Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fått meg kjæreste (yay!), men han har katt (ney -.-). Bjørnen er ikke vant med katt og jager når han får mulighet. Dessverre har han fått mulighet til dette, da det kryr av katter i nabolaget.

Men jeg har jo et håp om at katten til kjæresten og bjørnen min kan gå overens. Problemet er at ingen av de er så veldig begeistret for hverandre.

I helgen tenkte vi å gjøre et forsøk på å ha de i samme rom. Etter en lang og mentalt utfordrende tur hadde jeg hunden i bånd i stuen og katten der også. Hunden lå og stirra på katten uten stopp. Første halvtimen ville han ikke en gang ha godbiter. Forsvant katten ut av synet gikk det liksom greit. Når katten beveget seg brått spratt hunden opp og etter, stoppet av båndet.

Så gikk det liksom greit, både hund og katt roet seg ned og slappet av (fortsatt i bånd og katten på trygg avstand), men etter en tissetur så var det intense killerblikket på på hunden.

 

Dette må virke om vi noen gang skal tilbringe mer enn et par dager sammen og i alle fall om vi eventuelt flytter sammen. Dessverre seg jeg ikke helt hvordan jeg skal få det til...
Noen tips?

Skrevet

Dette er grunnen til at jeg så langt det lar seg gjøre, kommer til å unngå å la meg selv falle for noen som har eller ønsker seg katt. Som har hund også i grunnen. Det virker så innmari slitsomt og det ER vel en sjanse for at det ikke vil fungere? Ingen vil jo gi opp dyret sitt. Kanskje ikke så veldig hjelpsomt men... Nå er det ikke menignen å være så pessimistisk. Med de fleste går det nok fint med tiden. Det vil bare bli ganske styrete. Men har troa på at det vil løse seg om dere er tålmodige. La katten ha et fristed, gjerne et annet rom eller nok med hyller og steder å være i høyden. Har desverre ingen erfaring å komme med, forhåpentligvis har noen andre det. Lykke til :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Min "approuch" til det hadde vært å fortelle bikkjelurven at katten er skikkelig "off limit" - og bedt den legge seg og bli der.
Inntil bikkja har skjønt det så får du ha den å bånd, ferdig arbeid - det kan ta tid om du skal bestikke hunden med godbiter - å fortelle hunden skikkelig at katt er NEI går raskere, men er kanskje ikke pedagogisk helt korrekt å foreslå.

Skrevet

Er enig i det Belgerpia sier. Det virker som hunden er temmelig besatt av å få tatt knekken på katten og da holder det ikke med lokking og belønning for å se bort sånn som jeg ser det. I tillegg har jeg tro på å fortsette å ha de sammen, men at hunden må være i bånd. Kanskje nyhetsverdien etterhvert vil synke og at han blir mer avslappet hvis han blir vant til å ha katten der. 

Skrevet

Jeg og ville vært upedagogisk her. Men det vil si at bikja hadde merket det så fort den begynte å tenke på å stirre på katta

Skrevet

Har lært den ene whippeten min det, 2,5 år gammel da hun kom til meg i høst. Hun hadde aldri hilst på katt annet enn sett dem ute i byen der hun bodde før. Vi begynte inne med bånd på, og de måtte være i samme rom. Hun avreagerte ganske fort, men som du sier var hun på beina og "stiv" igjen med en gang katten rørte seg. Hun fikk streng beskjed om "nei" hvis hun prøvde seg fremover i båndet. 
Det jeg tenkte var viktigst var at hun ikke fikk jage katten, at katten var trygg og ikke noen sjans for at han ble skadet. 
Etter ca en måned turte jeg å la dem være alene hjemme, men stengte av den ene døra så bare katten var liten nok til å gå inn og ut av det ene rommet hvis han ville ha fri for hundene. 

Merk: fikk god hjelp av katten, fordi han er utrolig selvsikker og sitter bare stille hvis hun prøver å bølle litt. Det fikk hun såklart ikke i starten, men hun ville jo prøve å hoppe mot han og slikt for å se hva som skjedde. Hun var nok ikke helt sikker på om han var venn, mat eller leke. 
Jeg pleier å sjekke hvor han er før jeg slipper dem ut døra (dette er hos moren min), så de ikke får løpet etter han ute, men det skjer jo av og til. Da går han under bilen etter setter seg bom stille på trappa, så gidder de ikke. 

  • Like 1
Skrevet

Sannsynligvis vil det gå seg til,men alltid sørge for å la katten ha fluktmuligheter.Og fortell hunden at katten er "off limit" uten noe mer dill.

Skrevet

Tja..kanskje ,kanskje ikke.. Det vil avhenge av både hunden og katten. Hvis katten tar til flukten hver gang hunden viser litt for mye interesse, så vil det bare trigge hundens jaktlyst og forlenge en eventuell 'innkjøringsperiode'. 

Det finnes hunder som du aldri vil kunne stole på når det kommer til katt, selv om katten har vært der fra den var kattunge. 

