Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv og enkel rase til agility


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg synes jo også det åpenbare valget må være en sheltie. De gjør det beviselig bra i agility, de er enkle og greie hunder om man får en som er stødig i hodet. Ja, det er lyd i dem, men det er det jammen meg i de fleste hunder faktisk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville lagt tankene om hundekjøp og rasevalg på hylla en stund, jeg. Hvis DSG-en bare er 1,5 år gammel, kan han vel ikke ha kommet så veldig langt i treningen? Labradoren min gikk fra å være en skikkelig vimse-surre-hund til å bli en ganske så dugelig agilityhund da hun etter hvert innså at det var jo skikkelig gøy! Kanskje kan han oppnå mer med DSG-en enn det virker som nå?

Jeg ville foreslått at han trener videre et år eller to med hunden han har. Underveis vil han lære masse om seg selv og sine ønsker, ambisjoner og evner som hundeeier/-trener, så kan han bestemme seg for hva han ønsker videre når han har fått mer erfaring. Man kan nå langt med en BC, men det er ikke ensbetydende med at det er enkelt å komme seg dit. En god BC har et fantastisk potensial, men det kreves ganske mye jobb for å realisere det potensialet og få kontroll på den farten og intensiteten. Bare nevner det, i tilfelle han går og tenker at det blir lett som en lek, bare han får en mer treningsvillig hund :P 

Selv valgte jeg korthåret collie da jeg skulle ha en enkel hund til agility, og er veldig fornøyd med det valget. Veldig treningsvillig og ivrig, samtidig som hun er veldig enkel å ha med å gjøre i hverdagen. MEN det spørs selvfølgelig på ambisjonsnivået. Vi vil aldri kunne slå BC-ene på fart. Sånn sett er jo sheltie et bedre valg, siden de stort sett slipper å konkurrere med BC-ene :P Mer lyd i dem enn i collie, da ...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, 2ne skrev:

Det er mulig jeg er i overkant kjip og kynisk nå, men en som har hatt hund i halvannet år, trenger virkelig en sånn en kelpie, jaktretriever, BC eller aussie fra brukslinjer? Det er sjeldent at folk er superhundetrenere på halvannet år med selskapshunder (en hund på halvannet er jo såvidt det er ferdig oppdratt), så er det realistisk at han kan håndtere noe med litt mer motor? 

Du er ikke kjip, jeg er helt enig med deg. Det er det jeg sier til han også, at han ikke må gi opp enda, for mye av "problemene" med DSGen, kan relateres til å være ung hannhund. I tillegg ser jeg jo at det er definitivt noe å jobbe med i denne hunden, det er bare han som ikke får det helt fram. 

Forhåpentligvis ender jeg opp med brukshund før han, da får han kjent litt på hvordan det er å bo med hund som har en del motor. Jeg er litt redd for at om han ikke håndterer hunden, så ender det opp med å bli mitt ansvar(jeg greier ikke stå å se på at noen jeg bor med gjør feil eller ikke greier å hanskes med sin hund). 

Det er uansett tanken at de unghundene vi har pr. dag(DSGen på 1,5 og min yngste på 10 mnd), skal bli voksne først, så jeg sitter på bremsen og sier vi skal ikke ha mer hunder _nå_. Det vil jo være minst halvannet år til det blir aktuelt med flere firbente, og da har han jo fått litt mer erfaring på baken. 

Jeg lufta også tanken om å ta til seg en omplasseringshund på halvannet-to år, for da vet man mer hva man får, kan ha hunden på prøve og se om den funker til det han vil ha. 

15 timer siden, 2ne skrev:

Det er mulig jeg er i overkant kjip og kynisk nå, men en som har hatt hund i halvannet år, trenger virkelig en sånn en kelpie, jaktretriever, BC eller aussie fra brukslinjer? Det er sjeldent at folk er superhundetrenere på halvannet år med selskapshunder (en hund på halvannet er jo såvidt det er ferdig oppdratt), så er det realistisk at han kan håndtere noe med litt mer motor? 

Du er ikke kjip, jeg er helt enig med deg. Det er det jeg sier til han også, at han ikke må gi opp enda, for mye av "problemene" med DSGen, kan relateres til å være ung hannhund. I tillegg ser jeg jo at det er definitivt noe å jobbe med i denne hunden, det er bare han som ikke får det helt fram. 

Forhåpentligvis ender jeg opp med brukshund før han, da får han kjent litt på hvordan det er å bo med hund som har en del motor. Jeg er litt redd for at om han ikke håndterer hunden, så ender det opp med å bli mitt ansvar(jeg greier ikke stå å se på at noen jeg bor med gjør feil eller ikke greier å hanskes med sin hund). 

