Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv og enkel rase til agility


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg synes jo også det åpenbare valget må være en sheltie. De gjør det beviselig bra i agility, de er enkle og greie hunder om man får en som er stødig i hodet. Ja, det er lyd i dem, men det er det jammen meg i de fleste hunder faktisk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville lagt tankene om hundekjøp og rasevalg på hylla en stund, jeg. Hvis DSG-en bare er 1,5 år gammel, kan han vel ikke ha kommet så veldig langt i treningen? Labradoren min gikk fra å være en skikkelig vimse-surre-hund til å bli en ganske så dugelig agilityhund da hun etter hvert innså at det var jo skikkelig gøy! Kanskje kan han oppnå mer med DSG-en enn det virker som nå?

Jeg ville foreslått at han trener videre et år eller to med hunden han har. Underveis vil han lære masse om seg selv og sine ønsker, ambisjoner og evner som hundeeier/-trener, så kan han bestemme seg for hva han ønsker videre når han har fått mer erfaring. Man kan nå langt med en BC, men det er ikke ensbetydende med at det er enkelt å komme seg dit. En god BC har et fantastisk potensial, men det kreves ganske mye jobb for å realisere det potensialet og få kontroll på den farten og intensiteten. Bare nevner det, i tilfelle han går og tenker at det blir lett som en lek, bare han får en mer treningsvillig hund :P 

Selv valgte jeg korthåret collie da jeg skulle ha en enkel hund til agility, og er veldig fornøyd med det valget. Veldig treningsvillig og ivrig, samtidig som hun er veldig enkel å ha med å gjøre i hverdagen. MEN det spørs selvfølgelig på ambisjonsnivået. Vi vil aldri kunne slå BC-ene på fart. Sånn sett er jo sheltie et bedre valg, siden de stort sett slipper å konkurrere med BC-ene :P Mer lyd i dem enn i collie, da ...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, 2ne skrev:

Det er mulig jeg er i overkant kjip og kynisk nå, men en som har hatt hund i halvannet år, trenger virkelig en sånn en kelpie, jaktretriever, BC eller aussie fra brukslinjer? Det er sjeldent at folk er superhundetrenere på halvannet år med selskapshunder (en hund på halvannet er jo såvidt det er ferdig oppdratt), så er det realistisk at han kan håndtere noe med litt mer motor? 

Du er ikke kjip, jeg er helt enig med deg. Det er det jeg sier til han også, at han ikke må gi opp enda, for mye av "problemene" med DSGen, kan relateres til å være ung hannhund. I tillegg ser jeg jo at det er definitivt noe å jobbe med i denne hunden, det er bare han som ikke får det helt fram. 

Forhåpentligvis ender jeg opp med brukshund før han, da får han kjent litt på hvordan det er å bo med hund som har en del motor. Jeg er litt redd for at om han ikke håndterer hunden, så ender det opp med å bli mitt ansvar(jeg greier ikke stå å se på at noen jeg bor med gjør feil eller ikke greier å hanskes med sin hund). 

Det er uansett tanken at de unghundene vi har pr. dag(DSGen på 1,5 og min yngste på 10 mnd), skal bli voksne først, så jeg sitter på bremsen og sier vi skal ikke ha mer hunder _nå_. Det vil jo være minst halvannet år til det blir aktuelt med flere firbente, og da har han jo fått litt mer erfaring på baken. 

Jeg lufta også tanken om å ta til seg en omplasseringshund på halvannet-to år, for da vet man mer hva man får, kan ha hunden på prøve og se om den funker til det han vil ha. 

15 timer siden, 2ne skrev:

Det er mulig jeg er i overkant kjip og kynisk nå, men en som har hatt hund i halvannet år, trenger virkelig en sånn en kelpie, jaktretriever, BC eller aussie fra brukslinjer? Det er sjeldent at folk er superhundetrenere på halvannet år med selskapshunder (en hund på halvannet er jo såvidt det er ferdig oppdratt), så er det realistisk at han kan håndtere noe med litt mer motor? 

Du er ikke kjip, jeg er helt enig med deg. Det er det jeg sier til han også, at han ikke må gi opp enda, for mye av "problemene" med DSGen, kan relateres til å være ung hannhund. I tillegg ser jeg jo at det er definitivt noe å jobbe med i denne hunden, det er bare han som ikke får det helt fram. 

Forhåpentligvis ender jeg opp med brukshund før han, da får han kjent litt på hvordan det er å bo med hund som har en del motor. Jeg er litt redd for at om han ikke håndterer hunden, så ender det opp med å bli mitt ansvar(jeg greier ikke stå å se på at noen jeg bor med gjør feil eller ikke greier å hanskes med sin hund). 

