Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv og enkel rase til agility


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg synes jo også det åpenbare valget må være en sheltie. De gjør det beviselig bra i agility, de er enkle og greie hunder om man får en som er stødig i hodet. Ja, det er lyd i dem, men det er det jammen meg i de fleste hunder faktisk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville lagt tankene om hundekjøp og rasevalg på hylla en stund, jeg. Hvis DSG-en bare er 1,5 år gammel, kan han vel ikke ha kommet så veldig langt i treningen? Labradoren min gikk fra å være en skikkelig vimse-surre-hund til å bli en ganske så dugelig agilityhund da hun etter hvert innså at det var jo skikkelig gøy! Kanskje kan han oppnå mer med DSG-en enn det virker som nå?

Jeg ville foreslått at han trener videre et år eller to med hunden han har. Underveis vil han lære masse om seg selv og sine ønsker, ambisjoner og evner som hundeeier/-trener, så kan han bestemme seg for hva han ønsker videre når han har fått mer erfaring. Man kan nå langt med en BC, men det er ikke ensbetydende med at det er enkelt å komme seg dit. En god BC har et fantastisk potensial, men det kreves ganske mye jobb for å realisere det potensialet og få kontroll på den farten og intensiteten. Bare nevner det, i tilfelle han går og tenker at det blir lett som en lek, bare han får en mer treningsvillig hund :P 

Selv valgte jeg korthåret collie da jeg skulle ha en enkel hund til agility, og er veldig fornøyd med det valget. Veldig treningsvillig og ivrig, samtidig som hun er veldig enkel å ha med å gjøre i hverdagen. MEN det spørs selvfølgelig på ambisjonsnivået. Vi vil aldri kunne slå BC-ene på fart. Sånn sett er jo sheltie et bedre valg, siden de stort sett slipper å konkurrere med BC-ene :P Mer lyd i dem enn i collie, da ...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, 2ne skrev:

Det er mulig jeg er i overkant kjip og kynisk nå, men en som har hatt hund i halvannet år, trenger virkelig en sånn en kelpie, jaktretriever, BC eller aussie fra brukslinjer? Det er sjeldent at folk er superhundetrenere på halvannet år med selskapshunder (en hund på halvannet er jo såvidt det er ferdig oppdratt), så er det realistisk at han kan håndtere noe med litt mer motor? 

Du er ikke kjip, jeg er helt enig med deg. Det er det jeg sier til han også, at han ikke må gi opp enda, for mye av "problemene" med DSGen, kan relateres til å være ung hannhund. I tillegg ser jeg jo at det er definitivt noe å jobbe med i denne hunden, det er bare han som ikke får det helt fram. 

Forhåpentligvis ender jeg opp med brukshund før han, da får han kjent litt på hvordan det er å bo med hund som har en del motor. Jeg er litt redd for at om han ikke håndterer hunden, så ender det opp med å bli mitt ansvar(jeg greier ikke stå å se på at noen jeg bor med gjør feil eller ikke greier å hanskes med sin hund). 

Det er uansett tanken at de unghundene vi har pr. dag(DSGen på 1,5 og min yngste på 10 mnd), skal bli voksne først, så jeg sitter på bremsen og sier vi skal ikke ha mer hunder _nå_. Det vil jo være minst halvannet år til det blir aktuelt med flere firbente, og da har han jo fått litt mer erfaring på baken. 

Jeg lufta også tanken om å ta til seg en omplasseringshund på halvannet-to år, for da vet man mer hva man får, kan ha hunden på prøve og se om den funker til det han vil ha. 

15 timer siden, 2ne skrev:

Det er mulig jeg er i overkant kjip og kynisk nå, men en som har hatt hund i halvannet år, trenger virkelig en sånn en kelpie, jaktretriever, BC eller aussie fra brukslinjer? Det er sjeldent at folk er superhundetrenere på halvannet år med selskapshunder (en hund på halvannet er jo såvidt det er ferdig oppdratt), så er det realistisk at han kan håndtere noe med litt mer motor? 

Du er ikke kjip, jeg er helt enig med deg. Det er det jeg sier til han også, at han ikke må gi opp enda, for mye av "problemene" med DSGen, kan relateres til å være ung hannhund. I tillegg ser jeg jo at det er definitivt noe å jobbe med i denne hunden, det er bare han som ikke får det helt fram. 

Forhåpentligvis ender jeg opp med brukshund før han, da får han kjent litt på hvordan det er å bo med hund som har en del motor. Jeg er litt redd for at om han ikke håndterer hunden, så ender det opp med å bli mitt ansvar(jeg greier ikke stå å se på at noen jeg bor med gjør feil eller ikke greier å hanskes med sin hund). 

