Separasjonsangst- hovedsaklig et ene-hund problem?

[QUEST]

Jeg innbiller meg at separasjonsangst er noe som hovedsaklig opptrer når det er bare en hund i familien. Det kunne dog være interessant å høre andres erfaringer og tanker om dette  

[mushi]

Jeg hadde hund med sep.angst. Fikk en hund til da hun var 6 år. Hjalp ingenting  

[Orca]

Mulig. Men for en hund som har separasjonsangst hjelper sjelden å skaffe en venn til den. Isåfall er man råheldig. Min får ikke mye utbytte av om det er en annen hund tilstede. Jeg innbiller meg at det hjelper littegrann, men over flere timer hjelper det ingenting, hun har vært sammen med annen hund et par ganger hvor jeg har trodd det ville gå bra men så gikk det ikke bra, selvomd en andre hunden var helt uanfektet over å være alene.

[Smartingen]

To hunder som blir til en er vel også ofte en grunn til at den som har blitt alene utvikler separasjonsangst om dette med alenetrening ikke har vært et fokus?

[QUEST]

2 minutter siden, Orca skrev:

Mulig. Men for en hund som har separasjonsangst hjelper sjelden å skaffe en venn til den. Isåfall er man råheldig. Min får ikke mye utbytte av om det er en annen hund tilstede. Jeg innbiller meg at det hjelper littegrann, men over flere timer hjelper det ingenting, hun har vært sammen med annen hund et par ganger hvor jeg har trodd det ville gå bra men så gikk det ikke bra, selvomd en andre hunden var helt uanfektet over å være alene.

Jeg tenker kanskje her mer på hunder som lever 'fast' i flokk, ikke tilfeldig besøkende.  Undres om 'jo flere jo bedre' stemmer mht til separasjonsangst? 

Jeg har hatt to hunder  med sep.angst. Den første flyttet sammen med meg ( alene) da jeg flyttet hjemmefra. Hunden hadde aldri opplevd og være alene før( var alltid noen hjemme da pluss at det var flere hunder i familien) i tillegg så var det en rase som er  utsatt for ulike 'diller'.

Nr. 2 var en omplasseringshund. Hadde på det tidspunkt kun en hund fra før. Ikke lenge etterpå flyttet jeg og fikk flere hunder. Om det var flyttingen eller økende antall hunder vet jeg ikke ( heller her til det første) for sep.angsten forsvant ganske raskt, av seg selv. 

Kan forøvrig tilføye at jeg aldri trener på å være hjemme 'alene' ( i den forstand at vi ikke er i huset) hverken med hvalper eller omplasseringshunder. 

[Pringlen]

Akkurat nå, Smartingen skrev:

To hunder som blir til en er vel også ofte en grunn til at den som har blitt alene utvikler separasjonsangst om dette med alenetrening ikke har vært et fokus?

Ikke hvis hundene ikke har anlegg for sep. angst. Spiller ingen rolle da, om de blir tatt ut av flokken og satt alene. Det takler flokkhunder helt fint, så lenge sep.angst ikke finnes latent for dem.

[QUEST]

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ikke hvis hundene ikke har anlegg for sep. angst. Spiller ingen rolle da, om de blir tatt ut av flokken og satt alene. Det takler flokkhunder helt fint, så lenge sep.angst ikke finnes latent for dem.

Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være noe i det.. Tror kanskje ikke de direkte trives med det men det får ikke 'synlige' konsekvenser. 

[Pringlen]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være noe i det.. Tror kanskje ikke de direkte trives med det men det får ikke 'synlige' konsekvenser. 

Men der er det i hvertfall forskjell på hundetyper. Eneste hunden jeg har hatt med noen form for sep.angst var ei skrudd doberman tispe. Hun taklet vel å være i hundegår sammen med andre, men ikke alene.

Det ligger liksom ikke så veldig for drivende hunder å være redd for å bli alene  Tvert i mot liksom.

