Gå til innhold
Hundesonen.no

Døde dyr og hvor de havner


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis
Akkurat nå, Lene_S skrev:

 

Helt fair det, jeg mente ikke å være ekkel. Som jeg sa, jeg har ingenting med å styre andre følelser. Men mange ser ut til å innbille seg at dyr ikke blir spist dersom man graver dem ned i egen hage. Det var faktisk et av de store diskusjonerpunktene i den opprinnelige debatten jeg refererte til. Derfor påpekte jeg, nå som da, at det ikke er tilfellet. 

Det registrerte jeg at du gjorde, og jeg kan ikke se at jeg har nevnt noe om hva jeg tror skjer eller ikke skjer med mine nedgravde dyr. Så ingen illusjoner her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

.. eller bestemor..

Nei, der kan du jo også følge med på evt graving

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen pr

Just now, Pringlen said:

Det er strengt tatt ikke lov å legge rester av husdyr ut i naturen. Ei heller kaste det i søpla. Å grave ned tror jeg er innafor. Men er faktisk ikke helt sikker.

Det er ikke lov å grave ned dyr i mange av byene i Norge. Her jeg bor feks, er det ikke lov. Så enten må man grave ned hundeliket i marka i en nabokommune, eller kremere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Det er ikke lov å grave ned dyr i mange av byene i Norge. Her jeg bor feks, er det ikke lov. Så enten må man grave ned hundeliket i marka i en nabokommune, eller kremere. 

Nei, riktig, så det er opp til kommunen? Å legge ut, eller kaste husdyr er forbudt over hele landet. Det har bla vært mye styr om bruk av husdyrblod til blodspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shokata skrev:

Nja... Gitt at man ikke graver ned noe med chip, som senere blir funnet fordi *noe*? 
 

Sjansen for at en chip skal bli funnet i /rundt et nedbrutt kadaver er vel ikke overhengende stor vil jeg tro. 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det er egentlig ikke lov å bruke tamdyr der, nei. Det skal være vilt.

Hm..og den loven brytes vitterlig titt og ofte..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, QUEST said:

For å være seriøs; er det zoonoser man tenker på her? I så fall , det må da være uhyre liten sjanse for at tante Olgas nedgravde 'Krølle' utgjør noen fare for mennesker..? 

Lille krølle kan både tiltrekke seg rotter og annet, siden det er tildels vanskelig å grave seg 3 meter ned mange steder. 

Og det kan bli avsiv av bakterier, bade aerobe og anaerobe, som kan nå drikkevann eller komme til overflaten.

her i byen feks er det klin umulig å grave seg langt nok ned pga leirjord. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, 2ne skrev:

Men du sa jo litt lenger opp her at du kaster rotter i søpla. Da havner de jo på søpledynga. Det er vel neppe noe sted det finnes flere ville rotter enn på ei søpledynge? 

Jeg skrev også at vi pakket dem inn. Vi pakker først inn i en brødpose, som brettes tilbake slik at det blir to lag, deretter to lag alu.folie, og deretter ny brødpose i dobbelt lag. På denne måten skal de aller fleste smitter dø av okygenmangel innen pakka blir brutt opp. Fikk tipset av en mikrobiolog.

17 minutter siden, QUEST skrev:

Er det? Reveskabb f.eks smitter selv om det ikke er direkte kontakt mellom hund/rev. Endel parasitter smitter gjennom avføring og kan således smitte, selv om det ikke er direkte kontakt mellom vilt dyr/husdyr. 

Reveskabb kan jo en zoonose, og kan smitte andre dyr enn hundedyr, så det blir litt mer komplisert. Parasitter nevnte jeg jo at er litt annerledes.

17 minutter siden, QUEST skrev:

Såvidt meg bekjent så sier ikke gauper neitakk til katt på menyen, hvis de bare får sjansen.. ;) 

Har aldri hørt om at en gaupe har spist en katt, men mulig jeg har missa det. Den eneste katta jeg kjenner som har møtt gaupe, kom hjem med fire flenger på magen. Han manglet ingen kroppsdeler ;) 
Uansett, poenget var at med så få gauper som vi har, og det faktum at de fleste av dem helst holder seg unna folk, så er nok smittefaren med levende dyr veldig liten.

17 minutter siden, QUEST skrev:

Det er vel relativt få tamdyr og her tenker jeg i første rekke på hund og katt, som alvlives pga smittsomme sykdommer.. Majoriteten avlives vel av andre årsaker. Jeg anser risikoen for smitte fra nedgravd hund så forsvinnende liten ( og her går vi ut fra at den er avlivet av andre årsaker) at jeg graver ned med god samvittighet. 

Som jeg skrev opprinnelig, så sa jeg ikke at man ikke skulle grave ned overhodet, jeg sa at man bør ha smitte i tankene. 

17 minutter siden, QUEST skrev:

Skal man tro media, så spiser jo ulv hunder over en lav sko..Såe..det burde kanskje innføres total båndtvang i områder med ulv, av hensyn til smittefaren? :P

Haha, vel, så slepphendte folk tydeligvis (fortsatt i følge media) er med bikkjene sine i ulveområder, så hadde kanskje ikke det vært så dumt, all den tid folk ikke har vett til det selv.

