Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble angrepet av "giganthund". Hund måtte avlives etter 21 dyrlegebesøk


Ozzy
 Share

Recommended Posts

https://www.tb.no/hundehold/hund/rettssak/ble-angrepet-av-giganthund-hund-matte-avlives-etter-21-dyrlegebesok/s/5-73-604001?amp%3Bns_fee=0&amp%3Bns_linkname=editorial.share.article&amp%3Bns_mchannel=editorial.facebook&amp%3Bns_source=editorial.facebook&access=granted

Kort sammendrag: Akita kom seg løs og angrep portogisisk vannhund i bånd. Eier av PV slapp hunden og den ble dratt ut på et jorde og slapp ikke før eier av Akita omsider kom og gikk i mellom. PV ble såpass hardt skadet at den måtte avlives, men før dette var den hos dyrlegen 21 ganger og det kostet 61.000 kr. 

Forliksrådet avgjorde saken i PV sin favør, men forsikringsselskapet til Akita (Nemi) godtok ikke dette og sendte saken til tingretten. Hvis PV eier taper her må de selv betale dyrlegebesøk og saksomkostninger. Akitaen er fortsatt familiehund hos eier.

Advokaten og forsikringsselskapet til Akita mener at eier ikke opptrådte uaktsomt, hunden har aldri angrepet mennesker eller dyr og den sto i bånd ute, men slet seg. Eier kunne ikke handlet annerledes. 

 

 

(Fjernet kopi av artikkel pga copyright) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Maries said:

Om hunden din dreper en annen hund så betaler du erstatning uten å blunke! Stakkars eiere til vannhunden som får rettsakene som en ekstra belastning :(

Det er jo ikke eierne som har slått seg vrange her, men forsikringsselskapet deres.

Forvørvig, en ting er jo å betale erstatning ved skade, men HVOR mye skal man risikere å måtte betale for en hund hvis "verdi" er rundt 15 000 kr? Hvis jeg krasjer med en annen bil, det er min skyld, og den andre bilen blir så vraka at det koster mer å fikse den enn å kjøpe en ny, så tviler jeg på at min forsikring betaler for MER enn det en ny bil koster, slik at den gamle bilen kan bli reparert. Nå er ikke en hund en bil, men juridisk sett regnes vel en hund som en "vare"?

Det blir spennende å se hva retten kommer fram til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stygg sak for alle parter, tenker jeg. Min store skrekk er jo at min hund kommer seg løs og forårsaker skade på andre hunder, sauer, katter eller verre. Jeg tror ikke min ville gjort det, men en hund er et dyr og jeg kan aldri være sikker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
12 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er jo ikke eierne som har slått seg vrange her, men forsikringsselskapet deres.

Forvørvig, en ting er jo å betale erstatning ved skade, men HVOR mye skal man risikere å måtte betale for en hund hvis "verdi" er rundt 15 000 kr? Hvis jeg krasjer med en annen bil, det er min skyld, og den andre bilen blir så vraka at det koster mer å fikse den enn å kjøpe en ny, så tviler jeg på at min forsikring betaler for MER enn det en ny bil koster, slik at den gamle bilen kan bli reparert. Nå er ikke en hund en bil, men juridisk sett regnes vel en hund som en "vare"?

Det blir spennende å se hva retten kommer fram til.

Så hvis det kommer en løs hund og angriper min hund, som kosta 4000 kr, så er det egentlig ikke noe poeng i å dra til veterinær i det hele tatt, for den er ikke verdt mer enn 4000, og enorme bittskader kommer garantert over 4000 kroner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snusmumrikk said:

Så hvis det kommer en løs hund og angriper min hund, som kosta 4000 kr, så er det egentlig ikke noe poeng i å dra til veterinær i det hele tatt, for den er ikke verdt mer enn 4000, og enorme bittskader kommer garantert over 4000 kroner?

Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tuvane said:

Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

Det er ikke helt normalen at man trenger 21 veterinærbesøk etter et hundebitt, da. 

Det reint juridiske her, om vi skal sammenligne det med bil, er at man må avlive bikkja når vi begynner å nærme oss innkjøpsverdi. Eller at etter innkjøpspris må eier betale resten av behandlinga selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

Jeg mener at hva hunden har kostet i innkjøp ikke har noe med saken å gjøre. Da må du også ta med alle utgifter og all tid du har brukt på denne hele tiden man har hatt den. En hunds verdi er mye større enn valpeprisen. Både emosjonelt og i rene kroner, fordi det har påløpt utgifter på den hele livet, som du vil måtte starte "på nytt" med om du bare skal få erstatning for å kjøpe ny. Og enda viktigere er jo verdien hunden har utover hvor mange kroner den er verdt. 

