Mishandler hunder på nytt - tas ikke alvorlig nok

[Gjest]

3 hours ago, Tuvane said:

Du skjønte ikke hva poenget var, all den tid det var snakk om hunder som hadde tunga ut på BIR-bilder, og jeg siterte noen som snakket om akkurat det? Føler du at din egen post var et godt innspill i debatten og at den gjør noe for dyrevelferden i Norge og hunder som lider?

Jeg aner ikke hvordan det er ønskelig at pekingneser, fransk bulldog og mops skal se ut når de blir avbildet, for alt jeg vet kan det hende at det er ønskelig... En hund har ikke nødvendigvis åndenød fordi den har tunga ut, uansett hvilken rase den måtte være av.

Skal man få orden på respirasjonen hos flatnesehunder, må det blir krav om utholdenhetsprøve før hunden kan settes i avl. Da får man eliminert hunder som ikke klarer å puste normalt under belastning, og oppdrettere vil bli nødt til å selektere for hunder med god respirasjon. Man kan også ha krav om utholdenhetsprøve som en bruksmeritt for championat.

Ja, jeg føler at mine poster som en helhet formidler en simpel, enkel og gjennomførbar handling som NKK kan gjøre for å bidra til økt dyrevelferd i Norge.

"En hund har ikke nødvendigvis åndenød fordi den har tunga ut, uansett hvilken rase den måtte være av." - det er overhodet ingen som har hevdet dette, vi er alle hundeeiere og vet at hunder regulerer kroppstemperatur gjennom pesing, å tro noe annet er fordummende for diskusjonen.

Mener du at utholdenhetsprøve er det eneste relevante for respirasjonen for flatnesehunder? Er det altså for deg helt OK at det avles hunder uten åpne nesebor og uten nesepunkt som apeks for snuten hvis de viser seg å ha en god utholdenhetsprøve til tross? Eller argumenterer du om det i tillegg til at slike deformerte hunder ikke bør premieres (eller avles på)?

Utholdenhetsprøver er en utmerket idé til et godt tiltak, ytterlig god idé er bildediagnostikk som utføres slik at man ser at hunden har åpne luftveier. Men disse tingene vil koste mye penger, og krever et stort engasjement, i tillegg til frivillige handlinger fra oppdrettere og eiere. Å ikke premiere hunder som har deformerte ansikter er et enkelt, gratis og tilsynelatende effektivt middel for å både ta et standpunkt sogar som å bidra til å hindre at deformerte hunder blir ettertraktede avlshunder. Uansett er det jo ønskelig at hunder ikke skal se deformerte ut, hvis det mot formidning skulle være tilfelle at man ser et slik bilde som under, og det viser seg at denne hunden har åpne luftveier og kan gå på 12-timers fjelltur. Det er ikke bra for hundene å se slik ut, ergo er det uansett (slik jeg ser det personlig, tydeligvis bare jeg siden ingen sier seg enige ) bra om dommere ikke premierer deformerte hunder.

[Siri]

 

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Oi, den var lang!

Jeg tror han kan vinne NM i lang tunge  

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ha ha @Siri må innrømme at jeg tenkte på bikkjene dine oppi denne diskusjonen. Tror ikke jeg har sett noen bilder av dem, hvor tunga ikke henger ut

Det er ikke ofte de snurper igjen kjeften nei  

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jøss! Så jo helt Gene Simmons ut! 

Han har opptil flere likhetstrekk med den karen, faktisk  

[Tuvane]

1 minute ago, 2ne said:

Ja, en kan lure, jeg antar det har noe med gjennomføring i praksis å gjøre? Men det er MT som ikke har gjort det de kan og skal i opprinnelsen for denne tråden heller, om de har vært inne og redusert antallet hos vedkommende 3 ganger på 7 år, så burde hen jo vært fulgt opp på en annen måte enn hva det åpenbart har blitt. 

Mattilsynet er i likhet med andre etater rimelig overarbeidet, og får stadig mindre ressurser, samtidig som de får stadig flere innsatspunkter. Det er dømt til å gå utover jobben de gjør, dessverre...

Just now, Kangerlussuaq said:

Ja, jeg føler at mine poster som en helhet formidler en simpel, enkel og gjennomførbar handling som NKK kan gjøre for å bidra til økt dyrevelferd i Norge.

"En hund har ikke nødvendigvis åndenød fordi den har tunga ut, uansett hvilken rase den måtte være av." - det er overhodet ingen som har hevdet dette, vi er alle hundeeiere og vet at hunder regulerer kroppstemperatur gjennom pesing, å tro noe annet er fordummende for diskusjonen.

Mener du at utholdenhetsprøve er det eneste relevante for respirasjonen for flatnesehunder? Er det altså for deg helt OK at det avles hunder uten åpne nesebor og uten nesepunkt som apeks for snuten? Eller argumenterer du om det i tillegg til at slike deformerte hunder ikke bør premieres (eller avles på)?