24 minutter siden, Pringlen skrev:

Det er strengt tatt ikke lov å legge rester av husdyr ut i naturen. Ei heller kaste det i søpla. Å grave ned tror jeg er innafor. Men er faktisk ikke helt sikker.

Det stemmer ikke. Det er lov under visse forutsetninger + evt kommunale restriksjoner å grave ned dyr. Det er fullt lovlig å kaste dem i søpla, så fremt de er pakket inn. Sitat http://avfallsor.no/media/1796/dode-kjaeledyr-veiledning-om-hvordan-ta-hand-om-disse.pdf

Sitat

Det er lov å begrave kjæledyr på steder hvor man unngår forurensning av miljø, f.eks. i egen hage eller ute i skogen. Det må graves så dypt ned at kjøttetende dyr ikke kan grave kadaveret opp igjen.
Døde kjæledyr betraktes av myndighetene som husholdningsavfall. Det er derfor tillatt å pakke inn et dødt kjæledyr og legge dette i grå restavfallsbeholder.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Men det hender jo at folk flytter. Hva gjør man med de nedgravde dyra i hagen da? 

Dette syntes nemlig også jeg er litt merkelig.

Jeg var alltid av tanken at mine hunder skulle graves ned i hage eller liknende. Når den dagen da kom at vi flyttet fra barndomshjem som ble solgt i etterkant, og nå bor i leid bolig, så er det ingen steder jeg vil gravlegge mine dyr - fordi jeg ikke har noen holdepunkter, og fordi jeg ikke vil levne noe slikt på et sted vi eventuelt flytter fra.

Folk flytter hele tiden, å skulle flytte fra et gravsted i hagen blir for merkelig for min del. Det sagt, så har vi gravlagt ene familiehunden på hytta til mine besteforeldre, denne hytta er tiltenkt nedarving og ikke salg, men planer endres jo etterhvert som tiden går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Lene_S said:

Saken med den flådde bikkja minnet meg på en diskusjon fra et annet forum for en haug med år siden, og tenker det er et interessant tema. 

Det var visst uhyre viktig å begrave dyr i hagen, med blomster og gravstein, alternativt egen urne på peishylla, det var den eneste måten å vise hvor glad man hadde vært i dyret. 

Som det sikkert kommer frem av måten jeg formulerer meg på, så syntes jeg at reaksjonene var på i overkant fordømmende. Så da lurer jeg på hva dere tenker. Hadde de som reagerte rett? Finnes det grenser for hva som er rett og galt å gjøre med et dødt dyr? Er det forskjell på størrelsen på dyret?

Haha jeg aner virkelig ikke hva som er vanlig men syns det var litt morsomt med den flådde hunden (hvis det er en hund) fordi det er faktisk nettopp det jeg har gjort hele helga ? Hundedisseksjon, da selvfølgelig med flåing først. Jeg er nok ikke rette å spørre om hva som et rett å gjøre med døde dyr hvis det å se en mulig flådd hund vekker så store reaksjoner, vi går veldig mye lenger enn å flå den for å si det sånn ? 

Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begravd to hunder i skogen - de andre har blitt igjen hos veterinær av ulike årsaker.

Amigo er gravlagt et sted jeg ofte besøker og som ligger i tjukkaste skauen der ingen andre enn meg går.  For meg personlig gir det en trøst å vite at han fysisk er der (jo jeg vet at kroppen er borte nå).   Jeg har ingen hage og det hadde dessuten vært uaktuelt å gravlegge i en hage hvis jeg skulle flytte derfra. Som han ligger nå så vil han alltid være tilgjengelig for besøk.

Hva folk velger må være opp til dem - personlig går grensa ved urne da det ikke er for meg.  Da vil jeg heller ha bilder på veggen som minne.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Haha jeg aner virkelig ikke hva som er vanlig men syns det var litt morsomt med den flådde hunden (hvis det er en hund) fordi det er faktisk nettopp det jeg har gjort hele helga ? Hundedisseksjon, da selvfølgelig med flåing først. Jeg er nok ikke rette å spørre om hva som et rett å gjøre med døde dyr hvis det å se en mulig flådd hund vekker så store reaksjoner, vi går veldig mye lenger enn å flå den for å si det sånn ? 

Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

Når man avliver hund hos (de aller fleste) veterinærer i Norge, vil man få tilbud om enten felleskremering, separatkremering eller ta med dyret hjem etterpå. Jeg vet noen veterinærer som sender til Norsk protein, da vil dyrene ende som sement, om jeg ikke tar helt feil.
Dyrene som brukes til undervisning på veterinærhøyskolen er donert av eierne, og jeg er brennsikker på at ingen dyr brukes i undervisningsøyemed i institusjoner i Norge uten at det er avklart med eier først.
Hvordan er gjøres i Budapest skal jeg ikke uttale meg om, men jeg håper virkelig det samme gjelder der.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Lerkefuglen said:

Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen private hunder. Ellers går hundene til felles- eller separatkremering alt ettersom eier ønsker.