Det er uansett tanken at de unghundene vi har pr. dag(DSGen på 1,5 og min yngste på 10 mnd), skal bli voksne først, så jeg sitter på bremsen og sier vi skal ikke ha mer hunder _nå_. Det vil jo være minst halvannet år til det blir aktuelt med flere firbente, og da har han jo fått litt mer erfaring på baken. 

Jeg lufta også tanken om å ta til seg en omplasseringshund på halvannet-to år, for da vet man mer hva man får, kan ha hunden på prøve og se om den funker til det han vil ha. 

13 timer siden, QUEST skrev:

Sier meg enig med 2ne her..  Hvor godt kjenner du han? :) Det finnes mange eksempler på folk som får en brennende  interesse for ski, kano, dykking o.s.v og går til innkjøp av fancy utstyr , som etter et halvt år står og støver ned.. Kjipt med de bortkastede pengene men ellers er det ikke noe problem. En hund som er 'for mye av det gode' hvis interessen ikke holder, ja se det, det blir noe helt annet..

Jeg er ikke uenig, og derfor er det ikke aktuelt med flere hunder før de to minste har bikket to år. Vi må få kontroll på galskapen vi eier, før vi drar inn noe mer :P  Jeg er ikke nødvendigvis så veldig bekymret for interessen, det handler mer om at en kjapp og lettlært hund på trening, skrur ikke av dette når vi kommer hjem. Det er en hund som skal leves med i hverdagen også. Han virker veldig engasjert, men er ofte frustrert over hunden og dens prestasjoner(som også henger en del sammen med hans erfaring og prestasjoner som trener, i tillegg til å være ung, døv hannhund). Han har gått en hel del kurs(ser han jo aldri nesten, han har noe hunderelatert nesten hver ukekveld), i tillegg går vi instruktørutdannelse sammen, så jeg tror interessen stikker relativt dypt. Men klart, det kan jo være han finner på å bytte gren etter hvert, det er ikke godt å vite når man er så fersk.  

 

2 timer siden, Emmy skrev:

Jeg tror jeg ville lagt tankene om hundekjøp og rasevalg på hylla en stund, jeg. Hvis DSG-en bare er 1,5 år gammel, kan han vel ikke ha kommet så veldig langt i treningen? Labradoren min gikk fra å være en skikkelig vimse-surre-hund til å bli en ganske så dugelig agilityhund da hun etter hvert innså at det var jo skikkelig gøy! Kanskje kan han oppnå mer med DSG-en enn det virker som nå?

Ja, som nevnt tidligere i innlegget, det er ikke aktuelt med ny hund nå :) Men ja, det kan veldig godt være han kommer seg. Han har potensialet synes jeg. Han når kanskje ikke toppen, men han er jo en fin hund å lære med. Han må bare lære seg å trene hund bedre. Pr. i dag er det mye frustrasjon i treningen, fordi han gjør ting for vanskelig for hunden. I tillegg vil det nok hjelpe på å bli eldre for hunden også :)

2 timer siden, Emmy skrev:

Jeg ville foreslått at han trener videre et år eller to med hunden han har. Underveis vil han lære masse om seg selv og sine ønsker, ambisjoner og evner som hundeeier/-trener, så kan han bestemme seg for hva han ønsker videre når han har fått mer erfaring. Man kan nå langt med en BC, men det er ikke ensbetydende med at det er enkelt å komme seg dit. En god BC har et fantastisk potensial, men det kreves ganske mye jobb for å realisere det potensialet og få kontroll på den farten og intensiteten. Bare nevner det, i tilfelle han går og tenker at det blir lett som en lek, bare han får en mer treningsvillig hund :P 

Ja, det vil uansett går et år eller to, før neste hund blir aktuelt. Yngste her er 10 mnd, hun skal få lov til å bli hvert fall 2 år. 

2 timer siden, Emmy skrev:

Selv valgte jeg korthåret collie da jeg skulle ha en enkel hund til agility, og er veldig fornøyd med det valget. Veldig treningsvillig og ivrig, samtidig som hun er veldig enkel å ha med å gjøre i hverdagen. MEN det spørs selvfølgelig på ambisjonsnivået. Vi vil aldri kunne slå BC-ene på fart. Sånn sett er jo sheltie et bedre valg, siden de stort sett slipper å konkurrere med BC-ene :P Mer lyd i dem enn i collie, da ...

Hadde håpet han kunne falt for en mindre hund *ler*(mtp bil og sånt) Jeg synes heller ikke sheltie er et dårlig valg til AG, men han liker ikke de :P Kanskje jeg kan få endra litt på den tankegangen over tid, vi får se. 