 

Jeg har vel ikke skrevet noe sted at det er greit å avle på hunder som ikke kan puste normalt - det er det vel ingen oppegående mennesker som mener. En utholdenhetstest vil luke ut alle hunder med utilfredsstillende respirasjon, uansett hvordan de SER ut eller ikke. En nese som SER fin ut kan fungere elendig, og en nese som SER ræva ut kan fungere langt bedre enn ventet - nettopp fordi respirasjon handler om litt mer enn nesens ytre. Har man krav om utholdenhetstest før avl og for å få championat, så vil avl på hunder med dårlig respirasjon bli redusert til et minimum.

Hunder som ikke har tilfredsstillende respirasjon bør også diskes på utstilling, og det åpner også regelverket for allerede i dag.

Min post var en direkte respons (med sitering) av en som kommenterte BIR-bilder fra en av NKKs utstillinger. At du tar det som et svar på postens utgangspunkt er derfor noe spesielt, det må gå an å svare på enkelte ting uten å måtte kommentere alt som er skrevet i tråden.

[Gjest]

49 minutes ago, Tuvane said:

Jeg har vel ikke skrevet noe sted at det er greit å avle på hunder som ikke kan puste normalt - det er det vel ingen oppegående mennesker som mener. En utholdenhetstest vil luke ut alle hunder med utilfredsstillende respirasjon, uansett hvordan de SER ut eller ikke. En nese som SER fin ut kan fungere elendig, og en nese som SER ræva ut kan fungere langt bedre enn ventet - nettopp fordi respirasjon handler om litt mer enn nesens ytre. Har man krav om utholdenhetstest før avl og for å få championat, så vil avl på hunder med dårlig respirasjon bli redusert til et minimum.

Jeg ser ikke noe svar på mine spørsmål, kun et par selvfølgeligheter som ingen har skrevet noe motsatt av i tråden. Mine spørsmål:

Mener du at utholdenhetsprøve er det eneste relevante for respirasjonen for flatnesehunder?

Er det altså for deg helt OK at det avles hunder uten åpne nesebor og uten nesepunkt som apeks for snuten? 

Eller argumenterer du om det i tillegg til at slike deformerte hunder ikke bør premieres (eller avles på)?

Du skriver: " En nese som SER fin ut kan fungere elendig, og en nese som SER ræva ut kan fungere langt bedre enn ventet - nettopp fordi respirasjon handler om litt mer enn nesens ytre." - er det et ja eller en nei til: "Er det altså for deg helt OK at det avles hunder uten åpne nesebor og uten nesepunkt som apeks for snuten?" (irrelevant av om den fungerer for et tilfredstillende/godt oksygenopptak)?

[Lene_S]

8 timer siden, 2ne skrev:

Jeg syns forøvrig, helt ærlig, at chihuahua er en rase som bør få dø ut. I motsetning til f.eks fraller og mops, så har de ikke engang en mentalitet som er verdt å ta vare på, de er bare små og sinte. Jeg tipper at jeg ikke får noe særlig gehør hos chi-folket om jeg forteller dem hvordan de bør redde rasen sin. 

Om chihuahua bør få dø ut, vel, den er farlig nær point of no return helsemessig, og folk avler dem verre, ikke bedre, så sånn sett har jeg ingen store innvendinger. For fremtidige hunders skyld, så kan de godt la være å bli født, etter min mening. 

Men, og nå mener jeg helt seriøst og uten å fly i forsvar pga min egen hund, men er det virkelig så ille med mentaliteten deres? Tenker i forhold til sosialisering og generell oppdragelse. Hvor ligger faktisk problemet? Jeg kjenner ikke så mange chihuahuaer, kun fire stk, inkl. min egen. Jeg kjenner altså Ayla, og hennes onkel, Spike, som bor i nabohuset. Så kjenner jeg Aylas bestevenninne, Mini, og hennes kullsøster, Stacy. Det som er interessant er hvor forskjellige de to slektsparene er, også med tanke på sosialisering og oppdragelse.
Mini og Stacy ble født hos en puppy miller, en dust som kun vil tjene penger på hundene. Stacy flyttet da hun var valp, men har ikke fått veldig mye sosialisering. Hun kan være hissig, men jeg aner ikke hvordan hun er med fremmede folk og hunder. Mini bodde hos "oppdretter" til hun var over 4 år, og manglet åpenbart det meste av sosialisering. Da Ayla ble kjent med henne, skjønte hun ingenting av Aylas invitasjoner til lek, og hun har fortsatt dårlig språk, er redd og hissig med større hunder, og tar tid før hun hilser på folk hun ikke kjenner. 
Ayla og onkelen ble født og oppvokst hos en skikkelig oppdretter, som sosialiserte dem, og de har begge blitt sosialiserte her. Spike har ikke fått så mye oppdragelse, men han supersnill og fredelig mot alt og alle, selv om han selvfølgelig bjeffer, som den varsleren han er. Det samme gjør Ayla, som også har fått oppdragelse. Også hun er vennlig, på grensen til overivrig, når hun møter folk, og hun elsker barn. Hun har liten tålmodighet med hanner som snuser henne i rompa, hun forstår ikke hva de er ute etter, og hun kan hisse seg opp når store hunder har gått forbi, altså har rompa til (vi jobber kontinuerlig med dette, det er tillært fra Mini). 
Av disse fire, er det forøvrig kun den ene som er under den magiske grensa på 3 kg: Mini. De andre er 3,5, 4 og 5 kg. 

