Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly coated retriever- erfaringer?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner flere individer relativt godt da jeg bor i nærheten av relativt "curly gale"- mennesker ;-)

Den ene hannhunden (snart 8 år) er en sofagris av dimensjoner. Han er ekstremt snill mot mennesker og dyr, men ikke voldsomt glad slik som flat'en kan være. Men han er sær. Han har ingen interesser av å apportere f.eks. 

Ellers har jeg gått mye tur/trening med flere en del yngre curlyer. De er ikke som andre retrivere og er ganske sære. De gjør ikke mer enn de vil. Men de har vært greie å ha med å gjøre, både ovenfor mennesker og dyr. Jeg har mer eller mindre fulgt et kull født sommeren 2016 og der er det mange fine hunder. Om de har arbeidsvilje derimot er jeg mer usikker på . Kanskje de som har blitt stimulert fra de var små. 

Sjekk gjerne ut gruppa "curly coated retriever i Norge" på facebook. Du får nok mange positive svar der, men det kan jo gi deg et inntrykk fra de som faktisk eier en curly. Still konkrete spørsmål er mitt tips :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Vilje skrev:

Er du sikker på at de ikke har chesepeake bay retriever? Trodde jeg hadde god oversikt over curlyene i Norge, og har ikke fått med meg at det er noen godkjente redningshunder. :)

Jo beklager det har du helt rett i. :)

(Den i klubben jeg nevnte, og naboens er curlyer da. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Karianski skrev:

Jeg kjenner flere individer relativt godt da jeg bor i nærheten av relativt "curly gale"- mennesker ;-)

Den ene hannhunden (snart 8 år) er en sofagris av dimensjoner. Han er ekstremt snill mot mennesker og dyr, men ikke voldsomt glad slik som flat'en kan være. Men han er sær. Han har ingen interesser av å apportere f.eks. 

Ellers har jeg gått mye tur/trening med flere en del yngre curlyer. De er ikke som andre retrivere og er ganske sære. De gjør ikke mer enn de vil. Men de har vært greie å ha med å gjøre, både ovenfor mennesker og dyr. Jeg har mer eller mindre fulgt et kull født sommeren 2016 og der er det mange fine hunder. Om de har arbeidsvilje derimot er jeg mer usikker på . Kanskje de som har blitt stimulert fra de var små. 

Sjekk gjerne ut gruppa "curly coated retriever i Norge" på facebook. Du får nok mange positive svar der, men det kan jo gi deg et inntrykk fra de som faktisk eier en curly. Still konkrete spørsmål er mitt tips :)

 

Ditt og Anettes svar var mer oppløftende da :) Manglende treningslyst gjør meg ingenting, for å være ærlig er det bare en fordel til mitt 'bruk' . Jeg er heller ikke ute etter sånn 'adhd' glede som Anette så treffende kaller det,,det syns jeg bare blir anmasende . Det som er viktig for meg er helse , at hunden fungerer godt i egen flokk og at vi er på tur i samme område, når vi er ute. Altså ikke en hund som mener at en radius på en km eller mer er innafor når vi er ute på tur  :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, QUEST skrev:

Ditt og Anettes svar var mer oppløftende da :) Det som er viktig for meg er helse , at hunden fungerer godt i egen flokk og at vi er på tur i samme område, når vi er ute. Altså ikke en hund som mener at en radius på en km eller mer er innafor når vi er ute på tur  :ahappy:

De jeg kjenner fungerer ihvertfall bra i flokk. Vet de har noen helseutfordringer i rasen, men det jobbes det vel med fra alles side. Og fordelen med miljøet i Norge er at det er såpass lite at det er åpenhet om det meste, men det bør nok gjøres en jobb for å sjekke ut helse uansett (som man må med alle raser).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Ditt og Anettes svar var mer oppløftende da :) Manglende treningslyst gjør meg ingenting, for å være ærlig er det bare en fordel til mitt 'bruk' . Jeg er heller ikke ute etter sånn 'adhd' glede som Anette så treffende kaller det,,det syns jeg bare blir anmasende . Det som er viktig for meg er helse , at hunden fungerer godt i egen flokk og at vi er på tur i samme område, når vi er ute. Altså ikke en hund som mener at en radius på en km eller mer er innafor når vi er ute på tur  :ahappy:

Den jeg kjenner går fint i flokk med flatter, samt kastes rett inn i min bil med både maller, bordere og andre ting som kan ytre sin mening uten noe bråk :P er glad i å løpe på tur og sånt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.12.2017 at 2:52 PM, Kangerlussuaq skrev:

Bare jeg som synes de er stögg? :icon_redface::P Ekkel pels...

