Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fire jenter i forskjellige aldre og går med alle samtidig. Problemet er at hver gang vi møter er forbipasserende hund på tur så er det gneldring og bjeffing og aggresjon (bare høres sånn ut men de er egentlig veldig snille) . De virker skikkelig sinna ut og i dag på tur var det en hundeeier som spurte om de var aggressive hunder. De er bare veldig båndagresive men med en gang uten bånd så er de verdens snilleste. Men med en gang jeg kun går tur med en av hundene av gangen så oppfører de seg helt perfekt og bjeffer ikke eller ypper noe som helst. To stykker av gangen har jeg ikke prøvd men er det vanlig at hunder i flokk på mere enn to hunder bjeffer noe vanvittig og skal tøffe seg mot andre hunder de ser. De kan til og med gå på andre siden av veien og her jeg bor er det mange hunder så dette er veldig problem for meg. Hunderasene jeg har er det mye vakt i så antar at de skal passe på flokken. Men kommer det andre med kun mennesker så oppfører de seg helt bra. Det samme gjelder om vi møter på mange hester eller en hest på tur som de bare vil hilse på og å snuse og ikke den Gneldringa og sinnatagger som jeg kaller dem. Er veldig vanskelig å trene med dem siden de alene ikke oppfører seg sånn i det hele tatt. Flere som sliter med det samme problemet? De oppfører seg helt bra om de er løse men har de på bånd alle fire så er de helt ville sinnatagger. De knurrer og de høres ut som om de klikker helt. Men de er verdens beste snille hunder ellers. Er bare dette som er det som er det største problemet dems men ikke når de går alene. De er små hunder så klarer å holde de igjen men jeg synes dette er veldig flaut siden de høres sånn som de gjør og det er ikke greit. De har ikke andre problemer som jeg kommer på nå men de skal beskytte flokken sin. Vi møter jo aldri på andre som går på tur med tre hunder eller fire eller fem så får ikke sett dem når de også møter på en stor flokk med flere enn to hunder. Er dette vanlig med flere hunder? Hvordan trene fremover? 

Skrevet

Men de fleste andre jeg møter med to hunder oppfører seg ikke sånt men "bra" det også er andre hunder som oppfører seg som noen idioter. :teehe:

Er nesten sånn at jeg vurderer å kun ha en hund når de jeg har nå faller fra bare pga. dette sinnataggeriet. Men det er så mye kos å ha flere siden de da får selvskap og lekekamerater og masse annet positivt. 

Ser jo også at de aller fleste med to hunder ikke oppfører seg sånn som noen tullinger som mine. Tre eller fire eller flere har jeg ikke møtt tror jeg før så det vet jeg ikke. 

Jeg går både på byturer, på landet, i skogen, på gårdsveier, boligfelt osv. og hundene mine oppfører seg sånn uansett hvor vi går og det er veldig plagsomt og flaut at folk tror jeg har de aller mest aggressive hundene som finnes. :blink:

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Men, det går ann å snakke til bikkjene, og be dem oppføre seg, selv om de er flere :)

Orker ikke :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Vi har tre hunder, og alle er trent på passering hver for seg og passerer stort sett fint. Jeg greier også å trene på passering når jeg bare har to, men når de blir tre så har jeg gitt opp :P Min løsning er å kaste et godbitsøk i grøfta når andre hunder skal passeres. Det er jo ikke _trening_, men det blir ikke utagering hvert fall. Generelt er de ganske greie alle tre da, det er helst den ene som kan gi litt lyd fra seg. Hun er grei å trene. Problemet er egentlig ungloppa som for alt i verden vil hilse, og som flyr rundt som en sprettball og som surrer inn seg selv, de to andre og meg om jeg ikke får avledet henne i en passering :lol:

Skrevet

Sladretrening fungerer fint også i flokk. Flinkeste hunden får de beste godbitene ;) 
Forutsetter at man har trent sladretrening med hver enkelt først, så de forstår konseptet. 
Ev få alle ned i sitt og belønn dem for ro mens de andre passerer. 

Skrevet
10 hours ago, Pringlen said:

Men, det går ann å snakke til bikkjene, og be dem oppføre seg, selv om de er flere :)

Forutsatt at de har lært å oppføre seg i utgangspunktet, ja.

Her må det trenes grundig med én og én først, deretter to og to (gjerne der den ene er den flinkeste), og lære inn noen kontaktkommandoer du kan bruke på alle når du passerer.

Jeg har "bare" to, men den ene veier 40 kg. De går stort sett pent i passeringer, men i vanskelige situasjoner så har jeg forskjellig metode på de to, da de reagerer litt forskjellig på ting. Det går fint i de aller fleste tilfellene, men her gikk vi da ikke med hundene sammen før yngste var nesten året og begge kunne stort sett passere pent på egenhånd.

Skrevet
11 hours ago, Sofiea said:

Men de fleste andre jeg møter med to hunder oppfører seg ikke sånt men "bra" det også er andre hunder som oppfører seg som noen idioter. :teehe:

Er nesten sånn at jeg vurderer å kun ha en hund når de jeg har nå faller fra bare pga. dette sinnataggeriet. Men det er så mye kos å ha flere siden de da får selvskap og lekekamerater og masse annet positivt. 

Ser jo også at de aller fleste med to hunder ikke oppfører seg sånn som noen tullinger som mine. Tre eller fire eller flere har jeg ikke møtt tror jeg før så det vet jeg ikke. 