At chi's er små, vel, jeg synes helt ærlig at max størrelse på 3 kg er latterlig, det burde vært minimum, mest pga fremkommelighet og muligheter for ulike aktiviteter. Sånn bortsett fra det, så ser jeg ikke noe problem med selve størrelsen, isolert sett. Når størrelsen skaper problemer, blir det selvfølgelig noe annet, men du bruker størrelsen som en grunn til at rasen bør dø ut. 

Tilbake til det jeg lurte på, altså hvor mye er et mentalproblem, og hvor mye er small dog syndrome? For er det mentale ødelagt, ja, da er det nok en spiker i den kista, men er det ikke hundene som er problemet, så synes jeg ikke det skal brukes som argument. Dem finnes det nok av under helsefanen uansett.

[Guest 2ne]

46 minutes ago, Lene_S said:

Om chihuahua bør få dø ut, vel, den er farlig nær point of no return helsemessig, og folk avler dem verre, ikke bedre, så sånn sett har jeg ingen store innvendinger. For fremtidige hunders skyld, så kan de godt la være å bli født, etter min mening. 

Men, og nå mener jeg helt seriøst og uten å fly i forsvar pga min egen hund, men er det virkelig så ille med mentaliteten deres? Tenker i forhold til sosialisering og generell oppdragelse. Hvor ligger faktisk problemet? Jeg kjenner ikke så mange chihuahuaer, kun fire stk, inkl. min egen. Jeg kjenner altså Ayla, og hennes onkel, Spike, som bor i nabohuset. Så kjenner jeg Aylas bestevenninne, Mini, og hennes kullsøster, Stacy. Det som er interessant er hvor forskjellige de to slektsparene er, også med tanke på sosialisering og oppdragelse.
Mini og Stacy ble født hos en puppy miller, en dust som kun vil tjene penger på hundene. Stacy flyttet da hun var valp, men har ikke fått veldig mye sosialisering. Hun kan være hissig, men jeg aner ikke hvordan hun er med fremmede folk og hunder. Mini bodde hos "oppdretter" til hun var over 4 år, og manglet åpenbart det meste av sosialisering. Da Ayla ble kjent med henne, skjønte hun ingenting av Aylas invitasjoner til lek, og hun har fortsatt dårlig språk, er redd og hissig med større hunder, og tar tid før hun hilser på folk hun ikke kjenner. 
Ayla og onkelen ble født og oppvokst hos en skikkelig oppdretter, som sosialiserte dem, og de har begge blitt sosialiserte her. Spike har ikke fått så mye oppdragelse, men han supersnill og fredelig mot alt og alle, selv om han selvfølgelig bjeffer, som den varsleren han er. Det samme gjør Ayla, som også har fått oppdragelse. Også hun er vennlig, på grensen til overivrig, når hun møter folk, og hun elsker barn. Hun har liten tålmodighet med hanner som snuser henne i rompa, hun forstår ikke hva de er ute etter, og hun kan hisse seg opp når store hunder har gått forbi, altså har rompa til (vi jobber kontinuerlig med dette, det er tillært fra Mini). 
Av disse fire, er det forøvrig kun den ene som er under den magiske grensa på 3 kg: Mini. De andre er 3,5, 4 og 5 kg. 

At chi's er små, vel, jeg synes helt ærlig at max størrelse på 3 kg er latterlig, det burde vært minimum, mest pga fremkommelighet og muligheter for ulike aktiviteter. Sånn bortsett fra det, så ser jeg ikke noe problem med selve størrelsen, isolert sett. Når størrelsen skaper problemer, blir det selvfølgelig noe annet, men du bruker størrelsen som en grunn til at rasen bør dø ut. 

Tilbake til det jeg lurte på, altså hvor mye er et mentalproblem, og hvor mye er small dog syndrome? For er det mentale ødelagt, ja, da er det nok en spiker i den kista, men er det ikke hundene som er problemet, så synes jeg ikke det skal brukes som argument. Dem finnes det nok av under helsefanen uansett.

Nei, jeg bruker ikke størrelsen som en grunn til at de bør dø ut (det ville vært passe hyklersk av meg, jeg har en hund som neppe blir veldig mye over maxmålet på chi), jeg skreiv at de er bare små og sinna, det er sinna-delen som er poenget her, ikke egentlig størrelsen, selv om det er noen helseissues med den og. At de er små betyr ikke at de må være sinna, siden du tar opp small dog syndrome, en av de mest selvsikre hundene jeg har sett i en MH-bane var en 3.5 kg "stor" toypuddel, hun hadde fornuftige reaksjoner på alt, ikke overmodig, ikke aggressiv, ikke engstelig, bare fornuftig og selvsikker. 

