Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


Recommended Posts

Skrevet

https://www.dinside.no/okonomi/pomeranian-var-for-stor--far-erstatning/61311559

Her ser vi at en toy  pomeranian som ble litt for stor ble ansett som ´feilvare´ og oppdretter ble nødt til å betale kjøper tilbake 5000,- av kjøpesummen, ennå kjøper skulle ha hunden som turkamerat. Hunden var altså både frisk og rask og feilte ingenting annet enn at den ble litt for stor i forhold til standard. 

Hva mener dere, er det riktig? Hvor skal grensen i så fall settes for hva som ansees som så graverende feil at oppdretter er erstatningspliktig? Og da tenker jeg ikke bare på størrelse men også andre feil som ikke går ut over helse eller funksjonalitet. En whippet f.eks skal ha rosenører. Hvis jeg kjøpte en hund med lette ører, burde jeg da fått erstatning?

Hvis omtrent ethvert standardavik skal ansees som grunn for erstatning, så blir det fort ´spennende´å være oppdretter..

 

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Skrevet

Hmm, svært vanskelig...

Nesten slik at det må være garanti på dyret:
Hund med garanti på at den er innforbi rasestandarden uten feil 20 000,-
Hund uten garanti til turbruk og kos 15 000,-

Det er dyr da... Måte på hvor mye som kan garanteres altså. De vokser og blir forskjellige.

  • Like 3
Skrevet

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen til hunden.

  • Like 13
Skrevet
Akkurat nå, Smartingen skrev:

 

Det er dyr da... Måte på hvor mye som kan garanteres altså. De vokser og blir forskjellige.

Nettopp, de er dyr og hvor mye garanti kan man gi for at en 8 ukers valp skal bli akkurat som man ønsker? 

  • Like 1
Skrevet

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

  • Like 7
Guest Kåre Lise
Skrevet

Nå var vel ikke dette tilfellet bare litt for stor. Den er nesten 50% over rasestandard i høyde og over 100% overvekt. Det er adskillig mye mer enn "litt". Det er nesten som hu som kjøpte minigris og fikk gris. 

Da synes jeg en erstatning på 20% av kjøpesummen er bare rett og rimelig og oppdretteren slipper ganske rimelig ut av det. 

Guest Kåre Lise
Skrevet
13 minutter siden, QUEST skrev:

Hvis omtrent ethvert standardavik skal ansees som grunn for erstatning, så blir det fort ´spennende´å være oppdretter..

Hvilke oppdrett er du og dine likesinnede bruker som referanse siden det virker som helt naturlig at hundene leveres som mutante hybrider med all verdens skavanker fra topp til tå og da har vi enda ikke snakket om mentalitet?

Skrevet

Nå er ikke sheltie en dvergrase, så jeg veit ikke hvordan en pomme vokser i forhold til en sheltie, men jeg vet jo lenge før mine sheltievalper er leveringsklare om jeg tror de kommer til å ende opp små, passe, eller for store i forhold til standarden, og fordeler valper etter hva de skal brukes til, og gir også beskjed om at de ser ut til å bli for små (sjelden) eller for store (veldig vanlig). Har hatt noen tvilstilfeller, men da også får kjøper beskjed om dette før levering, og får ta avgjørelsen selv. Jeg selger valper, ikke utstillingshunder eller konkurransehunder, og det er jeg også veldig klar på. Garantier kan man ikke gi med en 8 uker gammel levende valp som skal utvikle seg, preges, sosialiseres og trenes. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Hvilke oppdrett er du og dine likesinnede bruker som referanse siden det virker som helt naturlig at hundene leveres som mutante hybrider med all verdens skavanker fra topp til tå og da har vi enda ikke snakket om mentalitet?

Ja nå vet jeg jo ikke hva slags hunder du kjenner til men alle de jeg kjenner/har kjent til, er/har vært levende individer, der man ikke kan gi noen garanti på at en 8 ukers valp ikke skal vokse opp og utvikle ubetydelige standardavvik . At en hund blir noen centimeter for stor eller liten eller har lette ører, anser jeg ikke som noen alvorlig skavank. Det ER som nevnt levende individer og man kan ikke kjøpe en 8 ukers valp og forvente at den skal bli tilnærmet perfekt, i forhold til standard.. Blir den det så er det en bra men skulle den ikke bli *helt perfekt*, så er det fremdeles en frisk hund og da mener jeg det blir søkt å kreve erstatning.

