Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder på tur og båndagressivitet.


Sofiea
 Share

Recommended Posts

Jeg har fire jenter i forskjellige aldre og går med alle samtidig. Problemet er at hver gang vi møter er forbipasserende hund på tur så er det gneldring og bjeffing og aggresjon (bare høres sånn ut men de er egentlig veldig snille) . De virker skikkelig sinna ut og i dag på tur var det en hundeeier som spurte om de var aggressive hunder. De er bare veldig båndagresive men med en gang uten bånd så er de verdens snilleste. Men med en gang jeg kun går tur med en av hundene av gangen så oppfører de seg helt perfekt og bjeffer ikke eller ypper noe som helst. To stykker av gangen har jeg ikke prøvd men er det vanlig at hunder i flokk på mere enn to hunder bjeffer noe vanvittig og skal tøffe seg mot andre hunder de ser. De kan til og med gå på andre siden av veien og her jeg bor er det mange hunder så dette er veldig problem for meg. Hunderasene jeg har er det mye vakt i så antar at de skal passe på flokken. Men kommer det andre med kun mennesker så oppfører de seg helt bra. Det samme gjelder om vi møter på mange hester eller en hest på tur som de bare vil hilse på og å snuse og ikke den Gneldringa og sinnatagger som jeg kaller dem. Er veldig vanskelig å trene med dem siden de alene ikke oppfører seg sånn i det hele tatt. Flere som sliter med det samme problemet? De oppfører seg helt bra om de er løse men har de på bånd alle fire så er de helt ville sinnatagger. De knurrer og de høres ut som om de klikker helt. Men de er verdens beste snille hunder ellers. Er bare dette som er det som er det største problemet dems men ikke når de går alene. De er små hunder så klarer å holde de igjen men jeg synes dette er veldig flaut siden de høres sånn som de gjør og det er ikke greit. De har ikke andre problemer som jeg kommer på nå men de skal beskytte flokken sin. Vi møter jo aldri på andre som går på tur med tre hunder eller fire eller fem så får ikke sett dem når de også møter på en stor flokk med flere enn to hunder. Er dette vanlig med flere hunder? Hvordan trene fremover? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de fleste andre jeg møter med to hunder oppfører seg ikke sånt men "bra" det også er andre hunder som oppfører seg som noen idioter. :teehe:

Er nesten sånn at jeg vurderer å kun ha en hund når de jeg har nå faller fra bare pga. dette sinnataggeriet. Men det er så mye kos å ha flere siden de da får selvskap og lekekamerater og masse annet positivt. 

Ser jo også at de aller fleste med to hunder ikke oppfører seg sånn som noen tullinger som mine. Tre eller fire eller flere har jeg ikke møtt tror jeg før så det vet jeg ikke. 

Jeg går både på byturer, på landet, i skogen, på gårdsveier, boligfelt osv. og hundene mine oppfører seg sånn uansett hvor vi går og det er veldig plagsomt og flaut at folk tror jeg har de aller mest aggressive hundene som finnes. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre hunder, og alle er trent på passering hver for seg og passerer stort sett fint. Jeg greier også å trene på passering når jeg bare har to, men når de blir tre så har jeg gitt opp :P Min løsning er å kaste et godbitsøk i grøfta når andre hunder skal passeres. Det er jo ikke _trening_, men det blir ikke utagering hvert fall. Generelt er de ganske greie alle tre da, det er helst den ene som kan gi litt lyd fra seg. Hun er grei å trene. Problemet er egentlig ungloppa som for alt i verden vil hilse, og som flyr rundt som en sprettball og som surrer inn seg selv, de to andre og meg om jeg ikke får avledet henne i en passering :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sladretrening fungerer fint også i flokk. Flinkeste hunden får de beste godbitene ;) 
Forutsetter at man har trent sladretrening med hver enkelt først, så de forstår konseptet. 
Ev få alle ned i sitt og belønn dem for ro mens de andre passerer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Pringlen said:

Men, det går ann å snakke til bikkjene, og be dem oppføre seg, selv om de er flere :)

Forutsatt at de har lært å oppføre seg i utgangspunktet, ja.

Her må det trenes grundig med én og én først, deretter to og to (gjerne der den ene er den flinkeste), og lære inn noen kontaktkommandoer du kan bruke på alle når du passerer.

Jeg har "bare" to, men den ene veier 40 kg. De går stort sett pent i passeringer, men i vanskelige situasjoner så har jeg forskjellig metode på de to, da de reagerer litt forskjellig på ting. Det går fint i de aller fleste tilfellene, men her gikk vi da ikke med hundene sammen før yngste var nesten året og begge kunne stort sett passere pent på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Sofiea said:

Men de fleste andre jeg møter med to hunder oppfører seg ikke sånt men "bra" det også er andre hunder som oppfører seg som noen idioter. :teehe:

Er nesten sånn at jeg vurderer å kun ha en hund når de jeg har nå faller fra bare pga. dette sinnataggeriet. Men det er så mye kos å ha flere siden de da får selvskap og lekekamerater og masse annet positivt. 

Ser jo også at de aller fleste med to hunder ikke oppfører seg sånn som noen tullinger som mine. Tre eller fire eller flere har jeg ikke møtt tror jeg før så det vet jeg ikke. 

