Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eg har hatt hund i 4,5 år no, og har iløpet av desse åra sett meir småkryp enn nokon har sett på 30 år (ifølge min oppdretter :P ). Den voksne hunden har hatt skabb 2 ganger, lus 5 ganger og nasemidd en gang, og dette til tross for at ho ALDRI få hilse på fremmede hunda. Skabben får vi fra skogen der det har gått skabbrev, om reven klør seg og mister pels en plass og mine hunda går forbi får dei dette. Så det har jo lite med hlsing på andre å gjere, men lusa? Korleis vi får dette DET må gudene vite, siste årene har eg vert den sure dama med hunden som ingen får hilse på, men likevel klarer det stakkars dyret mitt å sope med seg alt som finnes... Jaja, sann går det :)

Men tilbake til det tittelen handler om: Er det fleire her inne som har hatt skabb på sine hunda? Både voksne og kvalpa? Korleis fant dere ut av dette? Kva symptom hadde hunden? Hadde hundane hatt symptoma lenge? Har du fleire hunda og det var berre en som fekk skabb? osv.

Er interessert i å vite dette, fordi det såg ut til at min nyankommende lille søte fekk skabb. Ho andre har ikkje fått det. Det smitter svært sjeldent fra hund til hund, berre visst det blir rive av hud og hår f.eks i under heftig leik eller lignende, da vil den andre hunden også mest sannsynlig på skabb... Ligg hundane berre på samme plass, smitter det ikkje osv. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Skabb smitter selvfølgelig om de ligger på samme plassen osv. Sannsynligheten er ihvertfall relativt stor. Det er jo ofte sånn hunder kan smittes av rev. Jeg har hatt midd en gang. Eller det var foreldrene mine sin hund som hadde det, men vi behandla min også for sikkerhetsskyld. De kjøpte en 8 uker gammel valp som hadde skabb med seg fra oppdretter. Ble informert om det når de sto der med valpen i armene og var på vei til å dra. Jeg har aldri sett en så intens kløe hos en valp noen gang. Hun var helt desperat og klødde til slutt på seg sår. Det tok en stund fra behandlinga var påbegynt (stronghold om jeg husker rett) til det slutta å klø. Så aldri noe på min hund, men han ble jo også behandla fordi sånt smitter mellom hunder som bor i samme hus (jeg var på besøk flere uker i sommerferien). Ellers har jeg hatt hund i 20 år og aldri hatt noe sånt på noen av mine hunder. 

Beste trikset for å unngå skabb, lus, midd osv er å holde seg unna hundeparker. Da jeg bodde i Trondheim gikk det omtrent som en farsott med jevne mellomrom blant de som lot hundene leke i hundeparkene. Mine hunder får aldri leke med hunder jeg vet har vært der. Det er jo ikke alt man kan unngå, men man kan ihvertfall styre unna det man vet sannsynligvis gir smitte. 

Skrevet
2 timer siden, Gro og Sienna skrev:

Eg har hatt hund i 4,5 år no, og har iløpet av desse åra sett meir småkryp enn nokon har sett på 30 år (ifølge min oppdretter :P ). Den voksne hunden har hatt skabb 2 ganger, lus 5 ganger og nasemidd en gang, og dette til tross for at ho ALDRI få hilse på fremmede hunda. Skabben får vi fra skogen der det har gått skabbrev, om reven klør seg og mister pels en plass og mine hunda går forbi får dei dette. Så det har jo lite med hlsing på andre å gjere, men lusa? Korleis vi får dette DET må gudene vite, siste årene har eg vert den sure dama med hunden som ingen får hilse på, men likevel klarer det stakkars dyret mitt å sope med seg alt som finnes... Jaja, sann går det :)

Men tilbake til det tittelen handler om: Er det fleire her inne som har hatt skabb på sine hunda? Både voksne og kvalpa? Korleis fant dere ut av dette? Kva symptom hadde hunden? Hadde hundane hatt symptoma lenge? Har du fleire hunda og det var berre en som fekk skabb? osv.

Er interessert i å vite dette, fordi det såg ut til at min nyankommende lille søte fekk skabb. Ho andre har ikkje fått det. Det smitter svært sjeldent fra hund til hund, berre visst det blir rive av hud og hår f.eks i under heftig leik eller lignende, da vil den andre hunden også mest sannsynlig på skabb... Ligg hundane berre på samme plass, smitter det ikkje osv. 

Du store..det må være noe helt særskilt med den hunden..:ahappy: Jeg har bodd på landet der det en periode var greit med skabbrev rundt husveggene en periode  ( måtte få en nabo til å skyte en på trappa omtrent ) og jeg har aldri hatt skabb på hundene. Jeg har hatt lus på hundene EN gang for mange år siden og det er det. 

Så dette hørtes virkelig ekstraordinært ut..

Skrevet
5 timer siden, Gro og Sienna skrev:

 

Men tilbake til det tittelen handler om: Er det fleire her inne som har hatt skabb på sine hunda? Både voksne og kvalpa? Korleis fant dere ut av dette? Kva symptom hadde hunden? Hadde hundane hatt symptoma lenge? Har du fleire hunda og det var berre en som fekk skabb? osv.

 

Har hatt reveskabb på en voksen hund, en gang. Da også med flere hunder i huset. Den andre ble ikke smittet, men behandlet.

Hunden fikk en intens kløe flere steder på kroppen og ble behandlet med stronghold både den og den andre hunden i huset uten symptomer. Den fikk også kortison i 5 dager for å dempe kløen. Vi behandlet begge hunder 1 gang mer enn det som ble anbefalt.

Det ble ikke påvist skabb, men ble behandlet med bakgrunn i symptomer og behandlingen hadde effekt. Kløen stoppet etter en uke om jeg husker rett nå. Jeg barberte også ned de verste områdene på hunden. (lår, hals og skulder parti)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvordan vet dere at det er skabb og ikke midd, når det ikke blir påvist? Ikke at det har så mye å si, behandlinga er jo den samme. 

Skrevet
13 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Hvordan vet dere at det er skabb og ikke midd, når det ikke blir påvist? Ikke at det har så mye å si, behandlinga er jo den samme. 

Vel kort tid før hadde hun vært dekket av revemøkk fra topp til tå. :barfy:Og med tanke på hvor fort det utviklet seg og kløen så var veterinæren min 99,9% sikker på reveskabb.

Skrevet

Skabb er relativt smittsomt. 

Men har dere fått påvist skabb hver gang? Er du sikker på at hun ikke har allergi eller lignende? Synes det er høres merkelig ut at en hund skal få skabb så mange ganger... 

Skrevet
2 hours ago, Vilje said:

Skabb er relativt smittsomt. 

Men har dere fått påvist skabb hver gang? Er du sikker på at hun ikke har allergi eller lignende? Synes det er høres merkelig ut at en hund skal få skabb så mange ganger... 

Når testen på den voksne har vert positivt for skabb, så er vi rimelig sikker på at det er skabb ja. Fekk beskjed idag om kvalpen hadde negativ skabbtest og mest sannsynlig en infeksjon av ett slag idag 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...