Jeg går både på byturer, på landet, i skogen, på gårdsveier, boligfelt osv. og hundene mine oppfører seg sånn uansett hvor vi går og det er veldig plagsomt og flaut at folk tror jeg har de aller mest aggressive hundene som finnes. :blink:

Det er nok en blanding av at de girer opp hverandre og at de føler seg "tøffere" når de er flere, er nok ikke mer sinna enn ellers. :) Det er selvsagt mer utfordrende å trene med to eller flere ifht en siden de gjerne blir litt mer gira og påvirker hverandre, men det er fult mulig. Er det vanskelig med fire så prøv med to og to.  

Også må du slutte å bli flau, for om du stresser med det så får du nok bare større problemer med å få vekk adferden også. 

Men om du går med en og en, er det liksom ingen reaksjon over hodet da? For jeg vil tro at det er en reaksjon da også, bare antagelig mye mindre (og uten bjeffing og knurring); men at hunden feks løfter halen og spenner kroppen litt i opphisselse kan være nok til at når de er flere så setter det igang en større reaksjon hos resten, og om det er tilfellet så kan man trene selv om man går med en og en også, selv om det ikke er samme reaksjonen som når man går med alle så er det der det er greit å starte. Når alle hundene kan gå fot forbi andre hunder med full kontakt på deg, hver for seg, så vil jeg tro det er lite problemer å gå med dem sammen og, så lenge du følger opp med samme krav.

 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Lønner det seg da kanskje kun å ha alenehund når man går tur da?

Er bare så lei av denne oppførselen hver gang vi møter andre hunder at jeg vurderer kun å ha en alenehund i fremtiden. 

De oppfører seg som noen tullinger med all den bjeffinga og hoppinga og det enorme spekktakelriet og her vi bor er det mange hunder vi møter på tur.

Jeg blir bare gal av denne oppførselen selv og det er såpass mye utagering og båndagressivitet at jeg ikke vet mine armer råd snart.

Det er jo mange som har flere hunder enn en som ikke oppfører seg sånn fordi hvis dette her hadde vært ett veldig stort problem så skjønnere jeg ikke hvorfor folk har flere hunder enn kun en hund.

Jeg føler at dette bare blir værre og værre med tiden. De er så tøffe sammen men alene så er de helt normale hunder.

Skrevet

Siden de er greie alene tror jeg det er håp. Du må bare bryte rutinen. Jeg ville ha hjernevasket en og en hund alene på at når det kommer hunder blir det godbiter. Så to og to i forskjellige kombinasjoner. Når de klarer to og to og det regner godis vil det være mulig å få til tre også. Når du er trygg på at atferden sitter kan du trappe ned på godbiter og bare rose.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Skrevet

Ja, vi snakker lang tid med konsekvent trening av hundene enkeltvis før du kan regne med å ha dem sammen uten å bråke. Også fordi de påvirker hverandre. Om du har tre som går fint og stille og den fjerde bråker så er sannsynligheten stor for at den drar med seg resten.

Da vi fikk nr 2 var den første hunden fortsatt tidvis utagerende i bånd, og vi gikk ikke med hundene på tur sammen før den yngste var 6 mnd, og ikke regelmessig før han var et år gammel. Etter det har det vært mye trening med de å gå sammen, siden det er en ny setting de må håndtere og hvor de påvirker hverandre. De kan forsåvidt fortsatt finne på å utagere mot en og annen hund (nå er yngste 7, så vi har jobbet med det en stund...), men er ikke hver uke.

Skrevet

Det som også er vanskelig er at den møtende hunden ofte står stille helt til vi går forbi dem og da er det vanskelig å strø godbiter samtidig holde dem pluss å gå. Kan gi dem godbiter fra hånda også da men er vanskelig å pøse på med godbiter samtidig å gå forbi den andre eller de andre hundene som står helt stille med eieren.

Skrevet
2 timer siden, Sofiea skrev:

Det som også er vanskelig er at den møtende hunden ofte står stille helt til vi går forbi dem og da er det vanskelig å strø godbiter samtidig holde dem pluss å gå. Kan gi dem godbiter fra hånda også da men er vanskelig å pøse på med godbiter samtidig å gå forbi den andre eller de andre hundene som står helt stille med eieren.

Det er ikke alltid enklest at en som har flest hunder, er den som må passere en stillestående hund. Noen ganger, men ikke alltid, mtp plass. Hvis det er enklere for deg, kan du gå til side og stoppe, mens du ber bikkjene holde seg i ro. Jeg ville droppet go'bitene, det blir bare styrete med mange hunder.

Skrevet

Mine 2 er akkurat sånn. De høres ut som aggressive hunder. De kan også bli sånn når folk kommer gående i mot oss, så det er tydelig at det er overivrighet som skaper det. (de er overhode ikke menneske-aggressiv/redd/usikker).  De jager hverandre opp en del.  Klarer liksom ikke helt å få bukt med det. Er litt vanskelig når man går med begge alene.  Det er jo store, sterke hunder  som veier mer enn meg til sammen.  Jeg prøver bare å passere fortest mulig eller går en større omvei.  Synes også det litt flaut da, men har blitt litt mer vant til det så tar det ikke så tungt som før.  Bor selv langt ute på bygda så de er ikke så godt sosialiserte på folk eller hunder så da blir de sånn. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...