Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder på tur og båndagressivitet.


Sofiea
 Share

Recommended Posts

Jeg har fire jenter i forskjellige aldre og går med alle samtidig. Problemet er at hver gang vi møter er forbipasserende hund på tur så er det gneldring og bjeffing og aggresjon (bare høres sånn ut men de er egentlig veldig snille) . De virker skikkelig sinna ut og i dag på tur var det en hundeeier som spurte om de var aggressive hunder. De er bare veldig båndagresive men med en gang uten bånd så er de verdens snilleste. Men med en gang jeg kun går tur med en av hundene av gangen så oppfører de seg helt perfekt og bjeffer ikke eller ypper noe som helst. To stykker av gangen har jeg ikke prøvd men er det vanlig at hunder i flokk på mere enn to hunder bjeffer noe vanvittig og skal tøffe seg mot andre hunder de ser. De kan til og med gå på andre siden av veien og her jeg bor er det mange hunder så dette er veldig problem for meg. Hunderasene jeg har er det mye vakt i så antar at de skal passe på flokken. Men kommer det andre med kun mennesker så oppfører de seg helt bra. Det samme gjelder om vi møter på mange hester eller en hest på tur som de bare vil hilse på og å snuse og ikke den Gneldringa og sinnatagger som jeg kaller dem. Er veldig vanskelig å trene med dem siden de alene ikke oppfører seg sånn i det hele tatt. Flere som sliter med det samme problemet? De oppfører seg helt bra om de er løse men har de på bånd alle fire så er de helt ville sinnatagger. De knurrer og de høres ut som om de klikker helt. Men de er verdens beste snille hunder ellers. Er bare dette som er det som er det største problemet dems men ikke når de går alene. De er små hunder så klarer å holde de igjen men jeg synes dette er veldig flaut siden de høres sånn som de gjør og det er ikke greit. De har ikke andre problemer som jeg kommer på nå men de skal beskytte flokken sin. Vi møter jo aldri på andre som går på tur med tre hunder eller fire eller fem så får ikke sett dem når de også møter på en stor flokk med flere enn to hunder. Er dette vanlig med flere hunder? Hvordan trene fremover? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de fleste andre jeg møter med to hunder oppfører seg ikke sånt men "bra" det også er andre hunder som oppfører seg som noen idioter. :teehe:

Er nesten sånn at jeg vurderer å kun ha en hund når de jeg har nå faller fra bare pga. dette sinnataggeriet. Men det er så mye kos å ha flere siden de da får selvskap og lekekamerater og masse annet positivt. 

Ser jo også at de aller fleste med to hunder ikke oppfører seg sånn som noen tullinger som mine. Tre eller fire eller flere har jeg ikke møtt tror jeg før så det vet jeg ikke. 

Jeg går både på byturer, på landet, i skogen, på gårdsveier, boligfelt osv. og hundene mine oppfører seg sånn uansett hvor vi går og det er veldig plagsomt og flaut at folk tror jeg har de aller mest aggressive hundene som finnes. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre hunder, og alle er trent på passering hver for seg og passerer stort sett fint. Jeg greier også å trene på passering når jeg bare har to, men når de blir tre så har jeg gitt opp :P Min løsning er å kaste et godbitsøk i grøfta når andre hunder skal passeres. Det er jo ikke _trening_, men det blir ikke utagering hvert fall. Generelt er de ganske greie alle tre da, det er helst den ene som kan gi litt lyd fra seg. Hun er grei å trene. Problemet er egentlig ungloppa som for alt i verden vil hilse, og som flyr rundt som en sprettball og som surrer inn seg selv, de to andre og meg om jeg ikke får avledet henne i en passering :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sladretrening fungerer fint også i flokk. Flinkeste hunden får de beste godbitene ;) 
Forutsetter at man har trent sladretrening med hver enkelt først, så de forstår konseptet. 
Ev få alle ned i sitt og belønn dem for ro mens de andre passerer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Pringlen said:

Men, det går ann å snakke til bikkjene, og be dem oppføre seg, selv om de er flere :)

Forutsatt at de har lært å oppføre seg i utgangspunktet, ja.

Her må det trenes grundig med én og én først, deretter to og to (gjerne der den ene er den flinkeste), og lære inn noen kontaktkommandoer du kan bruke på alle når du passerer.

Jeg har "bare" to, men den ene veier 40 kg. De går stort sett pent i passeringer, men i vanskelige situasjoner så har jeg forskjellig metode på de to, da de reagerer litt forskjellig på ting. Det går fint i de aller fleste tilfellene, men her gikk vi da ikke med hundene sammen før yngste var nesten året og begge kunne stort sett passere pent på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Sofiea said:

Men de fleste andre jeg møter med to hunder oppfører seg ikke sånt men "bra" det også er andre hunder som oppfører seg som noen idioter. :teehe:

Er nesten sånn at jeg vurderer å kun ha en hund når de jeg har nå faller fra bare pga. dette sinnataggeriet. Men det er så mye kos å ha flere siden de da får selvskap og lekekamerater og masse annet positivt. 

Ser jo også at de aller fleste med to hunder ikke oppfører seg sånn som noen tullinger som mine. Tre eller fire eller flere har jeg ikke møtt tror jeg før så det vet jeg ikke. 

