Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Just now, 2ne said:

Nei, forskjellen er på et par lapper. Jeg antar at forskjellen ligger litt i både antall valper og faren for keisersnitt, uten at jeg kan si det for sikkert? De får jo forholdsvis store valper i forhold til egen størrelse, samt få valper? Jeg aner som sagt ikke, jeg har mellompudler, og mine har helt tydelig vært mellompudler når jeg solgte de (for tunge til å bare bli dverger, f.eks), så jeg har ikke tenkt noe over at noen plutselig skal komme og forlange penger tilbake fordi bikkja har feil størrelse. 

At valpekjøpere vil ha igjen penger om bikkja blir sjuk, det skjønner jeg. Men at de skal ha igjen penger fordi den ble 4 kg i stedet for 2 kg, det er over min fatteevne - selv om det er 50 % mer hund :rolleyes: 

Det er faktisk 100% mer hund... 50% mer er en hund på 3kg. 

 

I min rase er det selvsagt ingen individer som blir 50% over standard. Det finnes ikke en Siberian som er i nærheten av 90cm. Men det finnes de, relativt sjeldne, som blir rundt 70. Jeg har selv hatt en på 66 (min første) som i tillegg fikk en sykdom den døde av. Og en på 64 (maksen er 60), og han hadde for stram hale. Begge ble stilt ut et par ganger med soleklare disk som resultater. Det falt meg faktisk ikke inn å klage på disse hundene til oppdretter. Jeg informerte oppdretter av hund 1 om sykdommen og fikk vel et svar jeg ikke synes er verdig en seriøs oppdretter. Oppdretter 2 synes det var synd halen ble for stram det var oppdretter som ønsket infoen i dette tilfellet. Begge hundene var kjøpt til tur og kos, noe de fungerte godt til (til nr. 1 ble syk ved å merke). 
 

Nå er ingen av mine valper utenfor standard størrelse, men det er jo ikke sånn at de er feilfrie. 100% feilfrie hunder i hht standard har jeg ikke sett et eneste eksemplar av. 

Hvis valpekjøper hadde fått en som ble under standard (som ikke er disk grunn på min rase, og det finnes utallige CH som er under standard) eller over standard og ville reklamere på hunden så greit for meg, men da skulle jeg hatt hunden i retur. Det burde jeg ha rett til, akkurat som alle andre ting man kan reklamere på. Mest fordi jeg ikke hadde vært interessert i å ha en slik valpekjøper (og synd for meg at jeg feildømte ved dette potensielle salget).

Feil og mangler som går på hundens helse blir noe annet, det vil jeg selvsagt refundere deler av prisen på. Og det sier vel alle andre her inne også som er noe uenige i at en kleinspitz størrelse pomeranian eller en mellomstr puddel fra to dverger eller en for stor dachs er noe man bør refundere på all den tid dette er ganske så vanlige scenarioer i disse rasene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Just now, Shokata said:

Hvis X hypotetisk sett kjøper en pomme til 25.000 som viser seg å bli en kleinspitz til "en verdi av" f.eks. 17.000, så synes jeg oppriktig talt det høres litt kjipt ut for X.
Mye fint bling å få kjøpt for mellomlegget :P

Jeg kan altså på en måte skjønne hvorfor noen velger å klage, selv om jeg personlig verdsetter helse og mentalitet jæskla mange hakk før størrelse. Det beste er jo selvfølgelig å få full pakke, men om man nå skulle velge så vet jeg hvor fokuset mitt er. 

Jeg har en toyvalp her nå, om hun skulle vokse seg så "stor" at hun blir dverg, så er det revnende likegyldig for meg, så lenge hun er frisk, åpen og sosial og godt bygget eksteriørt. Jeg brydde meg fint lite om at den ene tervhannen min var 6 cm over max for rasen, jeg syns det var verre at han skyldte vinkler - han ble ikke dysfunksjonell av å være 72 cm høy, men vinklene kunne blitt problematisk for han om han hadde blitt gammel. 