Det man kanskje heller kan sette spørsmålstegn ved her er jo om det var rett å sende en hund, som tydeligvis var så skadet at den til slutt ble avlivet, gjennom 21 dyrlegebesøk. Men det er umulig å si noe om uten å vite mer om situasjonen. Og om eier selv velger å dra dyrlegehjelpen for langt ifht hva som er etisk forsvarlig og for hundens beste, så kan man kanskje lure på om det er riktig at eier av hunden som angrep skal betale for at hundeeieren ikke klarer å vurdere hundens situasjon og presse hunden gjennom unødvendig behandling (unødvendig ettersom resultatet fortsatt ble en død hund). Men jeg mener eier til hunden som angrep skal betale alle nødvendige utgifter til veterinær, selv utover hundens valpepris. Det er ikke en valp som har blitt drept, det er en voksen hund med en verdi utover valpeprisen. Så kommer utfordringen å definere hva som er nødvendig og dyreetisk riktig i en situasjon med en ekstremt skadet hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ozzy, jeg ville fjernet artikkelen hvis jeg var deg. Den ligger bak betalingsmur. Selv klipp og lim av så stor del av en tekst gjetter jeg er brudd på copyright uansett om den var åpent tilgjengelig. Bare som en heads up :)

Eierne ønsker vel å få erstatning for de faktiske utgifter de har hatt i forbindelse med denne ulykken, ikke for hunden. Verdien på veterinærbehandlingen er på over 60.000, uavhengig om hunden kosta 15.000 eller om de fikk den gratis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

@Ozzy, jeg ville fjernet artikkelen hvis jeg var deg. Den ligger bak betalingsmur. Selv klipp og lim av så stor del av en tekst gjetter jeg er brudd på copyright uansett om den var åpent tilgjengelig. Bare som en heads up :)

Eierne ønsker vel å få erstatning for de faktiske utgifter de har hatt i forbindelse med denne ulykken, ikke for hunden. Verdien på veterinærbehandlingen er på over 60.000, uavhengig om hunden kosta 15.000 eller om de fikk den gratis.

Okei, var gjort det samme i fòrtest-tråden så tenkte ikke på det. Får redigere litt da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Snusmumrikk said:

Jeg mener at hva hunden har kostet i innkjøp ikke har noe med saken å gjøre. Da må du også ta med alle utgifter og all tid du har brukt på denne hele tiden man har hatt den. En hunds verdi er mye større enn valpeprisen. Både emosjonelt og i rene kroner, fordi det har påløpt utgifter på den hele livet, som du vil måtte starte "på nytt" med om du bare skal få erstatning for å kjøpe ny. Og enda viktigere er jo verdien hunden har utover hvor mange kroner den er verdt. 

Det man kanskje heller kan sette spørsmålstegn ved her er jo om det var rett å sende en hund, som tydeligvis var så skadet at den til slutt ble avlivet, gjennom 21 dyrlegebesøk. Men det er umulig å si noe om uten å vite mer om situasjonen. Og om eier selv velger å dra dyrlegehjelpen for langt ifht hva som er etisk forsvarlig og for hundens beste, så kan man kanskje lure på om det er riktig at eier av hunden som angrep skal betale for at hundeeieren ikke klarer å vurdere hundens situasjon og presse hunden gjennom unødvendig behandling (unødvendig ettersom resultatet fortsatt ble en død hund). Men jeg mener eier til hunden som angrep skal betale alle nødvendige utgifter til veterinær, selv utover hundens valpepris. Det er ikke en valp som har blitt drept, det er en voksen hund med en verdi utover valpeprisen. Så kommer utfordringen å definere hva som er nødvendig og dyreetisk riktig i en situasjon med en ekstremt skadet hund...

Jeg snakker ikke om innkjøpspris, men om hva man kan anta at en voksen hund er verdt (dvs hva den måtte ha i livsforsikring). En voksen hund blir vel forøvrig sjelden solgt for mer enn valpepris (normalt sett går jo hunder ned i pris jo eldre de blir), med mindre vi snakker om hunder som er voksne, frirøntget, stilt ut, merittert, utdannet ol., som få "familiehunder" er.

Hundens emosjonelle verdi tror jeg ikke rettsapparatet bryr seg så mye om. Blir man f. eks voldtatt, ligger normert erstatning på 150 000 kr, selv om den reelle skaden sannsynligvis er langt større for veldig mange voldtektsofre. Foreldre som mistet barn på Utøya ble tilkjent 200 000 kr. Hva er vel 200 000 kr for et barn? Et barn "koster" over en million kr fra 0-18 år... Ergo tar ikke retten hensyn til verken emosjonell verdi eller hvilke utgifter man har hatt før en hendelse inntreffer. Jeg hadde jo forøvrig selv blitt like lei meg om valpen min ble kvestet og til slutt måtte avlives, som hvis det skjedde med min voksne hund.

