Gå til innhold
Hundesonen.no

Døde dyr og hvor de havner


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis
Akkurat nå, Lene_S skrev:

 

Helt fair det, jeg mente ikke å være ekkel. Som jeg sa, jeg har ingenting med å styre andre følelser. Men mange ser ut til å innbille seg at dyr ikke blir spist dersom man graver dem ned i egen hage. Det var faktisk et av de store diskusjonerpunktene i den opprinnelige debatten jeg refererte til. Derfor påpekte jeg, nå som da, at det ikke er tilfellet. 

Det registrerte jeg at du gjorde, og jeg kan ikke se at jeg har nevnt noe om hva jeg tror skjer eller ikke skjer med mine nedgravde dyr. Så ingen illusjoner her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

.. eller bestemor..

Nei, der kan du jo også følge med på evt graving

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen pr

Just now, Pringlen said:

Det er strengt tatt ikke lov å legge rester av husdyr ut i naturen. Ei heller kaste det i søpla. Å grave ned tror jeg er innafor. Men er faktisk ikke helt sikker.

Det er ikke lov å grave ned dyr i mange av byene i Norge. Her jeg bor feks, er det ikke lov. Så enten må man grave ned hundeliket i marka i en nabokommune, eller kremere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Det er ikke lov å grave ned dyr i mange av byene i Norge. Her jeg bor feks, er det ikke lov. Så enten må man grave ned hundeliket i marka i en nabokommune, eller kremere. 

Nei, riktig, så det er opp til kommunen? Å legge ut, eller kaste husdyr er forbudt over hele landet. Det har bla vært mye styr om bruk av husdyrblod til blodspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shokata skrev:

Nja... Gitt at man ikke graver ned noe med chip, som senere blir funnet fordi *noe*? 
 

Sjansen for at en chip skal bli funnet i /rundt et nedbrutt kadaver er vel ikke overhengende stor vil jeg tro. 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det er egentlig ikke lov å bruke tamdyr der, nei. Det skal være vilt.

Hm..og den loven brytes vitterlig titt og ofte..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, QUEST said:

For å være seriøs; er det zoonoser man tenker på her? I så fall , det må da være uhyre liten sjanse for at tante Olgas nedgravde 'Krølle' utgjør noen fare for mennesker..? 

Lille krølle kan både tiltrekke seg rotter og annet, siden det er tildels vanskelig å grave seg 3 meter ned mange steder. 

Og det kan bli avsiv av bakterier, bade aerobe og anaerobe, som kan nå drikkevann eller komme til overflaten.

her i byen feks er det klin umulig å grave seg langt nok ned pga leirjord. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, 2ne skrev:

Men du sa jo litt lenger opp her at du kaster rotter i søpla. Da havner de jo på søpledynga. Det er vel neppe noe sted det finnes flere ville rotter enn på ei søpledynge? 

Jeg skrev også at vi pakket dem inn. Vi pakker først inn i en brødpose, som brettes tilbake slik at det blir to lag, deretter to lag alu.folie, og deretter ny brødpose i dobbelt lag. På denne måten skal de aller fleste smitter dø av okygenmangel innen pakka blir brutt opp. Fikk tipset av en mikrobiolog.

17 minutter siden, QUEST skrev:

Er det? Reveskabb f.eks smitter selv om det ikke er direkte kontakt mellom hund/rev. Endel parasitter smitter gjennom avføring og kan således smitte, selv om det ikke er direkte kontakt mellom vilt dyr/husdyr. 

Reveskabb kan jo en zoonose, og kan smitte andre dyr enn hundedyr, så det blir litt mer komplisert. Parasitter nevnte jeg jo at er litt annerledes.

17 minutter siden, QUEST skrev:

Såvidt meg bekjent så sier ikke gauper neitakk til katt på menyen, hvis de bare får sjansen.. ;) 

Har aldri hørt om at en gaupe har spist en katt, men mulig jeg har missa det. Den eneste katta jeg kjenner som har møtt gaupe, kom hjem med fire flenger på magen. Han manglet ingen kroppsdeler ;) 
Uansett, poenget var at med så få gauper som vi har, og det faktum at de fleste av dem helst holder seg unna folk, så er nok smittefaren med levende dyr veldig liten.

17 minutter siden, QUEST skrev:

Det er vel relativt få tamdyr og her tenker jeg i første rekke på hund og katt, som alvlives pga smittsomme sykdommer.. Majoriteten avlives vel av andre årsaker. Jeg anser risikoen for smitte fra nedgravd hund så forsvinnende liten ( og her går vi ut fra at den er avlivet av andre årsaker) at jeg graver ned med god samvittighet. 

Som jeg skrev opprinnelig, så sa jeg ikke at man ikke skulle grave ned overhodet, jeg sa at man bør ha smitte i tankene. 

17 minutter siden, QUEST skrev:

Skal man tro media, så spiser jo ulv hunder over en lav sko..Såe..det burde kanskje innføres total båndtvang i områder med ulv, av hensyn til smittefaren? :P

Haha, vel, så slepphendte folk tydeligvis (fortsatt i følge media) er med bikkjene sine i ulveområder, så hadde kanskje ikke det vært så dumt, all den tid folk ikke har vett til det selv.