[Guest 2ne]

Det var vel i følge et tv-program overraskende mange hunder som sleit med å være alene hjemme i varierende grad? Lurer på om det var flere som hadde problemer med å være alene hjemme enn ikke, men jeg husker ikke helt nå. Her er link til programmet, og her er en reklamesnutt: 

 

[Smartingen]

5 minutter siden, Pringlen skrev:

Ikke hvis hundene ikke har anlegg for sep. angst. Spiller ingen rolle da, om de blir tatt ut av flokken og satt alene. Det takler flokkhunder helt fint, så lenge sep.angst ikke finnes latent for dem.

Så egentlig trenger vi ikke hjemme-alene-trening?

[Pringlen]

17 minutter siden, Smartingen skrev:

Så egentlig trenger vi ikke hjemme-alene-trening?

Jeg tror ikke det var det jeg skrev? Men min erfaring er at det ikke spiller noen rolle at hundene lever i flokk, så lenge de ikke har anlegg for sep.angst, så dukker det ikke plutselig opp, om de må være helt alene.

[QUEST]

39 minutter siden, 2ne skrev:

Det var vel i følge et tv-program overraskende mange hunder som sleit med å være alene hjemme i varierende grad? Lurer på om det var flere som hadde problemer med å være alene hjemme enn ikke, men jeg husker ikke helt nå. Her er link til programmet, og her er en reklamesnutt: 

 

Den snutten der fikk meg til å tenke på at det er vel et relativt nytt fenomen at hunder må være alene hjemme over lengre tid? 

Tidligere var det jo nesten alltid noen hjemme, enten mor i familien eller var det snakk om gårdsdrift, så var det jo nesten alltid noen hjemme. 

Noe separasjons 'motvilje' er jo helt naturlig, ulver lever jo i hovedsak i flokk/gruppe . 

Den alenetiden som mange av dagens hunder utsettes for er jo egentlig naturstridig , så man kan jo filosofere litt over hvorvidt det er hundene eller vår livstil som er problemet?  At mange ene-hunder tilsynelatende takler mye alenetid, betyr jo ikke at de direkte trives med det.

[Guest 2ne]

Just now, QUEST said:

Den snutten der fikk meg til å tenke på at det er vel et relativt nytt fenomen at hunder må være alene hjemme over lengre tid? 

Tidligere var det jo nesten alltid noen hjemme, enten mor i familien eller var det snakk om gårdsdrift, så var det jo nesten alltid noen hjemme. 

Noe separasjons 'motvilje' er jo helt naturlig, ulver lever jo i hovedsak i flokk/gruppe . 

Den alenetiden som mange av dagens hunder utsettes for er jo egentlig naturstridig , så man kan jo filosofere litt over hvorvidt det er hundene eller vår livstil som er problemet?  At mange ene-hunder tilsynelatende takler mye alenetid, betyr jo ikke at de direkte trives med det.

Ja, jeg syns å huske at jeg tenkte det samme da jeg så programmet første gangen. Først og fremst at det er utrolig mange hunder som faktisk syns det er problematisk å være alene hjemme, og deretter at det er jo egentlig ikke noe rart, de er flokkdyr, de har ingen forutsetning til å forstå at det er en daglig "midlertidig" greie. 

Det var vel noen av disse eierne i programmet som ble overrasket over hvor urolige hundene var, det ble vel tatt noen blodprøver og målt kortisol-nivå bl.a, om jeg ikke husker feil, og mange hadde høyt kortisol-nivå selv om de virket tilsynelatende rolige. 

Men jeg aner ikke hva vi får gjort med det. Jeg syns jo ikke at hundehold er forbehold hjemmeværende eller folk som kan ha med seg hunden på jobb. Kanskje det burde vært en hunddagis, der hundene fikk være på dagtid når eier jobber? Det er jo noe som kommer mer og med, syns jeg det ser ut til? 

