Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

https://www.dinside.no/okonomi/pomeranian-var-for-stor--far-erstatning/61311559

Her ser vi at en toy  pomeranian som ble litt for stor ble ansett som ´feilvare´ og oppdretter ble nødt til å betale kjøper tilbake 5000,- av kjøpesummen, ennå kjøper skulle ha hunden som turkamerat. Hunden var altså både frisk og rask og feilte ingenting annet enn at den ble litt for stor i forhold til standard. 

Hva mener dere, er det riktig? Hvor skal grensen i så fall settes for hva som ansees som så graverende feil at oppdretter er erstatningspliktig? Og da tenker jeg ikke bare på størrelse men også andre feil som ikke går ut over helse eller funksjonalitet. En whippet f.eks skal ha rosenører. Hvis jeg kjøpte en hund med lette ører, burde jeg da fått erstatning?

Hvis omtrent ethvert standardavik skal ansees som grunn for erstatning, så blir det fort ´spennende´å være oppdretter..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Guest Kåre Lise

Nå var vel ikke dette tilfellet bare litt for stor. Den er nesten 50% over rasestandard i høyde og over 100% overvekt. Det er adskillig mye mer enn "litt". Det er nesten som hu som kjøpte minigris og fikk gris. 

Da synes jeg en erstatning på 20% av kjøpesummen er bare rett og rimelig og oppdretteren slipper ganske rimelig ut av det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
13 minutter siden, QUEST skrev:

Hvis omtrent ethvert standardavik skal ansees som grunn for erstatning, så blir det fort ´spennende´å være oppdretter..

Hvilke oppdrett er du og dine likesinnede bruker som referanse siden det virker som helt naturlig at hundene leveres som mutante hybrider med all verdens skavanker fra topp til tå og da har vi enda ikke snakket om mentalitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke sheltie en dvergrase, så jeg veit ikke hvordan en pomme vokser i forhold til en sheltie, men jeg vet jo lenge før mine sheltievalper er leveringsklare om jeg tror de kommer til å ende opp små, passe, eller for store i forhold til standarden, og fordeler valper etter hva de skal brukes til, og gir også beskjed om at de ser ut til å bli for små (sjelden) eller for store (veldig vanlig). Har hatt noen tvilstilfeller, men da også får kjøper beskjed om dette før levering, og får ta avgjørelsen selv. Jeg selger valper, ikke utstillingshunder eller konkurransehunder, og det er jeg også veldig klar på. Garantier kan man ikke gi med en 8 uker gammel levende valp som skal utvikle seg, preges, sosialiseres og trenes. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Hvilke oppdrett er du og dine likesinnede bruker som referanse siden det virker som helt naturlig at hundene leveres som mutante hybrider med all verdens skavanker fra topp til tå og da har vi enda ikke snakket om mentalitet?

Ja nå vet jeg jo ikke hva slags hunder du kjenner til men alle de jeg kjenner/har kjent til, er/har vært levende individer, der man ikke kan gi noen garanti på at en 8 ukers valp ikke skal vokse opp og utvikle ubetydelige standardavvik . At en hund blir noen centimeter for stor eller liten eller har lette ører, anser jeg ikke som noen alvorlig skavank. Det ER som nevnt levende individer og man kan ikke kjøpe en 8 ukers valp og forvente at den skal bli tilnærmet perfekt, i forhold til standard.. Blir den det så er det en bra men skulle den ikke bli *helt perfekt*, så er det fremdeles en frisk hund og da mener jeg det blir søkt å kreve erstatning.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Akkurat nå, QUEST skrev:

Ja nå vet jeg jo ikke hva slags hunder du kjenner til men alle de jeg kjenner/har kjent til, er/har vært levende individer, der man ikke kan gi noen garanti på at en 8 ukers valp ikke skal vokse opp og utvikle ubetydelige standardavvik . At en hund blir noen centimeter for stor eller liten eller har lette ører, anser jeg ikke som noen alvorlig skavank. Det ER som nevnt levende individer og man kan ikke kjøpe en 8 ukers valp og forvente at den skal bli tilnærmet perfekt, i forhold til standard.. Blir den det så er det en bra men skulle den ikke bli *helt perfekt*, så er det fremdeles en frisk hund og da mener jeg det blir søkt å kreve erstatning.

Det er ingen som snakker om tilnærmet perfekt her. Dette blir helt umulig å diskutere hvis du ikke ser at det er snakk om store avvik. Dette er enkelttilfeller, langt unna normalen av hva en kan forvente både som oppdretter (forutsatt at de gjør jobben sin) og valpekjøper. Hvis ikke disse tilfellene åpner for erstatning da lurer jeg virkelig på hva som gjør?

Dette er ganske langt unna perfekt:

Sitat

Den er nesten 50% over rasestandard i høyde og over 100% overvekt.

Også en valpepris på 25 lapper da skal du ta til takke med hva krapyl som helst bare fordi det er et dyr?

Ikke rart det lønner seg å drive useriøst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk jo en valp som raskt ble for stor. Som voksen er han nesten 10 cm høyere enn rasestandard, det er en del på en rase som skal være ca 40 cm høy. Han var like stor som de andre valpene da vi hentet ham, men ble raskt langbent. Nå hadde det ikke noe å si for oss, men hadde vi kjøpt valp for utstilling ville det gjort at han ville vært for stor allerede på valpeshow. Så jeg ville forstått det om noen som kjøpte valp med tanke på utstilling og ble tildelt valp av oppdretter hadde klaget om de endte opp med en valp som, utelukkende basert på størrelse, aldri ville bli plassert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Det er ingen som snakker om tilnærmet perfekt her. Dette blir helt umulig å diskutere hvis du ikke ser at det er snakk om store avvik. Dette er enkelttilfeller, langt unna normalen av hva en kan forvente både som oppdretter (forutsatt at de gjør jobben sin) og valpekjøper. Hvis ikke disse tilfellene åpner for erstatning da lurer jeg virkelig på hva som gjør?