Høyde er ikke prioritert i det hele tatt når jeg ser etter avlspartner til mine tisper. Det  hender til og med at jeg ser på dverghanner til de. Fordi helse og mentalitet kommer SÅ langt foran noe så trivielt som høyde. Hvis det største fokuset man har på valpekjøpet sitt er at bikkja skal bli liten nok, så prioriterer man feil. Det er en valpekjøper jeg ikke hadde solgt valp til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Pasadena skrev:

Ikke like vanlig som klager på Patella lukasjon men noen har det vært - skriv Pomeranian i fritekstsøket og se sakene selv dere som gidder:  http://www.forbrukertvistutvalget.no/vedtak/

Nå har jeg langt fra tittet på alle, men jammen fant jeg noe rart på den første med PL. Jeg som trodde Pl rammer knær, men så feil kan man ta. Det rammer skuldre og hofter, gitt. Alt hva man lærer når man leser slike saksdokumenter :huh:

Sitat

hunden hadde diagnosen Patella luksasjon. Dette innebærer løse ledd i skuldre og hofter,

Herfra

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

All den tid to "like" raser kan ha avvik i pris på opp mot 10.000,- så skjønner jeg at det da for enkelte kan være viktig å få akkurat det de har betalt for. Det er faktisk hårreisende dyrt å kjøpe den ene rasen (og de billigere er vel uten stamtavle osv osv, eller i det minste av slaget man blir advart mot å kjøpe).
Det er faktisk KUN pga utsalgsprisen på pommen at jeg i det hele tatt har forståelse for at man ønsker redusert pris på raseutypisk hund i form av størrelse (og her var det vel snakk om et ganske stort avvik, ikke bare småplukk). 
Egenverdien til hunden blir ikke noe mindre av den grunn. 
Man bruker faktisk ganske mye penger på rasehunder. Jeg synes ikke det er rart at man ønsker seg noe som er noenlunde innafor standard. Det er vel gjerne nettopp rasestandarden som er attraktiv når man velger seg rase. Og størrelse ER en del av en standard.
At man ikke har garantier om at hunden kommer innenfor alle punkter bør man ha blitt opplyst om i forkant av kjøpet, men det betyr ikke at man skal ende opp med en hyene når man har kjøpt en schäfer :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Kåre Lise skrev:

Jeg har tydeligvis gått glipp av noe her da det tydeligvis er mye mer naturlig for andre raser å bli tisvarende store?

Som sagt, prosentregning kan være noe skikkelig dritt. 

Det er faktisk det. Ekstreme miniatyrraser som f.eks toy pomeranian og chihuahua har en mye større sjanse for å bli 'for' store enn mer normalstore raser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, yurij skrev:

Men er det så far out at noen ønsker litt penger tilbake for noe som hadde blitt solgt til redusert pris om oppdretter hadde visst hvordan hunden ble?  

I denne tråden som i den andre så kan jeg ikke forstå at det er et reelt problem. Om man må hoste opp en 5 år gammel sak for å finne ett eksempel . Pleier man ikke som regel å klare møtes på midten og snakke fornuftig sammen om noen er misfornøyd? 

Jeg spør igjen og ikke bare deg altså :) Hvis jeg sier til oppdretter at jeg er veldig interessert i å stille ut og ønsker som sådan en valp med en viss 'kvalitet'.

Hvis hunden ender opp UTEN noen diskvalifiserende feil men får stort sett ikke mer enn gulsløyfer og en og annen blå, er det da grunnlag for erstatning?

Hadde hunden blitt solgt som 2 åring istedet, hadde jo oppdretter visst hva slags utstillingsmateriale hunden var. 

Hvis det er så at det ikke kun er direkte diskvalifiserende feil som skal gi grunnlag for erstatning, hvor går grensa? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står dette i NKKs kjøpskontrakt (som jeg antar mange oppdrettere bruker). Riktignok er det her fokus på sykdommer/lyter som kan oppstå, men den første setningen oppsummerer vel greit nok.  I tillegg til at det understrekes at flere av sykdommene/lidelsene/manglene ikke kan diagnostiseres før hunden har nådd en viss alder og utvikling, og man skulle jo tro at normal tankegang og logikk innså at det innbefattet den endelige størrelsen på hunden. Så kjøper ER informert ved salget at hunden ikke er "ferdig" og vil utvikle seg på en måte som ikke 100% kan forutsees. 

