Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Kontakter lokal veterinær og ber om hjelp. De vet nok hvor man gjør av døde kjæledyr. 

Ja, man finner jo utav den delen når man må. Men bare det å buksere dyret ut i bil osv. (Han var heldigvis 100% seg selv etter å ha sovet)

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

.. eller bestemor..

Nei, der kan du jo også følge med på evt graving

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen pr

Skrevet

Jeg har to hunder begravd under den fine bjørka på tomta vår (utenfor gjerdet) i urner, når vi avlivde Vigdis var vi usikre på hvor mye lenger vi skulle bo her, så hun ville jeg heller ha i en litt finere urne og ikke grave ned. Den urnen med et fint bilde kommer nok til å stå i ene glasskapet, det samme kommer Trym og Tuva til å gjøre. Det er totalt urasjonelt, men jeg vil ha de med meg. Klarer ikke tanken på at de skal bli brent sammen med mange andre.

Skrevet
3 timer siden, enna skrev:

Lille krølle kan både tiltrekke seg rotter og annet, siden det er tildels vanskelig å grave seg 3 meter ned mange steder. 

Og det kan bli avsiv av bakterier, bade aerobe og anaerobe, som kan nå drikkevann eller komme til overflaten.

her i byen feks er det klin umulig å grave seg langt nok ned pga leirjord. 

Rotter har jeg faktisk aldri sett her, har ikke sett ville rotter siden jeg var barn  og da bodde jeg et annet sted.

3 meter ned? Det er vel ingen som graver 3 meter for å,grave ned en hund eller katt? Hvis jeg hadde gått inn for den anstrengelsen med spade, så hadde det vært noe ganske annet enn kjæledyr jeg skulle begrave.. :P

Med hensyn til eventuell helsefare..det er vel de færreste som har en hel kirkegård i hagen og uansett, det er MYE annet( lovlig)  dritt som bekymrer meg adskillig mer..

3 timer siden, Lene_S skrev:

Har aldri hørt om at en gaupe har spist en katt, men mulig jeg har missa det. Den eneste katta jeg kjenner som har møtt gaupe, kom hjem med fire flenger på magen. Han manglet ingen kroppsdeler ;) 
Uansett, poenget var at med så få gauper som vi har, og det faktum at de fleste av dem helst holder seg unna folk, så er nok smittefaren med levende dyr veldig liten.

Tja det er ikke så mange år siden det var gaupespor rett bak huset her, så selv om man ikke  direkte ser de så ofte, så er de der. Vel, hvis man bor i byen, så er det vel ikke så stor sjans for at pus treffer på vårt eget kattedyr. 

3 timer siden, Lene_S skrev:

Som jeg skrev opprinnelig, så sa jeg ikke at man ikke skulle grave ned overhodet, jeg sa at man bør ha smitte

Som nevnt ovenfor, det er adskillig mye annet som bekymrer meg adskillig mer.. 

Skrevet

Vi har noen urner spadd ned i hagen, og noen ute i skauen. De siste hundene har fått asken sin strødd på steder hvor de likte å være. Jeg ville ikke hatt urner stående hjemme, men jeg er såpass sentimental at jeg liker å selv bestemme hvor de skal havne til slutt, og ikke i en felleskremering. Jeg går gjerne på tur forbi stedene jeg jeg har strødd aske, og tenker liksom at vi er nær hverandre akkurat der og da. Rart med disse følelsene...

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde en plan om å kremere han forrige når jeg måtte ta han. Hadde jo bestilt avlivning og alt. Men så forverret tilstanden hans og han fikk slippe på terassen hjemme hos foreldrene mine, med den lokale pensjonerte ku-doktoren. Da valgte vi å begrave han på hytta og plante en liten busk der.

I mitt hode kan smådyr gå i jorda, mens hest og sånn blir for voldsomt i en hage...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...