Gå til innhold
Hundesonen.no

når bør valpen leveres


Guest heihei
 Share

Recommended Posts

2 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg har ikke benektet at det er enklere med 1 enn 5.. Men igjen..hvis man som oppdretter ikke har tid/mulighet til å sosialisere/miljøtrene  hvalper utover 8 uker, så bør man kanskje la være å drive oppdrett.. For medmindre man har lange ventelister med gode og fornuftige hvalpespekulanter, så er det slett ikke helt uvanlig at hvalper ikke blir solgt ved 8 ukers alder..

Men igjen, som 2ne sier, man sitter ikke igjen med HELE kullet etter 8 ukers alder - kanskje har man to-tre valper igjen. Da er det selvsagt enklere å gi dem den treningen de skal, enn om man skal sitte med hele kullet og trene dem til de er 3 mnd. Jeg tenker med skrekk på om jeg skulle hatt alle 14 valpene jeg fikk i 3 mnd og greie å gi dem god nok miljøtrening og sosialisering til de flyttet til sin egen familie. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er akkurat det! En valp som er god mentalt tåler nok det aller meste av "feilskjær", enten de skjer hos oppdretter eller hos valpekjøper, men dessverre er jo ikke alle hunder helt riktig sammenskr

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er va

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

Posted Images

3 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg bryr meg ikke noe større om du er enig eller ikke i om forskning som er gjort er overførbart eller ikke, så vi trenger ikke å diskutere det videre, nei. Det er opp til deg hva du velger å ta til deg av læring og ikke. 

Nå har deler jeg nok ikke endels nesegruse beundring /respekt for 'forskere' og 'forskning' som noen gjør.. Det har opp igjennom årene kommet så mye rart og unødig fra 'forskere' at man kan bli en smule matt..For ikke snakke om alle mer eller mindre grusomme forsøk som har blitt utført på både mennesker og dyr, i 'forskningens ' ånd.. Det har bltt sagt; En vitenskapelig sannhet er bare sann til den har blitt motbevist' , noe som utallige ganger har vist seg og stemme , opp igjennom historien.. Men som jeg sa tidligere i tråden ; jeg presenterte ikke mine synspunkter som SANNHETEN men som MIN erfaring. 

3 minutter siden, 2ne skrev:

Så oppdrett er forbeholdt folk som meg, mener du? Hjemmeværende av ymse grunner? 

Det er forøvrig ytterst få oppdrettere som sitter igjen med hele kull ved 8 ukers alder, så det var det der med antall igjen, da. 

Hvor mange de eventuellt sitter igjen med vil bero på flere faktorer, både rase og interessenter. Har man ikke tid til å følge opp hvalper etter 8 ukers alder, så har man ikke tid til å ha hvalpekull. 

3 minutter siden, 2ne skrev:

De aller fleste jobber. De aller fleste jobber syns at også oppdrettere bør være på jobben sin. De aller fleste har ikke ferie i 8-9-12 uker i slengen.

Igjen, har man ikke den nødvendige tid/kapasitet tilgjengelig, så får man la være å ha hvalpekull. Så vidt jeg har fått med meg, så står ikke Canis lupus familiaris i fare for å dø ut, pga for få fødte hvalper..

3 minutter siden, 2ne skrev:
Sitat

 

Nei, jeg gjør ikke det, jeg baserer det på forskning. Hvilket jeg mener er mer riktig enn følerier fra folk som syns at valper er så nusselige og små at den store verden må traumatisere dem. 

Som tidligere nevnt, så er det andre grunner enn 'føleri' som kan være årsaken til at f.eks oppdrettere av svært små raser ønsker å holde hvalpene hjemme litt lenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER grenser for hva "folk flest" gjør med valpekullene sine, altså. Og for min del er det helt greit, da vet man i hvertfall at den mentale pakka holder mål. Doberene jeg hadde er vel i grunn gode eksempler der. Nr 1 ble hentet ved 3 mnd. Der hadde de ikke solgt særlig mange, og valpene sto i overfylte binger i kjøkkenet, og hadde nok ikke akkurat opplevd verden. Den hunden var superkul fra dag en, og tok absolutt alt på strak arm. Nr 2 ble hentet på 4 mnd. Hun bodde løs inne hos oppdretter, og hadde nok opplevd vesentlig mer. Det hjalp ikke, for å si det sånn, og jeg tviler sterkt på at den bikkja hadde blitt noe mindre vrak, om jeg hadde hentet på 8 uker.

