Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst- hovedsaklig et ene-hund problem?


Recommended Posts

Skrevet

Mulig. Men for en hund som har separasjonsangst hjelper sjelden å skaffe en venn til den. Isåfall er man råheldig. Min får ikke mye utbytte av om det er en annen hund tilstede. Jeg innbiller meg at det hjelper littegrann, men over flere timer hjelper det ingenting, hun har vært sammen med annen hund et par ganger hvor jeg har trodd det ville gå bra men så gikk det ikke bra, selvomd en andre hunden var helt uanfektet over å være alene.

Skrevet
2 minutter siden, Orca skrev:

Mulig. Men for en hund som har separasjonsangst hjelper sjelden å skaffe en venn til den. Isåfall er man råheldig. Min får ikke mye utbytte av om det er en annen hund tilstede. Jeg innbiller meg at det hjelper littegrann, men over flere timer hjelper det ingenting, hun har vært sammen med annen hund et par ganger hvor jeg har trodd det ville gå bra men så gikk det ikke bra, selvomd en andre hunden var helt uanfektet over å være alene.

Jeg tenker kanskje her mer på hunder som lever 'fast' i flokk, ikke tilfeldig besøkende. :) Undres om 'jo flere jo bedre' stemmer mht til separasjonsangst? 

Jeg har hatt to hunder  med sep.angst. Den første flyttet sammen med meg ( alene) da jeg flyttet hjemmefra. Hunden hadde aldri opplevd og være alene før( var alltid noen hjemme da pluss at det var flere hunder i familien) i tillegg så var det en rase som er  utsatt for ulike 'diller'.

Nr. 2 var en omplasseringshund. Hadde på det tidspunkt kun en hund fra før. Ikke lenge etterpå flyttet jeg og fikk flere hunder. Om det var flyttingen eller økende antall hunder vet jeg ikke ( heller her til det første) for sep.angsten forsvant ganske raskt, av seg selv. 

Kan forøvrig tilføye at jeg aldri trener på å være hjemme 'alene' ( i den forstand at vi ikke er i huset) hverken med hvalper eller omplasseringshunder. 

Skrevet
Akkurat nå, Smartingen skrev:

To hunder som blir til en er vel også ofte en grunn til at den som har blitt alene utvikler separasjonsangst om dette med alenetrening ikke har vært et fokus?

Ikke hvis hundene ikke har anlegg for sep. angst. Spiller ingen rolle da, om de blir tatt ut av flokken og satt alene. Det takler flokkhunder helt fint, så lenge sep.angst ikke finnes latent for dem.

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ikke hvis hundene ikke har anlegg for sep. angst. Spiller ingen rolle da, om de blir tatt ut av flokken og satt alene. Det takler flokkhunder helt fint, så lenge sep.angst ikke finnes latent for dem.

Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være noe i det.. Tror kanskje ikke de direkte trives med det men det får ikke 'synlige' konsekvenser. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være noe i det.. Tror kanskje ikke de direkte trives med det men det får ikke 'synlige' konsekvenser. 

Men der er det i hvertfall forskjell på hundetyper. Eneste hunden jeg har hatt med noen form for sep.angst var ei skrudd doberman tispe. Hun taklet vel å være i hundegår sammen med andre, men ikke alene.

Det ligger liksom ikke så veldig for drivende hunder å være redd for å bli alene :P Tvert i mot liksom.

Skrevet

Det var vel i følge et tv-program overraskende mange hunder som sleit med å være alene hjemme i varierende grad? Lurer på om det var flere som hadde problemer med å være alene hjemme enn ikke, men jeg husker ikke helt nå. Her er link til programmet, og her er en reklamesnutt: 

 

Skrevet
5 minutter siden, Pringlen skrev:

Ikke hvis hundene ikke har anlegg for sep. angst. Spiller ingen rolle da, om de blir tatt ut av flokken og satt alene. Det takler flokkhunder helt fint, så lenge sep.angst ikke finnes latent for dem.

Så egentlig trenger vi ikke hjemme-alene-trening? :shocked:

Skrevet
17 minutter siden, Smartingen skrev:

Så egentlig trenger vi ikke hjemme-alene-trening? :shocked:

Jeg tror ikke det var det jeg skrev? Men min erfaring er at det ikke spiller noen rolle at hundene lever i flokk, så lenge de ikke har anlegg for sep.angst, så dukker det ikke plutselig opp, om de må være helt alene.

  • Like 3
Skrevet
39 minutter siden, 2ne skrev:

Det var vel i følge et tv-program overraskende mange hunder som sleit med å være alene hjemme i varierende grad? Lurer på om det var flere som hadde problemer med å være alene hjemme enn ikke, men jeg husker ikke helt nå. Her er link til programmet, og her er en reklamesnutt: 

 

Den snutten der fikk meg til å tenke på at det er vel et relativt nytt fenomen at hunder må være alene hjemme over lengre tid? 

