Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja hva mener folket her? Hvis en person er dømt for dyremishandling, syns du vedkommende bør få ha omsorg for barn? Omsorg menes her ikke bare omsorgen for egne barn men også yrker der barn er 'yrkesgrunnlaget' som f.eks dagmamma, barnehageansatt og lærer. 

Ville du ønsket at en slik person hadde tidvis omsorg( de ovennevnte yrkesgrupper) for ditt barn? 

Bør man se på om de er egnede som omsorgspersoner for egne barn? 

( og nei, tråden er ikke inspirert av noen her , sånn i fall det skulle være noe jeg ikke har fått med meg..) 

Skrevet

Etter min mening Nei.  Folk som mishandler dyr har noe feil med seg i mine øyne, og mangler tydeligvis blant annet empati og respekt  og det er egenskaper som burde være tilstede hvis man skal ha omsorg for barn. Jeg ser ikke helt at det skal være noe forskjell på dyr og barn, de er jo begge hjelpesløse individer som er avhengig av oss, så hvordan kan man være grusom mot en art, for så å være kjærlig og omsorgsfull med barn?  Skurrer litt for meg der. 

Og det samme gjelder hvis det er snakk om psykisk syke som ofte blir omtalt ved slike dyremishandlings saker,  og der er det jo det samme når det kommer til barn. Kan man ikke ta vare på dyr pga. den mental helsen, kan man det med barn?

  • Like 8
Skrevet
Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Etter min mening Nei.  Folk som mishandler dyr har noe feil med seg i mine øyne, og mangler tydeligvis blant annet empati og respekt  og det er egenskaper som burde være tilstede hvis man skal ha omsorg for barn. Jeg ser ikke helt at det skal være noe forskjell på dyr og barn, de er jo begge hjelpesløse individer som er avhengig av oss, så hvordan kan man være grusom mot en art, for så å være kjærlig og omsorgsfull med barn?  Skurrer litt for meg der. 

Og det samme gjelder hvis det er snakk om psykisk syke som ofte blir omtalt ved slike dyremishandlings saker,  og der er det jo det samme når det kommer til barn. Kan man ikke ta vare på dyr pga. den mental helsen, kan man det med barn?

Her ser jeg at vi i det store og hele tenker likt. Når man også vet fra studier at voldsdømte ofte starter sin voldskarriere med dyr, så er det ekstra grunn til å være på vakt. 

  • Like 2
Skrevet

Nå spørs det jo hva man mener med "dømt for dyremishandling"... Bønder som f. eks har fått en psykisk knekk og ikke har klart å ta seg av dyra sine blir jo dømt for dyremishandling, men det betyr jo ikke nødvendigvis at de er uegnet til å ta seg av verken dyr eller barn når de er psykisk friske.

Snakker vi om ren mishandling, så nei, da bør man ikke få ha omsorg for verken egne eller andres barn, og heller ikke være i yrker der man har omsorg for andre mennesker.

  • Like 9
Skrevet
3 minutter siden, Tuvane skrev:

Nå spørs det jo hva man mener med "dømt for dyremishandling"... Bønder som f. eks har fått en psykisk knekk og ikke har klart å ta seg av dyra sine blir jo dømt for dyremishandling, men det betyr jo ikke nødvendigvis at de er uegnet til å ta seg av verken dyr eller barn når de er psykisk friske.

Snakker vi om ren mishandling, så nei, da bør man ikke få ha omsorg for verken egne eller andres barn, og heller ikke være i yrker der man har omsorg for andre mennesker.

Jeg er enig der, angående bønder. Er det snakk om en forbigående psykisk knekk, stiller det seg jo noe anderledes. For å si det slik, det er forskjell på å brekke foten og å amputere den.. Det ene vil normalt være forbigående, det andre permanent. 

  • Like 2
Skrevet

Hadde vært interessant å vite om man får politiattest for arbeid med barn om man har dom for grov dyremishandling på seg. Noen som vet at man faktisk får dèt? 

  • Like 1
Skrevet

Det er jeg usikker på. Mener å huske at alle forhold utover bøter vil fremkomme på den utvidete politiattesten, og det vil være opp til arbeidsgiver i tvilstilfeller

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...