Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst- hovedsaklig et ene-hund problem?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg tror ikke nødvendigvis at sep.angst er et enehundproblem. Nå har jeg ikke hunder med det jeg vil kalle sep.angst, men mer at de ikke er veldig glad i å være alene. Den eldste greide seg veldig fint, ganske fort sammen med hunden hun vokste opp med, som var trygg på å være alene. Vi hadde en tråd her inne om hjemme alene, men der løste alt seg fort da hun var rundt 8 mnd. og jeg droppa alt som het bur, grind, lukket rom etc. Da gikk vi fra null alenetid til 6-7 timer på en uke. Hun fungerte definitivt best alene når hun fikk gå løs på stua der hun pleide å være, og jeg heller stengte henne ute fra ting med grinder. Vel ødela hun en del, men hun har alltid vært en hund med tyggebehov. Hun kan nå i en alder av 2,5 fortsatt ødelegge ting selv om vi er hjemme(tygge på klips på seler f.eks.), så ødeleggingen kom ikke av uro under seperasjon, men mer en kjedsomhet/liker å tygge på ting-greie. Hun var riktignok alene sammen med den andre hunden min, selv om de var adskilt ved grind. Jeg ser dog at hun er litt var på dette med å være alene. Hun liker ikke å bli forlatt på nye steder f.eks.

Minsten, som ikke er fult så liten lenger, prøvde jeg en annen taktikk på etter anbefalinger her på forumet. Hun var ikke noe alene nesten i det hele tatt før jeg prøvde å ha henne alene når hun var rundt 8 mnd. Det gikk ikke så bra. Hun piiiiiper når hun er alene og vandrer rastløst rundt. Da er hun sammen med den andre min. Min andre finner roen helt greit når hun er sammen med lillesøss, selv om minsten er rastløs. Jeg prøvde en periode å dra i fra i korte perioder og så over lengre tid bare for å se om hun gav seg til slutt og slappet av. Det gjorde hun ikke. Selv etter lang tur der hun var kjempesliten når vi kom hjem, holdt hun det gående i 3 timer(ble bare med den gangen). Det er ikke bjeffing, hyling eller panikk. Bare piping. Såpass lav piping at de som bor over meg ikke hørte det opp og jeg hørte det heller ikke ut. I tillegg til rastløs tripping hele tiden. 

Så her er planen å begynne alenetreningen helt på scratch etter boka, bare for å se om ikke det kan hjelpe. Jeg vet jo at hun har søsken som er alene hjemme uten problem, så jeg har kanskje gjort noe feil. Hun har ingen problemer med å bli forlatt om jeg går andre steder i leiligheten eller er på trappa for å ta en røyk. Det er når jeg _drar_ av sted som er problemet. Nå er hun 11 mnd. og jeg synes hun bør kunne være alene noen timer. Vi blir så låst når vi alltid må ha med hundene. Hadde vært deilig å kunne dratt ut en kveld uten å måtte ha dårlig samvittighet for at hundene må ligge i en kald bil i et lite bur. 

Jeg opplever forøvrig at alle mine hunder har vært mer knytta til meg enn hverandre, så jeg tror ikke det å være sammen med en annen hund nødvendigvis har så veldig mye å si for de når jeg går. 

 

RED: Hva definerer man som forskjell på seperasjonsangst og bare vanskelig for å være alene? Hvordan kjennetegner atferden til hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Smartingen skrev:

Så egentlig trenger vi ikke hjemme-alene-trening? :shocked:

Jeg har egentlig aldri trent noe særlig sånn rutinert hjemme-alene-trening med valpene mine jeg.. når de er trygg, så blir de igjen alene når jeg skal på noe og så tar jeg det litt som det passer og ikke minst mtp at det er en liten valp. 

 

Og forøvrig har jeg hatt en hund med skikkelig sepangst, og han hadde tendensen fra dag 1 og kom flyttende inn i en flokk.. Uten at det hjalp så mye :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine malamuter har seperasjonsangst. De kan ikke fjernes fra flokken (vi har 3 hunder som er sammen når vi er borte), og bli plassert helt alene uten noen tilstede. Ikke noe problem for de å være alene med oss eierne naturligvis, men helt alene kan de ikke være. Da blir det bråk og de blir veldig stressa. Hannhunden min er verst på det. Tispa fikk vi merke seperasjonsangsten på da hun var 1,5 år. Da døde den hunden hun bodde sammen med. Plutselig var det umulig å dra på butikken osv. Hun ble panisk og superstressa.. Det roa seg helt da jeg kjøpte en malamute til. Den tispa jeg fikk da, hadde ikke anlegg for seperasjonsangst. Hun kunne være alene uten problemer fra tidlig alder. 