 

På 11.12.2017 at 3:24 PM, QUEST skrev:

Jupp det er BARE deg det.. :P Curly er jo den absolutt peneste  retrieveren, så det så! :D

Nei da. Ikke bare Kanger som syns det, men jeg syns å karakterisere den som stögg er i overkant, men de ser rare ut. Det blir liksom feil med glatte hode og så kommer det plutselig masse krøller. Det er helt feil. 

Dette var mitt bidrag i tråden. Veldig opplysende, tenker jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, AnnikenK said:

 

Nei da. Ikke bare Kanger som syns det, men jeg syns å karakterisere den som stögg er i overkant, men de ser rare ut. Det blir liksom feil med glatte hode og så kommer det plutselig masse krøller. Det er helt feil. 

Dette var mitt bidrag i tråden. Veldig opplysende, tenker jeg :P

Ja, det kan jeg ta til etteretning, spräket var nok i overkant muntlig :P "mindre pent", er mer politisk korrekt :P Tror du er inne pä noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
On 11.12.2017 at 2:52 PM, Kangerlussuaq said:

Bare jeg som synes de er stögg? :icon_redface::P Ekkel pels...

Stögg? Njææææ - men jeg synes absolutt ikke de på noen måte er estetisk tiltalende - selv om jeg liker puddelpels (den er ikke som puddelpels å ta på da)

 

On 11.12.2017 at 3:25 PM, Kangerlussuaq said:

Synes chesapeaken er den mest visuelt pene retrieveren, bäde bygning og visuelt. Men jeg har aldri likt kröllepels.

 

On 11.12.2017 at 3:32 PM, QUEST said:

Næj...alltfor tunge og overbygd bak..og så LUKTER de..:P

Jeg synes også chesapeaken er en tiltalende retrievervariant. Og de jeg kjenner er langt fra tunge og overbyde - vi har jo to og en halv her på jobben - relativt pene individer, og ingen av de slår meg som tunge til retriever å være - og de er jo arbeidsjern utav det ville. Liker attituden deres, de kan nok kanskje være noe skarpere i kantene enn øvrige retrivere, men de kan jobbe og de liker å jobbe - de er aktive, men ikke sånn fjåseflat på speed - de kan fokusere liksom. Og nei - de lukter IKKE  - i alle fall ikke de jeg har møtt - og jeg er skikkelig skikkelig var på lukt. For LUKT var grunnen til at jeg aldri skulle ha retriever - min første hund ble allikevel en golden retriever - og han måtte faktisk bade hver 6. uke fordi jeg bare virkelig HATER lukten av retrievere (golden og labrador), og det skal svært lite til før jeg får flass av hundelukt - det har aldri slått meg at de to, som er fast inventar her på jobben, lukter - og eier bedyrer at de bades kanskje 1 gang i året. :)

Der - slo et slag for chesapeaken ha ha ha ha

As for curly - jeg har bare truffet noen få, og de slår meg som litt dævve - det er mulig at den "dødheten" er et utslag av at de blir litt bundne i miljø - men det mangler litt sprut. Dog har de sosialt sett ikke vært vanskelige noen av de jeg har truffet - men to av eierne sa at hunden hjemme og hunden på trening var to forskjellige hunder, for hjemme gjorde den alt - på trening la den bare av. (derav kommentaren om miljøpåvirket).
De er ****** svææææære da ha ha ha ha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Vilje skrev:

Men det der er ingen curly...? 

Det er mulig du har rett, bildet kom opp når jeg googlet rasen og jeg delte det spontant for den var så søt :P:wub:  At den så utypisk og mye grovere ut enn forventet var årsaken til at den var så søt :P 

Ved en nærmere men kjapp undersøkelse ser det ut som bildet er koplet til en Australsk "rase", Murray River Curly Coated retriver,... "They are often mistaken for English Curly Coated Retrievers, or Labradoodles". En slags mix da tenker jeg, uten at jeg har sjekket mer.