En hund er et levende vesen. Den utvikles og forandres gjennom hele livet.
En valp har en rekke arveegenskaper som utvikles avhengig av miljøet den lever i. Såvel bruksegenskaper, mentalitet og en rekke helseegenskaper utvikles i samspill mellom hundens miljø og arvelige disposisjoner. Mange sykdommer/lidelser/mangler er ikke medfødte, men utvikles i hundens oppvekst dersom en kombinasjon av uheldige omstendigheter er til stede. Flere av disse kan ikke diagnostiseres før hunden har nådd en viss alder og utvikling. Nedenfor omtaler vi noen av de mest omtalte lidelser hos hund, hvor det også foreligger mulighet til å stille holdbare diagnoser og resultater som kan registreres.
Det presiseres at det i mange raser er andre sykdommer som kan være alvorligere enn nedenfor nevnte lidelser.

 

Det står riktignok også dette i samme kontrakt: 
3. Latente feil: Skulle hunden utvikle sykdommer av avgjørende (invalidiserende) betydning for hundens sunnhet, og såfremt disse beviselig er medfødt eller oppstått i den tid hunden har vært hos selger, kan kjøper kreve tilbakebetaling av inntil kjøpesummen. Dersom kjøper krever tilbakebetaling av kjøpesummen, dvs. hever kjøpet, må kjøper, hvis selger forlanger det, levere hunden tilbake til selger. Dette kan bare unnlates hvis veterinærattest bekrefter at omgående avliving var uomgjengelig nødvendig.
Hvis hunden er forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjør mellom kjøper og selger.

Men overstørrelse er neppe å betrakte som invalidiserende feil...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mara skrev:

Tenker det kommer litt an på hva man lover, jeg. De fleste selger jo en "hund", og uansett rasestandard forstår de fleste at dyr ikke er forhåndsprogrammert software. 

Selger du derimot med størrelsesgaranti, og det er betingelsen for kjøpet, er saken noe annerledes. 

Men det står jo som regel ikke "hund" i kjøpskontrakten? I min står det "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode". Jeg har jo da kjøpt hund, av en spesifikk rase, som har en standard som definerer rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
47 minutter siden, QUEST skrev:

Det er faktisk det. Ekstreme miniatyrraser som f.eks toy pomeranian og chihuahua har en mye større sjanse for å bli 'for' store enn mer normalstore raser. 

Og derfor er det greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kristiin skrev:

Men det står jo som regel ikke "hund" i kjøpskontrakten? I min står det "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode". Jeg har jo da kjøpt hund, av en spesifikk rase, som har en standard som definerer rasen. 

Men har du ikke kjøpt en "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode" da? Er det ikke det du har stamtavle som beviser? Jeg drar opp denne:

13 timer siden, Pasadena skrev:

I artikkelen henviste de til rasestandarden. Men jeg syntes ikke det går an å lese rasestandarder som produktspesifikasjoner. Rasestandarden er rettesnor og mål for bedømming og for avl. Hvis den allmenne oppfattelsen om rasestandarder er at de skal være produktstandarder som skal fungere som forbrukerrettighet så bør NKK gå ut og gjøre litt informasjonsarbeid.

---

Sett til side, når vi anskaffet familiehund fikk vi spørsmål av oppdretter hva vi skulle bruke hunden til. Ettersom de vokste opp og hun skulle fordele valpene ble vi spurt om vi kunne tenke oss en viss valp, men han hadde to -etter rasestandarden- diskvalifiserende feil; han var størst i kullet og forventet å bli for stor (vet ikke om oppdretter bare kjente til linjer, hadde god kunnskap/erfaring eller om det var just-in-case), samt dårlig/ikke fult pigmentert på nese og øyne. Vi fikk vel to tusen i avslag pga dette på oppfordring av oppdretter selv om han aldri var tiltenkt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Kristiin said:

Men det står jo som regel ikke "hund" i kjøpskontrakten? I min står det "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode". Jeg har jo da kjøpt hund, av en spesifikk rase, som har en standard som definerer rasen. 