Du bruker sosialisering som et argument, sosialisering og oppdragelse, men det er ikke til å komme bort fra at mange chihuahuaer sliter med medfødte mentale issues - issues de vil ha samme hvor flink man er til å sosialisere og oppdra. For "moro" skyld googlet jeg chihuahua mental problems nå, og det dukker opp en hel haug jeg ikke visste om engang. Psykotiske chihuahuaer er visst en greie.. Jeg veit ikke om jeg orker å lese meg opp på hva de mener med det engang, men det er neppe positivt at bikkja er psykotisk.. 

Nå har chihuahua antageligvis fått et økt problem med mentalitet i og med at de har vært populære en stund, da har det blitt avlet på alt som kan avles på, og det er aldri et pluss. Men det er ikke helt uvanlig med chi'er med seperasjonsangst, det er forholdsvis normalt med ressursforsvar i den grad at de ikke liker at folk er nære "deres" folk engang, og derfor ofte havner på tv-program som Cesar Millan, f.eks. De er ofte nervøse, og gjerne aggressive fordi de er nervøse. Altså har de ingen mentalitet som gjør de verdt å redde heller, syns jeg. Vi trenger ikke flere hissige angstbitere, snarere tvert i mot, det burde vært langt mindre av dem, om ikke for noe annet, så for bikkjas del - det er ikke noe bedre å være redd og sint hele tiden enn det er å ikke få puste fritt. 

At de har en haug med fysiske problemer i tillegg, med chihoste og chikinking og chiøyne.. De er sikkert sjarmerende på sitt vis, det finnes sikkert chi'er som er friske og bra mentalt, men det er neppe majoriteten. 

[Siri]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nå har chihuahua antageligvis fått et økt problem med mentalitet i og med at de har vært populære en stund,

Jeg veit ikke jeg... de to chi'ene vi hadde på slutten av 70-tallet, var vel ingen høydare mentalt, de heller egentlig. Vi ble advart mot at øynene kunne poppe ut om vi tok dem i nakkeskinnet, og den ene vi hadde hadde nok muligens luftrørskollaps eller i hvert fall særdeles kraftig "insneezing" med anfall som varte veldig lenge. Men det er vel ingen tvil om at problemet med økt avl ikke akkurat har blitt MINDRE... 

[Guest 2ne]

Just now, Siri said:

Jeg veit ikke jeg... de to chi'ene vi hadde på slutten av 70-tallet, var vel ingen høydare mentalt, de heller egentlig. Vi ble advart mot at øynene kunne poppe ut om vi tok dem i nakkeskinnet, og den ene vi hadde hadde nok muligens luftrørskollaps eller i hvert fall særdeles kraftig "insneezing" med anfall som varte veldig lenge. Men det er vel ingen tvil om at problemet med økt avl ikke akkurat har blitt MINDRE... 

Jeg tenkte jeg ikke skulle være bare negativ og komme med dommedagsprofetier  Men nei, mentalitet og helse var ikke noe bedre for 30-40 år siden enn det er i dag. Bare se på cocker spaniel det, som har et såkalt red cocker syndrome, ved siden av det at de har jobbet med mentaliteten (for stort ressursforsvar) siden jeg holdt på med cockere på 80-tallet. Når man snakker om at ting skjer sakte, liksom.. 

[Siri]

24 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg tenkte jeg ikke skulle være bare negativ og komme med dommedagsprofetier  Men nei, mentalitet og helse var ikke noe bedre for 30-40 år siden enn det er i dag. Bare se på cocker spaniel det, som har et såkalt red cocker syndrome, ved siden av det at de har jobbet med mentaliteten (for stort ressursforsvar) siden jeg holdt på med cockere på 80-tallet. Når man snakker om at ting skjer sakte, liksom.. 

Det skjer liksom ikke over natta nei...  

[Lene_S]

5 minutter siden, 2ne skrev:

Nei, jeg bruker ikke størrelsen som en grunn til at de bør dø ut (det ville vært passe hyklersk av meg, jeg har en hund som neppe blir veldig mye over maxmålet på chi), jeg skreiv at de er bare små og sinna, det er sinna-delen som er poenget her, ikke egentlig størrelsen, selv om det er noen helseissues med den og. At de er små betyr ikke at de må være sinna, siden du tar opp small dog syndrome, en av de mest selvsikre hundene jeg har sett i en MH-bane var en 3.5 kg "stor" toypuddel, hun hadde fornuftige reaksjoner på alt, ikke overmodig, ikke aggressiv, ikke engstelig, bare fornuftig og selvsikker.

Du bruker sosialisering som et argument, sosialisering og oppdragelse, men det er ikke til å komme bort fra at mange chihuahuaer sliter med medfødte mentale issues - issues de vil ha samme hvor flink man er til å sosialisere og oppdra. For "moro" skyld googlet jeg chihuahua mental problems nå, og det dukker opp en hel haug jeg ikke visste om engang. Psykotiske chihuahuaer er visst en greie.. Jeg veit ikke om jeg orker å lese meg opp på hva de mener med det engang, men det er neppe positivt at bikkja er psykotisk.. 