Det er uansett tanken at de unghundene vi har pr. dag(DSGen på 1,5 og min yngste på 10 mnd), skal bli voksne først, så jeg sitter på bremsen og sier vi skal ikke ha mer hunder _nå_. Det vil jo være minst halvannet år til det blir aktuelt med flere firbente, og da har han jo fått litt mer erfaring på baken. 

Jeg lufta også tanken om å ta til seg en omplasseringshund på halvannet-to år, for da vet man mer hva man får, kan ha hunden på prøve og se om den funker til det han vil ha. 

13 timer siden, QUEST skrev:

Sier meg enig med 2ne her..  Hvor godt kjenner du han? :) Det finnes mange eksempler på folk som får en brennende  interesse for ski, kano, dykking o.s.v og går til innkjøp av fancy utstyr , som etter et halvt år står og støver ned.. Kjipt med de bortkastede pengene men ellers er det ikke noe problem. En hund som er 'for mye av det gode' hvis interessen ikke holder, ja se det, det blir noe helt annet..

Jeg er ikke uenig, og derfor er det ikke aktuelt med flere hunder før de to minste har bikket to år. Vi må få kontroll på galskapen vi eier, før vi drar inn noe mer :P  Jeg er ikke nødvendigvis så veldig bekymret for interessen, det handler mer om at en kjapp og lettlært hund på trening, skrur ikke av dette når vi kommer hjem. Det er en hund som skal leves med i hverdagen også. Han virker veldig engasjert, men er ofte frustrert over hunden og dens prestasjoner(som også henger en del sammen med hans erfaring og prestasjoner som trener, i tillegg til å være ung, døv hannhund). Han har gått en hel del kurs(ser han jo aldri nesten, han har noe hunderelatert nesten hver ukekveld), i tillegg går vi instruktørutdannelse sammen, så jeg tror interessen stikker relativt dypt. Men klart, det kan jo være han finner på å bytte gren etter hvert, det er ikke godt å vite når man er så fersk.  

 

2 timer siden, Emmy skrev:

Jeg tror jeg ville lagt tankene om hundekjøp og rasevalg på hylla en stund, jeg. Hvis DSG-en bare er 1,5 år gammel, kan han vel ikke ha kommet så veldig langt i treningen? Labradoren min gikk fra å være en skikkelig vimse-surre-hund til å bli en ganske så dugelig agilityhund da hun etter hvert innså at det var jo skikkelig gøy! Kanskje kan han oppnå mer med DSG-en enn det virker som nå?

Ja, som nevnt tidligere i innlegget, det er ikke aktuelt med ny hund nå :) Men ja, det kan veldig godt være han kommer seg. Han har potensialet synes jeg. Han når kanskje ikke toppen, men han er jo en fin hund å lære med. Han må bare lære seg å trene hund bedre. Pr. i dag er det mye frustrasjon i treningen, fordi han gjør ting for vanskelig for hunden. I tillegg vil det nok hjelpe på å bli eldre for hunden også :)

2 timer siden, Emmy skrev:

Jeg ville foreslått at han trener videre et år eller to med hunden han har. Underveis vil han lære masse om seg selv og sine ønsker, ambisjoner og evner som hundeeier/-trener, så kan han bestemme seg for hva han ønsker videre når han har fått mer erfaring. Man kan nå langt med en BC, men det er ikke ensbetydende med at det er enkelt å komme seg dit. En god BC har et fantastisk potensial, men det kreves ganske mye jobb for å realisere det potensialet og få kontroll på den farten og intensiteten. Bare nevner det, i tilfelle han går og tenker at det blir lett som en lek, bare han får en mer treningsvillig hund :P 

Ja, det vil uansett går et år eller to, før neste hund blir aktuelt. Yngste her er 10 mnd, hun skal få lov til å bli hvert fall 2 år. 

2 timer siden, Emmy skrev:

Selv valgte jeg korthåret collie da jeg skulle ha en enkel hund til agility, og er veldig fornøyd med det valget. Veldig treningsvillig og ivrig, samtidig som hun er veldig enkel å ha med å gjøre i hverdagen. MEN det spørs selvfølgelig på ambisjonsnivået. Vi vil aldri kunne slå BC-ene på fart. Sånn sett er jo sheltie et bedre valg, siden de stort sett slipper å konkurrere med BC-ene :P Mer lyd i dem enn i collie, da ...

Hadde håpet han kunne falt for en mindre hund *ler*(mtp bil og sånt) Jeg synes heller ikke sheltie er et dårlig valg til AG, men han liker ikke de :P Kanskje jeg kan få endra litt på den tankegangen over tid, vi får se. 