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, QUEST skrev:

Jeg spør igjen og ikke bare deg altså :) Hvis jeg sier til oppdretter at jeg er veldig interessert i å stille ut og ønsker som sådan en valp med en viss 'kvalitet'.

Hvis hunden ender opp UTEN noen diskvalifiserende feil men får stort sett ikke mer enn gulsløyfer og en og annen blå, er det da grunnlag for erstatning?

Hadde hunden blitt solgt som 2 åring istedet, hadde jo oppdretter visst hva slags utstillingsmateriale hunden var. 

Hvis det er så at det ikke kun er direkte diskvalifiserende feil som skal gi grunnlag for erstatning, hvor går grensa? 

Jeg kan svare (sikkert unødvendig, siden jeg egentlig bare gjentar). 
Enkelte raser ligger "unormalt" høyt i pris, og jeg antar at mange kanskje faktisk forventer mer da (?)
Mulig det er jeg som er teit, men jeg klarer ikke å se EN grunn til at bl.a. pomme, engelsk bulldog m.fl. skal koste mer enn andre rase. Hvis de er så forbanna dyre å avle på (fordi de omtrent ikke har reproduksjonsevner igjen), så kan man kanskje vurdere å se hva man kan jobbe med istedetfor å dekke tapene med sinnsyke priser. 

Du forventer mer av ei jakke fra Bergans enn ei fra H&H. Du forventer mer av en BMW enn en Peugeot. 
Prisen gjenspeiler ofte kvalitet, om ikke bevisst så ubevisst.

Det er ikke sammenlignbart, all den tid det er snakk om døde ting, men jeg drar dem frem likevel. 
For dessverre har vi ingen kjøpslov som er rettet mot levende vesener, noe vi burde hatt.
Og absolutt ikke for å "ta" oppdrettere, men for å ha en form for standard som gjør at det ikke dukker opp tullete saker (som av og til vinner frem, til tross for at det kanskje ikke burde). Seriøse oppdrettere har gjerne god dokumentasjon (og driver ikke med bare synsing). En kjøpslov som beskytter både disse, og kjøpere (de useriøse kan gjerne få seg en :P ) burde for lengst vært utarbeidet. 

En pomme som er langt over rasestandard i str. har vel en diskvalifiserende feil? (ikke lest rasestandard)
En gulsløyfehund har ikke det (skal nå hvertfall ikke ha det). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Nja...
Det står gjerne hvilke feil som diskvalifiserer, og forhåpentligvis er disse feilene ikke aldeles urimelige. 
Perfekte hunder får man ikke, uansett.
Man kan gjerne tro det, men pirker man skikkelig, så har de gode og dårlige sider, alle som en.
Og så tror jeg også at jobben oppdrettere gjør i forkant, i form av samtaler og info til valpekjøpere, er med på å forme forventningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Line skrev:

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Følger du ikke rasen standard når du avler?

Om hunden har så grove/raseutypiske feil at den blir disket fra utstilling, kanskje det ikke da er den beste raserepresentant til å avles på da?

Snakker jo ikke om småfeil, men grove, store feil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Shokata skrev:

Nja...
Det står gjerne hvilke feil som diskvalifiserer, og forhåpentligvis er disse feilene ikke aldeles urimelige. 

Hva når en hund med åpenbare diskvalifiserende feil like vel blir champion? Skal man da like vel få igjen penger fordi bikkja har en diskvalifiserende feil? Jada, det skjer...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, QUEST skrev:

Jeg spør igjen og ikke bare deg altså :) Hvis jeg sier til oppdretter at jeg er veldig interessert i å stille ut og ønsker som sådan en valp med en viss 'kvalitet'.

Hvis hunden ender opp UTEN noen diskvalifiserende feil men får stort sett ikke mer enn gulsløyfer og en og annen blå, er det da grunnlag for erstatning?

Hadde hunden blitt solgt som 2 åring istedet, hadde jo oppdretter visst hva slags utstillingsmateriale hunden var. 

Hvis det er så at det ikke kun er direkte diskvalifiserende feil som skal gi grunnlag for erstatning, hvor går grensa? 