Nå har chihuahua antageligvis fått et økt problem med mentalitet i og med at de har vært populære en stund, da har det blitt avlet på alt som kan avles på, og det er aldri et pluss. Men det er ikke helt uvanlig med chi'er med seperasjonsangst, det er forholdsvis normalt med ressursforsvar i den grad at de ikke liker at folk er nære "deres" folk engang, og derfor ofte havner på tv-program som Cesar Millan, f.eks. De er ofte nervøse, og gjerne aggressive fordi de er nervøse. Altså har de ingen mentalitet som gjør de verdt å redde heller, syns jeg. Vi trenger ikke flere hissige angstbitere, snarere tvert i mot, det burde vært langt mindre av dem, om ikke for noe annet, så for bikkjas del - det er ikke noe bedre å være redd og sint hele tiden enn det er å ikke få puste fritt. 

At de har en haug med fysiske problemer i tillegg, med chihoste og chikinking og chiøyne.. De er sikkert sjarmerende på sitt vis, det finnes sikkert chi'er som er friske og bra mentalt, men det er neppe majoriteten. 

Jeg brukte ikke sosialisering og oppdragelse som argument, jeg stilte spørsmål rundt hva som er mentale brister og hva som er påført/ikke forebygget. For det er jo ikke til å stikke under en stol at chihuahuaer ikke akkurat ligger på topp når det kommer til oppdragelse og slikt. Derfor er det jo et naturlig spørsmål, tenker jeg. Altså, er de nervøse og hissige fordi de blir løfta opp og dullet med, eller hadde de vært nervøse selv om de ble skikkelig sosialiserte? Selv hund av den stødigste rase hadde jo blitt ufordragelig og uholdbar om den ble båret rundt, skjermet fra andre hunder og ikke lært god oppførsel. Så hvordan kan vi vite forskjellen? Jeg sier ikke at det ikke kan være mentale brister, jeg sier bare at det ikke er gitt at søpleoppførsel er noe som ikke kan forebygges hos flertallet, spesielt når man tenker på at flertallet ikke blir behandlet som de hundene de er. 

Å google kan være litt tricky. Jeg googlet det samme som deg, og resultatet om psykotiske chihuahuaer var en humoristisk greie  Resten av resultatene på side en er vel omtrent som du vil finne om du bytter ut chihuahua med puddel, eller hvilken som helst annen rase. Det meste går på small dog syndrome, eller kan knyttes opp mot det. Det er ikke dermed sagt at ikke chihuahuaer har sine mentale utfordringer, som stort sett alle andre raser, men jeg klarer ikke å se av resultatene der at det er et så stort problem som du skal ha det til. Jeg tror at om man hadde luket ut alt som er et resultat av dulling, så hadde ikke chihuahuaer hatt flere atferdsproblemer enn gjennomsnittet. Så jeg føler at det ikke er et godt nok argument for å dømme hele rasen til døden. Helseaspektet, derimot, er en sterkt argument for en slik løsning. Spesielt med tanke på at fremfor å forsøke å avle bort problemene som allerede er der, så forsøker folk i stedet å avle snutene kortere og kortere, altså føye nye problemer til lista. Det er altså så usannsynlig dustete, og så meningsløst at chi-folket ikke har lært av hvordan det har gått med andre rasers manglende snuter. Da spiller det faktisk ingen rolle at min chi har kondis og fart som slår de fleste, eller at det finnes andre som henne, som fungerer som hunder, når alt, alt, alt for mange andre ikke gjør det. Det er revnende likegyldig at alle er glade i sin hund, at jeg elsker min, når så mange lider i sin eksistens. Og det er slik jeg skulle ønske at folk tenke når det kommer til disse andre ekstremrasene; at selv om vi skulle ønske at vi kunne ha den eller den rasen hele livet, så er det ikke verdt det at så mange sliter som de gjør, at vår kjærlighet til dem ikke stopper lidelsene, og at vår forkjærlighet for en rase ikke rettferdiggjør alt disse hundene blir utsatte for. 

[Guest 2ne]

4 minutes ago, Lene_S said:

Jeg brukte ikke sosialisering og oppdragelse som argument, jeg stilte spørsmål rundt hva som er mentale brister og hva som er påført/ikke forebygget. For det er jo ikke til å stikke under en stol at chihuahuaer ikke akkurat ligger på topp når det kommer til oppdragelse og slikt. Derfor er det jo et naturlig spørsmål, tenker jeg. Altså, er de nervøse og hissige fordi de blir løfta opp og dullet med, eller hadde de vært nervøse selv om de ble skikkelig sosialiserte? Selv hund av den stødigste rase hadde jo blitt ufordragelig og uholdbar om den ble båret rundt, skjermet fra andre hunder og ikke lært god oppførsel. Så hvordan kan vi vite forskjellen? Jeg sier ikke at det ikke kan være mentale brister, jeg sier bare at det ikke er gitt at søpleoppførsel er noe som ikke kan forebygges hos flertallet, spesielt når man tenker på at flertallet ikke blir behandlet som de hundene de er. 