Jeg går både på byturer, på landet, i skogen, på gårdsveier, boligfelt osv. og hundene mine oppfører seg sånn uansett hvor vi går og det er veldig plagsomt og flaut at folk tror jeg har de aller mest aggressive hundene som finnes. :blink:

Det er nok en blanding av at de girer opp hverandre og at de føler seg "tøffere" når de er flere, er nok ikke mer sinna enn ellers. :) Det er selvsagt mer utfordrende å trene med to eller flere ifht en siden de gjerne blir litt mer gira og påvirker hverandre, men det er fult mulig. Er det vanskelig med fire så prøv med to og to.  

Også må du slutte å bli flau, for om du stresser med det så får du nok bare større problemer med å få vekk adferden også. 

Men om du går med en og en, er det liksom ingen reaksjon over hodet da? For jeg vil tro at det er en reaksjon da også, bare antagelig mye mindre (og uten bjeffing og knurring); men at hunden feks løfter halen og spenner kroppen litt i opphisselse kan være nok til at når de er flere så setter det igang en større reaksjon hos resten, og om det er tilfellet så kan man trene selv om man går med en og en også, selv om det ikke er samme reaksjonen som når man går med alle så er det der det er greit å starte. Når alle hundene kan gå fot forbi andre hunder med full kontakt på deg, hver for seg, så vil jeg tro det er lite problemer å gå med dem sammen og, så lenge du følger opp med samme krav.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Lønner det seg da kanskje kun å ha alenehund når man går tur da?

Er bare så lei av denne oppførselen hver gang vi møter andre hunder at jeg vurderer kun å ha en alenehund i fremtiden. 

De oppfører seg som noen tullinger med all den bjeffinga og hoppinga og det enorme spekktakelriet og her vi bor er det mange hunder vi møter på tur.

Jeg blir bare gal av denne oppførselen selv og det er såpass mye utagering og båndagressivitet at jeg ikke vet mine armer råd snart.

Det er jo mange som har flere hunder enn en som ikke oppfører seg sånn fordi hvis dette her hadde vært ett veldig stort problem så skjønnere jeg ikke hvorfor folk har flere hunder enn kun en hund.

Jeg føler at dette bare blir værre og værre med tiden. De er så tøffe sammen men alene så er de helt normale hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden de er greie alene tror jeg det er håp. Du må bare bryte rutinen. Jeg ville ha hjernevasket en og en hund alene på at når det kommer hunder blir det godbiter. Så to og to i forskjellige kombinasjoner. Når de klarer to og to og det regner godis vil det være mulig å få til tre også. Når du er trygg på at atferden sitter kan du trappe ned på godbiter og bare rose.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi snakker lang tid med konsekvent trening av hundene enkeltvis før du kan regne med å ha dem sammen uten å bråke. Også fordi de påvirker hverandre. Om du har tre som går fint og stille og den fjerde bråker så er sannsynligheten stor for at den drar med seg resten.

Da vi fikk nr 2 var den første hunden fortsatt tidvis utagerende i bånd, og vi gikk ikke med hundene på tur sammen før den yngste var 6 mnd, og ikke regelmessig før han var et år gammel. Etter det har det vært mye trening med de å gå sammen, siden det er en ny setting de må håndtere og hvor de påvirker hverandre. De kan forsåvidt fortsatt finne på å utagere mot en og annen hund (nå er yngste 7, så vi har jobbet med det en stund...), men er ikke hver uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som også er vanskelig er at den møtende hunden ofte står stille helt til vi går forbi dem og da er det vanskelig å strø godbiter samtidig holde dem pluss å gå. Kan gi dem godbiter fra hånda også da men er vanskelig å pøse på med godbiter samtidig å gå forbi den andre eller de andre hundene som står helt stille med eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sofiea skrev:

Det som også er vanskelig er at den møtende hunden ofte står stille helt til vi går forbi dem og da er det vanskelig å strø godbiter samtidig holde dem pluss å gå. Kan gi dem godbiter fra hånda også da men er vanskelig å pøse på med godbiter samtidig å gå forbi den andre eller de andre hundene som står helt stille med eieren.

Det er ikke alltid enklest at en som har flest hunder, er den som må passere en stillestående hund. Noen ganger, men ikke alltid, mtp plass. Hvis det er enklere for deg, kan du gå til side og stoppe, mens du ber bikkjene holde seg i ro. Jeg ville droppet go'bitene, det blir bare styrete med mange hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine 2 er akkurat sånn. De høres ut som aggressive hunder. De kan også bli sånn når folk kommer gående i mot oss, så det er tydelig at det er overivrighet som skaper det. (de er overhode ikke menneske-aggressiv/redd/usikker).  De jager hverandre opp en del.  Klarer liksom ikke helt å få bukt med det. Er litt vanskelig når man går med begge alene.  Det er jo store, sterke hunder  som veier mer enn meg til sammen.  Jeg prøver bare å passere fortest mulig eller går en større omvei.  Synes også det litt flaut da, men har blitt litt mer vant til det så tar det ikke så tungt som før.  Bor selv langt ute på bygda så de er ikke så godt sosialiserte på folk eller hunder så da blir de sånn. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...