For min del, nei. Da ser den jo sånn nogenlunde ut som den skal og oppnår utstillingsresultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Hva når en hund med åpenbare diskvalifiserende feil like vel blir champion? Skal man da like vel få igjen penger fordi bikkja har en diskvalifiserende feil? Jada, det skjer...

Er det noen som klager på at de har en utstillingschampion? 
Det høres jo bare snålt ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutes ago, Kristiin said:

Følger du ikke rasen standard når du avler?

Om hunden har så grove/raseutypiske feil at den blir disket fra utstilling, kanskje det ikke da er den beste raserepresentant til å avles på da?

Snakker jo ikke om småfeil, men grove, store feil.

Selvfølgelig avler man på foreldredyr som e rinnenfor standarden, men som jeg skrev tidligere - selv om begge foreldrene er innenfor standard på alle måter så kan man likevel få avkom som er utenfor standard. 

Vil du si at din hund ikke hadde vært en pyreneeisk gjeterhund med korthåret hode om hun hadde vært 5 cm for stor?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutes ago, Line said:

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Nei. Og derfor er det viktig å avklare alle slike forventninger med valpekjøper i forkant. Er valpekjøper ute etter en hund som kan stilles uten disk, så selger men ikke en valp med diskvalifiserende feil til akkurat denne valpekjøperen. Om valpekjøper derimot er klar på at hunden skal være kun familie-og turhund, spiller slike kosmetiske feil liten rolle så lenge de ikke innvirker på hundens funksjonalitet. 
Jeg har kjøpt valp med diskvalifiserende feil en gang. Og da ble det skrevet i kontakten at hunden blir solgt som familiehund, og feil beskrevet i kontrakt. Grei løsning for både selger og kjøper. 
At en hund vokser seg større eller mindre enn forventet utfra størrelse til foreldredyr, kan ingen lastes for og DET må man gi klar beskjed om til kjøper før kjøp, ev (om man ikke stoler på kjøper der)  ta med i kontrakten at endelig størrelse-om denne blir utenfor rasens standard - ikke gir grunnlag for refusjon av kjøpesum.

Da jeg kjøpte mellompuddel i vår var jeg klar på at vi fortrinnsvis ønsker en hund som holder seg innefor målene i mellomklasse agility. Samtidig er jeg klinkende klar over at der ikke finnes garantier for slikt, spesielt når foreldredyrene var i øvre normalområde for høyde. Så det å skulle krangle om høyde i ettertid er uansett uaktuelt. Hadde det vært et absolutt MÅ, så hadde jeg heller kjøpt fra kull etter foredredyr som er mindre fysisk. (Men jeg er mer opptatt av mentalitet enn av endelig høyde..og denne puddelfrøkna hopper så høyt at det ikke spiller en rolle....)

Da jeg kjøpte bossefrøkna derimot, hadde jeg som absolutt krav at hun ikke skulle ha diskvalifiserende feil (ved kjøpstidspunkt), og dermed var der 4 valper i det kullet som overhodet ikke var aktuelle for meg. Noe selger var informert om i god tid i forkant og sagt seg enig i var greie krav også sett fra hennes ståsted. Det hjelper veldig at kjøper og selger har samme fortsåelse for forutsetningene for handelen.  

Så har ikke kjøper uttrykt absolutte krav ift "ett-eller-annet" FØR handelen, kan denne ikke kreve tilbake penger for kosmetiske kvaliteter, syns jeg. Og har kjøper uttrykt tydelig krav og selger ikke protestert tydelig på de kravene, så har selger innngått en handel med visse forutsetninger og må da ev refundere om disse ikke fylles. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Shokata skrev:

Er det noen som klager på at de har en utstillingschampion? 
Det høres jo bare snålt ut. 

Nei, men man kunne jo ha klaget på at hunden hadde diskvalifiserende feil når den var rundt året og krevd penger tilbake. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Siri skrev:

Nei, men man kunne jo ha klaget på at hunden hadde diskvalifiserende feil når den var rundt året og krevd penger tilbake. 