Alt jeg har hatt av støvere er vokst opp ute i hundegårder. Hygenene er hentet på henhv. 9 og 16 uker. Aldri vært innomhus før det. Hun som var 4 mnd hadde nok fått noen turer i skogen før levering, med tilhørende bilkjøring. Thats it. De tåler verden like godt for det. Skulle bare mangle...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Siri said:

Men igjen, som 2ne sier, man sitter ikke igjen med HELE kullet etter 8 ukers alder - kanskje har man to-tre valper igjen. Da er det selvsagt enklere å gi dem den treningen de skal, enn om man skal sitte med hele kullet og trene dem til de er 3 mnd. Jeg tenker med skrekk på om jeg skulle hatt alle 14 valpene jeg fikk i 3 mnd og greie å gi dem god nok miljøtrening og sosialisering til de flyttet til sin egen familie. 

Ikke sant? Det er nok lettere å sitte igjen med 3 miniatyrhundvalper enn 14 briardvalper, liksom. Så, alle hunder burde være under knehøyde, tenker jeg. 

Just now, Pringlen said:

Det ER grenser for hva "folk flest" gjør med valpekullene sine, altså. Og for min del er det helt greit, da vet man i hvertfall at den mentale pakka holder mål. Doberene jeg hadde er vel i grunn gode eksempler der. Nr 1 ble hentet ved 3 mnd. Der hadde de ikke solgt særlig mange, og valpene sto i overfylte binger i kjøkkenet, og hadde nok ikke akkurat opplevd verden. Den hunden var superkul fra dag en, og tok absolutt alt på strak arm. Nr 2 ble hentet på 4 mnd. Hun bodde løs inne hos oppdretter, og hadde nok opplevd vesentlig mer. Det hjalp ikke, for å si det sånn, og jeg tviler sterkt på at den bikkja hadde blitt noe mindre vrak, om jeg hadde hentet på 8 uker.

Alt jeg har hatt av støvere er vokst opp ute i hundegårder. Hygenene er hentet på henhv. 9 og 16 uker. Aldri vært innomhus før det. Hun som var 4 mnd hadde nok fått noen turer i skogen før levering, med tilhørende bilkjøring. Thats it. De tåler verden like godt for det. Skulle bare mangle...

Nå er ikke "kennelsyke" et helt ukjent begrep, men det er sikkert bare skral mentalitet på alle disse som har bodd under sånne fasiliteter. 

En i familien fikk seg forøvrig en drever for mange år siden, 8 mnd gammel, vokst opp i løpegård med mor og et søsken. Den var livredd folk og utrygg utenfor løpegården. Manglende erfaringer og sosialisering var sikkert helt ubetydelig. Skjønner ikke hvorfor jeg har drevet og drassa med meg kull rundt på ting jeg, det betyr jo ingenting allikevel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ikke sant? Det er nok lettere å sitte igjen med 3 miniatyrhundvalper enn 14 briardvalper, liksom. Så, alle hunder burde være under knehøyde, tenker jeg. 

Nå er ikke "kennelsyke" et helt ukjent begrep, men det er sikkert bare skral mentalitet på alle disse som har bodd under sånne fasiliteter. 

En i familien fikk seg forøvrig en drever for mange år siden, 8 mnd gammel, vokst opp i løpegård med mor og et søsken. Den var livredd folk og utrygg utenfor løpegården. Manglende erfaringer og sosialisering var sikkert helt ubetydelig. Skjønner ikke hvorfor jeg har drevet og drassa med meg kull rundt på ting jeg, det betyr jo ingenting allikevel. 

Hadde den dreveren vært bedre skrudd sammen, så hadde den ikke vært redd hele verden for det, nei. Jeg hadde også en gang en valp som ble igjen, og var hundegårdsbikkje til rundt året. Han ble hos den nye eieren viden kjent som en uvanlig kul og dønn stabil bikkje. 

