Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av Dobermann


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer å skaffe meg en dobermann. Jeg har ikke hatt egen hund, men har vokst opp med hund. Jeg ser at mange mener det ikke er en førstegangshund og er klar over at det er en krevende rase, det er derfor jeg vil komme i kontakt med noen som har eller har hatt dobermann. Jeg vil høre om andres erfaringer, hva som er vanskelig og hva som er flott. Jeg trenger ikke høre at dette er en uegnet rase, for det blir man fortalt uansett hvilken hund man vurderer å skaffe seg Jeg er her for å finn ut om det er en hund for meg. :D

Skrevet

Jeg har hatt dobermann, det var ingen rase for meg. Min var ikke syk, men de har en del helseproblemer etter som jeg har skjønt. En del sliter med seperasjonsangst og det er mye piping/stress på rasen. Tispa mi peip en del, men enda var det lite til å være dobermann. Jeg er allergisk mot piping, så jeg holdt på å bli gal da hun gjorde det. Hun var også veldig usikker på seg selv, så hun var ikke noe snill med andre hunder. Tror hun tenkte at angrep var beste forsvar. Hun utagerte litt (ikke mye, det var ikke et problem) i bånd, og det ble bare verre med årene. Mentaliteten hennes ble mer og mer skrøpelig, så til slutt lot jeg henne slippe.

Ellers var hun en veldig enkel hund, hvem som helst kunne låne henne (så lenge de ikke lot henne møte andre hunder). Hun var naturlig lydig og ganske myk til å være den rasen hum var. Og hun var fryktelig sta :lol: 

 

Jeg har bare hatt henne og ikke flere individer.

Skrevet
2 hours ago, Smartingen said:

Spørsmålet er vel HVORFOR skal du ha en dobermann?

Hvorfor ikke? Hvis det er en rase man har lyst på, kan tilby et hundehold som passer, og er villig til å jobbe for å sette seg inn i rasen og jobbe med hunden, så ser jeg ikke noe problem med det.

Grunnen til at doberman, og en del andre raser, regnes som mindre egnet for uerfarne eiere er at de er aktive brukshunder som tenker selv. Rasen er avlet for å brukes, så det er ikke en hund du kan ha liggende hjemme i sofaen mesteparten av tiden, med unntak av en times tur om dagen. Hunden bør brukes i noen form for hundesport (ikke nødvendigvis konkurrere) som spor, bruks, lydighet osv. Den trenger å få brukt både hodet og kroppen, og hvis du ikke sørger for at den får det så aktiviserer den seg selv. Det gjelder forsåvidt de fleste hunder, men ikke alle er avlet for mye og krevende aktivitet i samme grad.

Doberman blir sjelden gammel, og har mye helseutfordringer, men det er også en del dårlige indiviter mentalt, som fører til usikkerhet, separasjonsangst, aggresjon osv. Dette er også ting som kan være enklere for en erfaren hundeeier å se tegnene til og håndtere og forebygge (selv om man ikke kan forebygge dårlig arv, men man kan påvirke resultatet litt).

En lydig og grei doberman som får brukt seg er en flott hund, dessverre er det langt mellom dem.

  • Like 3
Skrevet

Ja, hvorfor ikke. Dober er vel ikke værre hunder enn mye annet. Men bruk tid på å finne bra oppdretter/foreldredyr. Mye dårlig mentalitet på rasen. Men får du en bra dober, så kan det være en fantastisk hund. Jeg syntes mine trengte langt mer fysisk aktivisering enn mental. Jeg hører folk sier det er smarte hunder, min erfaring er tvert i mot, at de er litt enkelt møblert :P

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Hvorfor ikke? Hvis det er en rase man har lyst på, kan tilby et hundehold som passer, og er villig til å jobbe for å sette seg inn i rasen og jobbe med hunden, så ser jeg ikke noe problem med det.

Grunnen til at doberman, og en del andre raser, regnes som mindre egnet for uerfarne eiere er at de er aktive brukshunder som tenker selv. Rasen er avlet for å brukes, så det er ikke en hund du kan ha liggende hjemme i sofaen mesteparten av tiden, med unntak av en times tur om dagen. Hunden bør brukes i noen form for hundesport (ikke nødvendigvis konkurrere) som spor, bruks, lydighet osv. Den trenger å få brukt både hodet og kroppen, og hvis du ikke sørger for at den får det så aktiviserer den seg selv. Det gjelder forsåvidt de fleste hunder, men ikke alle er avlet for mye og krevende aktivitet i samme grad.

