Gå til innhold
Hundesonen.no

Venne valp til å være ute alene


lillemalamuten
 Share

Recommended Posts

Hei! jeg har akkurat fått en malamute valp på 8,5 uke. Jeg ønsker at hun til slutt kan være ute i hundegården på dagtid når vi er borte, og selfølgelig lengre om det er noe hun trivest best med. Har også en liten blandingshund, men siden hun har så kort pels kan hun ikke være ute alt for lenge nå på vinteren. På sommeren bor hun omtrent ute og er bare inne for mat og søvn. Har stor uteplass, med både grus, berg, strandlinje og masse gress. Hundegården er mest gress og berg. Hvordan og når kan jeg starte å trene valpen til å være ute litt alene? har IKKE tenkt å sette igjen en valp ute i flere timer, men bare sånn hun kan starte treningen på å være litt alene ute. Den andre hunden kan da altså være ute sammen med henne denne tiden. Noen tips? Når hun uler, skal jeg da gå ut og se til henne og gi oppmerksomhet eller ignorere? 

Tusen takk på forhånd for alle tilbakemeldinger og tips. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi startet tilvenning med det samme? mange veier til rom her og nok mange meninger om hva som er riktig og galt. 

med siste nå ble det tilvenning sammen med vår andre hannhund. gikk ikke ut før hun var stille om hun begynte å ule. da lærer de fort at om de uler, så kommer du.

gikk veldig fint så lenge di var 2.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite obs. Det er nok polarhunder som opplever det å bli forlatt ute alene fra ung alder som veldig vanskelig, og seperasjonsangst er ikke uvanlig på disse hundene (svært sterkt flokkinstrinkt). Jeg syns det har vært mye enklere å vente med å tilvenne de hundegård alene til de har blitt mer selvstendige. Jeg har vært mye ute med valpene, gitt de alle måltider i gården, og gitt bein, godbiter osv som de kan kose seg med der ute. Utover det har jeg absolutt ikke pressa på. Om valpen uler, ville jeg prøvd å se på hvorfor den uler. Er det uling pga kjedsomhet og oppmerksomhet, eller er det rett og slett uling fordi valpen er redd. Er det sistnevnte, ville jeg absolutt ikke oversett det, men unngått å sette henne i de situasjonene. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Heidihj skrev:

Bare et lite obs. Det er nok polarhunder som opplever det å bli forlatt ute alene fra ung alder som veldig vanskelig, og seperasjonsangst er ikke uvanlig på disse hundene (svært sterkt flokkinstrinkt). Jeg syns det har vært mye enklere å vente med å tilvenne de hundegård alene til de har blitt mer selvstendige. Jeg har vært mye ute med valpene, gitt de alle måltider i gården, og gitt bein, godbiter osv som de kan kose seg med der ute. Utover det har jeg absolutt ikke pressa på. Om valpen uler, ville jeg prøvd å se på hvorfor den uler. Er det uling pga kjedsomhet og oppmerksomhet, eller er det rett og slett uling fordi valpen er redd. Er det sistnevnte, ville jeg absolutt ikke oversett det, men unngått å sette henne i de situasjonene. 

Hun har stått fint ute i 20 min i dag sammen med den andre hunden, la litt godiser rundt om kring ute på gresset så hun styrte med det og lette etter de. Når de var tomt begynte hun ule, da tok jeg de inn. Håper det fortsetter slik, og regner med også det blir lettere etterhvert siden hun nå er på ny plass, nye folk osv. :) Om du har noen andre tips til valpetiden osv så gjerne kom med det! :) Tusen takk  for svar ! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt bare EN polarhund ute alene. Dette er flokkdyr, de trives som regel best i flokk. Siden du allerede har en annen hund, og den er inne, vil du jo hele tiden holde den vekk fra "resten av flokken" (= deg og den andre hunden). Skal du ha hunden ute er det lurere å  ha to eller flere

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wildlife skrev:

vi startet tilvenning med det samme? mange veier til rom her og nok mange meninger om hva som er riktig og galt. 

med siste nå ble det tilvenning sammen med vår andre hannhund. gikk ikke ut før hun var stille om hun begynte å ule. da lærer de fort at om de uler, så kommer du.

gikk veldig fint så lenge di var 2.

Tusen takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, lillemalamuten skrev:

Hun har stått fint ute i 20 min i dag sammen med den andre hunden, la litt godiser rundt om kring ute på gresset så hun styrte med det og lette etter de. Når de var tomt begynte hun ule, da tok jeg de inn. Håper det fortsetter slik, og regner med også det blir lettere etterhvert siden hun nå er på ny plass, nye folk osv. :) Om du har noen andre tips til valpetiden osv så gjerne kom med det! :) Tusen takk  for svar ! 

Så flott du kan ha valpen sammen med den voksne ute. Det hjelper veldig mye med å lære de å stå ute ? Jeg droppa faktisk å ha min første malamute ute alene de første to årene. Grunnen var at jeg hadde en innehund fra før (golden retriever), og da ble det helt feil å dele opp flokken sånn. Den første tispa utviklet også ganske heftig seperasjonsangst. Hun flyttet ut når det kom en malamute til.

Når det kommer til malamuter ville jeg fokusert veldig på miljøtrening og rett sosialisering med trygge hunder. Ikke la valpen få hilse på "alt og alle" på tur. Ellers er bytting av leker, godis osv veldig lurt. Ressursforsvar dukker ofte opp, så lurt å lære de "slipp" (om de stjeler sokker, mat osv de ikke skal ha), og jobb med å bytte ting valpen tar med leker eller godbiter. Svært mange opplever nettopp dette som en utfordring med rasen når de kommer opp i tenårene.

Kos dere! Malamutevalper er så herlige :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaa hun har fått en karamell fra den andre hunden i dag når hun prøvde ta griseøren hennes. Har leker liggende på gulvet og tar de fra henne titt og ofte, ingen reaksjoner ennå, men dette er jo bare forebygging for tenårene og videre :P Tusen takk, tror nok vi skal kose oss meget mye :) <3 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lillemalamuten skrev:

Jaa hun har fått en karamell fra den andre hunden i dag når hun prøvde ta griseøren hennes. Har leker liggende på gulvet og tar de fra henne titt og ofte, ingen reaksjoner ennå, men dette er jo bare forebygging for tenårene og videre :P Tusen takk, tror nok vi skal kose oss meget mye :) <3 

Bare sørg for at det er lystbetont at du tar det. Om du bare tar det, kan hun en dag bestemme seg for å si ifra at det ikke er greit. Bytt med andre leker/godbiter, så får hun ingen grunn til å forsvare hennes ting/mat ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...