 Jeg har forøvrig aldri drasset med kull på noen ting. De lever normale liv her, absolutt. Men ikke noen store utflukter, nei. Det får heller ikke valpene jeg beholder/kjøper. Jeg forventer at de takler verden for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det ER grenser for hva "folk flest" gjør med valpekullene sine, altså. Og for min del er det helt greit, da vet man i hvertfall at den mentale pakka holder mål. Doberene jeg hadde er vel i grunn gode eksempler der. Nr 1 ble hentet ved 3 mnd. Der hadde de ikke solgt særlig mange, og valpene sto i overfylte binger i kjøkkenet, og hadde nok ikke akkurat opplevd verden. Den hunden var superkul fra dag en, og tok absolutt alt på strak arm. Nr 2 ble hentet på 4 mnd. Hun bodde løs inne hos oppdretter, og hadde nok opplevd vesentlig mer. Det hjalp ikke, for å si det sånn, og jeg tviler sterkt på at den bikkja hadde blitt noe mindre vrak, om jeg hadde hentet på 8 uker.

Alt jeg har hatt av støvere er vokst opp ute i hundegårder. Hygenene er hentet på henhv. 9 og 16 uker. Aldri vært innomhus før det. Hun som var 4 mnd hadde nok fått noen turer i skogen før levering, med tilhørende bilkjøring. Thats it. De tåler verden like godt for det. Skulle bare mangle...

Jeg har hatt ett tyvparringskull for mange år siden og det kullet kom på et særdeles uheldig tidspunkt kan man si.. I den perioden hadde jeg svært lite tid til overs og det kullet ble vel sosisalisert absolutt minimalt om noe i det hele tatt..Ikke noe jeg skryter av akkurat men drektigheten ble oppdaget for sent til å gjøre noe med. 

Hvalpene flyttet til nye eiere i 8-10 uker alder. Jeg vet /visste av tre av fire hvalper i voksen alder ( en lever ennå, over 16 år gammel) og dette er/var faktisk helt enestående gode hunder. Den ene overtok jeg etter flere omplasseringer og var den hunden i flokken som selv 'ikke hundemennesker' som var på besøk umiddelbart likte og sa at skulle de hatt hund, så ville de hatt den.

Nå var mor til dette kullet også enestående bra mentalt og det var egentlig veldig synd at hun aldri fikk renrasede hvalper, for mentalt hadde hun jammen noe å tilføre rasen! Faren var også en bra  og stødig hund mentalt. 

Så denne erfaringen bl.a sier meg at 'grunnpakken' er det viktigste tross alt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, QUEST skrev:

Nå har deler jeg nok ikke endels nesegruse beundring /respekt for 'forskere' og 'forskning' som noen gjør.. Det har opp igjennom årene kommet så mye rart og unødig fra 'forskere' at man kan bli en smule matt..For ikke snakke om alle mer eller mindre grusomme forsøk som har blitt utført på både mennesker og dyr, i 'forskningens ' ånd.. Det har bltt sagt; En vitenskapelig sannhet er bare sann til den har blitt motbevist' , noe som utallige ganger har vist seg og stemme , opp igjennom historien.. Men som jeg sa tidligere i tråden ; jeg presenterte ikke mine synspunkter som SANNHETEN men som MIN erfaring. 

Men hvem har rett - de som beviser noe, eller de som motbeviser noe? :whistle: 

6 minutter siden, 2ne skrev:

Ikke sant? Det er nok lettere å sitte igjen med 3 miniatyrhundvalper enn 14 briardvalper, liksom. Så, alle hunder burde være under knehøyde, tenker jeg. 

Jepp - antakelig vis :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvis NN hevder at jorden er flat og jeg beviser det motsatte, så har jeg rett. Hvis jeg hevder at jorden er flat  og NN motbeviser det, så har NN rett. ;) 

Men hva med ting som ikke er enten eller? Om jeg sier at XXX er et supert fôr for hunder - mens andre sier at nei, det er det ikke. Basert på hvordan hundene reagerer på det? Hvem av oss har rett? :P Vitenskap er ikke alltid enten eller... det er alltid nyanser, og noen kan godt bevise noe, mens andre greier å motbevise det samme bare fordi man har brukt andre kriterier som utgangspunkt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Men hva med ting som ikke er enten eller? Om jeg sier at XXX er et supert fôr for hunder - mens andre sier at nei, det er det ikke. Basert på hvordan hundene reagerer på det? Hvem av oss har rett? :P Vitenskap er ikke alltid enten eller... det er alltid nyanser, og noen kan godt bevise noe, mens andre greier å motbevise det samme bare fordi man har brukt andre kriterier som utgangspunkt. 

Selvsagt :) Begge vil jo ha 'rett' når det kommer til foret, siden DERES hund fungerer /fungerer ikke på det. 