Tidligere var det jo nesten alltid noen hjemme, enten mor i familien eller var det snakk om gårdsdrift, så var det jo nesten alltid noen hjemme. 

Noe separasjons 'motvilje' er jo helt naturlig, ulver lever jo i hovedsak i flokk/gruppe . 

Den alenetiden som mange av dagens hunder utsettes for er jo egentlig naturstridig , så man kan jo filosofere litt over hvorvidt det er hundene eller vår livstil som er problemet? :) At mange ene-hunder tilsynelatende takler mye alenetid, betyr jo ikke at de direkte trives med det.

Skrevet
Just now, QUEST said:

Den snutten der fikk meg til å tenke på at det er vel et relativt nytt fenomen at hunder må være alene hjemme over lengre tid? 

Tidligere var det jo nesten alltid noen hjemme, enten mor i familien eller var det snakk om gårdsdrift, så var det jo nesten alltid noen hjemme. 

Noe separasjons 'motvilje' er jo helt naturlig, ulver lever jo i hovedsak i flokk/gruppe . 

Den alenetiden som mange av dagens hunder utsettes for er jo egentlig naturstridig , så man kan jo filosofere litt over hvorvidt det er hundene eller vår livstil som er problemet? :) At mange ene-hunder tilsynelatende takler mye alenetid, betyr jo ikke at de direkte trives med det.

Ja, jeg syns å huske at jeg tenkte det samme da jeg så programmet første gangen. Først og fremst at det er utrolig mange hunder som faktisk syns det er problematisk å være alene hjemme, og deretter at det er jo egentlig ikke noe rart, de er flokkdyr, de har ingen forutsetning til å forstå at det er en daglig "midlertidig" greie. 

Det var vel noen av disse eierne i programmet som ble overrasket over hvor urolige hundene var, det ble vel tatt noen blodprøver og målt kortisol-nivå bl.a, om jeg ikke husker feil, og mange hadde høyt kortisol-nivå selv om de virket tilsynelatende rolige. 

Men jeg aner ikke hva vi får gjort med det. Jeg syns jo ikke at hundehold er forbehold hjemmeværende eller folk som kan ha med seg hunden på jobb. Kanskje det burde vært en hunddagis, der hundene fikk være på dagtid når eier jobber? Det er jo noe som kommer mer og med, syns jeg det ser ut til? 

Skrevet
28 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg tror ikke det var det jeg skrev? Men min erfaring er at det ikke spiller noen rolle at hundene lever i flokk, så lenge de ikke har anlegg for sep.angst, så dukker det ikke plutselig opp, om de må være helt alene.

Altså, jeg spør bare...

Hvis en hund ikke har anlegg for sep.angst, så vil alene-treningen ikke ha noe å si, slik tolker jeg det. Men jeg bare spør, fordi dette er noe nytt og interessant for meg :)

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Men jeg aner ikke hva vi får gjort med det. Jeg syns jo ikke at hundehold er forbehold hjemmeværende eller folk som kan ha med seg hunden på jobb. Kanskje det burde vært en hunddagis, der hundene fikk være på dagtid når eier jobber? Det er jo noe som kommer mer og med, syns jeg det ser ut til? 

Nei, i så fall kunne ikke jeg ha hatt hund heller.. Det er jo heller ikke alle som kan ha mer enn en hund, så det er jo heller ikke noen 'enkel' løsning for enhver. 

Hunddagis hvis det drives av kompetente folk,tror jeg kan være en god løsning i mange tilfeller. 

Skrevet
Akkurat nå, Smartingen skrev:

Altså, jeg spør bare...

Hvis en hund ikke har anlegg for sep.angst, så vil alene-treningen ikke ha noe å si, slik tolker jeg det. Men jeg bare spør, fordi dette er noe nytt og interessant for meg :)

Nei, kanskje ikke? Kanskje det da heller handler om å være moden nok til å ikke gjøre alt mulig f** skap, bare fordi de kan :P Jeg trener strengt tatt ikke på noe, men alle voksene bikkjene kan fint være alene, også uten selskap av andre. Når de slutter med morsomheter, varierer sterkt, og har ingen sammenheng med alene/ikke egentlig. Det er mer sånn "snu ryggen til, så benytter man sjangsen". Det er også raseavhengig. Strihårete dachser slutter tidlig, støvere slutter sent. Korthårsdachser slutter aldri...

  • Like 2
Skrevet
14 minutter siden, Smartingen skrev:

Altså, jeg spør bare...