Edit:  Info fra Wikipedia;

"The Murray River Curly Coated Retriever is a breed of retrieving gun dog indigenous to Australia, initially bred near the Murray River to retrieve ducks.[1]
The breed has undergone DNA testing and has been confirmed as a distinct and separate breed. The DNA testing also revealed that the Murray River Retriever is most closely related to breeds of spaniel and retriever such as the American Water Spaniel, Chesapeake Bay Retriever, Curly Coated Retriever, English Springer Spaniel, and Irish Water Spaniel.[2]
The Murray River Retriever is currently recognized in Australia by the Sporting Dog Council and the Murray River Retriever Association, which are working to have the breed formally recognized by the Australian Canine Council.[3]"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, tmp skrev:

Det er mulig du har rett, bildet kom opp når jeg googlet rasen og jeg delte det spontant for den var så søt :P:wub:  At den så utypisk og mye grovere ut enn forventet var årsaken til at den var så søt :P 

Ved en nærmere men kjapp undersøkelse ser det ut som bildet er koplet til en Australsk "rase", Murray River Curly Coated retriver,... "They are often mistaken for English Curly Coated Retrievers, or Labradoodles". En slags mix da tenker jeg, uten at jeg har sjekket mer.

Edit:  Info fra Wikipedia;

"The Murray River Curly Coated Retriever is a breed of retrieving gun dog indigenous to Australia, initially bred near the Murray River to retrieve ducks.[1]
The breed has undergone DNA testing and has been confirmed as a distinct and separate breed. The DNA testing also revealed that the Murray River Retriever is most closely related to breeds of spaniel and retriever such as the American Water Spaniel, Chesapeake Bay Retriever, Curly Coated Retriever, English Springer Spaniel, and Irish Water Spaniel.[2]
The Murray River Retriever is currently recognized in Australia by the Sporting Dog Council and the Murray River Retriever Association, which are working to have the breed formally recognized by the Australian Canine Council.[3]"

Så vidt jeg har skjønt er vel det der noe litt sånn doodle-opplegg... :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, tmp said:

Mo.jpg

Søøøt :wub:

Utover det har jeg ikke mye å komme med, bortsett at det bor en i nabolaget som jeg ofte ser ute på tur med mennesket sitt. Den ser svært bedagelig ut der den daffer rolig i vei.

 

1 hour ago, Vilje said:

Men det der er ingen curly...? 

Enig med Vilje... Det der ser ikke ut som en Curly. Den er for kraftig og liten... :) Tror den på bildet kan være en amerikansk vannspaniel eller noe sånn. Ikke synes jeg den på bildet, var spesielt pen heller...

Og sånn appropos Curly... Så har jeg møtt 1 individ, for et par år siden. Hunden var snill den, men virket litt reservert og tilbakeholden. Jeg fikk lov å gå tur med den(det var den gang jeg jobbet på dyrepensjonat), men det var liksom ikke "tjohei fadde rullan dei", når vi skulle begynne å gå tur eller under selve turen. Veldig avmålt i temprament liksom... :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, tmp said:

Det er mulig du har rett, bildet kom opp når jeg googlet rasen og jeg delte det spontant for den var så søt :P:wub:  At den så utypisk og mye grovere ut enn forventet var årsaken til at den var så søt :P 

Ved en nærmere men kjapp undersøkelse ser det ut som bildet er koplet til en Australsk "rase", Murray River Curly Coated retriver,... "They are often mistaken for English Curly Coated Retrievers, or Labradoodles". En slags mix da tenker jeg, uten at jeg har sjekket mer.