_____________________________________

Vil bare rette opp i en missforståelse; når jeg snakker om lyd/bjeffing, så er ikke det relatert til agilitybanen, men i hverdagen. Hva han velger å fokusere på på AG-banen mtp. lyd er hans valg, men hjemme så er det nok med en gneldrebikkje :P 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hvertfall cocker som ble norgesmester i klasse medium nettopp. Både individuelt og i lag. Er noen fra en kennel i Drøbak som satser i agility med sine cockere, utstillingscockere. Nydelige hunder. Men, da bør man jo like/takle pelsstellet. Eventuelt ha dem nedklippet, men barbering ødelegger pelssstrukturen og skrellede cockere er ikke særlig pent. Da ville jeg isåfall heller effilert pelsen til moderat lengde framfor å barbere. Men cockere er fantastisk herlige hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere DSG som er superflinke på agilitybanen, og med masse krutt! Den ene tispe på treningen flyr nærmest gjennom banen. 

Ellers er sheltier også "elite" hunder. Men det er mye lyd ? groenedale eller hvordan det skrives har jeg også veldig godt inntrykk av på ag banen. Samme gjelder toller. 

For å legge til, jeg har hatt en helt fantastisk BC blandingshund. Han var helt utrolig, slik hund får jeg nok ikke igjen. Han var blanding av BC og engelsk setter. En skikkelig klok, myk og grei hund! Vanskelig å beskrive hvor enkel, snill og grei han var egentlig. Men han var ikke vanskelig på noen som helst måte, bortsett fra at han hadde en enorm radius når han løp løs i skogen. Han var veldig lettlært, rolig og kosette  inne og dynamitt ute. Kunne fint ha flere rolige dager. Men ble heller aldri daff og treg på tur. Han var egentlig bare en familiehund. Men verdens beste. Så BC gener trenger ikke alltid å være slitsomt og vanskelig. Jeg kunne bare kikke på han så skjønte han hva han skulle. Og var aldri sta eller tungvin. Skjønner ikke hvordan jeg skal få en slik hund igjen ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En ting å huske på er at det er flest hverdager,  hvilke type hund vil man trives med utenom trenings- og konkuransedager?  :)

Hvor mye aktivitet kan man tilby hunden i hverdager,  er god avknapp og en hund som tåler rolige perioder viktig?  Hvis pels og lyd er justerbare kriterier så synes jeg sheltie og puddel høres ut som gode kandidater. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være litt motsatt, aktive hunder er da ikke noe man trenger å være overmenneske for å ha eller styre. De har både avknapp, tåler rolige dager, lærer seg kjøreregler og er som andre hunder flest bortsett fra at de orker litt mer, eller er litt kjappere eller har en litt annen innstilling ifht trening, terping osv. Og de fleste hundene som blir nevnt her er jo enkle sjeler å ha med å gjøre i hverdagen. 

Men man skal selvsagt uansett ha rett hund til rett mann, dog er det nesten mer avhengig av naturlig håndlag/type menneske enn hvor lenge man har hatt hund. For for mye kan selvsagt bli vanskelig å trene med det og om man ikke er av typen hvor det faller seg naturlig å jobbe med slike hunder. 

Personlig ville jeg sett på collie fra riktige linjer, kelpie, bc eller jakt cocker/springer (husker ikke om du skrev noe om str så mulig jeg bommer litt nå), ja, det finnes en del dårlig, dessverre så har jeg inntrykk av at det stort sett gjør det på "alle" raser for tiden. (jakt)Retrieverne er kanskje stødigere mentalt sånn jevnt over, men da jeg satt og sjekket jakt golden for noen år siden så var det jo nesten ikke ei bikkje der uten sykdom og da er man jo like langt i mange tilfeller om man vil drive aktivt med sport. Annen fordel med retrieverne er jo at selv om det går fort nok så er det kanskje litt bedre betenkningstid enn på noen av gjeterne over, så kanskje noe enklere å trene om man ikke er kjempeerfaren selv, samtidig så er de kanskje litt vanskeligere å jobbe med noen av dem ihvertfall fordi de er hakket mer selvstendig/egenrådig. 

Bottom line, finn ut hvilken rase han/dere liker best og som passer best til det dere vil, også må dere nok bare ta en sjans ifht mentalitet og helse. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpeplaner er lagt litt på is, han har innsett at det kanskje ikke bare er bikkja det står på, men også han som trener. Så målet hans er å få dyret han allerede har opp i klasse 3 før han begynner opptrening av ny valp. I mellomtiden har nok jeg skaffet meg en brukshund, så da kan han kjenne og føle litt på hvordan det er å ha en slik type hund i hverdagen, uten å måtte ha hovedansvaret selv :) Det tror jeg kan være bra.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.11.2017 at 9:30 PM, Garp skrev:

Jeg er fortsatt ikke enig i at det er russisk rulett å finne en god pyrre, korthåret hode eller poil long. Pr nå har jeg truffet mange flere trivelige pyrrer enn dårlige pyrrer. Dårlige kan jeg telle på under en hånd. Men når det går «galt» blir det gjerne ille, også fordi det hauses mye opp om hvor dårlige de er. 

