Gå til innhold
Hundesonen.no

Hurtta vs Ruffwear?


Guest Padde
 Share

Recommended Posts

Hva er din favoritt og hvorfor?

Gjerne fortell hva du evt liker med selene, dekken osv fra dem. 

Jeg ser etter ny sele til hunden, og har landet på enten en fra Hurtta eller en fra Ruffwear.

Ønsker også å høre om dekken, halsbånd og annet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huurta og ruffwear er ikke overhode beregnet for trekk. Det er "går tur med hund som ikke trekker" seler. Alle hunder jeg har sett de på så langt så ligger de oppe i strupen på hunden. Så når hunden senker hode for å trekke riktig så klemmer selen på luftrøret.

Den beste trekkselen her i huset så langt har vært Björkis sin. Men så kommer det jo også Ann på kroppsform på hunden. Mange skryter non-stop selene opp i skyene. Den har på mine hunder hatt en elendig passform og laget gnagsår i trekk. 

Så hva som er best sele er vel egentlig like mange meninger om som kroppsformer på hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Webmaster til huskyen min. Den ble ikke mye brukt...
Hun hveste som en idiot når den var i bruk. 
Den ble erstatning for et feilkjøp av ei trekksele (dyrebutikken hadde ikke en skit annet som kunne funke, så derfor ble det denne).
Akkurat solgt den. Kommer ikke til å kjøpe ny (selv om jeg kommer til å bruke kløv fra Ruffwear).
Hurtta sine seler har jeg ikke engang vurdert.
Likte NonStop sine sporseler da hunden min var mindre. Kombiselene deres liker jeg ikke.  Mulig nomen er ok, men finner den ikke i butikk, så får ikke prøvd. 
De har gode halsbånd da. Det har også Hunter. 

 

Det kommer igrunn litt an på hvilken hund man skal ha utstyret til.
Webmaster er knall på dvergpinscheren min. Dekken fra Hurtta også (foretrekker den gamle typen vinterdekken). Kløven fra Ruffwear er også kjempefin til dp :) 
 

Endret av Shokata
Lagt til et avsnitt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker ruffwear-selene kontra hurtta-selene fordi de sitter bedre på mine whippeter. Slet skikkelig med å finne en sele som satt godt på whippetunghunden min som trekker og hiver seg i båndet som en idiot. Jeg har prøvd både trekkseler og vanlige seler og alle har endt med enten harking eller hvesing når hun virkelig legger seg i selen. Ruffwear front range er den eneste selen jeg har kjøpt som hun ikke hveser eller harker i uansett hvor mye hun drar. Den hurttaselen som ligner, den passer ikke til mine. 

Når det kommer til dekken, så synes jeg Hurtta er OK, nå passer ikke hurttadekken til mine hunder, men jeg har brukt de på tidligere hunder. Synes dog de har tapt seg i kvalitet med årene. Ruffwear-dekken har jeg aldri hatt, så de kan jeg ikke si så mye om. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har en hurtta outdoor active sele, og en ruffwear front range.

Eg kjøpte hurtta selen fordi eg syns den virket solid, og likte polstringen på brystet og håndtaket på ryggen. Erfaringen er at den "platen" på ryggen krøller seg, bryststolpen er alt for bred til min hund og den polstringen eg syns såg så bra ut suger til seg vann som en svamp og tar eviglang tid å tørke (som gjør at eg ville ikke brukt den selen på lang tur, da hunden ville blitt gående med den våte reima rett mot huden i mange timer). I tillegg var bryststolpen litt kort, som gjorde at eg måtte velge en str større enn eg hadde tenkt (hunden min er midt mellom to str), og alle reimene må strammes inn på det korteste. De hempene som skal holde lengden på reima fast er så dårlige, så reimene blir lengre og lengre for hver gang eg bruker selen, og eg må drive å justere de hele tiden. På toppen av det hele, på grunn av at kobbelfestet er trekanta så kan kroken på kobbelet bli vridd på en slik måte at det løser seg ut. Ikke så kult at hunden plutselig løper fra deg liksom...

Etter den skuffende opplevelsen med hurtta selen kjøpte eg ruffwear front range istedenfor, og har ingenting negativt å si om den. Passer flott på hunden min, alt sitter som det skal og den virker overraskende solid. 

Som nevnt av andre, ingen av disse selene er ment for trekking.

Eg har også en ruffwear kløv som eg er fornøyd med, dog tror eg den er litt for ustabil til at eg ville latt hunden min bære tungt på en langtur med den. Men super til opptrening og hverdagsturer i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...