Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst- hovedsaklig et ene-hund problem?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Mulig. Men for en hund som har separasjonsangst hjelper sjelden å skaffe en venn til den. Isåfall er man råheldig. Min får ikke mye utbytte av om det er en annen hund tilstede. Jeg innbiller meg at det hjelper littegrann, men over flere timer hjelper det ingenting, hun har vært sammen med annen hund et par ganger hvor jeg har trodd det ville gå bra men så gikk det ikke bra, selvomd en andre hunden var helt uanfektet over å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 10:23 AM, Orca skrev:

Mulig. Men for en hund som har separasjonsangst hjelper sjelden å skaffe en venn til den. Isåfall er man råheldig. Min får ikke mye utbytte av om det er en annen hund tilstede. Jeg innbiller meg at det hjelper littegrann, men over flere timer hjelper det ingenting, hun har vært sammen med annen hund et par ganger hvor jeg har trodd det ville gå bra men så gikk det ikke bra, selvomd en andre hunden var helt uanfektet over å være alene.

Expand  

Jeg tenker kanskje her mer på hunder som lever 'fast' i flokk, ikke tilfeldig besøkende. :) Undres om 'jo flere jo bedre' stemmer mht til separasjonsangst? 

Jeg har hatt to hunder  med sep.angst. Den første flyttet sammen med meg ( alene) da jeg flyttet hjemmefra. Hunden hadde aldri opplevd og være alene før( var alltid noen hjemme da pluss at det var flere hunder i familien) i tillegg så var det en rase som er  utsatt for ulike 'diller'.

Nr. 2 var en omplasseringshund. Hadde på det tidspunkt kun en hund fra før. Ikke lenge etterpå flyttet jeg og fikk flere hunder. Om det var flyttingen eller økende antall hunder vet jeg ikke ( heller her til det første) for sep.angsten forsvant ganske raskt, av seg selv. 

Kan forøvrig tilføye at jeg aldri trener på å være hjemme 'alene' ( i den forstand at vi ikke er i huset) hverken med hvalper eller omplasseringshunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 10:31 AM, Smartingen skrev:

To hunder som blir til en er vel også ofte en grunn til at den som har blitt alene utvikler separasjonsangst om dette med alenetrening ikke har vært et fokus?

Expand  

Ikke hvis hundene ikke har anlegg for sep. angst. Spiller ingen rolle da, om de blir tatt ut av flokken og satt alene. Det takler flokkhunder helt fint, så lenge sep.angst ikke finnes latent for dem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 10:43 AM, Pringlen skrev:

Ikke hvis hundene ikke har anlegg for sep. angst. Spiller ingen rolle da, om de blir tatt ut av flokken og satt alene. Det takler flokkhunder helt fint, så lenge sep.angst ikke finnes latent for dem.

Expand  

Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være noe i det.. Tror kanskje ikke de direkte trives med det men det får ikke 'synlige' konsekvenser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 10:47 AM, QUEST skrev:

Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være noe i det.. Tror kanskje ikke de direkte trives med det men det får ikke 'synlige' konsekvenser. 

Expand  

Men der er det i hvertfall forskjell på hundetyper. Eneste hunden jeg har hatt med noen form for sep.angst var ei skrudd doberman tispe. Hun taklet vel å være i hundegår sammen med andre, men ikke alene.

Det ligger liksom ikke så veldig for drivende hunder å være redd for å bli alene :P Tvert i mot liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel i følge et tv-program overraskende mange hunder som sleit med å være alene hjemme i varierende grad? Lurer på om det var flere som hadde problemer med å være alene hjemme enn ikke, men jeg husker ikke helt nå. Her er link til programmet, og her er en reklamesnutt: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 10:43 AM, Pringlen skrev:

Ikke hvis hundene ikke har anlegg for sep. angst. Spiller ingen rolle da, om de blir tatt ut av flokken og satt alene. Det takler flokkhunder helt fint, så lenge sep.angst ikke finnes latent for dem.

Expand  

Så egentlig trenger vi ikke hjemme-alene-trening? :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 11:05 AM, Smartingen skrev:

Så egentlig trenger vi ikke hjemme-alene-trening? :shocked:

Expand  

Jeg tror ikke det var det jeg skrev? Men min erfaring er at det ikke spiller noen rolle at hundene lever i flokk, så lenge de ikke har anlegg for sep.angst, så dukker det ikke plutselig opp, om de må være helt alene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 11:02 AM, 2ne skrev:

Det var vel i følge et tv-program overraskende mange hunder som sleit med å være alene hjemme i varierende grad? Lurer på om det var flere som hadde problemer med å være alene hjemme enn ikke, men jeg husker ikke helt nå. Her er link til programmet, og her er en reklamesnutt: 

 

Expand  

Den snutten der fikk meg til å tenke på at det er vel et relativt nytt fenomen at hunder må være alene hjemme over lengre tid? 

