Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Kontakter lokal veterinær og ber om hjelp. De vet nok hvor man gjør av døde kjæledyr. 

Ja, man finner jo utav den delen når man må. Men bare det å buksere dyret ut i bil osv. (Han var heldigvis 100% seg selv etter å ha sovet)

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

.. eller bestemor..

Nei, der kan du jo også følge med på evt graving

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen pr

Skrevet

Jeg har to hunder begravd under den fine bjørka på tomta vår (utenfor gjerdet) i urner, når vi avlivde Vigdis var vi usikre på hvor mye lenger vi skulle bo her, så hun ville jeg heller ha i en litt finere urne og ikke grave ned. Den urnen med et fint bilde kommer nok til å stå i ene glasskapet, det samme kommer Trym og Tuva til å gjøre. Det er totalt urasjonelt, men jeg vil ha de med meg. Klarer ikke tanken på at de skal bli brent sammen med mange andre.

Skrevet
3 timer siden, enna skrev:

Lille krølle kan både tiltrekke seg rotter og annet, siden det er tildels vanskelig å grave seg 3 meter ned mange steder. 

Og det kan bli avsiv av bakterier, bade aerobe og anaerobe, som kan nå drikkevann eller komme til overflaten.

her i byen feks er det klin umulig å grave seg langt nok ned pga leirjord. 

Rotter har jeg faktisk aldri sett her, har ikke sett ville rotter siden jeg var barn  og da bodde jeg et annet sted.

3 meter ned? Det er vel ingen som graver 3 meter for å,grave ned en hund eller katt? Hvis jeg hadde gått inn for den anstrengelsen med spade, så hadde det vært noe ganske annet enn kjæledyr jeg skulle begrave.. :P

Med hensyn til eventuell helsefare..det er vel de færreste som har en hel kirkegård i hagen og uansett, det er MYE annet( lovlig)  dritt som bekymrer meg adskillig mer..

3 timer siden, Lene_S skrev:

Har aldri hørt om at en gaupe har spist en katt, men mulig jeg har missa det. Den eneste katta jeg kjenner som har møtt gaupe, kom hjem med fire flenger på magen. Han manglet ingen kroppsdeler ;) 
Uansett, poenget var at med så få gauper som vi har, og det faktum at de fleste av dem helst holder seg unna folk, så er nok smittefaren med levende dyr veldig liten.

Tja det er ikke så mange år siden det var gaupespor rett bak huset her, så selv om man ikke  direkte ser de så ofte, så er de der. Vel, hvis man bor i byen, så er det vel ikke så stor sjans for at pus treffer på vårt eget kattedyr. 

3 timer siden, Lene_S skrev:

Som jeg skrev opprinnelig, så sa jeg ikke at man ikke skulle grave ned overhodet, jeg sa at man bør ha smitte

Som nevnt ovenfor, det er adskillig mye annet som bekymrer meg adskillig mer.. 

Skrevet

Vi har noen urner spadd ned i hagen, og noen ute i skauen. De siste hundene har fått asken sin strødd på steder hvor de likte å være. Jeg ville ikke hatt urner stående hjemme, men jeg er såpass sentimental at jeg liker å selv bestemme hvor de skal havne til slutt, og ikke i en felleskremering. Jeg går gjerne på tur forbi stedene jeg jeg har strødd aske, og tenker liksom at vi er nær hverandre akkurat der og da. Rart med disse følelsene...

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde en plan om å kremere han forrige når jeg måtte ta han. Hadde jo bestilt avlivning og alt. Men så forverret tilstanden hans og han fikk slippe på terassen hjemme hos foreldrene mine, med den lokale pensjonerte ku-doktoren. Da valgte vi å begrave han på hytta og plante en liten busk der.

I mitt hode kan smådyr gå i jorda, mens hest og sånn blir for voldsomt i en hage...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...