Doberman blir sjelden gammel, og har mye helseutfordringer, men det er også en del dårlige indiviter mentalt, som fører til usikkerhet, separasjonsangst, aggresjon osv. Dette er også ting som kan være enklere for en erfaren hundeeier å se tegnene til og håndtere og forebygge (selv om man ikke kan forebygge dårlig arv, men man kan påvirke resultatet litt).

En lydig og grei doberman som får brukt seg er en flott hund, dessverre er det langt mellom dem.

Det var egentlig det jeg ville høre, altså HVORFOR Ts vil ha dobbermann og HVA han/hun kan tilby hunden :D 

  • Like 1
Skrevet
Jeg vurderer å skaffe meg en dobermann. Jeg har ikke hatt egen hund, men har vokst opp med hund. Jeg ser at mange mener det ikke er en førstegangshund og er klar over at det er en krevende rase, det er derfor jeg vil komme i kontakt med noen som har eller har hatt dobermann. Jeg vil høre om andres erfaringer, hva som er vanskelig og hva som er flott. Jeg trenger ikke høre at dette er en uegnet rase, for det blir man fortalt uansett hvilken hund man vurderer å skaffe seg Jeg er her for å finn ut om det er en hund for meg. [emoji3]
Jeg har ikke renraset doberman, men blanding. Han er nok allikevel mest dober. Han ligger ute til omplassering fordi jeg ikke greier å gi han den store fysiske biten han trenger. Han kjeder seg ved mentaltrening, super dum. Haha. Men fryktelig lærevillig. Noe frynsete nerver som må jobbes mye mer med, ikke uvanlig for rasen desverre. Men inne på sofaen er han en kosehund når han gidder. (Fordi han kjeder seg ekstremt pga ikke nok trening)

Han ville blitt en fantastisk hund dersom han kom i rett hjem!

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet
Jeg har ikke renraset doberman, men blanding. Han er nok allikevel mest dober. Han ligger ute til omplassering fordi jeg ikke greier å gi han den store fysiske biten han trenger. Han kjeder seg ved mentaltrening, super dum. Haha. Men fryktelig lærevillig. Noe frynsete nerver som må jobbes mye mer med, ikke uvanlig for rasen desverre. Men inne på sofaen er han en kosehund når han gidder. (Fordi han kjeder seg ekstremt pga ikke nok trening)

Han ville blitt en fantastisk hund dersom han kom i rett hjem!

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Altså, ja. Mener ikke du skal ha min hund. Men regner med du tar poenget [emoji23]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet
17 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, hvorfor ikke. Dober er vel ikke værre hunder enn mye annet. Men bruk tid på å finne bra oppdretter/foreldredyr. Mye dårlig mentalitet på rasen. Men får du en bra dober, så kan det være en fantastisk hund. Jeg syntes mine trengte langt mer fysisk aktivisering enn mental. Jeg hører folk sier det er smarte hunder, min erfaring er tvert i mot, at de er litt enkelt møblert :P

He he.. Nå har jeg aldri hatt dober selv men kjent folk som  har hatt og 'smart' var vel ikke det første jeg ville tenkt på .. :P

Forøvrig så ville den omtrent konstante 'piip-piip-pip' tatt knekken på enten meg eller hunden..tror eneste  gangen det ikke var piping var når de løp.. 

Skrevet

De dobermannene jeg har kjent har enten dødd av hjertefeil eller blitt avlivet pga mental skrøpelighet. Men har hørt det finnes bra individer der ute et sted, da må man dog regne med relativt høye drifter og stort aktivitetsbehov. Så det er jo noen problemområder å være obs på.

Fikk selv anbefalt disse da jeg trodde jeg skulle ha rasen for en del år siden: http://www.briskas.com/

 

 

Skrevet

Når nesten 70% av individene i en rase er estimert å ha hjertefeil (som ofte ikke oppdages før de dør av den), er man nesten garantert en hund som dør plutselig i ung alder.... 

Skrevet

Jeg har hatt 2, og vært aktiv i rase miljøet noen år så føler at jeg kjenner greit til rasen. Egentlig det jeg syns er verst når det kommer til rasen er helseproblematikken. Rasen plages med flere helse-issues, og det som har vært en av de verre tingene er DCM (hjertefeil), som de anslår at rundt 50 % av rasen har (syk eller bærer). Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg ville begynt å lete hvis jeg skulle hatt rasen på nytt. Se på RAS dokumentet på Norsk dobermann klubb, der står det mye god informasjon om mye, som kan være lurt å ta meg seg når man skal "intervjue" oppdrettere.