Jeg går både på byturer, på landet, i skogen, på gårdsveier, boligfelt osv. og hundene mine oppfører seg sånn uansett hvor vi går og det er veldig plagsomt og flaut at folk tror jeg har de aller mest aggressive hundene som finnes. :blink:

Det er nok en blanding av at de girer opp hverandre og at de føler seg "tøffere" når de er flere, er nok ikke mer sinna enn ellers. :) Det er selvsagt mer utfordrende å trene med to eller flere ifht en siden de gjerne blir litt mer gira og påvirker hverandre, men det er fult mulig. Er det vanskelig med fire så prøv med to og to.  

Også må du slutte å bli flau, for om du stresser med det så får du nok bare større problemer med å få vekk adferden også. 

Men om du går med en og en, er det liksom ingen reaksjon over hodet da? For jeg vil tro at det er en reaksjon da også, bare antagelig mye mindre (og uten bjeffing og knurring); men at hunden feks løfter halen og spenner kroppen litt i opphisselse kan være nok til at når de er flere så setter det igang en større reaksjon hos resten, og om det er tilfellet så kan man trene selv om man går med en og en også, selv om det ikke er samme reaksjonen som når man går med alle så er det der det er greit å starte. Når alle hundene kan gå fot forbi andre hunder med full kontakt på deg, hver for seg, så vil jeg tro det er lite problemer å gå med dem sammen og, så lenge du følger opp med samme krav.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Lønner det seg da kanskje kun å ha alenehund når man går tur da?

Er bare så lei av denne oppførselen hver gang vi møter andre hunder at jeg vurderer kun å ha en alenehund i fremtiden. 

De oppfører seg som noen tullinger med all den bjeffinga og hoppinga og det enorme spekktakelriet og her vi bor er det mange hunder vi møter på tur.

Jeg blir bare gal av denne oppførselen selv og det er såpass mye utagering og båndagressivitet at jeg ikke vet mine armer råd snart.

Det er jo mange som har flere hunder enn en som ikke oppfører seg sånn fordi hvis dette her hadde vært ett veldig stort problem så skjønnere jeg ikke hvorfor folk har flere hunder enn kun en hund.

Jeg føler at dette bare blir værre og værre med tiden. De er så tøffe sammen men alene så er de helt normale hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden de er greie alene tror jeg det er håp. Du må bare bryte rutinen. Jeg ville ha hjernevasket en og en hund alene på at når det kommer hunder blir det godbiter. Så to og to i forskjellige kombinasjoner. Når de klarer to og to og det regner godis vil det være mulig å få til tre også. Når du er trygg på at atferden sitter kan du trappe ned på godbiter og bare rose.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi snakker lang tid med konsekvent trening av hundene enkeltvis før du kan regne med å ha dem sammen uten å bråke. Også fordi de påvirker hverandre. Om du har tre som går fint og stille og den fjerde bråker så er sannsynligheten stor for at den drar med seg resten.

Da vi fikk nr 2 var den første hunden fortsatt tidvis utagerende i bånd, og vi gikk ikke med hundene på tur sammen før den yngste var 6 mnd, og ikke regelmessig før han var et år gammel. Etter det har det vært mye trening med de å gå sammen, siden det er en ny setting de må håndtere og hvor de påvirker hverandre. De kan forsåvidt fortsatt finne på å utagere mot en og annen hund (nå er yngste 7, så vi har jobbet med det en stund...), men er ikke hver uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som også er vanskelig er at den møtende hunden ofte står stille helt til vi går forbi dem og da er det vanskelig å strø godbiter samtidig holde dem pluss å gå. Kan gi dem godbiter fra hånda også da men er vanskelig å pøse på med godbiter samtidig å gå forbi den andre eller de andre hundene som står helt stille med eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sofiea skrev:

Det som også er vanskelig er at den møtende hunden ofte står stille helt til vi går forbi dem og da er det vanskelig å strø godbiter samtidig holde dem pluss å gå. Kan gi dem godbiter fra hånda også da men er vanskelig å pøse på med godbiter samtidig å gå forbi den andre eller de andre hundene som står helt stille med eieren.

Det er ikke alltid enklest at en som har flest hunder, er den som må passere en stillestående hund. Noen ganger, men ikke alltid, mtp plass. Hvis det er enklere for deg, kan du gå til side og stoppe, mens du ber bikkjene holde seg i ro. Jeg ville droppet go'bitene, det blir bare styrete med mange hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine 2 er akkurat sånn. De høres ut som aggressive hunder. De kan også bli sånn når folk kommer gående i mot oss, så det er tydelig at det er overivrighet som skaper det. (de er overhode ikke menneske-aggressiv/redd/usikker).  De jager hverandre opp en del.  Klarer liksom ikke helt å få bukt med det. Er litt vanskelig når man går med begge alene.  Det er jo store, sterke hunder  som veier mer enn meg til sammen.  Jeg prøver bare å passere fortest mulig eller går en større omvei.  Synes også det litt flaut da, men har blitt litt mer vant til det så tar det ikke så tungt som før.  Bor selv langt ute på bygda så de er ikke så godt sosialiserte på folk eller hunder så da blir de sånn. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...