  • Like 3
Guest Kåre Lise
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Ja nå vet jeg jo ikke hva slags hunder du kjenner til men alle de jeg kjenner/har kjent til, er/har vært levende individer, der man ikke kan gi noen garanti på at en 8 ukers valp ikke skal vokse opp og utvikle ubetydelige standardavvik . At en hund blir noen centimeter for stor eller liten eller har lette ører, anser jeg ikke som noen alvorlig skavank. Det ER som nevnt levende individer og man kan ikke kjøpe en 8 ukers valp og forvente at den skal bli tilnærmet perfekt, i forhold til standard.. Blir den det så er det en bra men skulle den ikke bli *helt perfekt*, så er det fremdeles en frisk hund og da mener jeg det blir søkt å kreve erstatning.

Det er ingen som snakker om tilnærmet perfekt her. Dette blir helt umulig å diskutere hvis du ikke ser at det er snakk om store avvik. Dette er enkelttilfeller, langt unna normalen av hva en kan forvente både som oppdretter (forutsatt at de gjør jobben sin) og valpekjøper. Hvis ikke disse tilfellene åpner for erstatning da lurer jeg virkelig på hva som gjør?

Dette er ganske langt unna perfekt:

Sitat

Den er nesten 50% over rasestandard i høyde og over 100% overvekt.

Også en valpepris på 25 lapper da skal du ta til takke med hva krapyl som helst bare fordi det er et dyr?

Ikke rart det lønner seg å drive useriøst. 

Skrevet

Vi fikk jo en valp som raskt ble for stor. Som voksen er han nesten 10 cm høyere enn rasestandard, det er en del på en rase som skal være ca 40 cm høy. Han var like stor som de andre valpene da vi hentet ham, men ble raskt langbent. Nå hadde det ikke noe å si for oss, men hadde vi kjøpt valp for utstilling ville det gjort at han ville vært for stor allerede på valpeshow. Så jeg ville forstått det om noen som kjøpte valp med tanke på utstilling og ble tildelt valp av oppdretter hadde klaget om de endte opp med en valp som, utelukkende basert på størrelse, aldri ville bli plassert.

Skrevet
Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Det er ingen som snakker om tilnærmet perfekt her. Dette blir helt umulig å diskutere hvis du ikke ser at det er snakk om store avvik. Dette er enkelttilfeller, langt unna normalen av hva en kan forvente både som oppdretter (forutsatt at de gjør jobben sin) og valpekjøper. Hvis ikke disse tilfellene åpner for erstatning da lurer jeg virkelig på hva som gjør?

Dette er ganske langt unna perfekt:

Også en valpepris på 25 lapper da skal du ta til takke med hva krapyl som helst bare fordi det er et dyr?

Ikke rart det lønner seg å drive useriøst. 

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. Uansett hvor perfekte foreldrene er og hvor seriøs oppdretter enn måtte være, så KAN slikt skje og skjer stadig vekk. Ok, hunden ble for stor i forhold til standard men kan den ikke brukes som turhund da? Hvilken enorm ulempe for eier medfører en hund som er for stor i forhold til standard? Her er det altså ikke snakk om sykdom, dårlig temperament  eller veterinærregninger , så hva er problemet? 

Tidligere drev jeg med utstilling- De hundene jeg kjøpte da som hvalper, kjøpte jeg med tanke på utstilling. Noen ble greit vellykkede i så måte andre hadde ikke fastplass på BIR pallen. Det kunne aldri falt meg inn å skulle kreve erstatning fra oppdretterne, hundene var jo friske, både fysisk og mentalt. Men så var jeg jo også klar over at det var LEVENDE vesener jeg kjøpte..

  • Like 12
Guest Kåre Lise
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*.

Må bare melde pass på sånn argumentasjon.

 

Skrevet
Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Må bare melde pass på sånn argumentasjon.