Det skal sies at de to med seperasjonsangst fint kan ligge ute i hundegård alene om de selv ønsker det, men det er bare når de vet hvor vi andre er. Om vi da kjører avgårde med de andre hundene eller noe, kommer panikken og stresset helt tydelig frem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Mine to dobermenn hadde sep.angst. Verst min første. Uling og bjeffing hele tiden. Omplasseringshunden vi fikk etter hvert var også ille, men hun hadde alltid vært i bur, så det bedret seg en del da begge hundene fikk være løs i huset. Nitro har ikke tatt "skade" av å bo med to ulike hunder med sep.problemer. Han taklet bra å være alene hund når omplasseringshunden ble borte. (kun tidvis bjeffing, alt etter som hverdagsform på en måte)

Så fikk vi Mynte, og jeg ser på henne at hun er en mer selvstendig type hund. Men jeg har ikke trent noe på å ha henne alene ifra Nitro. Det har rett og slett vært for upraktisk å få det til.  Så når Nitro blir borte vet jeg ikke hvordan det går, men jeg tror det skal gå bra.. Ut ifra hvordan hun er.  Hun virker ikke spesielt avhengig av han, og slapper av når han er på tur utenom henne. *håper det!*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Ja, det ligger an til det. Hvis jeg ikke feiger ut og tenker at det er veldig lettvint å ha bare en hund. :P

Beardisvalp :wub:

***

Ellie utviklet det hvertfall mens hun bodde alene. Det ble bedre da vi fikk en hund til og hun har gradvis klart å være lenger og lenger alene med en annen hund. 

En av hundene til moren min liker ikke å være alene hvis de andre hundene er borte. Hun er oppvokst i flokk. 

Tror det er mest arv og evt traumatiske opplevelser bak sep.angst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har en hund med separasjonsangst. Riktignok ikke ekstrem, han kan være alene uten å få panikk og ødelegge noe, men han stresser veldig. Da jeg fikk han som valp, hadde jeg en veldig trygg voksen hund som overhode ikke var redd alene. Den hunden med separasjonsangst/-usikkerhet er helt lik uavhengig av om han er helt alene eller sammen med andre hunder. Andre hunder betyr ingen ting for Han hvid ikke jeg er der. Han viser noe av det samme stresset når han er sammen med mennesker uten meg. Ironisk nok er han ellers en ekstremt stabil hund som ikke er redd noe og rolig og trygg i alle situasjoner. Det eneste som vipper han av pinnen er at ikke jeg er der :/ Noen få mennesker stresser han ikke når han passes av. Da er han akkurat like trygg på alt som når jeg er der. Så nei, det trenger ikke å bare være et problem hos ene-hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shensi (lundehund) var lik som snusmumrikk sin; superstødig og trygg hund i alle settinger utenom hvis jeg var borte. Ingen andre var bra nok, og hun hadde heftig sep.angst. Det var rett og slett verdens undergang å være adskilt fra meg.. Hun aksepterte at kun samboer eller et vennepar var her uten meg da, men ikke noe hurramegrundt nei :P 

Bamse (bichon frise) tålte uten problemer å være alene hele livet, samme om han var alene eller med andre hunder :) Han fikk alltid en liten fase med angst rett etter vi hadde flyttet, men gikk over på noen uker.

Ulrik (lundehund) tålte også å være alene, men var tryggest om Bamse var der.

Raja (blanding riesen/vorsteh) hadde ekstrem sep.angst når hun kom til oss som voksen omplasseringshund og ble helt nevrotisk av å være alene.

Banzai (blundehund) er helt fin på å være alene hvor som helst og når som helst, men han kan bjeffe om kun Ori blir tatt med, for han vil jo helst være med på moro. Varer dog ikke lenge. Han var alenehund 8 mnd etter å ha bodd med annen hund helt siden han kom til oss, men gikk fremdeles bra å være alene. Det skjer sjelden at han er alene mer enn noen minutter da, sist var i mai :lol: 

Ori (sønn av Banzai) takler ikke å være alene og det hjelper ikke med Banzai heller. Så vi tar det bare rolig på den fronten. Der er det forøvrig ingen negative hendelser og heller ikke foreldre med sep.angt, men han selv er generelt en nervøs fyr da. Og en del lundehunder sliter jo med sep.angst, så det stammer vel fra der uansett. Jeg tror det vil gå seg til med han på sikt, han må bare bli litt mer moden :) Hvertfall er han veldig ulik sep.angst hunden jeg har hatt, hun tålte ikke å bli utestengt fra et rom engang, men det gjør heldigvis han.

Så nei, jeg har aldri opplevd at det er lettere for hunder om de er flere. De som har sep.angst trenger/trengte oss folka :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Ja, det ligger an til det. Hvis jeg ikke feiger ut og tenker at det er veldig lettvint å ha bare en hund. :P

Er det vanlig at beardis har seperasjonsangst? Er det best å være alenehund eller å ha to beardiser i samme hjem? Sikkert forskjell fra hund til hund da men men. Jeg har så lyst på en eller to beardiser en gang langt inn i fremtiden. Blir ingen ny hund på meg på en stund da jeg har fire fra før av. Ikke lett å begrense meg da :teehe:men må prøve. Men skal i fremtiden bare ha en hund eller to bare fordi jeg føler at det er nok. :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...