Enkleste løsningen tror jeg er å droppe fyren og heller finne deg en kar uten katt..  ( btw..kar med katt..erru sikker på at'n er streit? :P

Skrevet

Min erfaring er at en trygg katt (på hund) ikke trigger hunden så mye som en redd en. Så jeg ville hatt de masse i samme rom, med bånd på hunden så de blir vante til hverandre. Tror det blir en veldig kjedereaksjon om katten blir rett å fyker, også fyker hunden etter. 

Ville forsåvidt ikke maset med godbiter, men heller forhold det rolig å ikke godta noe stirring eller jaging. 

  • Like 1
Skrevet
57 minutter siden, QUEST skrev:

 ( btw..kar med katt..erru sikker på at'n er streit? :P

Denne setningen er så fordomsfull at jeg ikke klarer å la være å kommentere. Det var sikkert tullete ment, men herregud, jeg trodde vi var kommet lengre i 2017. Så feil kan man ta.

  • Like 7
Skrevet

Takk for svar dere! Og jeg vil gjerne høre mer erfaringer og tips og triks :) 

 

Jeg vil gjerne prøve, før jeg gir opp. Derfor jeg søker råd.
Det er hunden som er problemet, synes katten tar det etter forholdene ganske chill.
"Dessverre" så kan ikke hunden NEI. Jeg kan brøle og gape og skremme den, men vet ikke helt hva nytte det vil gjøre. Men for all del, kan hende det virker.

Men ja, alle tips og erfaringer tas gledelig imot :) 

Skrevet

Kanskje du kan trene på at han lærer seg selvkontroll uten at katten er tilstede først? Altså at du legger noe han liker godt lett tilgjengelig, for så å nekte ham tilgang til det før han f eks tar kontakt med deg? Og gjøre denne treningen mer og mer "avansert" liksom? Og at du da også får trent inn NEI dersom han prøver seg på å ta "godisen" eller leken eller hva du nå bruker? 

Katter som beveger seg ER jo et fristende bytte, og jeg tror vel ikke du har noen enkel jobb foran deg med en driftig hund som han der er. Det skal nok litt kraftig lut til før ting går inn i hodet hans, og når han er i "jaktmodus" så vil han jo ikke lære noe som helst. Da er han låst og det er vanskelig å nå inn, så her tror jeg en eller annen form for "forebyggende" trening er en vei å gå... men jeg håper noen andre har en god idé til hvordan det kan foregå - jeg aner faktisk ikke :lol: Det handler om å endre modusen hans liksom... men jeg er vel ikke direkte optimistisk, må jeg innrømme... 

Greier du å avlede ham på noe som helst vis når katta er i samme rom? 

  • Like 3
Skrevet
7 minutter siden, Smartingen skrev:

Denne setningen er så fordomsfull at jeg ikke klarer å la være å kommentere. Det var sikkert tullete ment, men herregud, jeg trodde vi var kommet lengre i 2017. Så feil kan man ta.

He.he.he..haddu du kjent meg, så hadde du skjønt veldig godt at det var spøk.. ;)  :D 

For å være litt seriøs..jeg hadde en hund/katt tråd her på Sonen for en tid tilbake siden og det var ikke udelt positive erfaringer, for å si det sånn.. :P

Skrevet

Jeg fikk kattunge mens forrige hund var ganske ung, og jeg brukte den metoden du beskriver. Hadde hunden i bånd inne, og lot katten nærme seg hunden i sitt eget tempo. Eller bare ha katten i samme rom, om den ikke vil nærme seg hund :P Hunden min var veldig klar for å jage, men han fikk ikke lov til å bevege seg mot katten i det hele tatt. Holdt på slik ganske lenge. Det tok uker før det var mulig å ha dem i samme rom uten full kontroll og fokus på hunden. Men det gikk seg til! De endte opp som veldig gode venner, og sov i samme hundeseng :P Gi dem tid altså.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Kanskje du kan trene på at han lærer seg selvkontroll uten at katten er tilstede først? Altså at du legger noe han liker godt lett tilgjengelig, for så å nekte ham tilgang til det før han f eks tar kontakt med deg? Og gjøre denne treningen mer og mer "avansert" liksom? Og at du da også får trent inn NEI dersom han prøver seg på å ta "godisen" eller leken eller hva du nå bruker? 

Katter som beveger seg ER jo et fristende bytte, og jeg tror vel ikke du har noen enkel jobb foran deg med en driftig hund som han der er. Det skal nok litt kraftig lut til før ting går inn i hodet hans, og når han er i "jaktmodus" så vil han jo ikke lære noe som helst. Da er han låst og det er vanskelig å nå inn, så her tror jeg en eller annen form for "forebyggende" trening er en vei å gå... men jeg håper noen andre har en god idé til hvordan det kan foregå - jeg aner faktisk ikke :lol: Det handler om å endre modusen hans liksom... men jeg er vel ikke direkte optimistisk, må jeg innrømme... 

Greier du å avlede ham på noe som helst vis når katta er i samme rom? 