Joa, hypotetisk sett. Men hva skriver man i klagen da? Om man ønsket utstillingshund og har fått det? :P
Dette blir et av de ytterpunktene man neppe vil oppleve. 
Hunden i dette tilfellet kan egentlig ikke sies å ha diskvalifiserende feil, all den tid den er høyt premiert.
Da er det jo noe aldeles riv ruskende galt med utstilling ;)
Og det kan man jo kanskje diskutere :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shokata skrev:

Joa, hypotetisk sett. Men hva skriver man i klagen da? Om man ønsket utstillingshund og har fått det? :P
Dette blir et av de ytterpunktene man neppe vil oppleve. 
Hunden i dette tilfellet kan egentlig ikke sies å ha diskvalifiserende feil, all den tid den er høyt premiert.
Da er det jo noe aldeles riv ruskende galt med utstilling ;)
Og det kan man jo kanskje diskutere :P 

Vel - man vet jo ikke om man har fått det når hunden er så ung... Men sjansen for at man har fått en hund som ikke er verdt å stille, er jo veldig stor når feilen er diskvalifiserende. Og de fleste ville vel ikke da stilt en slik hund, med åpenbar feil, og hadde jo ikke da funnet ut at hunden like vel hadde gått gjennom hos dommere på utstilling.

Spørsmålet er jo igjen: NÅR skal man kunne kreve tilbakebetaling for en eksteriør feil? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Vel - man vet jo ikke om man har fått det når hunden er så ung... Men sjansen for at man har fått en hund som ikke er verdt å stille, er jo veldig stor når feilen er diskvalifiserende. Og de fleste ville vel ikke da stilt en slik hund, med åpenbar feil, og hadde jo ikke da funnet ut at hunden like vel hadde gått gjennom hos dommere på utstilling.

Spørsmålet er jo igjen: NÅR skal man kunne kreve tilbakebetaling for en eksteriør feil? 

Jammen! Var ikke "casen" en utstillingschampion med diskvalifiserende feil?

Har ingen fasit på NÅR en eksteriør feil skal utløse tilbakebetaling.
Og det er det tydeligvis ikke så mange andre heller som har, siden enkeltsaker via rettsystem tidvis er til å få hakeslipp av.
Jeg tror at grunnen til dette er at det faktisk er en del oppdrettere som dessverre ikke helt har styr på det de driver med.
Og så er det helt sikkert en og annen oppegående som får en ufortjent smell.
Og derfor, som nevnt tidligere, bør det rent egentlig lages et eget lovverk ifht kjøp og salg av dyr. 
Så slipper man hubbabubba-dommer og fjas

Legge til: måtte lese på nytt :P 
Selvfølgelig kunne man klaga på hunden ved ett års alder.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Kåre Lise skrev:

Og derfor er det greit?

Hvis man kjøper ekstremt små raser, så må man være inneforstått med at enkelte kan bli 'for store'. Det er som allerede nevnt flere ganger; levende individer og ingen kan garantere at 'din' valp ikke blir større enn du ønsket. Du kan selvfølgelig kjøpe en såkalt 'teacup' valp men da må du heller ikke klage hvis du kommer til å bidra i stor grad til den lokale veterinærens inntjening..

Hvis det er veldig viktig at hvalpen ikke overskrider en viss størrelse, så får man heller kjøpe en unghund. Svært små  raser er som regel mer eller mindre ferdigvokst i høyden i 6 måneders alder.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Shokata skrev:

Har ingen fasit på NÅR en eksteriør feil skal utløse tilbakebetaling.
Og det er det tydeligvis ikke så mange andre heller som har, siden enkeltsaker via rettsystem tidvis er til å få hakeslipp av.
Jeg tror at grunnen til dette er at det faktisk er en del oppdrettere som dessverre ikke helt har styr på det de driver med.
Og så er det helt sikkert en og annen oppegående som får en ufortjent smell.
Og derfor, som nevnt tidligere, bør det rent egentlig lages et eget lovverk ifht kjøp og salg av dyr. 
Så slipper man hubbabubba-dommer og fjas

Japp - dette BURDE vært regulert av eget lovverk. Det burde vært regulert for mange år siden, faktisk. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...