[Smartingen]

28 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg tror ikke det var det jeg skrev? Men min erfaring er at det ikke spiller noen rolle at hundene lever i flokk, så lenge de ikke har anlegg for sep.angst, så dukker det ikke plutselig opp, om de må være helt alene.

Altså, jeg spør bare...

Hvis en hund ikke har anlegg for sep.angst, så vil alene-treningen ikke ha noe å si, slik tolker jeg det. Men jeg bare spør, fordi dette er noe nytt og interessant for meg

[QUEST]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Men jeg aner ikke hva vi får gjort med det. Jeg syns jo ikke at hundehold er forbehold hjemmeværende eller folk som kan ha med seg hunden på jobb. Kanskje det burde vært en hunddagis, der hundene fikk være på dagtid når eier jobber? Det er jo noe som kommer mer og med, syns jeg det ser ut til? 

Nei, i så fall kunne ikke jeg ha hatt hund heller.. Det er jo heller ikke alle som kan ha mer enn en hund, så det er jo heller ikke noen 'enkel' løsning for enhver. 

Hunddagis hvis det drives av kompetente folk,tror jeg kan være en god løsning i mange tilfeller. 

[Pringlen]

Akkurat nå, Smartingen skrev:

Altså, jeg spør bare...

Hvis en hund ikke har anlegg for sep.angst, så vil alene-treningen ikke ha noe å si, slik tolker jeg det. Men jeg bare spør, fordi dette er noe nytt og interessant for meg

Nei, kanskje ikke? Kanskje det da heller handler om å være moden nok til å ikke gjøre alt mulig f** skap, bare fordi de kan  Jeg trener strengt tatt ikke på noe, men alle voksene bikkjene kan fint være alene, også uten selskap av andre. Når de slutter med morsomheter, varierer sterkt, og har ingen sammenheng med alene/ikke egentlig. Det er mer sånn "snu ryggen til, så benytter man sjangsen". Det er også raseavhengig. Strihårete dachser slutter tidlig, støvere slutter sent. Korthårsdachser slutter aldri...

[Gjest]

Just now, Pringlen said:

 Korthårsdachser slutter aldri...

Tell me.... 

[Pringlen]

1 minutt siden, enna skrev:

Tell me... 

[Siri]

14 minutter siden, Smartingen skrev:

Altså, jeg spør bare...

Hvis en hund ikke har anlegg for sep.angst, så vil alene-treningen ikke ha noe å si, slik tolker jeg det. Men jeg bare spør, fordi dette er noe nytt og interessant for meg

Ingen av mine tre siste briarder har fått "hjemme-alene"-trening, men de har ikke vært hjemme alene før de har vært passe modne til å være alene hjemme heller. Jeg har vært heldig og kunne hatt dem med på jobb. De har vel vært mellom 6-8 mnd når de har vært alene hjemme - og da har de fint taklet en hel dag (sammen med en annen hund, vel og merke)  

[Nemi1]

Jeg hadde to hunder i noen år, den yngste hadde aldri vært alene, de to var alltid sammen. Den yngste hadde aldri testet å være alene, langt mindre fått trening på det. Da den eldste døde, var jeg ganske bekymret for hvordan det ville gå. Hun var usikker i en dag eller to, så var det som et lys gikk opp for henne: yay, jeg er enebarn!! hun blomstret opp, og var tydelig lykkelig som enehund. Og det var så tydelig at jeg valgte å legge mine planer om en ny hund på hyllen, så hun fikk være alene så lenge hun levde, og det trivdes hun veldig med. Hunder er også individer, så det fins ingen fasit, de er jo ikke like.

[Malamuten]

10 hours ago, QUEST said:

Jeg innbiller meg at separasjonsangst er noe som hovedsaklig opptrer når det er bare en hund i familien. Det kunne dog være interessant å høre andres erfaringer og tanker om dette  

for noen hjelper det å ha en hund til, eller til og med en katt, men for andre ikke. Naturlig nok, med selskap så er man jo ikke lengre alene, men så kommer det vell litt an på hundetypen og da, hva som er godt nok selskap. Noen er mer opptatt av hundeflokken sin, mens andre er mer opptatt av mennesker/eier.