Som så mange andre raser er rasen delt i to linjer, mer eller mindre. Du har de renavla brukshundene og de som er mer avlet mot show. De er noe ulike i hva de krever. Show linjene avles mer imot det å være aktive familiehunder.  Men jeg ser tendens til at eksteriøret beveger seg i negativ retning der. ( som show linjer gjerne gjør med alle raser).

Rasen er en aktiv type hund som må få brukt hodet for å trives. Så du må bruke en del tid på å trene hund, for eksempel lydighet, sport, bruks. Det kan være lurt å sette seg inn i de ulike aktivitetene på forhånd for å se om dette er noe du kan trives med å bruke tid på.  De elsker å være med familien og være aktive. Du får en super turvenn! :)  Og en veldig smart hund som elsker å lære ting!


Som nevnt over her i tråden så er seperasjons angst nevnt og piping. Jeg kjenner veldig godt til disse to tingene.  Det er mye lyd i dem hvis de er utålmodige, rastløse og ikke får brukt seg nok. Noen mener dette er arvelig. Jeg har hørt SÅ mange som har opplevd dette at det er flere pipere enn ikke-pipere i hvert fall.  Så vær obs på det.  
Så må du bruke klær på dem hvis det er kaldt, da de ikke har noe pels eller underull. Så hvis du liker å campe på fjellet, må du nok ha hunden ilag med deg i teltet.  Og det er ikke en spesiell god stå ute hund. De vil bare være der du er.

Folk ellers har en tendens å være skeptiske til rasen, så da må man ta ekstra hensyn. Være nøye med oppdragelsen og få en lydig hund. Og dessverre er det mange som tror at man må være så tøff og hard mot hunden, men det er motsatt! Dette er en følsom type hund, men man må samtidig være konsekvent.   Rasen er ikke lengere den syl-tøffe vakt hund- rasen, men er mer en pysete type hund med ikke så mye mot. (du får selvsagt noen unntak der,særlig på bruks linjer)
jeg var selv helt nybegynner da jeg fikk rasen, og det har vært en veldig bratt lærlingskurve med mye jobb. Jeg vil anbefale rasen til noen som har erfaring, men det er ikke umulig som nybegynner, så lenge man gjør hjemmeleksa si på forhånd og tar det seriøst. 

Lykke til!

  • Like 5
Skrevet

Takker for svar, setter stor pris på at dere tok dere tid til å svare! ?

7 timer siden, Smartingen skrev:

Spørsmålet er vel HVORFOR skal du ha en dobermann?

Fordi jeg har alltid tenkt at dober ser ut som en flott hund. Ikke bare ser de flott ut, men de virker som flotte vesen (drar slutninger fra hva jeg har sett av videoer på nett). Jeg vil også ha en hund jeg kan jobbe med. Dette er selvsagt en sak som skal vurderes nærmere, jeg vil ikke anskaffe meg en hund som jeg ikke klarer. Jeg må ha en ide om hva jeg går til om jeg bestemmer meg for dober. Er derfor jeg er her og spør. ?

Skrevet

Det er mye sykdom på dober, og risikoen er rimelig stor for at du får en hund som i ung alder plutselig faller sammen og dør pga hjertesykdom. :/ Det er også endel mentalitetsproblemer, og du risikerer å få en hund som sliter med å være hjemme alene og som piper på inn og utpust.

Det finnes mange raser som har gode vesen og som kan jobbes med, som har litt lavere risiko for sykdom og mentalitetsproblemer, så med mindre du er fast bestemt på dober, så tror jeg heller at jeg ville ha utvidet horisonten og sett på andre raser. :)

  • Like 2
Skrevet
Just now, Tuvane said:

Såvidt jeg har skjønt, så er det ikke underulla man reagerer på, så akkurat det tror jeg ikke du skal stenke så mye på. :)

https://www.nrk.no/livsstil/_-allergivennlige-hunder-er-en-myte-1.7830862

Det er flere allergikere som reagerer mindre på hunder uten underull, så for noen kan det funke. Men da ville jeg nok i utgangspunktet sett på mer klassiske allergivennlige raser. Hva med riesenschnauzer?

Skrevet
Just now, simira said:

Det er flere allergikere som reagerer mindre på hunder uten underull, så for noen kan det funke. Men da ville jeg nok i utgangspunktet sett på mer klassiske allergivennlige raser. Hva med riesenschnauzer?

Og en del reagerer mer på raser uten underull. 