Nei 'vitenskap' er i mange tilfeller ingen eksakt vitenskap, for det vil som du sier, bl.a avhenge av hvilke kriterier man bruker. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forøvrig ingen problemer med å kjøpe at totalisolerte valper (som i forskningsprosjektet det vises til) VIL bli påvirket av dette. MEN så sterile omgivelser vil være umulig å kopiere irl, enten valpene vokser opp på et kjøkken, i en hundegår eller en låve...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg har forøvrig ingen problemer med å kjøpe at totalisolerte valper (som i forskningsprosjektet det vises til) VIL bli påvirket av dette. MEN så sterile omgivelser vil være umulig å kopiere irl, enten valpene vokser opp på et kjøkken, i en hundegår eller en låve...

Nettopp. :) Det er det jeg har prøvd å vise til flere ganger her i tråden. Man kan ikke overføre resultater fra slike 'sterile' og unaturlige omgivelser til oppvekst 'ute i verden' .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

Hadde den dreveren vært bedre skrudd sammen, så hadde den ikke vært redd hele verden for det, nei. Jeg hadde også en gang en valp som ble igjen, og var hundegårdsbikkje til rundt året. Han ble hos den nye eieren viden kjent som en uvanlig kul og dønn stabil bikkje. 

Jeg har og hatt en sånn hund. Men av alle hunder jeg har hatt, så har og han vært den eneste. Broren hans var ikke, til tross for samme oppvekst. Jeg har ikke tenkt på å satse på å få en sånn hund til, basert på flaks og ønsketenking og hvordan jeg syns bikkjer bør være i teorien. 

1 hour ago, Pringlen said:

 Jeg har forøvrig aldri drasset med kull på noen ting. De lever normale liv her, absolutt. Men ikke noen store utflukter, nei. Det får heller ikke valpene jeg beholder/kjøper. Jeg forventer at de takler verden for det.

Jepp, men valpekjøpere vil ha engasjerte oppdrettere som har tid til å sosialsiere valpene sine, selv om sosialsiering ikke har en drit å si, sant @QUEST? Så i denne diskusjonen så er det visst sånn at oppdrettere ikke bør jobbe så de har tid til å følge opp kullet de har til de er 12 uker gamle, men det er ikke egentlig nødvendig, for er de bra mentalt så takler de å ikke oppleve noe annet enn hjemmet til oppdretter til de er 12 uker gamle, uten at det påvirker de det minste. 

Det skal ikke være lett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, 2ne skrev:

 

Jepp, men valpekjøpere vil ha engasjerte oppdrettere som har tid til å sosialsiere valpene sine, selv om sosialsiering ikke har en drit å si, sant @QUEST? Så i denne diskusjonen så er det visst sånn at oppdrettere ikke bør jobbe så de har tid til å følge opp kullet de har til de er 12 uker gamle, men det er ikke egentlig nødvendig, for er de bra mentalt så takler de å ikke oppleve noe annet enn hjemmet til oppdretter til de er 12 uker gamle, uten at det påvirker de det minste. 

Det skal ikke være lett. 

Vil de? Aldri opplevd at valpekjøpere har hengt seg opp i sånt. Nå har vi jo kullene inne, og de får være mye løs ute. Men hva de har opplevd og ikke er det aldri noen som henger seg opp i. Valpene er selvsagt trygge og glade, det holder lenge. Til neste år blir det forhåpentligvis hygenkull her, de skal få lov til å bo ute når de blir store nok. Og det er helt normalt for støvere. Tenker det går helt fint, jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, 2ne skrev:
Sitat

 

Jepp, men valpekjøpere vil ha engasjerte oppdrettere som har tid til å sosialsiere valpene sine, selv om sosialsiering ikke har en drit å si, sant @QUEST? Så i denne diskusjonen så er det visst sånn at oppdrettere ikke bør jobbe så de har tid til å følge opp kullet de har til de er 12 uker gamle, men det er ikke egentlig nødvendig, for er de bra mentalt så takler de å ikke oppleve noe annet enn hjemmet til oppdretter til de er 12 uker gamle, uten at det påvirker de det minste. 

Tja..det kommer vel an på hva man legger i begrepet sosialisering det.. For MIN del , hvis jeg skulle kjøpt valp, så hadde det holdt i massevis at de hadde hvalpene hjemme, i 'normalt' miljø. Jeg hadde ikke forventet rller ønsket at oppdretter skulle drasse rundt på hvalpene eller utsette de for masse rare ting ( som ikke normalt skjer i et hjem) for å sosialisere og miljøtrene dem. 

