Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund eller ikke jakthunder.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

Alaska huskyen jakta ting som bevegde seg, men hadde ikke rare viltinteressen på tur. Vel, av det jeg så av han i hvert fall. Det virka mer som at han løp bare for å løpe, og om noe løp foran måtte det tas igjen. Han avslutta jakt på gnagere i hvert fall, han hadde både lemen og rotter på samvittigheten. 

Når man snakker om jaktlyst på brukshunder, så snakker man om lysta til å jakte et "bytte" i bevegelse, og til en viss grad bytteinteresse. Mange hunder løper etter ei fille, ikke fullt så mange griper filla når den slutter å bevege seg. Om de som griper filla ville grepet et reelt byttedyr er ikke noe vi tester i en løype, det er uetisk. 

Men lysta til å spore noe over tid er også noe vi ser på særlig brukshunder, du får ikke en hund til å gå 2 km spor om den ikke har en viss jaktlyst. Om det er brukbart på jakt på dyr, er heller ikke noe folk tester ut, for trener man opp mot bruksprogrammet vil man helst ikke at bikkja bytter ut søk etter folk med søk etter elg, f.eks. 

Å sammenligne det med jaktlyst på jakthunder blir litt odd for min del. De rasene er også ofte spesialiserte, det er lettere å få en engelsk setter til å jakte fugl enn elg, f.eks. Eller en elghund til å jakte elg og ikke rype. Ville de vært duganes søkshunder etter folk? Neppe, de ville antageligvis brutt jakt på folk så fort de kom over ryper eller elg.

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

 

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

 

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

Skrevet
Just now, QUEST said:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

Hun gikk ikke inn og beit de, nei. Hun gikk over i en eller annen form for vakthundmodus, så hun sto omtrent oppå dem og bjeffa. Veldig upraktisk det og, så igjen - hun ble bare sluppet på utvalgte steder. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hun gikk ikke inn og beit de, nei. Hun gikk over i en eller annen form for vakthundmodus, så hun sto omtrent oppå dem og bjeffa. Veldig upraktisk det og, så igjen - hun ble bare sluppet på utvalgte steder. 

Ja, jeg ser den.. Det er en av grunnene til at jeg er litt tilbakeholden med å skaffe en av de større vokterhundrasene. Det er måte på hvor mange blomsterbed man kan anlegge i hagen, uten at naboene blir mistenksomme og det er slitsomt å dra med seg spiss-spade på tur :P

  • Like 1
Skrevet

Gjeterhunder gjeter jo og løper etter sauer, kuer, geiter, høner, griser for å samle dem nettopp fordi de er gjeterhunder. Hadde de derimot skada feks. Sauen eller bitt den eller drept den kunne jo ikke hunden fortsette som gjeterhunder. Er jo også små lam og de er jo ikke så store men de kan jo ikke drepe eller skade dem og bite dem på en eller annen måte. Da er de jo ubrukelige gjeterhunder.

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

Alaska huskyen jakta ting som bevegde seg, men hadde ikke rare viltinteressen på tur. Vel, av det jeg så av han i hvert fall. Det virka mer som at han løp bare for å løpe, og om noe løp foran måtte det tas igjen. Han avslutta jakt på gnagere i hvert fall, han hadde både lemen og rotter på samvittigheten. 

Når man snakker om jaktlyst på brukshunder, så snakker man om lysta til å jakte et "bytte" i bevegelse, og til en viss grad bytteinteresse. Mange hunder løper etter ei fille, ikke fullt så mange griper filla når den slutter å bevege seg. Om de som griper filla ville grepet et reelt byttedyr er ikke noe vi tester i en løype, det er uetisk. 

Men lysta til å spore noe over tid er også noe vi ser på særlig brukshunder, du får ikke en hund til å gå 2 km spor om den ikke har en viss jaktlyst. Om det er brukbart på jakt på dyr, er heller ikke noe folk tester ut, for trener man opp mot bruksprogrammet vil man helst ikke at bikkja bytter ut søk etter folk med søk etter elg, f.eks. 

Å sammenligne det med jaktlyst på jakthunder blir litt odd for min del. De rasene er også ofte spesialiserte, det er lettere å få en engelsk setter til å jakte fugl enn elg, f.eks. Eller en elghund til å jakte elg og ikke rype. Ville de vært duganes søkshunder etter folk? Neppe, de ville antageligvis brutt jakt på folk så fort de kom over ryper eller elg.