Tidligere var det jo nesten alltid noen hjemme, enten mor i familien eller var det snakk om gårdsdrift, så var det jo nesten alltid noen hjemme. 

Noe separasjons 'motvilje' er jo helt naturlig, ulver lever jo i hovedsak i flokk/gruppe . 

Den alenetiden som mange av dagens hunder utsettes for er jo egentlig naturstridig , så man kan jo filosofere litt over hvorvidt det er hundene eller vår livstil som er problemet? :) At mange ene-hunder tilsynelatende takler mye alenetid, betyr jo ikke at de direkte trives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 12:04 PM, QUEST skrev:

Den snutten der fikk meg til å tenke på at det er vel et relativt nytt fenomen at hunder må være alene hjemme over lengre tid? 

Tidligere var det jo nesten alltid noen hjemme, enten mor i familien eller var det snakk om gårdsdrift, så var det jo nesten alltid noen hjemme. 

Noe separasjons 'motvilje' er jo helt naturlig, ulver lever jo i hovedsak i flokk/gruppe . 

Den alenetiden som mange av dagens hunder utsettes for er jo egentlig naturstridig , så man kan jo filosofere litt over hvorvidt det er hundene eller vår livstil som er problemet? :) At mange ene-hunder tilsynelatende takler mye alenetid, betyr jo ikke at de direkte trives med det.

Expand  

Ja, jeg syns å huske at jeg tenkte det samme da jeg så programmet første gangen. Først og fremst at det er utrolig mange hunder som faktisk syns det er problematisk å være alene hjemme, og deretter at det er jo egentlig ikke noe rart, de er flokkdyr, de har ingen forutsetning til å forstå at det er en daglig "midlertidig" greie. 

Det var vel noen av disse eierne i programmet som ble overrasket over hvor urolige hundene var, det ble vel tatt noen blodprøver og målt kortisol-nivå bl.a, om jeg ikke husker feil, og mange hadde høyt kortisol-nivå selv om de virket tilsynelatende rolige. 

Men jeg aner ikke hva vi får gjort med det. Jeg syns jo ikke at hundehold er forbehold hjemmeværende eller folk som kan ha med seg hunden på jobb. Kanskje det burde vært en hunddagis, der hundene fikk være på dagtid når eier jobber? Det er jo noe som kommer mer og med, syns jeg det ser ut til? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 11:34 AM, Pringlen skrev:

Jeg tror ikke det var det jeg skrev? Men min erfaring er at det ikke spiller noen rolle at hundene lever i flokk, så lenge de ikke har anlegg for sep.angst, så dukker det ikke plutselig opp, om de må være helt alene.

Expand  

Altså, jeg spør bare...

Hvis en hund ikke har anlegg for sep.angst, så vil alene-treningen ikke ha noe å si, slik tolker jeg det. Men jeg bare spør, fordi dette er noe nytt og interessant for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 12:08 PM, 2ne skrev:

Men jeg aner ikke hva vi får gjort med det. Jeg syns jo ikke at hundehold er forbehold hjemmeværende eller folk som kan ha med seg hunden på jobb. Kanskje det burde vært en hunddagis, der hundene fikk være på dagtid når eier jobber? Det er jo noe som kommer mer og med, syns jeg det ser ut til? 

Expand  

Nei, i så fall kunne ikke jeg ha hatt hund heller.. Det er jo heller ikke alle som kan ha mer enn en hund, så det er jo heller ikke noen 'enkel' løsning for enhver. 

Hunddagis hvis det drives av kompetente folk,tror jeg kan være en god løsning i mange tilfeller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 12:21 PM, Smartingen skrev:

Altså, jeg spør bare...

Hvis en hund ikke har anlegg for sep.angst, så vil alene-treningen ikke ha noe å si, slik tolker jeg det. Men jeg bare spør, fordi dette er noe nytt og interessant for meg :)

Expand  

Nei, kanskje ikke? Kanskje det da heller handler om å være moden nok til å ikke gjøre alt mulig f** skap, bare fordi de kan :P Jeg trener strengt tatt ikke på noe, men alle voksene bikkjene kan fint være alene, også uten selskap av andre. Når de slutter med morsomheter, varierer sterkt, og har ingen sammenheng med alene/ikke egentlig. Det er mer sånn "snu ryggen til, så benytter man sjangsen". Det er også raseavhengig. Strihårete dachser slutter tidlig, støvere slutter sent. Korthårsdachser slutter aldri...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 12:21 PM, Smartingen skrev:

Altså, jeg spør bare...