Jeg mener at det skal ikke være nødvendig å sette livet på 'vent' , fordi om man har et hvalpekull hjemme..Det skal være fullt mulig å dra på jobb med mindre man jobber 16 timer i døgnet da.. også om man skulle slumpe til å bli sittende med hvalper på 'overtid'. Her forutsetter jeg jo at man faktisk har egna forhold for å ha hvalpekull, man setter ikke på schæfertispa si, hvis man bor i en ettroms leilighet..

Husker ikke om det var du eller noen andre som sa i denne tråden at de ikke ville kjøpt valp fra en oppdretter som ville ha hvalpene ut over 8 uker? Helt greit men da må jeg si at jeg ville vært temmelig betenkt over å skulle kjøpt en valp fra en oppdretter som mente at hvalpene 'måtte' selges ved 8 uker..Ellers kunne man ikke 'garantere' for at de ble bra mentalt.. Hvis hvalpene er så skrale mentalt at de 'MÅ' selges ved 8 ukers alder for å bli bra hunder..tja..da burde de kanskje ikke vært født i utgangspunktet..

Som jeg sa tidligere i denne tråden; Hvilken mal skal vi bruke for å sette  salgstidspunkt? Skal vi gå ut fra at så mange hunder er så mentalt skjøre at de ikke 'tåler'  å stå en måned ekstra, uten at det har noen negativ innvirkning, eller skal vi 'forlange' at så pass bra mentalt bør hvalpene faktisk være? 

 

Litt på siden men..; er det noen som har hørt eller kjenner til en miniatyrhund oppdretter si at hen ikke ville bruke den eller den hunden i avl, fordi den ikke var bra nok mentalt? Enten egen eller andres hund? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Tja..det kommer vel an på hva man legger i begrepet sosialisering det.. For MIN del , hvis jeg skulle kjøpt valp, så hadde det holdt i massevis at de hadde hvalpene hjemme, i 'normalt' miljø. Jeg hadde ikke forventet rller ønsket at oppdretter skulle drasse rundt på hvalpene eller utsette de for masse rare ting ( som ikke normalt skjer i et hjem) for å sosialisere og miljøtrene dem. 

Jeg legger sosialisering i begrepet sosialisering, for tredje og siste gang. 

Quote

Jeg mener at det skal ikke være nødvendig å sette livet på 'vent' , fordi om man har et hvalpekull hjemme..Det skal være fullt mulig å dra på jobb med mindre man jobber 16 timer i døgnet da.. også om man skulle slumpe til å bli sittende med hvalper på 'overtid'. Her forutsetter jeg jo at man faktisk har egna forhold for å ha hvalpekull, man setter ikke på schæfertispa si, hvis man bor i en ettroms leilighet..

Vel, folk flest jobber 8 timer, med litt reisevei er man borte i 9-10 timer. Jeg syns det er lenge at et valpekull skal være hjemme alene, men jeg er nok bare overbeskyttende ovenfor skrapbikkjene mine. 

EDIT: Særlig i den perioden der de faktisk er våkne og gjør ting. Selv om man kan sperre de inne i et rom eller i en løpegård. 

Quote

Husker ikke om det var du eller noen andre som sa i denne tråden at de ikke ville kjøpt valp fra en oppdretter som ville ha hvalpene ut over 8 uker? Helt greit men da må jeg si at jeg ville vært temmelig betenkt over å skulle kjøpt en valp fra en oppdretter som mente at hvalpene 'måtte' selges ved 8 uker..Ellers kunne man ikke 'garantere' for at de ble bra mentalt.. Hvis hvalpene er så skrale mentalt at de 'MÅ' selges ved 8 ukers alder for å bli bra hunder..tja..da burde de kanskje ikke vært født i utgangspunktet..

Okay. Jeg forklarer åpenbart veldig dårlig, så jeg prøver for siste gang. 

Nei. En valp MÅ ikke selges ved 8 ukers alder. Jeg har både beholdt valp lenger enn det, og jeg har fått meg valp som er eldre enn det. Men om oppdretter ikke kan eller vil selge valpen når den er 8 uker fordi den ikke er moden, fordi den ikke takler det, fordi den ikke tåler det, da er det en valp jeg ikke vil ha. Det er en forskjell på en valp som ikke KAN flytte, og en valp som ikke har flytta. Akkurat som at det er en forskjell på å gi 2-3 valper det de trenger etter 8 uker, og 14 valper det de trenger etter 8 uker. En skulle tro at det var så logisk at det var unødvendig å forklare det. Forskjellen ligger i hvorfor valpen er hos oppdretter til den er 12 uker, med andre ord. 