24 minutter siden, Pringlen skrev:

Det er strengt tatt ikke lov å legge rester av husdyr ut i naturen. Ei heller kaste det i søpla. Å grave ned tror jeg er innafor. Men er faktisk ikke helt sikker.

Det stemmer ikke. Det er lov under visse forutsetninger + evt kommunale restriksjoner å grave ned dyr. Det er fullt lovlig å kaste dem i søpla, så fremt de er pakket inn. Sitat http://avfallsor.no/media/1796/dode-kjaeledyr-veiledning-om-hvordan-ta-hand-om-disse.pdf

Sitat

Det er lov å begrave kjæledyr på steder hvor man unngår forurensning av miljø, f.eks. i egen hage eller ute i skogen. Det må graves så dypt ned at kjøttetende dyr ikke kan grave kadaveret opp igjen.
Døde kjæledyr betraktes av myndighetene som husholdningsavfall. Det er derfor tillatt å pakke inn et dødt kjæledyr og legge dette i grå restavfallsbeholder.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Men det hender jo at folk flytter. Hva gjør man med de nedgravde dyra i hagen da? 

Dette syntes nemlig også jeg er litt merkelig.

Jeg var alltid av tanken at mine hunder skulle graves ned i hage eller liknende. Når den dagen da kom at vi flyttet fra barndomshjem som ble solgt i etterkant, og nå bor i leid bolig, så er det ingen steder jeg vil gravlegge mine dyr - fordi jeg ikke har noen holdepunkter, og fordi jeg ikke vil levne noe slikt på et sted vi eventuelt flytter fra.

Folk flytter hele tiden, å skulle flytte fra et gravsted i hagen blir for merkelig for min del. Det sagt, så har vi gravlagt ene familiehunden på hytta til mine besteforeldre, denne hytta er tiltenkt nedarving og ikke salg, men planer endres jo etterhvert som tiden går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Lene_S said:

Saken med den flådde bikkja minnet meg på en diskusjon fra et annet forum for en haug med år siden, og tenker det er et interessant tema. 

Det var visst uhyre viktig å begrave dyr i hagen, med blomster og gravstein, alternativt egen urne på peishylla, det var den eneste måten å vise hvor glad man hadde vært i dyret. 

Som det sikkert kommer frem av måten jeg formulerer meg på, så syntes jeg at reaksjonene var på i overkant fordømmende. Så da lurer jeg på hva dere tenker. Hadde de som reagerte rett? Finnes det grenser for hva som er rett og galt å gjøre med et dødt dyr? Er det forskjell på størrelsen på dyret?

Haha jeg aner virkelig ikke hva som er vanlig men syns det var litt morsomt med den flådde hunden (hvis det er en hund) fordi det er faktisk nettopp det jeg har gjort hele helga ? Hundedisseksjon, da selvfølgelig med flåing først. Jeg er nok ikke rette å spørre om hva som et rett å gjøre med døde dyr hvis det å se en mulig flådd hund vekker så store reaksjoner, vi går veldig mye lenger enn å flå den for å si det sånn ? 

Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begravd to hunder i skogen - de andre har blitt igjen hos veterinær av ulike årsaker.

Amigo er gravlagt et sted jeg ofte besøker og som ligger i tjukkaste skauen der ingen andre enn meg går.  For meg personlig gir det en trøst å vite at han fysisk er der (jo jeg vet at kroppen er borte nå).   Jeg har ingen hage og det hadde dessuten vært uaktuelt å gravlegge i en hage hvis jeg skulle flytte derfra. Som han ligger nå så vil han alltid være tilgjengelig for besøk.

Hva folk velger må være opp til dem - personlig går grensa ved urne da det ikke er for meg.  Da vil jeg heller ha bilder på veggen som minne.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Haha jeg aner virkelig ikke hva som er vanlig men syns det var litt morsomt med den flådde hunden (hvis det er en hund) fordi det er faktisk nettopp det jeg har gjort hele helga ? Hundedisseksjon, da selvfølgelig med flåing først. Jeg er nok ikke rette å spørre om hva som et rett å gjøre med døde dyr hvis det å se en mulig flådd hund vekker så store reaksjoner, vi går veldig mye lenger enn å flå den for å si det sånn ? 

Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

Når man avliver hund hos (de aller fleste) veterinærer i Norge, vil man få tilbud om enten felleskremering, separatkremering eller ta med dyret hjem etterpå. Jeg vet noen veterinærer som sender til Norsk protein, da vil dyrene ende som sement, om jeg ikke tar helt feil.
Dyrene som brukes til undervisning på veterinærhøyskolen er donert av eierne, og jeg er brennsikker på at ingen dyr brukes i undervisningsøyemed i institusjoner i Norge uten at det er avklart med eier først.
Hvordan er gjøres i Budapest skal jeg ikke uttale meg om, men jeg håper virkelig det samme gjelder der.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Lerkefuglen said:

Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen private hunder. Ellers går hundene til felles- eller separatkremering alt ettersom eier ønsker.