Uten å kjenne til saken annet enn det som står i artikkelen, så høres 21 dyrelegebesøk veldig mye ut. Det er jo godt mulig at hunden ble behandlet langt utover det den burde ha blitt, men det kan vi ikke vite sikkert.

Spørsmålet er jo hva som er nødvendige utgifter? Veterinærmedisin utvikler seg stadig, og vi kan behandle mer og mer. Hunder kan få proteser, implantater, dyre medisiner, kostbar rehabilitering mm. - utgiftene er i prinsippet uendelige om man først setter i gang, og et eller annet sted må man jo trekke en grense. Over 60 000 kr er jo mer enn de fleste i det hele tatt har i veterinærforsikring.

I denne saken går det jo på skadevolderens innboforsikring, men hva om man ikke har forsikring? Om ens egen hund blir skadet og man ikke har råd til å betale for behandling, så må man jo avlive den, men man kan jo ikke kreve at en fornærmet avliver sin egen hund fordi skadevolder ikke har råd til å betale for veterinærutgifter utover hundens verdi.

Som sagt, det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Plutselig blir det fort dyrere å ha innboforsikring om man har hund, fordi forsikringen kan risikere å måtte utbetale relativt store summer etter hendelser som involverer skadesituasjoner med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

https://www.nrk.no/vestfold/far-over-80.000-kroner-etter-at-chianti-_5_-dode-1.13803776

Dømt til å betale

I Forliksrådet ble eierne av den amerikanske akitaen dømt til å betale litt over 67.000 kroner i erstatning.

Da saken havnet i Sandefjord tingrett kom summen opp i godt over 80.000 kroner.

Årsaken er at eierne av akitaen også må stå for saksomkostningene i saken som havnet på rundt 18.000 kroner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden men..bl.a denne saken får meg til å tenke på om det i det hele er forsvarlig/riktig å omplassere store , uttalt hundeaggressive hunder? ( joda en pom kan også være hundeaggressiv men..) 

Jeg ser jo sånn dann og vann store hunder som legges ut til omplassering og der eier er så ærlig at hen oppgir at hunden er hundeaggressiv. Med tanke på skadepotensialet og med tanke på det allerede tvilsomme synet på hund i samfunnet, bør slike hunder i det hele tatt omplasseres? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, QUEST said:

Litt på siden men..bl.a denne saken får meg til å tenke på om det i det hele er forsvarlig/riktig å omplassere store , uttalt hundeaggressive hunder? ( joda en pom kan også være hundeaggressiv men..) 

Jeg ser jo sånn dann og vann store hunder som legges ut til omplassering og der eier er så ærlig at hen oppgir at hunden er hundeaggressiv. Med tanke på skadepotensialet og med tanke på det allerede tvilsomme synet på hund i samfunnet, bør slike hunder i det hele tatt omplasseres? 

Å ha en hundeaggressiv hund er jo ikke noe problem dersom man er sitt ansvar bevisst. Endel hunder er jo av typen som har lyst til å drepe alt annet som går på fire bein, men fordi eier har fysisk kontroll og lydighet på hunden, så skjer det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn liten kommentar til 21 dyrlegebesøk: Om eier f.eks ikke klarer å skifte bandasjer selv så må de jo innom 2-3 ganger i uken i flere uker kun for dette. Så kommer det vel andre ting i tillegg ut ifra hvor store skader hunden fikk. Blir fort en del besøk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuvane skrev:

Å ha en hundeaggressiv hund er jo ikke noe problem dersom man er sitt ansvar bevisst. Endel hunder er jo av typen som har lyst til å drepe alt annet som går på fire bein, men fordi eier har fysisk kontroll og lydighet på hunden, så skjer det ikke.

Jeg er både enig og uenig her.. Jeg har jo selv vært nabo med en eier som hadde flere hundeaggressive hunder av større type enn mine.. Eier var dog helt klar over hva hen hadde og hadde et absolutt forsvarlig hundehold. Så ingenting skjedde i løpet av de årene vi var naboer. Så ja, det kan absolutt la seg gjøre. 