Nå prøvde vi bare i helgen, en dag. I begynnelsen klarte jeg ikke å avlede, men så begynte han å fokusere på andre ting, søke kontakt med meg og kjede seg. Mens katten var i rommet, synlig. Så det er når han er ute av jaktmodus at ting kan dette inn. Kanskje det er da man kan begynne å trene på alt annet, bare for å få kontakt og samarbeid.

 

Skrevet
27 minutter siden, Smartingen skrev:

Nå prøvde vi bare i helgen, en dag. I begynnelsen klarte jeg ikke å avlede, men så begynte han å fokusere på andre ting, søke kontakt med meg og kjede seg. Mens katten var i rommet, synlig. Så det er når han er ute av jaktmodus at ting kan dette inn. Kanskje det er da man kan begynne å trene på alt annet, bare for å få kontakt og samarbeid.

Ja, det er først når han er i riktig modus det er noe poeng å trene, så det høres lovende ut at du greier å få fokuset vekk fra katta. Da vil det nok gå seg til etter hvert tenker jeg :) 

Skrevet

Kanskje denne metoden kan funke om alt annet failer, om ikke annet så for maksimal sikkerhet for både katt og hund:

Har du et soverom e.l vendt ut mot stue? Da er det mulig å sette opp "gitterdør" i døråpningen til det rommet, ha katten innpå der til enhver tid og la hunden gå løs i stua. Da kan de snuse på hverandre, se hverandre og lære hverandre å kjenne/akseptere hverandre, men de får ikke tak på hverandre. Det er en metode som gjerne brukes mellom katter og det er veldig effektivt! :) Men jeg har aldri sett det brukt mellom hund og katt altså, så jeg vet ikke om det funker. 
I verste fall får du hvertfall sett han løs og får sett om han prøver angripe liksom, men katten vil være hundre prosent trygg bak gitter :)

Skrevet
11 timer siden, Sanne skrev:

Kanskje denne metoden kan funke om alt annet failer, om ikke annet så for maksimal sikkerhet for både katt og hund:

Har du et soverom e.l vendt ut mot stue? Da er det mulig å sette opp "gitterdør" i døråpningen til det rommet, ha katten innpå der til enhver tid og la hunden gå løs i stua. Da kan de snuse på hverandre, se hverandre og lære hverandre å kjenne/akseptere hverandre, men de får ikke tak på hverandre. Det er en metode som gjerne brukes mellom katter og det er veldig effektivt! :) Men jeg har aldri sett det brukt mellom hund og katt altså, så jeg vet ikke om det funker. 
I verste fall får du hvertfall sett han løs og får sett om han prøver angripe liksom, men katten vil være hundre prosent trygg bak gitter :)

Det kan kanskje gå. Kjøkkenet har en dør inn til stuen, men både stue og kjøkken har egne dører... Kunne satt opp en barnegrind der kanskje. Takk for tips! :) 

Skrevet

Vi har en katt på snart 6 år (innekatt), og når vi skulle hente valp for 4 måneder siden, hadde vi bestemt oss for at vi skulle "la naturen gå sin gang". Vi passet på at pus hadde muligheten til å klatre opp i høyden, og begge fikk gå fritt i rommet, så lenge vi var til stede. Skulle vi ut av rommet, måtte vi skille dem. 

I starten virket det veldig håpløst. Pus hatet den nye valpen, og nektet å være i samme rom. Når pus løp, løp også valpen etter, og virket veldig stresset over å være rundt pus. Jeg begynte vel å miste håpe litt..

Men nå har 4 måneder gått, og det er myyyyye bedre. De leker sammen, de kan ligge ved siden av hverandre og sove, og jeg kan ha de alene hjemme i samme rom uten at jeg trenger å bekymre meg for at noe skal gå galt. Det er alltid håp, det tar bare tid.

23897072_957094404460136_231008345_o.jpg

  • Like 1
  • 4 months later...
Skrevet
På 11.12.2017 at 7:27 PM, Sanne skrev:

Kanskje denne metoden kan funke om alt annet failer, om ikke annet så for maksimal sikkerhet for både katt og hund:

Har du et soverom e.l vendt ut mot stue? Da er det mulig å sette opp "gitterdør" i døråpningen til det rommet, ha katten innpå der til enhver tid og la hunden gå løs i stua. Da kan de snuse på hverandre, se hverandre og lære hverandre å kjenne/akseptere hverandre, men de får ikke tak på hverandre. Det er en metode som gjerne brukes mellom katter og det er veldig effektivt! :) Men jeg har aldri sett det brukt mellom hund og katt altså, så jeg vet ikke om det funker. 
I verste fall får du hvertfall sett han løs og får sett om han prøver angripe liksom, men katten vil være hundre prosent trygg bak gitter :)

For å gjøre det bør du kjenne hunden din, hvordan det reagerer. Min hadde med all sannsynlighet "bøsa" rett mot dør/grind for å skremme, og står katten inntil på andre siden blir den garantert redd å fyker - dette hadde bare gjentatt seg = mer og mer redd katt. Så for min del hadde jeg startet med hund i bånd any day. 

(Brukte selv den metoden med kaniner med godt hell, men hund/katt blir litt annerledes) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...