Å google kan være litt tricky. Jeg googlet det samme som deg, og resultatet om psykotiske chihuahuaer var en humoristisk greie  Resten av resultatene på side en er vel omtrent som du vil finne om du bytter ut chihuahua med puddel, eller hvilken som helst annen rase. Det meste går på small dog syndrome, eller kan knyttes opp mot det. Det er ikke dermed sagt at ikke chihuahuaer har sine mentale utfordringer, som stort sett alle andre raser, men jeg klarer ikke å se av resultatene der at det er et så stort problem som du skal ha det til. Jeg tror at om man hadde luket ut alt som er et resultat av dulling, så hadde ikke chihuahuaer hatt flere atferdsproblemer enn gjennomsnittet. Så jeg føler at det ikke er et godt nok argument for å dømme hele rasen til døden. Helseaspektet, derimot, er en sterkt argument for en slik løsning. Spesielt med tanke på at fremfor å forsøke å avle bort problemene som allerede er der, så forsøker folk i stedet å avle snutene kortere og kortere, altså føye nye problemer til lista. Det er altså så usannsynlig dustete, og så meningsløst at chi-folket ikke har lært av hvordan det har gått med andre rasers manglende snuter. Da spiller det faktisk ingen rolle at min chi har kondis og fart som slår de fleste, eller at det finnes andre som henne, som fungerer som hunder, når alt, alt, alt for mange andre ikke gjør det. Det er revnende likegyldig at alle er glade i sin hund, at jeg elsker min, når så mange lider i sin eksistens. Og det er slik jeg skulle ønske at folk tenke når det kommer til disse andre ekstremrasene; at selv om vi skulle ønske at vi kunne ha den eller den rasen hele livet, så er det ikke verdt det at så mange sliter som de gjør, at vår kjærlighet til dem ikke stopper lidelsene, og at vår forkjærlighet for en rase ikke rettferdiggjør alt disse hundene blir utsatte for. 

Så du mener at alle mentale issues chi'ene har er fordi de er små og bortskjemte? 

EDIT: Forøvrig, når jeg googler poodle mental problems, så dukker ikke psychotic opp. Mulig bare min google som ikke lette godt nok? 

Endret 3. Desember 2017 av 2ne

[Lene_S]

6 minutter siden, 2ne skrev:

Så du mener at alle mentale issues chi'ene har er fordi de er små og bortskjemte? 

Nei. Les det som står i bold og understreka:

26 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg brukte ikke sosialisering og oppdragelse som argument, jeg stilte spørsmål rundt hva som er mentale brister og hva som er påført/ikke forebygget. For det er jo ikke til å stikke under en stol at chihuahuaer ikke akkurat ligger på topp når det kommer til oppdragelse og slikt. Derfor er det jo et naturlig spørsmål, tenker jeg. Altså, er de nervøse og hissige fordi de blir løfta opp og dullet med, eller hadde de vært nervøse selv om de ble skikkelig sosialiserte? Selv hund av den stødigste rase hadde jo blitt ufordragelig og uholdbar om den ble båret rundt, skjermet fra andre hunder og ikke lært god oppførsel. Så hvordan kan vi vite forskjellen? Jeg sier ikke at det ikke kan være mentale brister, jeg sier bare at det ikke er gitt at søpleoppførsel er noe som ikke kan forebygges hos flertallet, spesielt når man tenker på at flertallet ikke blir behandlet som de hundene de er. 

Å google kan være litt tricky. Jeg googlet det samme som deg, og resultatet om psykotiske chihuahuaer var en humoristisk greie  Resten av resultatene på side en er vel omtrent som du vil finne om du bytter ut chihuahua med puddel, eller hvilken som helst annen rase. Det meste går på small dog syndrome, eller kan knyttes opp mot det. Det er ikke dermed sagt at ikke chihuahuaer har sine mentale utfordringer, som stort sett alle andre raser, men jeg klarer ikke å se av resultatene der at det er et så stort problem som du skal ha det til. 

6 minutter siden, 2ne skrev:

EDIT: Forøvrig, når jeg googler poodle mental problems, så dukker ikke psychotic opp. Mulig bare min google som ikke lette godt nok? 

Mulig du missa den setningen, men phychotic chihuahua er et humorinnlegg, på en side for novelleskriving, hvor det åpnes med at "Psychosis is an affliction that effects most Chihuahuas from around the world." Det forteller vel at det er ment å skulle være morsomt, eller? 
Beklager, 2ne, men det blir litt dumt å skulle bruke en novelleskriversides humorinnlegg som eksempel på mentale problemer hos noen som helst 

[Guest 2ne]

8 minutes ago, Lene_S said:

Nei. Les det som står i bold og understreka:

Ja, men allikevel så nevner du stadig small dog syndrome, og du veit ikke helt om chi'er ville hatt disse problemene om de ikke ble båret på og skjemt bort.. 