_____________________________________

Vil bare rette opp i en missforståelse; når jeg snakker om lyd/bjeffing, så er ikke det relatert til agilitybanen, men i hverdagen. Hva han velger å fokusere på på AG-banen mtp. lyd er hans valg, men hjemme så er det nok med en gneldrebikkje :P 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hvertfall cocker som ble norgesmester i klasse medium nettopp. Både individuelt og i lag. Er noen fra en kennel i Drøbak som satser i agility med sine cockere, utstillingscockere. Nydelige hunder. Men, da bør man jo like/takle pelsstellet. Eventuelt ha dem nedklippet, men barbering ødelegger pelssstrukturen og skrellede cockere er ikke særlig pent. Da ville jeg isåfall heller effilert pelsen til moderat lengde framfor å barbere. Men cockere er fantastisk herlige hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere DSG som er superflinke på agilitybanen, og med masse krutt! Den ene tispe på treningen flyr nærmest gjennom banen. 

Ellers er sheltier også "elite" hunder. Men det er mye lyd ? groenedale eller hvordan det skrives har jeg også veldig godt inntrykk av på ag banen. Samme gjelder toller. 

For å legge til, jeg har hatt en helt fantastisk BC blandingshund. Han var helt utrolig, slik hund får jeg nok ikke igjen. Han var blanding av BC og engelsk setter. En skikkelig klok, myk og grei hund! Vanskelig å beskrive hvor enkel, snill og grei han var egentlig. Men han var ikke vanskelig på noen som helst måte, bortsett fra at han hadde en enorm radius når han løp løs i skogen. Han var veldig lettlært, rolig og kosette  inne og dynamitt ute. Kunne fint ha flere rolige dager. Men ble heller aldri daff og treg på tur. Han var egentlig bare en familiehund. Men verdens beste. Så BC gener trenger ikke alltid å være slitsomt og vanskelig. Jeg kunne bare kikke på han så skjønte han hva han skulle. Og var aldri sta eller tungvin. Skjønner ikke hvordan jeg skal få en slik hund igjen ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En ting å huske på er at det er flest hverdager,  hvilke type hund vil man trives med utenom trenings- og konkuransedager?  :)

Hvor mye aktivitet kan man tilby hunden i hverdager,  er god avknapp og en hund som tåler rolige perioder viktig?  Hvis pels og lyd er justerbare kriterier så synes jeg sheltie og puddel høres ut som gode kandidater. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være litt motsatt, aktive hunder er da ikke noe man trenger å være overmenneske for å ha eller styre. De har både avknapp, tåler rolige dager, lærer seg kjøreregler og er som andre hunder flest bortsett fra at de orker litt mer, eller er litt kjappere eller har en litt annen innstilling ifht trening, terping osv. Og de fleste hundene som blir nevnt her er jo enkle sjeler å ha med å gjøre i hverdagen. 

Men man skal selvsagt uansett ha rett hund til rett mann, dog er det nesten mer avhengig av naturlig håndlag/type menneske enn hvor lenge man har hatt hund. For for mye kan selvsagt bli vanskelig å trene med det og om man ikke er av typen hvor det faller seg naturlig å jobbe med slike hunder. 

Personlig ville jeg sett på collie fra riktige linjer, kelpie, bc eller jakt cocker/springer (husker ikke om du skrev noe om str så mulig jeg bommer litt nå), ja, det finnes en del dårlig, dessverre så har jeg inntrykk av at det stort sett gjør det på "alle" raser for tiden. (jakt)Retrieverne er kanskje stødigere mentalt sånn jevnt over, men da jeg satt og sjekket jakt golden for noen år siden så var det jo nesten ikke ei bikkje der uten sykdom og da er man jo like langt i mange tilfeller om man vil drive aktivt med sport. Annen fordel med retrieverne er jo at selv om det går fort nok så er det kanskje litt bedre betenkningstid enn på noen av gjeterne over, så kanskje noe enklere å trene om man ikke er kjempeerfaren selv, samtidig så er de kanskje litt vanskeligere å jobbe med noen av dem ihvertfall fordi de er hakket mer selvstendig/egenrådig. 

Bottom line, finn ut hvilken rase han/dere liker best og som passer best til det dere vil, også må dere nok bare ta en sjans ifht mentalitet og helse. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpeplaner er lagt litt på is, han har innsett at det kanskje ikke bare er bikkja det står på, men også han som trener. Så målet hans er å få dyret han allerede har opp i klasse 3 før han begynner opptrening av ny valp. I mellomtiden har nok jeg skaffet meg en brukshund, så da kan han kjenne og føle litt på hvordan det er å ha en slik type hund i hverdagen, uten å måtte ha hovedansvaret selv :) Det tror jeg kan være bra.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.11.2017 at 9:30 PM, Garp skrev:

Jeg er fortsatt ikke enig i at det er russisk rulett å finne en god pyrre, korthåret hode eller poil long. Pr nå har jeg truffet mange flere trivelige pyrrer enn dårlige pyrrer. Dårlige kan jeg telle på under en hånd. Men når det går «galt» blir det gjerne ille, også fordi det hauses mye opp om hvor dårlige de er. 

