Gå til innhold
Hundesonen.no

når bør valpen leveres


Recommended Posts

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er akkurat det! En valp som er god mentalt tåler nok det aller meste av "feilskjær", enten de skjer hos oppdretter eller hos valpekjøper, men dessverre er jo ikke alle hunder helt riktig sammenskr

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er va

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

Posted Images

Skrevet

Jeg vil ha valpen når den er 8 uker. Er et krav fra meg, og noe jeg sjekker før jeg velger oppdretter. Det er noen viktige uker og jeg vil ha all den tid jeg kan få med valpen i den viktige sosialiseringsfasen. Jeg har dog fått valp som var 10-12 uker (husker ikke helt) tidligere, men nå som jeg kan mer vil jeg ha den så snart jeg kan. 

Skrevet
19 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Og da er den genetikk, ikke miljø, som ligger til grunne.

Nettopp. Selv om det ikke er hverken ideelt eller ønskelig med den slags 'oppdrett', så kan man jo spørre seg om dagens hunder har blitt så skrale gjevnt over, at de 'må' ut av oppdretterens hjem ved 8 uker, ellers blir de ikke velfungerende hunder. 

Hvis det er tilfelle, så er avlen ute å kjøre..

Skrevet

Artig og interessant diskusjon. Jeg tenkte å bidra med mine 2 cents.

Man skal jo generelt være forsiktig med å sammenligne mennesker og dyr, men på det biologiske plan, så er vi ganske så like, så jeg føler det er relevant. Hos mennesker er det forsket ganske mye på dette med utvikling av hjernen, og hvor viktig tidlig læring er for utviklingen. Man vet at jo yngre vi er, jo flere nye koblinger lager hjernen hver eneste dag. Jeg er overbevist om at det samme gjelder hos hunder, så jeg tar utgangspunktet i dette.

Forskning har vist at minimal omgang med andre mennesker før 2 årsalderen gjør at bl.a. evnen til å utvikle empati bortimot forsvinner. Hos hunder er den magiske grensen satt til 16 uker. Nå er det jo ikke sånn at i det øyeblikket et menneske fyller 2 eller en hun runder 16 uker blank, så lukkes en dør, og alle håp er ute. Men antall nye koblinger som dannes i hjernen begynner å gå nedover i et økende tempo, og ting vil gradvis ta lenger tid å få inn i huet. Likevel vil en 7 år gammel unge lære en del ting fortere enn en på 40. Det ser man jo tydelig på ungers evner til å lære seg språk. Likeså vil nok en 8 mnd gammel unghund lære en del ting fortere enn en 8 år gammel hund. De ulike sentrene i hjernen får dårligere evner til å lære nye ting i ulike tempoer, og senteret som lærer selvbevissthet og identifisering med andre er blant de som går først nedover. Dette er nok grunnen til at den såkalte sosialiseringsfasen for hunder er ansett som så viktig. Og på noen områder er den det, men på andre er det ikke så viktig, da evnen til å lære vil henge igjen lenger. 

Så har man dilemmaet arv vs miljø. En evig debatt, men det er vel allment akseptert nå for tiden at arv gir disposisjoner, og at miljø kan forsterke eller forebygge disse disposisjonene. Altså, om jeg er ikke er disponert for hjerteproblemer, så spiller det ingen trille at jeg røyker, er tjukk og trener lite, hjertet mitt vil ha det fint uansett. Og motsatt, om jeg er disponert for hjerteproblemer, så kan jeg gjøre alt rett, og likevel falle dø om av hjerteinfarkt før jeg blir 50. 
Det er her vi finner forklaringen på hvorfor det f.eks. er forskjeller på de ulike rasene, slik jeg ser det. Det nevnes over her at enkle jakthunder klarer seg med mindre sosialisering enn mer nervesvake raser som er laget for vokt og vakt. Jakthundene er da disponert for sterke nerver og god generalisering, og manglende sosialisering kan ikke forandre på dette. Det lille de får er nok til å lage de koblingene som trengs. Den andre nevnte gruppen, derimot, er da helt eller delvis disponert for dårlig generalisering og crappy nerver. De som mangler helt, vil enten ha et elendig liv, eller bli avlivet pga gemytt, og resten vil trenge mange forsøk for å danne de nødvendige koblingene. 