8 minutes ago, Lene_S said:

Mulig du missa den setningen, men phychotic chihuahua er et humorinnlegg, på en side for novelleskriving, hvor det åpnes med at "Psychosis is an affliction that effects most Chihuahuas from around the world." Det forteller vel at det er ment å skulle være morsomt, eller? 
Beklager, 2ne, men det blir litt dumt å skulle bruke en novelleskriversides humorinnlegg som eksempel på mentale problemer hos noen som helst 

Jeg brukte ikke psykose som et eksempel på chi'ers dårlige mentalitet, jeg tror jeg tok opp både redsler og aggresjon, samt overdrevent ressursforsvar. Og du svarer akkurat som hvilken som helst raseentusiast gjør når noen kritiserer rasen deres, du latterliggjør det og legger skylda over på de enkelte valpekjøperne når du sier du ikke veit hva som er miljø og hva som er arv - hvilket er enhver oppdretter som ikke tar mentalitet spesielt seriøst sin yndlingsunnskyldning. 

[Lene_S]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ja, men allikevel så nevner du stadig small dog syndrome, og du veit ikke helt om chi'er ville hatt disse problemene om de ikke ble båret på og skjemt bort.. 

Nei, jeg vet ikke hvor stor del er det ene og hvor stor del er det andre. Og det gjør ikke du heller.

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg brukte ikke psykose som et eksempel på chi'ers dårlige mentalitet, jeg tror jeg tok opp både redsler og aggresjon, samt overdrevent ressursforsvar. Og du svarer akkurat som hvilken som helst raseentusiast gjør når noen kritiserer rasen deres, du latterliggjør det og legger skylda over på de enkelte valpekjøperne når du sier du ikke veit hva som er miljø og hva som er arv - hvilket er enhver oppdretter som ikke tar mentalitet spesielt seriøst sin yndlingsunnskyldning. 

Hvor i svarte svingene latterliggjør jeg noe som helst? Og jeg hvordan kan jeg svare som en raseentusiast når jeg skriver at rasen gjerne må dø ut for min del? Det tror jeg aldri jeg har hørt en entusiast si om noen rase. Og det er enkelt og greit fordi jeg ikke er noen raseentusiast. Har aldri vært det, kommer aldri til å bli det. Men faktum er at det er klin umulig å si hva som er genetiske mentale problemer, og hva som er et gjennomgående eierproblem i dette tilfellet. For alt du nevner, både frykter, med tilhørende aggresjon, og ressursforsvar kan like godt komme fra eiere som ikke behandler hundene som hunder som fra noe de har arvet. Tror du small dog syndrome er noe man har funnet på bare for å erte småhundeiere? Det ene utelukker heller ikke det andre. Du mener kategorisk at det er oppdretternes feil, men jeg, som tydeligvis ikke klarer å få formidlet det klart og tydelig, mener at det er et åpent spørsmål hvor problemet ligger. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal si det på flere måter så det trenger gjennom: Jeg aner ikke hvor problemet ligger, og har ikke gitt et eneste uttrykk for hvor jeg mener problemet ligger. Jeg har stilt spørsmål rundt temaet, ingenting annet. At du har bestemt deg for noe annet, og finner på ting, kan virkelig ikke jeg lastes for.

[Guest 2ne]

16 minutes ago, Lene_S said:

Nei, jeg vet ikke hvor stor del er det ene og hvor stor del er det andre. Og det gjør ikke du heller.

Hvor i svarte svingene latterliggjør jeg noe som helst? Og jeg hvordan kan jeg svare som en raseentusiast når jeg skriver at rasen gjerne må dø ut for min del? Det tror jeg aldri jeg har hørt en entusiast si om noen rase. Og det er enkelt og greit fordi jeg ikke er noen raseentusiast. Har aldri vært det, kommer aldri til å bli det. Men faktum er at det er klin umulig å si hva som er genetiske mentale problemer, og hva som er et gjennomgående eierproblem i dette tilfellet. For alt du nevner, både frykter, med tilhørende aggresjon, og ressursforsvar kan like godt komme fra eiere som ikke behandler hundene som hunder som fra noe de har arvet. Tror du small dog syndrome er noe man har funnet på bare for å erte småhundeiere? Det ene utelukker heller ikke det andre. Du mener kategorisk at det er oppdretternes feil, men jeg, som tydeligvis ikke klarer å få formidlet det klart og tydelig, mener at det er et åpent spørsmål hvor problemet ligger. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal si det på flere måter så det trenger gjennom: Jeg aner ikke hvor problemet ligger, og har ikke gitt et eneste uttrykk for hvor jeg mener problemet ligger. Jeg har stilt spørsmål rundt temaet, ingenting annet. At du har bestemt deg for noe annet, og finner på ting, kan virkelig ikke jeg lastes for.