Jeg vet ikke hvordan det er i Ungarn, men i Norge skal man i alle fall være trygg på at hunden ikke havner på et eller annet disseksjonsbord med mindre man samtykker til det. :) Forøvrig så er det viktig for veterinærstudenter at man har tilgang på dyr til disseksjon, da det er utrolig viktig å dissekere for å bli god i anatomi, så om man velger å "donere" kroppen til et slikt formål, så bidrar man til en veldig samfunnsnyttig ting. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Ganzie said:

Når man avliver hund hos (de aller fleste) veterinærer i Norge, vil man få tilbud om enten felleskremering, separatkremering eller ta med dyret hjem etterpå. Jeg vet noen veterinærer som sender til Norsk protein, da vil dyrene ende som sement, om jeg ikke tar helt feil.
Dyrene som brukes til undervisning på veterinærhøyskolen er donert av eierne, og jeg er brennsikker på at ingen dyr brukes i undervisningsøyemed i institusjoner i Norge uten at det er avklart med eier først.
Hvordan er gjøres i Budapest skal jeg ikke uttale meg om, men jeg håper virkelig det samme gjelder der.
 

Tror nok heller ikke det skjer i Norge nei, og godt er det :) Det at de doneres, er det noe de kan spørre om når du avliver hund du ikke vil ha med hjem? Altså "den kan du ta med hjem, eller så kan den sendes til kremasjon eller så kan den gå til undervisning på veterinærhøyskolen"? Eller doneres bare hunder fra eiere som er klar over det og foreslår det selv?

I Budapest tviler jeg helt ærlig på at de får beskjed om at hunden går til disseksjon, kom på at jeg tror jeg hørte han ene læreren si i går at de bare henter dem der hundene skal destrueres... Ellers er det nok mange som kommer fra klinikken vi har på skolen, og så er det mange gatehunder fra sheltere for hver hund vi får som har vært noen sin. Men vi finner ofte chip i dem selv om det har vært gatehund :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en skikkelig ekkel opplevelse i fjor vår: Gamlingen hadde et eller annet slags anfall i bilen på båten til Danmark , noe jeg ikke merket før han kom ut av bilen ved hotellet i Ålborg . Dette var lørdag kveld. Han sjanglet ut av bilen,klarte ikke holde seg på beina, hodet var vått etter å ha vært i vannskåla på overfarten antakelig. Var helt ******, han veltet i buskene og jeg måtte støtte ham inn på hotellrommet. Klokka halv ti på kvelden ,helt alene og ikke i Norge. Han sovnet momentant når han kom inn på rommet. Jeg var veldig forberedt på at han kanskje ikke kom til å våkne morgenen etter (han var da 10,5 år gammel)  Men hva i svarte gjør man da? Død hund på nesten 50 kilo på et hotellrom i Danmark en søndag morgen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, yurij said:

Hadde en skikkelig ekkel opplevelse i fjor vår: Gamlingen hadde et eller annet slags anfall i bilen på båten til Danmark , noe jeg ikke merket før han kom ut av bilen ved hotellet i Ålborg . Dette var lørdag kveld. Han sjanglet ut av bilen,klarte ikke holde seg på beina, hodet var vått etter å ha vært i vannskåla på overfarten antakelig. Var helt ******, han veltet i buskene og jeg måtte støtte ham inn på hotellrommet. Klokka halv ti på kvelden ,helt alene og ikke i Norge. Han sovnet momentant når han kom inn på rommet. Jeg var veldig forberedt på at han kanskje ikke kom til å våkne morgenen etter (han var da 10,5 år gammel)  Men hva i svarte gjør man da? Død hund på nesten 50 kilo på et hotellrom i Danmark en søndag morgen? 

Kontakter lokal veterinær og ber om hjelp. De vet nok hvor man gjør av døde kjæledyr. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen private hunder. Ellers går hundene til felles- eller separatkremering alt ettersom eier ønsker.

Jeg vet ikke hvordan det er i Ungarn, men i Norge skal man i alle fall være trygg på at hunden ikke havner på et eller annet disseksjonsbord med mindre man samtykker til det. :)Forøvrig så er det viktig for veterinærstudenter at man har tilgang på dyr til disseksjon, da det er utrolig viktig å dissekere for å bli god i anatomi, så om man velger å "donere" kroppen til et slikt formål, så bidrar man til en veldig samfunnsnyttig ting. :)

Veldig enig! Så neste gang vi skal avlive noen her i gården, vil vi, så fremt det er mulig, ta dem til vethøyskolen. Nå kommer jo høyskolen til Ås om ikke mange år, og da vil det være mye enklere for oss. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har levert hund til disseksjon på veterinærhøyskolen. En av de var dronningen min. Det de fikk var skallet av henne. Hun forsvant i det øyeblikket hun slutta å puste. 

Du kan bestille time og si du vil levere hunden til avlivning og obduksjon av veterinærstudenter, så gir de deg en time da de trenger et dyr å obdusere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...