Hvis en hund ikke har anlegg for sep.angst, så vil alene-treningen ikke ha noe å si, slik tolker jeg det. Men jeg bare spør, fordi dette er noe nytt og interessant for meg :)

Ingen av mine tre siste briarder har fått "hjemme-alene"-trening, men de har ikke vært hjemme alene før de har vært passe modne til å være alene hjemme heller. Jeg har vært heldig og kunne hatt dem med på jobb. De har vel vært mellom 6-8 mnd når de har vært alene hjemme - og da har de fint taklet en hel dag (sammen med en annen hund, vel og merke) :) 

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde to hunder i noen år, den yngste hadde aldri vært alene, de to var alltid sammen. Den yngste hadde aldri testet å være alene, langt mindre fått trening på det. Da den eldste døde, var jeg ganske bekymret for hvordan det ville gå. Hun var usikker i en dag eller to, så var det som et lys gikk opp for henne: yay, jeg er enebarn!! hun blomstret opp, og var tydelig lykkelig som enehund. Og det var så tydelig at jeg valgte å legge mine planer om en ny hund på hyllen, så hun fikk være alene så lenge hun levde, og det trivdes hun veldig med. Hunder er også individer, så det fins ingen fasit, de er jo ikke like.

Skrevet
10 hours ago, QUEST said:

Jeg innbiller meg at separasjonsangst er noe som hovedsaklig opptrer når det er bare en hund i familien. Det kunne dog være interessant å høre andres erfaringer og tanker om dette :) 

for noen hjelper det å ha en hund til, eller til og med en katt, men for andre ikke. Naturlig nok, med selskap så er man jo ikke lengre alene, men så kommer det vell litt an på hundetypen og da, hva som er godt nok selskap. Noen er mer opptatt av hundeflokken sin, mens andre er mer opptatt av mennesker/eier.

Skrevet

Det kommer jo an på om hunden er redd for å være alene i seg selv, eller om hunden har separasjonsangst knyttet til familien/familiemedlemmer.

Vi har hatt én hund med separasjonsangst(dvs. at vi sa bare at hun ikke likte å være alene, hadde ikke hørt om separasjonsangstbegrepet den gang). For henne var det det å være helt alene. Dvs. at med én gang vi skaffet hund nummer to så var hun happy. Hund nummer to hadde aldri problemer med å være alene hjemme. Hunden som var redd for å være alene hjemme var aldri den hunden som var mest knyttet til oss, hun lå gjerne og sov i et annet rom da vi var hjemme, og var ikke spesielt glad i kos. Men hun likte ikke å være alene. Husker da hun var flere uker på kennel og var jo nesten et vandrende skjelett da hun kom hjem, for hun hadde mistrives slik og ikke hatt matlyst. Neste gang vi sendte henne på kennel hadde vi to hunder, og da så hun ut som en julegris da hun kom hjem. I hvert fall nesten. ;-)

 

Edit: Jeg driver heller ikke noe bevisst hjemme-alene-trening. Men jeg forlater ikke en ung valp alene hjemme timesvis. Jeg venter med å la dem være alene til de er mer moden. Dvs. unntaket er hvis jeg har en voksen hund fra før, da har jeg ikke noe imot å forlate en yngre valp, for da er den jo ikke alene.

  • Like 3
Skrevet
20 minutter siden, Artemis skrev:

. Jeg venter med å la dem være alene til de er mer moden. Dvs. unntaket er hvis jeg har en voksen hund fra før, da har jeg ikke noe imot å forlate en yngre valp, for da er den jo ikke alene.

Fint å høre at flere tenker sånn og mener at det kan funke. Jeg håper veldig at en eventuell valp kan ha det bra hjemme sammen med Symra mens jeg er på jobb etter hvert, jeg skjønner ikke helt hvordan jeg ellers skulle ha gjort det. Men da håper jeg at jeg kan føle meg trygg på at det ikke blir i overkant mye "oppdragelse" fra Symra sin side. Jeg husker at Pippin satte Symra på plass så hun fikk bakoversveis både titt og ofte da hun var valp, og da skilte jeg dem jo så de ikke plaget hverandre. Det skulle vært mulig å bestille en valp som kunne leveres fire - fem måneder gammel til akkurat når jeg får sommerferie. :)

Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Fint å høre at flere tenker sånn og mener at det kan funke. Jeg håper veldig at en eventuell valp kan ha det bra hjemme sammen med Symra mens jeg er på jobb etter hvert, jeg skjønner ikke helt hvordan jeg ellers skulle ha gjort det. Men da håper jeg at jeg kan føle meg trygg på at det ikke blir i overkant mye "oppdragelse" fra Symra sin side. Jeg husker at Pippin satte Symra på plass så hun fikk bakoversveis både titt og ofte da hun var valp, og da skilte jeg dem jo så de ikke plaget hverandre. Det skulle vært mulig å bestille en valp som kunne leveres fire - fem måneder gammel til akkurat når jeg får sommerferie. :)

Er det kull i rett alder du kikker på, så er det jo bare å spørre om oppdretter kan ha den en stund ekstra?

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Er det kull i rett alder du kikker på, så er det jo bare å spørre om oppdretter kan ha den en stund ekstra?

Mjo, men det er ikke så mange aktuelle parringer på gang framover, skal jeg ha en toppers valp så kan jeg nok ikke velge tidspunkt så veldig nøyaktig. :)

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...