Hvis en hund ikke har anlegg for sep.angst, så vil alene-treningen ikke ha noe å si, slik tolker jeg det. Men jeg bare spør, fordi dette er noe nytt og interessant for meg :)

Expand  

Ingen av mine tre siste briarder har fått "hjemme-alene"-trening, men de har ikke vært hjemme alene før de har vært passe modne til å være alene hjemme heller. Jeg har vært heldig og kunne hatt dem med på jobb. De har vel vært mellom 6-8 mnd når de har vært alene hjemme - og da har de fint taklet en hel dag (sammen med en annen hund, vel og merke) :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to hunder i noen år, den yngste hadde aldri vært alene, de to var alltid sammen. Den yngste hadde aldri testet å være alene, langt mindre fått trening på det. Da den eldste døde, var jeg ganske bekymret for hvordan det ville gå. Hun var usikker i en dag eller to, så var det som et lys gikk opp for henne: yay, jeg er enebarn!! hun blomstret opp, og var tydelig lykkelig som enehund. Og det var så tydelig at jeg valgte å legge mine planer om en ny hund på hyllen, så hun fikk være alene så lenge hun levde, og det trivdes hun veldig med. Hunder er også individer, så det fins ingen fasit, de er jo ikke like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 10:05 AM, QUEST skrev:

Jeg innbiller meg at separasjonsangst er noe som hovedsaklig opptrer når det er bare en hund i familien. Det kunne dog være interessant å høre andres erfaringer og tanker om dette :) 

Expand  

for noen hjelper det å ha en hund til, eller til og med en katt, men for andre ikke. Naturlig nok, med selskap så er man jo ikke lengre alene, men så kommer det vell litt an på hundetypen og da, hva som er godt nok selskap. Noen er mer opptatt av hundeflokken sin, mens andre er mer opptatt av mennesker/eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo an på om hunden er redd for å være alene i seg selv, eller om hunden har separasjonsangst knyttet til familien/familiemedlemmer.

Vi har hatt én hund med separasjonsangst(dvs. at vi sa bare at hun ikke likte å være alene, hadde ikke hørt om separasjonsangstbegrepet den gang). For henne var det det å være helt alene. Dvs. at med én gang vi skaffet hund nummer to så var hun happy. Hund nummer to hadde aldri problemer med å være alene hjemme. Hunden som var redd for å være alene hjemme var aldri den hunden som var mest knyttet til oss, hun lå gjerne og sov i et annet rom da vi var hjemme, og var ikke spesielt glad i kos. Men hun likte ikke å være alene. Husker da hun var flere uker på kennel og var jo nesten et vandrende skjelett da hun kom hjem, for hun hadde mistrives slik og ikke hatt matlyst. Neste gang vi sendte henne på kennel hadde vi to hunder, og da så hun ut som en julegris da hun kom hjem. I hvert fall nesten. ;-)

 

Edit: Jeg driver heller ikke noe bevisst hjemme-alene-trening. Men jeg forlater ikke en ung valp alene hjemme timesvis. Jeg venter med å la dem være alene til de er mer moden. Dvs. unntaket er hvis jeg har en voksen hund fra før, da har jeg ikke noe imot å forlate en yngre valp, for da er den jo ikke alene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 9:10 PM, Artemis skrev:

. Jeg venter med å la dem være alene til de er mer moden. Dvs. unntaket er hvis jeg har en voksen hund fra før, da har jeg ikke noe imot å forlate en yngre valp, for da er den jo ikke alene.

Expand  

Fint å høre at flere tenker sånn og mener at det kan funke. Jeg håper veldig at en eventuell valp kan ha det bra hjemme sammen med Symra mens jeg er på jobb etter hvert, jeg skjønner ikke helt hvordan jeg ellers skulle ha gjort det. Men da håper jeg at jeg kan føle meg trygg på at det ikke blir i overkant mye "oppdragelse" fra Symra sin side. Jeg husker at Pippin satte Symra på plass så hun fikk bakoversveis både titt og ofte da hun var valp, og da skilte jeg dem jo så de ikke plaget hverandre. Det skulle vært mulig å bestille en valp som kunne leveres fire - fem måneder gammel til akkurat når jeg får sommerferie. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 9:55 PM, Symra&Pippin skrev:

Fint å høre at flere tenker sånn og mener at det kan funke. Jeg håper veldig at en eventuell valp kan ha det bra hjemme sammen med Symra mens jeg er på jobb etter hvert, jeg skjønner ikke helt hvordan jeg ellers skulle ha gjort det. Men da håper jeg at jeg kan føle meg trygg på at det ikke blir i overkant mye "oppdragelse" fra Symra sin side. Jeg husker at Pippin satte Symra på plass så hun fikk bakoversveis både titt og ofte da hun var valp, og da skilte jeg dem jo så de ikke plaget hverandre. Det skulle vært mulig å bestille en valp som kunne leveres fire - fem måneder gammel til akkurat når jeg får sommerferie. :)

Expand  

Er det kull i rett alder du kikker på, så er det jo bare å spørre om oppdretter kan ha den en stund ekstra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2017 at 10:01 PM, Pringlen skrev:

Er det kull i rett alder du kikker på, så er det jo bare å spørre om oppdretter kan ha den en stund ekstra?

Expand  

Mjo, men det er ikke så mange aktuelle parringer på gang framover, skal jeg ha en toppers valp så kan jeg nok ikke velge tidspunkt så veldig nøyaktig. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...