Dette er ganske langt unna perfekt:

Også en valpepris på 25 lapper da skal du ta til takke med hva krapyl som helst bare fordi det er et dyr?

Ikke rart det lønner seg å drive useriøst. 

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. Uansett hvor perfekte foreldrene er og hvor seriøs oppdretter enn måtte være, så KAN slikt skje og skjer stadig vekk. Ok, hunden ble for stor i forhold til standard men kan den ikke brukes som turhund da? Hvilken enorm ulempe for eier medfører en hund som er for stor i forhold til standard? Her er det altså ikke snakk om sykdom, dårlig temperament  eller veterinærregninger , så hva er problemet? 

Tidligere drev jeg med utstilling- De hundene jeg kjøpte da som hvalper, kjøpte jeg med tanke på utstilling. Noen ble greit vellykkede i så måte andre hadde ikke fastplass på BIR pallen. Det kunne aldri falt meg inn å skulle kreve erstatning fra oppdretterne, hundene var jo friske, både fysisk og mentalt. Men så var jeg jo også klar over at det var LEVENDE vesener jeg kjøpte..

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Må bare melde pass på sånn argumentasjon.

 

Ok men hva slags form for avvik mener du ikke er erstatningspliktig da? Mener du at absolutt alle avvik fra standard skal medføre erstatningsansvar? Og nå snakker vi ikke om helse eller gemytt. 

Hvis jeg f.eks hadd hatt lyst på collie i mange år , bl.a. fordi jeg syns de har et så nydelig uttrykk (hodet). Så kjøper jeg en collie da og hunden er både frisk og rask og trivelig men den får ståører..Det vil unektelig virke noe inn på utrykket. Bør jeg få erstatning fra oppdretter da? 

Kan modellen som nevnt ovenfor være ok da? Altså at man har en hvalpepris for *familiehund* og en høyere pris for *utstillingshund*?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at man i utgangspunktet ikke har rett på tilbakebetaling hvis valpen blir for stor eller for liten.

Derimot hvis oppdretter med vitende vilje avler på mittelspitz og selger som pomeranian, så er saken en helt annen. 

Border collie jeg hadde ble stor, han var størrelse labrador. Til sammenligning så var han dobbelt så tung og 15-20 cm høyere en border collien som nå er i familien. Det falt meg aldri inn å kreve tilbake pengene fordi han ble diger.

Samme med whippeten jeg har. Men han viste jeg kom fra store linje, men valgte likevel å kjøpe han. Han er litt for stor i henhold til standarden. Men igjen, mitt valg. Bikkja funker til det den skal.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av valpene fra mitt forrige kull ble alt for stor, og ville blitt disket på utstilling. Den hunden er for stor ja, men veldig pen og fantastisk inni hodet sitt. Begge foreldrene er innenfor standard hva angår størrelse (far er faktisk liten til å være hannhund), begge er helsetestet, mor er mentaltestet og champion, far ikke mentaltestet men er utstillingspremiert.

Skulle da kjøper fått refundert deler av kjøpesummen fordi han er for stor?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Fra nå av selger jeg pudler. Jeg er rimelig sikker på at disse to tispene jeg har i hus gir mellompudler, men den tredje i oppdrettet er så vidt det er mellom selv, halvannen cm over minimum, og det er ikke uvanlig at det kommer dverger i mellomkull. Jeg prøver å lage mellompudler, men jeg betaler ikke tilbake om det skulle komme en dverg. Forskjellen ligger på over og under 35 cm, det er ikke noe en bikkje lider av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
1 minutt siden, QUEST skrev:

Mener du at absolutt alle avvik fra standard skal medføre erstatningsansvar?

Hvorfor spør du om det når jeg prøver å utrykke at dette er saker hvor det er snakk om STØRRE feil og mangler?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Hvorfor spør du om det når jeg prøver å utrykke at dette er saker hvor det er snakk om STØRRE feil og mangler?

 

Ok,da prøver jeg på nytt da :) Hva anser du som større feil og mangler? Hvor skal grensa gå for hva som skal erstattes eller ei?

Eksemplet med collien , vil du ans det som en betydelig feil, som burde erstattes? 

Eller for å bruke puddel; hvis jeg nå ønsket meg en dvergpuddel og kjøper en valp som viser seg å bli klassifisert som mellompuddel pga størrelsen, bør jeg få erstatning da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en toy-pomme? :icon_redface: Er det virkelig noe som finnes? 

Just now, yurij said:

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

Enig, og viser hvor sterkt knytningen er mellom "jeg bestilte meg en liten pyntefigur" og pris er, ifht "jeg kjöpte meg en venn". :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

ikke helt :) Det jeg ønsket å diskutere her, var hvor store/hvilken type standaravvik man anser er erstatningspliktige? Og nå er det KUN snakk om eksteriør, vi går ut fra at hunden ikke har fysiske eller mentale brister. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje man bare skal beholde alle valper til de er 1-2 år gamle, når man veit hvor store de har blitt, hvordan de ser ut, har fått helsesjekka dem, gått en mentalbeskrivelse med de? Kan hende det er like greit :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...