Jeg vet ikke hvordan det er i Ungarn, men i Norge skal man i alle fall være trygg på at hunden ikke havner på et eller annet disseksjonsbord med mindre man samtykker til det. :) Forøvrig så er det viktig for veterinærstudenter at man har tilgang på dyr til disseksjon, da det er utrolig viktig å dissekere for å bli god i anatomi, så om man velger å "donere" kroppen til et slikt formål, så bidrar man til en veldig samfunnsnyttig ting. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Ganzie said:

Når man avliver hund hos (de aller fleste) veterinærer i Norge, vil man få tilbud om enten felleskremering, separatkremering eller ta med dyret hjem etterpå. Jeg vet noen veterinærer som sender til Norsk protein, da vil dyrene ende som sement, om jeg ikke tar helt feil.
Dyrene som brukes til undervisning på veterinærhøyskolen er donert av eierne, og jeg er brennsikker på at ingen dyr brukes i undervisningsøyemed i institusjoner i Norge uten at det er avklart med eier først.
Hvordan er gjøres i Budapest skal jeg ikke uttale meg om, men jeg håper virkelig det samme gjelder der.
 

Tror nok heller ikke det skjer i Norge nei, og godt er det :) Det at de doneres, er det noe de kan spørre om når du avliver hund du ikke vil ha med hjem? Altså "den kan du ta med hjem, eller så kan den sendes til kremasjon eller så kan den gå til undervisning på veterinærhøyskolen"? Eller doneres bare hunder fra eiere som er klar over det og foreslår det selv?

I Budapest tviler jeg helt ærlig på at de får beskjed om at hunden går til disseksjon, kom på at jeg tror jeg hørte han ene læreren si i går at de bare henter dem der hundene skal destrueres... Ellers er det nok mange som kommer fra klinikken vi har på skolen, og så er det mange gatehunder fra sheltere for hver hund vi får som har vært noen sin. Men vi finner ofte chip i dem selv om det har vært gatehund :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en skikkelig ekkel opplevelse i fjor vår: Gamlingen hadde et eller annet slags anfall i bilen på båten til Danmark , noe jeg ikke merket før han kom ut av bilen ved hotellet i Ålborg . Dette var lørdag kveld. Han sjanglet ut av bilen,klarte ikke holde seg på beina, hodet var vått etter å ha vært i vannskåla på overfarten antakelig. Var helt ******, han veltet i buskene og jeg måtte støtte ham inn på hotellrommet. Klokka halv ti på kvelden ,helt alene og ikke i Norge. Han sovnet momentant når han kom inn på rommet. Jeg var veldig forberedt på at han kanskje ikke kom til å våkne morgenen etter (han var da 10,5 år gammel)  Men hva i svarte gjør man da? Død hund på nesten 50 kilo på et hotellrom i Danmark en søndag morgen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, yurij said:

Hadde en skikkelig ekkel opplevelse i fjor vår: Gamlingen hadde et eller annet slags anfall i bilen på båten til Danmark , noe jeg ikke merket før han kom ut av bilen ved hotellet i Ålborg . Dette var lørdag kveld. Han sjanglet ut av bilen,klarte ikke holde seg på beina, hodet var vått etter å ha vært i vannskåla på overfarten antakelig. Var helt ******, han veltet i buskene og jeg måtte støtte ham inn på hotellrommet. Klokka halv ti på kvelden ,helt alene og ikke i Norge. Han sovnet momentant når han kom inn på rommet. Jeg var veldig forberedt på at han kanskje ikke kom til å våkne morgenen etter (han var da 10,5 år gammel)  Men hva i svarte gjør man da? Død hund på nesten 50 kilo på et hotellrom i Danmark en søndag morgen? 

Kontakter lokal veterinær og ber om hjelp. De vet nok hvor man gjør av døde kjæledyr. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen private hunder. Ellers går hundene til felles- eller separatkremering alt ettersom eier ønsker.

Jeg vet ikke hvordan det er i Ungarn, men i Norge skal man i alle fall være trygg på at hunden ikke havner på et eller annet disseksjonsbord med mindre man samtykker til det. :)Forøvrig så er det viktig for veterinærstudenter at man har tilgang på dyr til disseksjon, da det er utrolig viktig å dissekere for å bli god i anatomi, så om man velger å "donere" kroppen til et slikt formål, så bidrar man til en veldig samfunnsnyttig ting. :)

Veldig enig! Så neste gang vi skal avlive noen her i gården, vil vi, så fremt det er mulig, ta dem til vethøyskolen. Nå kommer jo høyskolen til Ås om ikke mange år, og da vil det være mye enklere for oss. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har levert hund til disseksjon på veterinærhøyskolen. En av de var dronningen min. Det de fikk var skallet av henne. Hun forsvant i det øyeblikket hun slutta å puste. 

Du kan bestille time og si du vil levere hunden til avlivning og obduksjon av veterinærstudenter, så gir de deg en time da de trenger et dyr å obdusere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...