Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er ikke så vanskelig å se om en hund er trent i MH-momentene. Fordi reaksjonen på det hunden burde reagere på uteblir helt. Det blir veldig tydelig. 
Å trene hunden til å takle skudd, takle lyder, takle fremmed mennesker av alle varianter kalles valpe-sosialisering, og er en selvfølge i en allsidig og god valpe-oppdragelse. Trener man mye med hunden innen bruks eller annet, så er lek et redskap, og ikke en trening til MH. 

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg manipulerer ører, og er ærlig på det. Jeg forteller også valpekjøpere om det- og at jeg ikke har noe øregaranti. Ønsker man å stille ut får man gjøre en egeninnsats på ører, og ønsker man å ha dem

Heller hjelpe ørene litt og dermed ha en bredere avlsbase enn å utelukke alle disse som kan ha mye å bidra med til en rase ellers, tenker jeg. Skikkelig dårlige ører vil aldri bli bra samme hvor mye h

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker..

Posted Images

Skrevet

Nå måtte jeg inn og sjekke MH'en til en hund jeg vet lekes og trenes mye med, både mht bruks og LP, og som har svært dyktige eiere. MEN jeg kjenner også linjene denne hunden kommer fra, og til tross for mye trening og "forberedelser til MH" gikk den en akkurat sånn MH jeg ville forventet fra disse linjene (selv om jeg nok hadde trodd at denne hunden ville gå "bedre" enn det den gjorde, nettopp pga hvordan den er trent). 

  • Like 2
Skrevet

Jeg manipulerer ører, og er ærlig på det. Jeg forteller også valpekjøpere om det- og at jeg ikke har noe øregaranti. Ønsker man å stille ut får man gjøre en egeninnsats på ører, og ønsker man å ha dem rett opp/rett ned så er det helt i orden for meg- gjør meg ingen ting.  For meg så er ører bare en liten detalje som ikke er enkelt arvegang i eller. 2 perfekte naturlige vippører gir ikke vippørevalper. 2 tunge ører engang trenger ikke å gi vippøre valper :P Jeg har feks en tispe fra et kull der alle har naturlig vippører, litt bredt ansatt og aldri trengt hjelp. Hannhund som kommer fra linjer med tunge ører, et kull der alle har bra eller tunge ører og det samme bakover der igjen, 7 av 9 valper ville hatt naturlige ståører... Helse, temperamentet og et sunn konstruksjon er så ekstremt mye viktigere at jeg lett lar dette passere når alt det andre er på plass for min del. 

  • Like 14
Skrevet
På 7.11.2017 at 9:31 AM, QUEST skrev:

Er forsåvidt enig med deg men så er det jo et dilemma at en meget god hund, helse og eksteriørmessig , kan bli utelukket fra avl, hvis den har 'dårlige' ører iht standard.. I en liten rase eller for den del en hel del raser..så er det synd å utelukke en meget god hund som kanskje er et friskt innslag i en snever genpool, bare fordi den ikke har perfekte ører. 

Men selvfølgelig, så lenge man bruker hunder i avl med f.eks ørefeil , så vil problemet dukke opp igjen. Spørsmålet er vel om vi har så mange raser som har 'råd' til å utelukke helsemessig interessante individer.. 

Da er det jo ikke ørene som må fikses, men standardene. For genetikken får man ikke gjort en dritt med, uansett hvor mye tyggis man bruker. Juksing med ørene hjelper jo ingen, det endrer ingenting, og hunden er akkurat like mye eller lite egnet for avl. Da blir det rett og slett for dumt at litt teip er forskjellen på om hunden er avlsdyktig eller ei, da har noe virkelig gått galt et sted på veien. Og det er der det må fikses, ikke ved å kødde med ørene.

  • Like 4
Skrevet
3 timer siden, Lene_S skrev:

Da er det jo ikke ørene som må fikses, men standardene. For genetikken får man ikke gjort en dritt med, uansett hvor mye tyggis man bruker. Juksing med ørene hjelper jo ingen, det endrer ingenting, og hunden er akkurat like mye eller lite egnet for avl. Da blir det rett og slett for dumt at litt teip er forskjellen på om hunden er avlsdyktig eller ei, da har noe virkelig gått galt et sted på veien. Og det er der det må fikses, ikke ved å kødde med ørene.

Spørsmålet er jo hvor villige opprinnelseslandene er til å endre standarden da.. ;) 

Nei, rent det vil ikke hjelpe som sådan å tape ører/tynge de ned men det er nok en reell fare for at hvis man lar være ( og dermed ikke får hunden særlig høyt premiert) så er det nok en del som heller ikke vil bruke hunden i avl.. For man kan like det eller ei men titler selger..

Selvfølgelig bør jo eventuelle tispe-eiere bli informert om at de perfekte ørene ikke 'kom av seg selv', så får det bli opp til hver og en om man vil benytte hunden likevel. 

Siden det er få raser som har så stor genpool at man kan snevre ytterligere inn på antallet benyttede individer i en rase, uten problemer, så vil jeg påstå at tyggis i ørene er bedre enn ennå smalere avlsbase..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...