Pumi og Mudi er det MYE lyd på... 

Er det like MYE lyd i en Puli som Pumi og Mudi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sofiea skrev:

Men man hører vell lett om en rase har mye lyd eller ikke? Eller kanskje ikke? Bjeffing kan jo opptre i forskjellige miljøer og situasjoner også så kanskje vanskelig å vite.

Ingen som vet om Puli har liker MYE lyd som Pumi og Mudi?

Husker jeg rett bjeffer pulien til @Mud en god del og det er vanlig for rasen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sofiea skrev:

Men man hører vell lett om en rase har mye lyd eller ikke? Eller kanskje ikke? Bjeffing kan jo opptre i forskjellige miljøer og situasjoner også så kanskje vanskelig å vite.

Ingen som vet om Puli har liker MYE lyd som Pumi og Mudi?

Mitt personlige inntrykk er at pumien bjeffer mer av stress enn pulien. Jeg kan bare svare for 2 stk puli (nåværende og forrige ) og de bjeffet/bjeffer begge mer enn jeg liker, men aldri uten grunn.  Grunn = at det ringer på døra på TV, noen kommer inn på vår eiendom ( vår eiendom er enormt stor og mobil iflg pulien.. ) , går for nærme bilen når hun er alene i den, eller at vi møter hunder på tur på "vårt territorie ". Typisk puli. Varsling rett og slett og noen ganger direkte vokt.  Jeg hater all bjeffing så jeg er ikke helt nøytral dog.  De fleste som kjenner henne skjønner ikke helt hva jeg klager sånn for :P

Hun og den forrige bjeffer ikke under agility , men kan lage mye lyd under lek med andre hunder.  Ikke så mye bjeffing som "pulilyder".  Vanskelig å beskrive de lydene , jeg har aldri hørt andre raser enn pulier lage de, men det er til gjengjeld et kjent fenomen for de som kjenner rasen. Den lyden kan også forekomme når de blir veldig gira. 

Pumiene jeg har møtt har ofte bjeffet mer bare for å bjeffe, men de ligger ofte litt høyere i stress en puli og mudi etter hva jeg har forstått. Tipper @Pingo kan svare mer om forskjellene på rasene enn meg.. hvis hun er her fortsatt:P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i ett rekkehus med naboer på alle kanter og lurer da på om Puli passer eller om den da bjeffer MYE på alle de lydene naboene lager? Har litt sansen for Pumi, Mudi og Puli men skjønner nå at de to første utgår pga. bjeffing. Er usikker på Puli da eller om jeg skal gå for en helt annen hund? Det er mange biler som kjører og folk går turer så er usikker på bjeffinga da. 

Det gjør ikke så mye om hunden bjeffer på agility banen ol. da mange hunder bjeffer da har jeg hørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sofiea skrev:

Jeg bor i ett rekkehus med naboer på alle kanter og lurer da på om Puli passer eller om den da bjeffer MYE på alle de lydene naboene lager? Har litt sansen for Pumi, Mudi og Puli men skjønner nå at de to første utgår pga. bjeffing. Er usikker på Puli da eller om jeg skal gå for en helt annen hund? Det er mange biler som kjører og folk går turer så er usikker på bjeffinga da. 

Det gjør ikke så mye om hunden bjeffer på agility banen ol. da mange hunder bjeffer da har jeg hørt.

Jeg kan ikke svare for alle rasene og for alle pulier , men våre har ikke bjeffet når naboer kommer hjem eller bråker. Heller ikke selv om de andre hundene i nabolaget bjeffer. Får naboene besøk som prater HØYLYTT ute kan det komme et par bjeff, men ellers er det tyst.

Jacken, border collien og griffonen i nabolaget er mye mer bjeffete på den måten. Men det kan ha mye med oppdragelse å gjøre også selvfølgelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Sofiea skrev:

Ja god oppdragelse har nok mye å si ja. Men er den oppdragelsen ved å få Puli til å bjeffe minst mulig vanskelig? 

De er ikke akkurat kjent for å være enkle å oppdra.  Men det er vanskelig å svare på. Jeg har generelt en nulltoleranse for bjeffing og sambo har lang erfaring med rasen, så dempingen av bjeffingen har gått av seg selv. Hun bjeffer fortsatt mer enn andre hunder jeg har hatt altså. Men ikke uten grunn. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...