Slik jeg ser det, så har alle rett her. Problemet er bare at man som regel kun kan sannsynlighetsberegne hvor nødvendig sosialiseringen er, det er ingen garantier. Man kan sikkert si mye om hva hundene kunne, burde og skulle tåle, men akkurat som oss, så har de sine sterke og svake sider. Vi mennesker sliter med frykt, angst og depresjoner, selv om vi burde skjønne at vi ikke har noe å være redde for (f.eks. edderkoppene her i landet). Hvorfor folk forventer mer av dyr, er over min fatteevne, da de er prisgitt akkurat det samme som oss, nemlig den hemmelige pakka vi alle får utdelt ved fødselen, og som ingen kan fortelle hva inneholder. 
Når det er sagt, så tenker jeg at unødvendig sosialisering, forutsatt at det er snakk om positive erfaringer, er bedre enn manglende nødvendig sosialisering. For ofte får man aldri vite om disposisjonen bare var delvis mangelfull, og man kunne ha gjort en forskjell. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Og det er hvor postiv effekt sosialisering har på valper opp til 6 uker har. Kanskje sosialisering ikke er så dumt allikevel? :o 

Og mtp hva som regnes som sosialisering, så er vel de fleste tilstrekkelig dekket opp der...

Skrevet
Just now, Pringlen said:

Og mtp hva som regnes som sosialisering, så er vel de fleste tilstrekkelig dekket opp der...

Så du syns ikke at en valps behov for opplevelser og aktivitet øker i takt med alderen? Hvordan får du bikkjer som holder en hel dag på jakt som voksne da? 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Så du syns ikke at en valps behov for opplevelser og aktivitet øker i takt med alderen? Hvordan får du bikkjer som holder en hel dag på jakt som voksne da? 

De utvikler seg i skogen. Ække så mye folk der :P

Skrevet
Just now, Pringlen said:

De utvikler seg i skogen. Ække så mye folk der :P

 

Det var ikke poenget, og jeg antar du veit det, siden du egentlig ikke svarer på det jeg spurte om. Men jeg orker ikke enda en runde med de samme argumentene. Det er stor forskjell på hva en 6 uker gammel valp trenger, og hva en 12 uker gammel valp trenger. Det er stor forskjell på hva en 12 uker gammel valp trenger, og hva en 8 mnd gammel valp trenger. Hvis de ikke utviklet seg fra da de var 6 uker gamle, så ville neppe så mange av oss hatt hunder, 6 uker gamle valper er ikke brukandes til noe annet enn å sukke over hvor søte de er, og det er ikke så gøyalt i lengden det heller. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

 

Det var ikke poenget, og jeg antar du veit det, siden du egentlig ikke svarer på det jeg spurte om. Men jeg orker ikke enda en runde med de samme argumentene. Det er stor forskjell på hva en 6 uker gammel valp trenger, og hva en 12 uker gammel valp trenger. Det er stor forskjell på hva en 12 uker gammel valp trenger, og hva en 8 mnd gammel valp trenger. Hvis de ikke utviklet seg fra da de var 6 uker gamle, så ville neppe så mange av oss hatt hunder, 6 uker gamle valper er ikke brukandes til noe annet enn å sukke over hvor søte de er, og det er ikke så gøyalt i lengden det heller. 