[Artemis]

Det kommer jo an på om hunden er redd for å være alene i seg selv, eller om hunden har separasjonsangst knyttet til familien/familiemedlemmer.

Vi har hatt én hund med separasjonsangst(dvs. at vi sa bare at hun ikke likte å være alene, hadde ikke hørt om separasjonsangstbegrepet den gang). For henne var det det å være helt alene. Dvs. at med én gang vi skaffet hund nummer to så var hun happy. Hund nummer to hadde aldri problemer med å være alene hjemme. Hunden som var redd for å være alene hjemme var aldri den hunden som var mest knyttet til oss, hun lå gjerne og sov i et annet rom da vi var hjemme, og var ikke spesielt glad i kos. Men hun likte ikke å være alene. Husker da hun var flere uker på kennel og var jo nesten et vandrende skjelett da hun kom hjem, for hun hadde mistrives slik og ikke hatt matlyst. Neste gang vi sendte henne på kennel hadde vi to hunder, og da så hun ut som en julegris da hun kom hjem. I hvert fall nesten. ;-)

 

Edit: Jeg driver heller ikke noe bevisst hjemme-alene-trening. Men jeg forlater ikke en ung valp alene hjemme timesvis. Jeg venter med å la dem være alene til de er mer moden. Dvs. unntaket er hvis jeg har en voksen hund fra før, da har jeg ikke noe imot å forlate en yngre valp, for da er den jo ikke alene.

[Symra&Pippin]

20 minutter siden, Artemis skrev:

. Jeg venter med å la dem være alene til de er mer moden. Dvs. unntaket er hvis jeg har en voksen hund fra før, da har jeg ikke noe imot å forlate en yngre valp, for da er den jo ikke alene.

Fint å høre at flere tenker sånn og mener at det kan funke. Jeg håper veldig at en eventuell valp kan ha det bra hjemme sammen med Symra mens jeg er på jobb etter hvert, jeg skjønner ikke helt hvordan jeg ellers skulle ha gjort det. Men da håper jeg at jeg kan føle meg trygg på at det ikke blir i overkant mye "oppdragelse" fra Symra sin side. Jeg husker at Pippin satte Symra på plass så hun fikk bakoversveis både titt og ofte da hun var valp, og da skilte jeg dem jo så de ikke plaget hverandre. Det skulle vært mulig å bestille en valp som kunne leveres fire - fem måneder gammel til akkurat når jeg får sommerferie.

[Pringlen]

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Fint å høre at flere tenker sånn og mener at det kan funke. Jeg håper veldig at en eventuell valp kan ha det bra hjemme sammen med Symra mens jeg er på jobb etter hvert, jeg skjønner ikke helt hvordan jeg ellers skulle ha gjort det. Men da håper jeg at jeg kan føle meg trygg på at det ikke blir i overkant mye "oppdragelse" fra Symra sin side. Jeg husker at Pippin satte Symra på plass så hun fikk bakoversveis både titt og ofte da hun var valp, og da skilte jeg dem jo så de ikke plaget hverandre. Det skulle vært mulig å bestille en valp som kunne leveres fire - fem måneder gammel til akkurat når jeg får sommerferie.

Er det kull i rett alder du kikker på, så er det jo bare å spørre om oppdretter kan ha den en stund ekstra?

[Symra&Pippin]

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Er det kull i rett alder du kikker på, så er det jo bare å spørre om oppdretter kan ha den en stund ekstra?

Mjo, men det er ikke så mange aktuelle parringer på gang framover, skal jeg ha en toppers valp så kan jeg nok ikke velge tidspunkt så veldig nøyaktig.