Quote

Som jeg sa tidligere i denne tråden; Hvilken mal skal vi bruke for å sette  salgstidspunkt? Skal vi gå ut fra at så mange hunder er så mentalt skjøre at de ikke 'tåler'  å stå en måned ekstra, uten at det har noen negativ innvirkning, eller skal vi 'forlange' at så pass bra mentalt bør hvalpene faktisk være? 

Og som jeg har sagt tidligere i denne tråden, jeg baserer meg på kunnskap vi har fått via forskning. Skal vi gå ut fra at så mange hunder er så mentalt skjøre at de ikke tåler å flytte 8 uker gamle, eller skal vi forlange at såpass bra mentalt bør valper faktisk være? 

Og dette er n'te runden om samme greia, så så sant det ikke dukker opp et nytt argument, så takker jeg for meg. 

Endret av 2ne
La til litt :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig ser jeg ikke det store diskusjonsgrunnlaget her. Vi bør kunne forlange at valpen tåler å flytte ved 8 ukers alder, akkurat som vi bør kunne forlange at den tåler å bli igjen lenger, dersom det er praktisk av en eller annen grunn. Normalt bra valper tåler begge deler!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er en sånn valpekjøper som faktisk forventer at oppdretter gjør litt for valpene sine utenom at de får se kjøkkenet, hagen og valpekasse.

Min siste hund fikk jeg når hun var over 9 uker, hun har vært den beste mentale hunden jeg har hatt til nå. Jeg tror det har mye å si hva valpene opplever før 8 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av egen erfaring så er det veldig mye som skjer i utviklingen hos valper fra 8-10 uker, og hadde jeg ikke fått muligheten til å hente valpe ved 8 uker så hadde jeg i grunnen blitt ganske irritert.

Jeg holdt igjen to stk frem til de var 9-9,5 uker av praktiske årsaker for valpekjøperne, og er ikke i tvil om at disse hadde godt av å komme seg ut i verden i mellomtiden. Både alene og i samlet tropp. Skulle jeg sitte med alle seks valpene, kontra tre, i denne tiden, ville de aldri kunne fått like godt ‘tilbud’ angående sosialisering og individuell vekst. Å skulle gå sju runder med alt fra lufteturer, lek- og godbitutvikling, sove i armkroken osv. tar tid. Nå fikk mine selvsagt oppleve endel av verden før 8 uker, ikke for det. Men den utviklingen som kommer etter dette er så fin, at her burde de få bli introdusert til nye, trygge hjem og omgivelser.

Jeg har beholdt en av disse valpene selv, og i henne opplever jeg store endringer og behov hos fra 7 til 11 uker som hun er nå.

Dog, her er også en individuell faktor. Hannhunden min hentet jeg tidlig, og han opplevde jeg som i grunnen ikke var klar til å ta fatt på den store verden. Det var mye nytt og utrygt for liten valp. Om det hadde blitt noe forskjell om han fikk være en uke til hos mor? Aner ikke, men det kan jo tenkes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hæ? Jeg ser ingen forskjell her jeg altså.. ;) Bare for å pirke litt..:P

Før oppdateringen av forumet, så ble h-en automatisk fjernet ved publisering. Menneh...det er vel fortsatt lov å skrive valp med h, selv om det ikke er vanlig. 

Ser forøvrig at andre legger andre ting i sosialisering og miljøtrening enn meg. Trodde det var ganske universelt :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Sprettballen skrev:

Før oppdateringen av forumet, så ble h-en automatisk fjernet ved publisering. Menneh...det er vel fortsatt lov å skrive valp med h, selv om det ikke er vanlig. 

Ser forøvrig at andre legger andre ting i sosialisering og miljøtrening enn meg. Trodde det var ganske universelt :innocent:

Jeg skjønte at det var valp hun  henviste  til og at H'en nok forsvant da hun publiserte innlegget. Jeg kunne bare ikke la en sånn sjanse til å erte litt gå fra meg..:P Menne..når det er sagt, jeg gir beng i hva det heter nå.. Den gang jeg var ung og lærte å skrive, så het det valp og sånn nymotens tull bryr jeg meg ikke om, så det så..:sleep:

 

Hm..nå forsvant jammen H'en i mitt innlegg også..grr...:mad:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...