Nei da, jeg skjønner fortsatt hva du mener, og jeg synes fortsatt at bikkjene bør bli normalt ålreite uten at man styrer med opplevelser i hytt og pine. Et normalt dagligliv bør holde lenge. Dog tror jeg flere er inne på noe vesentlig her, og det er at det ER forskjell på hundetyper (og da er vi jo strengt tatt tilbake på at det dreier seg om arv) Jeg tipper feks at det var lurt av meg å gjøre enormt mye mer med dogoen som valp, enn hva en dachs eller støver får.

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Pringlen skrev:

http://hunomhund.no/2017/11/forskere-har-laget-et-standardisert-program-for-sosialisering-av-valper-hos-oppdretter/

Apropos sosialisering og miljøtrening. Eller dagligliv, som andre kaller det?

Jeg er inne og kikker på linken og her har vi bl.a fra Sosialisering av valp..; 

Hentes de før, vil de mangle grunnleggende evner til å kommunisere med andre hunder. Hentes de senere, og oppdretter ikke er svært dyktig, går de glipp av videre sosialisering med mange ulike typer hunder og mennesker. Dessuten må de treffe andre arter, som katt, hest eller kanin, hvis de må forholde seg til dem senere.

 
Selvsagt skal vi eksponere den lille for både fulle damer i stiletthæler og skumle lyder, det vil den jo sannsynligvis oppleve senere … men under kontrollerte omstendigheter. Vi vil være sikker på at damen fremdeles har selvbeherskelse. Og vi vil kunne regulere lydnivået.
 
 
Jahaja..hvalpene MÅ altså treffe katt, hest og kanin ( og jeg vil tippe andre arter også) hvis de skal omgåes disse senere..
Skal jeg gå ut fra egne hunder både nåværende og tidligere, så har vi to alternativer å velge mellom; 1; alle mine hunder, enten det dreier som om kjøpehunder eller omplasseringer må være/var unikum..
 
2; Jeg er et uovertruffent naturtalent når det kommer til trening av hund.. 
 
Alternativ 2 er jo selvfølgelig forlokkende og vil massere ego'et i ikke helt ubetydelig grad..:P
 Dog heller jeg vel heller til alternativ 3... Hvalper MÅ ikke treffe alle slags dyr , for å kunne 'fungere normalt' i møte med disse senere.  Da jeg flyttet på landet hadde ikke mine voksne hunder møtt sau eller kyr tidligere , eller høns og ender.. Og helt utrolig nok...det gikk altså helt utmerket det.. 
 
Har forsåvidt ikke fått sjanse til å sosialisere hvalper på hest eller elg heller..begge deler har vi møtt på flere ganger senere, uten skader på noen av partene.
 
 
Fanken også..jeg ser jo at jeg må dra på byen og kapre ett eller annet berusa nek i stiletthæler, neste gang jeg har valp hjemme.. For off kårs.hunder bør jo lære seg å omgå rusa folk..akkurat som barn..:sleep:
 

 

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Pringlen said:

Nei da, jeg skjønner fortsatt hva du mener, og jeg synes fortsatt at bikkjene bør bli normalt ålreite uten at man styrer med opplevelser i hytt og pine. Et normalt dagligliv bør holde lenge. Dog tror jeg flere er inne på noe vesentlig her, og det er at det ER forskjell på hundetyper (og da er vi jo strengt tatt tilbake på at det dreier seg om arv) Jeg tipper feks at det var lurt av meg å gjøre enormt mye mer med dogoen som valp, enn hva en dachs eller støver får.

Men hvem er det som har sagt at de må oppleve mer enn et "normalt dagligliv" da? For meg er det at de er med på biltur i denne fasen, fordi vi kjører en del i bil, og det er greit at de har prøvd det før jeg henter dem. Som Leah f.eks, som ikke kjente oss da vi henta henne 8 uker gammel, og det første hun fikk være med på er 8 timers kjøretur. Da er det greit at hun hadde sitti i en bil på en tur eller tre før, så ikke det og var totalt ukjent for henne. Bare for å ta et eksempel.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...