 

Ok men hva slags form for avvik mener du ikke er erstatningspliktig da? Mener du at absolutt alle avvik fra standard skal medføre erstatningsansvar? Og nå snakker vi ikke om helse eller gemytt. 

Hvis jeg f.eks hadd hatt lyst på collie i mange år , bl.a. fordi jeg syns de har et så nydelig uttrykk (hodet). Så kjøper jeg en collie da og hunden er både frisk og rask og trivelig men den får ståører..Det vil unektelig virke noe inn på utrykket. Bør jeg få erstatning fra oppdretter da? 

Kan modellen som nevnt ovenfor være ok da? Altså at man har en hvalpepris for *familiehund* og en høyere pris for *utstillingshund*?

Skrevet

Jeg tenker at man i utgangspunktet ikke har rett på tilbakebetaling hvis valpen blir for stor eller for liten.

Derimot hvis oppdretter med vitende vilje avler på mittelspitz og selger som pomeranian, så er saken en helt annen. 

Border collie jeg hadde ble stor, han var størrelse labrador. Til sammenligning så var han dobbelt så tung og 15-20 cm høyere en border collien som nå er i familien. Det falt meg aldri inn å kreve tilbake pengene fordi han ble diger.

Samme med whippeten jeg har. Men han viste jeg kom fra store linje, men valgte likevel å kjøpe han. Han er litt for stor i henhold til standarden. Men igjen, mitt valg. Bikkja funker til det den skal.

  • Like 3
Skrevet

En av valpene fra mitt forrige kull ble alt for stor, og ville blitt disket på utstilling. Den hunden er for stor ja, men veldig pen og fantastisk inni hodet sitt. Begge foreldrene er innenfor standard hva angår størrelse (far er faktisk liten til å være hannhund), begge er helsetestet, mor er mentaltestet og champion, far ikke mentaltestet men er utstillingspremiert.

Skulle da kjøper fått refundert deler av kjøpesummen fordi han er for stor?

  • Like 2
Skrevet

Tja. Fra nå av selger jeg pudler. Jeg er rimelig sikker på at disse to tispene jeg har i hus gir mellompudler, men den tredje i oppdrettet er så vidt det er mellom selv, halvannen cm over minimum, og det er ikke uvanlig at det kommer dverger i mellomkull. Jeg prøver å lage mellompudler, men jeg betaler ikke tilbake om det skulle komme en dverg. Forskjellen ligger på over og under 35 cm, det er ikke noe en bikkje lider av. 

Guest Kåre Lise
Skrevet
1 minutt siden, QUEST skrev:

Mener du at absolutt alle avvik fra standard skal medføre erstatningsansvar?

Hvorfor spør du om det når jeg prøver å utrykke at dette er saker hvor det er snakk om STØRRE feil og mangler?

 

Skrevet
Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Hvorfor spør du om det når jeg prøver å utrykke at dette er saker hvor det er snakk om STØRRE feil og mangler?

 

Ok,da prøver jeg på nytt da :) Hva anser du som større feil og mangler? Hvor skal grensa gå for hva som skal erstattes eller ei?

Eksemplet med collien , vil du ans det som en betydelig feil, som burde erstattes? 

Eller for å bruke puddel; hvis jeg nå ønsket meg en dvergpuddel og kjøper en valp som viser seg å bli klassifisert som mellompuddel pga størrelsen, bør jeg få erstatning da?

Skrevet

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

  • Like 1
Skrevet

Hva er en toy-pomme? :icon_redface: Er det virkelig noe som finnes? 

Just now, yurij said:

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

Enig, og viser hvor sterkt knytningen er mellom "jeg bestilte meg en liten pyntefigur" og pris er, ifht "jeg kjöpte meg en venn". :( 

Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

ikke helt :) Det jeg ønsket å diskutere her, var hvor store/hvilken type standaravvik man anser er erstatningspliktige? Og nå er det KUN snakk om eksteriør, vi går ut fra at hunden ikke har fysiske eller mentale brister. :)

Skrevet

Kanskje man bare skal beholde alle valper til de er 1-2 år gamle, når man veit hvor store de har blitt, hvordan de ser ut, har fått helsesjekka dem, gått en mentalbeskrivelse med de? Kan hende det er like greit :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...