Men..hvis jeg nå hadde en stor 'hundespiserhund' som jeg skulle omplassere, hvor mange reellt vettuge og kompetente interessenter ville det være på en slik hund? Jeg tviler ikke på at det kunne være flere som var interesserte i å overta men ville dette være folk som man med rimelig trygg overbevisning kunne overlate en slik hund til? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg er både enig og uenig her.. Jeg har jo selv vært nabo med en eier som hadde flere hundeaggressive hunder av større type enn mine.. Eier var dog helt klar over hva hen hadde og hadde et absolutt forsvarlig hundehold. Så ingenting skjedde i løpet av de årene vi var naboer. Så ja, det kan absolutt la seg gjøre. 

Men..hvis jeg nå hadde en stor 'hundespiserhund' som jeg skulle omplassere, hvor mange reellt vettuge og kompetente interessenter ville det være på en slik hund? Jeg tviler ikke på at det kunne være flere som var interesserte i å overta men ville dette være folk som man med rimelig trygg overbevisning kunne overlate en slik hund til? 

Det spørs jo helt på type hund. Er det en malle eller schäfer som kan fungere som tjeneste- eller konkurransehund, så kan det jo være mange interessenter. Er det derimot snakk om en "ubrukelig", illsint hund, så er det jo verre. Slike hunder er for spesielt interesserte, og man må ha både evne og vilje for å ha dem i hus.

Personlig er ikke det noe jeg hadde ønsket meg, all den tid jeg ønsker meg et minst mulig komplisert hundehold der jeg slipper å gjøre risikovurderinger før jeg gjør noenting med hunden, men for de som er vant med den type hund og hundehold, er det ikke nødvendigvis så komplisert eller så mye hokus-pokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det spørs jo helt på type hund. Er det en malle eller schäfer som kan fungere som tjeneste- eller konkurransehund, så kan det jo være mange interessenter. Er det derimot snakk om en "ubrukelig", illsint hund, så er det jo verre. Slike hunder er for spesielt interesserte, og man må ha både evne og vilje for å ha dem i hus.

Personlig er ikke det noe jeg hadde ønsket meg, all den tid jeg ønsker meg et minst mulig komplisert hundehold der jeg slipper å gjøre risikovurderinger før jeg gjør noenting med hunden, men for de som er vant med den type hund og hundehold, er det ikke nødvendigvis så komplisert eller så mye hokus-pokus.

Her tenkte jeg nok mer på litt andre  raser enn typiske brukshunder. :) . Det er jo f.eks ikke så lenge siden det lå en hundeaggressiv am.akita ute til omplassering. En annen ennå større rase ble også omplassert av lignende grunn og jeg tenkte  at jeg får da inderlig håpe at de ikke havner i nabolaget.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutes ago, QUEST said:

Her tenkte jeg nok mer på litt andre  raser enn typiske brukshunder. :) . Det er jo f.eks ikke så lenge siden det lå en hundeaggressiv am.akita ute til omplassering. En annen ennå større rase ble også omplassert av lignende grunn og jeg tenkte  at jeg får da inderlig håpe at de ikke havner i nabolaget.. 

Ja, markedet er nok litt mindre for den type hunder. Og det er jo dessverre ofte slik at endel av de typiske hundeaggressive rasene gjerne er av type penisforlengerhunder, og det er sjelden en heldig situasjon.

Man skal vite hva man har mellom hendene, samt klare å håndtere det. Klarer man ikke begge deler, så er det ikke liv laga.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/hundeeiere-far-80000-kroner-i-erstatning/3423394874.html

Denne trenger man ikke betale for å lese. De har faktisk klart å skrive rett rase halvparten av gangene den nevnes i artikkelen. Jeg er imponert. 

Jeg ville aldri gått for en hund på finn.no hvor de har følt for å skrive at den er hundeaggressiv. Samtidig så ville jeg ikke latt være å kjøpe meg en akita selv om jeg vet at de ofte ender opp som aggressive mot andre hunder. Forskjellen er kanskje at om man føler for å spesifikt nevne at den er sinna, så er det kanskje mer enn man normalt kan forvente av rasen - og det ønsker jeg ikke å ha mellom henda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.12.2017 at 9:33 PM, MaritaS skrev:

Forskjellen er kanskje at om man føler for å spesifikt nevne at den er sinna, så er det kanskje mer enn man normalt kan forvente av rasen - og det ønsker jeg ikke å ha mellom henda.

Eller man ikke har gitt den god nok trening. Fordi samkjønnsaggresjon er jo ikke et problem, det handler kun om sosialisering så klart. Jeg ser for meg at det på ingen måte er vanskelig å få hunden til å være brøleape i bånd og å kaste seg mot andre hunder av samme kjønn(evt alle typer hunder), om man bare er ignorant nok for utfordringene til rasen fra start av. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...