Edit:  Info fra Wikipedia;

"The Murray River Curly Coated Retriever is a breed of retrieving gun dog indigenous to Australia, initially bred near the Murray River to retrieve ducks.[1]
The breed has undergone DNA testing and has been confirmed as a distinct and separate breed. The DNA testing also revealed that the Murray River Retriever is most closely related to breeds of spaniel and retriever such as the American Water Spaniel, Chesapeake Bay Retriever, Curly Coated Retriever, English Springer Spaniel, and Irish Water Spaniel.[2]
The Murray River Retriever is currently recognized in Australia by the Sporting Dog Council and the Murray River Retriever Association, which are working to have the breed formally recognized by the Australian Canine Council.[3]"

Jeg leser: blaaaaablablabla - blandingshund. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15. desember 2017 at 7:20 AM, Belgerpia skrev:

Jeg synes også chesapeaken er en tiltalende retrievervariant. Og de jeg kjenner er langt fra tunge og overbyde - vi har jo to og en halv her på jobben - relativt pene individer, og ingen av de slår meg som tunge til retriever å være - og de er jo arbeidsjern utav det ville. Liker attituden deres, de kan nok kanskje være noe skarpere i kantene enn øvrige retrivere, men de kan jobbe og de liker å jobbe - de er aktive, men ikke sånn fjåseflat på speed - de kan fokusere liksom. Og nei - de lukter IKKE  - i alle fall ikke de jeg har møtt - og jeg er skikkelig skikkelig var på lukt. For LUKT var grunnen til at jeg aldri skulle ha retriever - min første hund ble allikevel en golden retriever - og han måtte faktisk bade hver 6. uke fordi jeg bare virkelig HATER lukten av retrievere (golden og labrador), og det skal svært lite til før jeg får flass av hundelukt - det har aldri slått meg at de to, som er fast inventar her på jobben, lukter - og eier bedyrer at de bades kanskje 1 gang i året. :)

Der - slo et slag for chesapeaken ha ha ha ha

As for curly - jeg har bare truffet noen få, og de slår meg som litt dævve - det er mulig at den "dødheten" er et utslag av at de blir litt bundne i miljø - men det mangler litt sprut. Dog har de sosialt sett ikke vært vanskelige noen av de jeg har truffet - men to av eierne sa at hunden hjemme og hunden på trening var to forskjellige hunder, for hjemme gjorde den alt - på trening la den bare av. (derav kommentaren om miljøpåvirket).
De er ****** svææææære da ha ha ha ha

Nå ble jeg nysgjerrig..du har 2,5 ches på jobb? To voksne og en unghund eller en blanding? :P

Jeg innrømmer glatt at jeg har ingen særlig erfaring å skryte av når det kommer til ches, det lille jeg hr sett/hørt frister dog ikke.. Det er altså lov å være litt overfladisk når det kommer til valg av rase og ches er i den mindre tiltalende bunken i så måte..:P

Manglende 'sprut' er ingen ulempe etter mitt syn/bruk, jeg er ikke ute etter en arbeidshund, jeg er ute etter en 'turhund' :) Det som er viktig er at hunden fungerer uproblematisk i egen ( blandet ) flokk , ikke har behov for 'brukstrening' for å være fornøyd/ikke rasere huset, helse og at rasen ikke har utpreget jaktlyst/stor radius på tur :) At rasen beskrives som reservert( ikke sky!) er et pluss etter mitt syn, jeg foretrekker hunder som overser fremmede .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Just now, QUEST said:

Nå ble jeg nysgjerrig..du har 2,5 ches på jobb? To voksne og en unghund eller en blanding? :P

Jeg innrømmer glatt at jeg har ingen særlig erfaring å skryte av når det kommer til ches, det lille jeg hr sett/hørt frister dog ikke.. Det er altså lov å være litt overfladisk når det kommer til valg av rase og ches er i den mindre tiltalende bunken i så måte..:P

Manglende 'sprut' er ingen ulempe etter mitt syn/bruk, jeg er ikke ute etter en arbeidshund, jeg er ute etter en 'turhund' :) Det som er viktig er at hunden fungerer uproblematisk i egen ( blandet ) flokk , ikke har behov for 'brukstrening' for å være fornøyd/ikke rasere huset, helse og at rasen ikke har utpreget jaktlyst/stor radius på tur :) At rasen beskrives som reservert( ikke sky!) er et pluss etter mitt syn, jeg foretrekker hunder som overser fremmede .