Pumi og Mudi er det MYE lyd på... 

Er det like MYE lyd i en Puli som Pumi og Mudi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sofiea skrev:

Men man hører vell lett om en rase har mye lyd eller ikke? Eller kanskje ikke? Bjeffing kan jo opptre i forskjellige miljøer og situasjoner også så kanskje vanskelig å vite.

Ingen som vet om Puli har liker MYE lyd som Pumi og Mudi?

Husker jeg rett bjeffer pulien til @Mud en god del og det er vanlig for rasen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sofiea skrev:

Men man hører vell lett om en rase har mye lyd eller ikke? Eller kanskje ikke? Bjeffing kan jo opptre i forskjellige miljøer og situasjoner også så kanskje vanskelig å vite.

Ingen som vet om Puli har liker MYE lyd som Pumi og Mudi?

Mitt personlige inntrykk er at pumien bjeffer mer av stress enn pulien. Jeg kan bare svare for 2 stk puli (nåværende og forrige ) og de bjeffet/bjeffer begge mer enn jeg liker, men aldri uten grunn.  Grunn = at det ringer på døra på TV, noen kommer inn på vår eiendom ( vår eiendom er enormt stor og mobil iflg pulien.. ) , går for nærme bilen når hun er alene i den, eller at vi møter hunder på tur på "vårt territorie ". Typisk puli. Varsling rett og slett og noen ganger direkte vokt.  Jeg hater all bjeffing så jeg er ikke helt nøytral dog.  De fleste som kjenner henne skjønner ikke helt hva jeg klager sånn for :P

Hun og den forrige bjeffer ikke under agility , men kan lage mye lyd under lek med andre hunder.  Ikke så mye bjeffing som "pulilyder".  Vanskelig å beskrive de lydene , jeg har aldri hørt andre raser enn pulier lage de, men det er til gjengjeld et kjent fenomen for de som kjenner rasen. Den lyden kan også forekomme når de blir veldig gira. 

Pumiene jeg har møtt har ofte bjeffet mer bare for å bjeffe, men de ligger ofte litt høyere i stress en puli og mudi etter hva jeg har forstått. Tipper @Pingo kan svare mer om forskjellene på rasene enn meg.. hvis hun er her fortsatt:P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i ett rekkehus med naboer på alle kanter og lurer da på om Puli passer eller om den da bjeffer MYE på alle de lydene naboene lager? Har litt sansen for Pumi, Mudi og Puli men skjønner nå at de to første utgår pga. bjeffing. Er usikker på Puli da eller om jeg skal gå for en helt annen hund? Det er mange biler som kjører og folk går turer så er usikker på bjeffinga da. 

Det gjør ikke så mye om hunden bjeffer på agility banen ol. da mange hunder bjeffer da har jeg hørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sofiea skrev:

Jeg bor i ett rekkehus med naboer på alle kanter og lurer da på om Puli passer eller om den da bjeffer MYE på alle de lydene naboene lager? Har litt sansen for Pumi, Mudi og Puli men skjønner nå at de to første utgår pga. bjeffing. Er usikker på Puli da eller om jeg skal gå for en helt annen hund? Det er mange biler som kjører og folk går turer så er usikker på bjeffinga da. 

Det gjør ikke så mye om hunden bjeffer på agility banen ol. da mange hunder bjeffer da har jeg hørt.

Jeg kan ikke svare for alle rasene og for alle pulier , men våre har ikke bjeffet når naboer kommer hjem eller bråker. Heller ikke selv om de andre hundene i nabolaget bjeffer. Får naboene besøk som prater HØYLYTT ute kan det komme et par bjeff, men ellers er det tyst.

Jacken, border collien og griffonen i nabolaget er mye mer bjeffete på den måten. Men det kan ha mye med oppdragelse å gjøre også selvfølgelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Sofiea skrev:

Ja god oppdragelse har nok mye å si ja. Men er den oppdragelsen ved å få Puli til å bjeffe minst mulig vanskelig? 

De er ikke akkurat kjent for å være enkle å oppdra.  Men det er vanskelig å svare på. Jeg har generelt en nulltoleranse for bjeffing og sambo har lang erfaring med rasen, så dempingen av bjeffingen har gått av seg selv. Hun bjeffer fortsatt mer enn andre hunder jeg har hatt altså. Men ikke uten grunn. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...