Jeg har også hatt "brukshund" med jaktlyst. Dober som jaget alt mulig. Regner med at det var den jaktlysta som gjorde ham til en j** avven trekkhund. Han var nok ikke byttebevisst som en faktisk jakthund, men var såpass skarp at han stilte grevling på bakken. Selv dogoen hadde en form for jaktlyst, stilte elg og jaget rådyr (om enn svært kort, 10 min maks) Det er alikevel, som du sier, mange mil mellom litt tilfeldig "jaktlyst" og egenskaper som er avlet sammen med jaktlysta i mange generasjoner.

Skrevet
3 hours ago, QUEST said:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

 

Det er vel ikke ukjent at hunder som har gått i jakt på syklister/joggere har nappet litt i "byttet", men noe mer enn det har jeg ikke hørt om.

1 hour ago, Aea said:

Gjeterhunder gjeter jo og løper etter sauer, kuer, geiter, høner, griser for å samle dem nettopp fordi de er gjeterhunder. Hadde de derimot skada feks. Sauen eller bitt den eller drept den kunne jo ikke hunden fortsette som gjeterhunder. Er jo også små lam og de er jo ikke så store men de kan jo ikke drepe eller skade dem og bite dem på en eller annen måte. Da er de jo ubrukelige gjeterhunder.

Tja, det er vel mang en border collie som har bitt sau, men de får fort beskjed i klartekst om at det er helt uaktuelt. Selv om gjetinga ligger der "genetisk", så må man jo forme hunden slik man ønsker den via trening. Har man harde sauer, så må man kanskje også ha en gjeterhund som kan gå fysisk inn ved behov for å "sette seg i respekt". :)

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, QUEST skrev:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

 

 

4 timer siden, Tuvane skrev:

 

Det er vel ikke ukjent at hunder som har gått i jakt på syklister/joggere har nappet litt i "byttet", men noe mer enn det har jeg ikke hørt om.

Border Collie tispa mi "beit"/nappa i heler og buksebein et par ganger på både joggere og skatere. 

 

Hun kunne også hoppe opp/mot mennesker som kom brått på/virket truende. Igjen er jo dette vokt, men mange ganger kan det gå over i hverandre tenker jeg, slik som 2ne nevner. 

 

Hun er også ganske hard mot sau, siden det ble tatt opp over her.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er kanskje greit å huske på at arten hund er et rovdyr som i utgangspunktet har alle instinkter til å både lete opp bytte, jage og felle bytte. Så har vi avla det "bort" i en del raser og foredla det i andre. Men det ligger bak der i genene og dukker opp i alle raser oftere enn folk vil innrømme.

Eurasier skal i teorien omtrent ikke eie instinkter. Det er litt av poenget med dem. Allikevel kjente jeg en som jaga som en tulling og drepte familiens kaniner. Selv om vi de siste årene har avla oss vekk fra instinktene der, så ligger det i genene og slår forskjellig ut i hvert individ. Berner sennen er langt fra noen jakthund. Min jaga grevling som en helt. Hun var mindre interessert i annet vilt, så det kan jo selvfølgelig komme fra å beskytte flokken mot rovdyr, men det er forsatt de samme genene som spiller inn. Klarte hun å ta dem igjen før de krøp ned i hi eller gjemte seg under noe, så stilte hun dem i ro. Det gir ingen mening i vokting av flokken på beite. Da vil du ikke ha rovdyret stående stille inni saueflokken :P Det var jaktinstinkt. En del av det ihvertfall. Belgerne er gjeterhunder, men de har ofte mye jaktinstinkt. Jeg vil faktisk si at tervene mine har hatt like mye jaktinstinkt som alle huskyene mine (unntatt en, han er litt ekstrem). Eneste forskjellen er fokuset deres ifht lydighet. Terven er så lydig at jeg kan bryte gjennom og rope han inn. Det er det litt usikkert om jeg klarer med huskyene. Men jaktinstinktet er omtrent likt. Vil tippe det er omtrent 50-50 om huskyene vil avslutte jakta eller ikke. Terven tror jeg ganske sikkert at ikke vil avslutte. Men det finnes nok av eksempler på belgiske fårehunder som gjør det.

Folk er litt naive og tror at det bare er å finne seg en rase som ikke eier jaktinstinkt, så er det bare å slippe den løs. Alle raser har individer med mye jaktinstinkt (nå har riktignok noen hunder en fysikk som gjør at de ikke utgjør noen fare uansett, men det er en annen sak). Men så er det selvfølgelig forskjell på hvor vanlig det er at genene for jaktinstinkt slår gjennom. Det varierer selvfølgelig mye etter hva rasen har blitt brukt til. Men poenget mitt er at det burde ikke være noen overraskelse at det er hunder av alle raser som både jager, leter opp bytte og dreper. De er samme art med samme utgangspunkt. Et rovdyr. Selv søte lille fluffy.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...