Nei, jeg veit ikke hvor arvelig mentalitet er. Det er derfor jeg har brukt timesvis for å legge til rette for mentalbeskrivelser, det er derfor jeg mentalbeskriver mine egne hunder, og det er derfor jeg får mine valpekjøpere til å gå mentalbeskrivelser med sine hunder. Fordi jeg ikke aner hvor arvelig mentalitet er. Jeg bare syns det er morsomt å bruke tid og penger på å undersøke sånt. 

Nei, jeg tror ikke small dog syndrome er noe som er funnet opp. Jeg tror at small dog syndrome er et resultat av bedregelig avl på mentalt dårlige hunder. Hunder som er nervøse og/eller aggressive. Jeg tror at det er en fin fin unnskyldning å komme med når man har avlet frem et kull med bikkjer med mentale brister, at eierne har båret de for mye og skjemt de bort. Omtrent som når folk som er i mot helsesjekking som HD-røntging sier at bikkjene deres ikke har HD fordi de løper, og at de som har HD har fått HD fordi de løper. 

Og ja, jeg så du skreiv at rasen kunne dø ut for din del. Hvis helsa ikke bedrer seg. Men jeg snakker om mentalitet, sant? Som heller ikke er spesielt god. Og det interessante med det hele er at du bruker eksempler på to slektningpar, der det ene paret er redde, aggressive og ræva mentalt, mens det andre er ikke, og allikevel lurer du på om mentalitet er arvelig? I tråden om leveringstid på valper har du skrevet noe om å være disponert for, mens nå er det et oppdragelsesproblem? Det er ikke bare det, og det veit du. Hvis det ikke er noe ressursforsvar i en hund, så kan du ikke lage det i den. Den må være disponibel for det. Du kan gjøre det bedre, du kan gjøre det verre, men det må finnes der for å eksistere. 

Så small dog syndrome er en unnskyldning for å ikke ta mentalitet på alvor på små hunder. Det er det som er syndromet, ikke at de blir båret på og skjemt bort. Hvem bryr seg om en 3 kg hund er så pisse redd folk at den går til angrep hver gang noen prøver å ta på den? Hadde den vært 30 kg derimot, så hadde det vært et alvorlig problem. Men at mentalitet ikke er noe som er arvbart, og som vi ikke ser igjen på på linjer eller raser, er bullshit, og det veit vi. 

[MegaMarie]

21 hours ago, Kangerlussuaq said:

Ja, selvsagt, skal vi kaste sunn fornuft ut av logikk-følget og være så tomme i hodet at vi går ned på nivået "pesing = ettellerannet" så kan ikke det brukes som noe. Men når man tenker Pekigneser i KONTEKST med Pekigneserens skjelett, og bygning:

og ser det i sammenheng med pesinga, så er det trist å se. For da vet man at den peser både fordi den ikke får like mye oksygen inn som andre hunder når de blir stressa (adrenalin = økt oksygenbehov i musklene), men også fordi den sliter med å justere varmen siden den også sliter med å få inn nok oksygen.

Vi er alle kjempeglade for et hvert tiltak som blir gjort for dyra (ref det andre du og Snøhvit skrev) - helt korrekt. Men bare for ordens skyld: mener du eller mener du ikke at det er riktig at hunder med deformerte hoder/snuter skal premieres? Denne setningen er noe ambiguøs for meg; "Jeg mener også at det er lite man egentlig kan si om helsen til en hund bare ved å se på et bilde, alt annet enn kanskje neseboråpningen. For det er som nevnt flere ganger her i tråden, andre faktorer som også har innvirkning på om de har pusteproblemer eller ikke, som man ikke vil få frem på et bilde."

Kanskje?

Det var først du som startet med å si at pekigneseren var en av få hunder på BIR bildet som peste, men det stemte jo ikke. Bare for ordens skyld. 

For å svare på ditt for ordens skyld, så mente jeg «kanskje» som i kanskje det er andre ting man også kan se det på når man ser på et bilde. 

[Gjest]

Egentlig burde hele denne diskusjonen "forsåvidt" splittes til en annen tråd.

I dag kom jeg over et bilde av mopseluftrør vs. normal hunds luftrør.

[QUEST]

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Egentlig burde hele denne diskusjonen "forsåvidt" splittes til en annen tråd.

I dag kom jeg over et bilde av mopseluftrør vs. normal hunds luftrør.

[Guest Belgerpia]

21 hours ago, Kangerlussuaq said:

Egentlig burde hele denne diskusjonen "forsåvidt" splittes til en annen tråd.

I dag kom jeg over et bilde av mopseluftrør vs. normal hunds luftrør.

 

21 hours ago, QUEST said:

*riste på hodet*
Og det er fortsatt ikke sånn at alle mopser har så trange luftveier - da hadde rasen vært utdødd.

(og det uten at jeg skal påstå at mops og andre flatneser er kjernesunne på alle områder, så er det på tide at man driter å bruke propagandabilder som "faktakilde" - for så ille er det ikke.)

[Gjest]

Just now, Belgerpia said:

Og det er fortsatt ikke sånn at alle mopser har så trange luftveier

Har du link til denne forskningsartikkelen? Eller bruker du bare din egen mening som fakta?