 

Vil TS harn hund man kan jobbe med jeg enig i aten god risen er verdt å se på. Ev en god storpuddel. Også mtp allergi.

Skrevet

Ja, jeg glemte å få med det jeg hadde tenkt om at en del reagerer mer, særlig pga stikkhårene som setter seg fast overalt. Det med allergi og hva allergikeren faktisk reagerer på av pelstyper og raser bør uansett testes før hundekjøp.

Skrevet
De dobermannene jeg har kjent har enten dødd av hjertefeil eller blitt avlivet pga mental skrøpelighet. Men har hørt det finnes bra individer der ute et sted, da må man dog regne med relativt høye drifter og stort aktivitetsbehov. Så det er jo noen problemområder å være obs på.
Fikk selv anbefalt disse da jeg trodde jeg skulle ha rasen for en del år siden: http://www.briskas.com/
 
 

De aller fleste doberman har en hjertefeil, de kan testes for det og de aller fleste dør med og ikke sv det. Det finnes masse info om det på rasens hjemmesider. Jeg ville anbefalt norwegian spirit.
Skrevet
Ja, jeg glemte å få med det jeg hadde tenkt om at en del reagerer mer, særlig pga stikkhårene som setter seg fast overalt. Det med allergi og hva allergikeren faktisk reagerer på av pelstyper og raser bør uansett testes før hundekjøp.

Noen reagerer også på fettet i pelsen. Venninna mi har 8 huskyer og merker ikkeno, men hu klør av mine.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet

Var ikke klar over at noen reagere mer på pels uten underull, men uansett hvilken hund det blir skal vi prøve å komme i kontakt med noen som har av den aktuelle rasen for å se hvor mye han reagere. Han er ikke veldig allergisk, men kan tenke meg at d vil være veldig irriterende å være tett og ha konstant kløe. 

  • Like 1
Skrevet

Briskas er renavlet brukslinjer. Tror faktisk ikke de selger til noen som ikke har abisjoner i bruks.  Kjenner en som har hatt 2 derifra. Mye hund. 

Min samboer har hundeallergi og tåler ikke mine hunder som er helt korthåret uten underull . Men han tålte dobberne bedre enn greysn. Så er det allergi i bildet må man være obs. Kanskje en mer allergivennlig type kan være et alternativ.

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Kristin_nord skrev:


De aller fleste doberman har en hjertefeil, de kan testes for det og de aller fleste dør med og ikke sv det. Det finnes masse info om det på rasens hjemmesider. Jeg ville anbefalt norwegian spirit.

Pøh, de fleste dør AV det, ikke med det. Det er ikke uten grunn at hverken den svenske eller norske RAS har med levekårsundersøkelse, eller opplyser om snittalder og %vise dødsårsaker...

DNA testene er bare en liten bit av arvegangen, det er mange hunder som har dødd av hjertesvikt/DCM til tross for å ha vært negativ på både den tyske og den amerikanske testen. Det viser at man har ikke funnet de dominante genene, kun noen av bitene i hele pakka. 

  • Like 3
Skrevet
6 timer siden, smih skrev:

Var ikke klar over at noen reagere mer på pels uten underull, men uansett hvilken hund det blir skal vi prøve å komme i kontakt med noen som har av den aktuelle rasen for å se hvor mye han reagere. Han er ikke veldig allergisk, men kan tenke meg at d vil være veldig irriterende å være tett og ha konstant kløe. 

Man reager hverken på pels eller underull. Det er ikke hårene som er problemet. Allergenene finnes i spytt, flass og urin (og sikkert andre ting hunder evt utsondrer).   Disse finner man naturlig nok igjen i hundens pels, evt i lag med andre allergener så som pollen eller husstøvmidd.

Det er mildt sagt omstridt om det går an å beskrive enkelte raser som allergivennlige. I alle fall har man ikke klart å finne klare forskjeller i allergenproduksjon mellom forskjellige raser. Man har heller ikke funnet forskjeller i allergennivå i hjem med såkalte allergivennlige raser og andre raser. Det man finner er store individuelle forskjeller i allergenproduksjonen mellom forskjellige individer. I snitt vet man også at større hunder produserer mer allergener enn små hunder og at hudproblemer øker mengden allergener.

Så hvorfor rapporterer flere om at de tåler rase x og ikke rase y? Hvorfor rapporterer tilsynelatende mange at de såkalte allergivennlige hundene faktisk er allergivennlige? Forskerne vet ikke, og da skal ikke jeg late som jeg gjør det heller, men vi har diskutert det litt her: 

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...