Vi har to som er fast med hver dag, og en som er med av og til - de to første er tisper, og de er trivelige og omgjengelig til alt og alle. Virker lett trente. Jeg er usikker på om det er en rase små MÅ jobbe, men at de kan er det ingen tvil om. Det er sikkert en rase som er super som turkompis også. Helsa tror jeg er helt ok.

Det er jo færre curlier enn ches - flere begynner jo å få øynene opp for sistnevnte. :)

Vær obs på at folk flest bruker ordet reservert om hunder som er pisseredd for folk (jeg har hatt belger noen år, så akkurat den definisjonen vet jeg er skrekkelig vanlig)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Vi har to som er fast med hver dag, og en som er med av og til - de to første er tisper, og de er trivelige og omgjengelig til alt og alle. Virker lett trente. Jeg er usikker på om det er en rase små MÅ jobbe, men at de kan er det ingen tvil om. Det er sikkert en rase som er super som turkompis også. Helsa tror jeg er helt ok.

Det er jo færre curlier enn ches - flere begynner jo å få øynene opp for sistnevnte. :)

Vær obs på at folk flest bruker ordet reservert om hunder som er pisseredd for folk (jeg har hatt belger noen år, så akkurat den definisjonen vet jeg er skrekkelig vanlig)

 

Aha..så det var forklaringen på 2,5 ches :ahappy:

Ches er sikkert en helt grei rase det men..som sagt, jeg unnslår ikke at jeg er en smule overfladisk også  når det kommer til rasevalg og eksteriøret tiltaler meg virklelig ikke..:ustol: 

Ja, jeg er klar over at mange kaller pisseredde hunder 'reserverte'..:hmm: Helt OT men når vi nå kom inn på belger..hva er det som har skjedd med de og her tenker jeg vel først og fremst på terv? Jeg 'kjente' noen av de tidligere tervene ( sånn omtrent 30 år tilbake i tid) og har fulgt rasen litt mer på 'avstand' de påfølgende år. Det er jo påfallende mange som er just pissredde alt mulig og VELDIG langt unna de stødige hundene jeg husker fra tidligere. Når og hvor gikk det galt, kan engstelsen spores tilbake til visse hunder/linjer ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
4 hours ago, QUEST said:

Aha..så det var forklaringen på 2,5 ches :ahappy:

Ches er sikkert en helt grei rase det men..som sagt, jeg unnslår ikke at jeg er en smule overfladisk også  når det kommer til rasevalg og eksteriøret tiltaler meg virklelig ikke..:ustol: 

Ja, jeg er klar over at mange kaller pisseredde hunder 'reserverte'..:hmm: Helt OT men når vi nå kom inn på belger..hva er det som har skjedd med de og her tenker jeg vel først og fremst på terv? Jeg 'kjente' noen av de tidligere tervene ( sånn omtrent 30 år tilbake i tid) og har fulgt rasen litt mer på 'avstand' de påfølgende år. Det er jo påfallende mange som er just pissredde alt mulig og VELDIG langt unna de stødige hundene jeg husker fra tidligere. Når og hvor gikk det galt, kan engstelsen spores tilbake til visse hunder/linjer ? 

Det er ikke nødvendigvis sånn at de er dårligere nå, men det er flere av de. Temperamentet har alltid vært variabelt - men fra noen oppdrettere har det stort sett vært stødige individer. Jeg har vært utrolig heldig med mine - og de fleste som har hunder fra samme oppdretter har sosiale og trygge hunder - men det ER variabelt, og det er også variabelt hva folk ser på som normalt for rasen. For meg er en belger trygg og sosial, dog behøver den ikke engasjere seg i alle den møter, den får gjerne være litt arrogant. Min første terv var en arrogant djevel - han hilste høflig når folk inviterte, men var tydelig på å vise at de ikke var viktige ved å ikke engasjere seg. Hans sønn, min forrige terv - vel, han engasjerte seg veldig i alt og alle - helt slitsomt glad i folk og i overkant engasjert i alt som foregikk. Sam - han er sosial, og oppriktig glad i folk - dog er han ikke påtrengende, og får han beskjed om å la være så er det greit - om han blir som nummer 1 tror jeg ikke - han er for snill til det - men sosial og uredd er han i alle fall han også :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...