:

Kanskje denne metoden kan funke om alt annet failer, om ikke annet så for maksimal sikkerhet for både katt og hund:

Har du et soverom e.l vendt ut mot stue? Da er det mulig å sette opp "gitterdør" i døråpningen til det rommet, ha katten innpå der til enhver tid og la hunden gå løs i stua. Da kan de snuse på hverandre, se hverandre og lære hverandre å kjenne/akseptere hverandre, men de får ikke tak på hverandre. Det er en metode som gjerne brukes mellom katter og det er veldig effektivt! :) Men jeg har aldri sett det brukt mellom hund og katt altså, så jeg vet ikke om det funker. 
I verste fall får du hvertfall sett han løs og får sett om han prøver angripe liksom, men katten vil være hundre prosent trygg bak gitter :)

For å gjøre det bør du kjenne hunden din, hvordan det reagerer. Min hadde med all sannsynlighet "bøsa" rett mot dør/grind for å skremme, og står katten inntil på andre siden blir den garantert redd å fyker - dette hadde bare gjentatt seg = mer og mer redd katt. Så for min del hadde jeg startet med hund i bånd any day. 

(Brukte selv den metoden med kaniner med godt hell, men hund/katt blir litt annerledes) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...