Det er uansett tanken at de unghundene vi har pr. dag(DSGen på 1,5 og min yngste på 10 mnd), skal bli voksne først, så jeg sitter på bremsen og sier vi skal ikke ha mer hunder _nå_. Det vil jo være minst halvannet år til det blir aktuelt med flere firbente, og da har han jo fått litt mer erfaring på baken. 

Jeg lufta også tanken om å ta til seg en omplasseringshund på halvannet-to år, for da vet man mer hva man får, kan ha hunden på prøve og se om den funker til det han vil ha. 

13 timer siden, QUEST skrev:

Sier meg enig med 2ne her..  Hvor godt kjenner du han? :) Det finnes mange eksempler på folk som får en brennende  interesse for ski, kano, dykking o.s.v og går til innkjøp av fancy utstyr , som etter et halvt år står og støver ned.. Kjipt med de bortkastede pengene men ellers er det ikke noe problem. En hund som er 'for mye av det gode' hvis interessen ikke holder, ja se det, det blir noe helt annet..

Jeg er ikke uenig, og derfor er det ikke aktuelt med flere hunder før de to minste har bikket to år. Vi må få kontroll på galskapen vi eier, før vi drar inn noe mer :P  Jeg er ikke nødvendigvis så veldig bekymret for interessen, det handler mer om at en kjapp og lettlært hund på trening, skrur ikke av dette når vi kommer hjem. Det er en hund som skal leves med i hverdagen også. Han virker veldig engasjert, men er ofte frustrert over hunden og dens prestasjoner(som også henger en del sammen med hans erfaring og prestasjoner som trener, i tillegg til å være ung, døv hannhund). Han har gått en hel del kurs(ser han jo aldri nesten, han har noe hunderelatert nesten hver ukekveld), i tillegg går vi instruktørutdannelse sammen, så jeg tror interessen stikker relativt dypt. Men klart, det kan jo være han finner på å bytte gren etter hvert, det er ikke godt å vite når man er så fersk.  

 

2 timer siden, Emmy skrev:

Jeg tror jeg ville lagt tankene om hundekjøp og rasevalg på hylla en stund, jeg. Hvis DSG-en bare er 1,5 år gammel, kan han vel ikke ha kommet så veldig langt i treningen? Labradoren min gikk fra å være en skikkelig vimse-surre-hund til å bli en ganske så dugelig agilityhund da hun etter hvert innså at det var jo skikkelig gøy! Kanskje kan han oppnå mer med DSG-en enn det virker som nå?

Ja, som nevnt tidligere i innlegget, det er ikke aktuelt med ny hund nå :) Men ja, det kan veldig godt være han kommer seg. Han har potensialet synes jeg. Han når kanskje ikke toppen, men han er jo en fin hund å lære med. Han må bare lære seg å trene hund bedre. Pr. i dag er det mye frustrasjon i treningen, fordi han gjør ting for vanskelig for hunden. I tillegg vil det nok hjelpe på å bli eldre for hunden også :)

2 timer siden, Emmy skrev:

Jeg ville foreslått at han trener videre et år eller to med hunden han har. Underveis vil han lære masse om seg selv og sine ønsker, ambisjoner og evner som hundeeier/-trener, så kan han bestemme seg for hva han ønsker videre når han har fått mer erfaring. Man kan nå langt med en BC, men det er ikke ensbetydende med at det er enkelt å komme seg dit. En god BC har et fantastisk potensial, men det kreves ganske mye jobb for å realisere det potensialet og få kontroll på den farten og intensiteten. Bare nevner det, i tilfelle han går og tenker at det blir lett som en lek, bare han får en mer treningsvillig hund :P 

Ja, det vil uansett går et år eller to, før neste hund blir aktuelt. Yngste her er 10 mnd, hun skal få lov til å bli hvert fall 2 år. 

2 timer siden, Emmy skrev:

Selv valgte jeg korthåret collie da jeg skulle ha en enkel hund til agility, og er veldig fornøyd med det valget. Veldig treningsvillig og ivrig, samtidig som hun er veldig enkel å ha med å gjøre i hverdagen. MEN det spørs selvfølgelig på ambisjonsnivået. Vi vil aldri kunne slå BC-ene på fart. Sånn sett er jo sheltie et bedre valg, siden de stort sett slipper å konkurrere med BC-ene :P Mer lyd i dem enn i collie, da ...

Hadde håpet han kunne falt for en mindre hund *ler*(mtp bil og sånt) Jeg synes heller ikke sheltie er et dårlig valg til AG, men han liker ikke de :P Kanskje jeg kan få endra litt på den tankegangen over tid, vi får se. 

_____________________________________

Vil bare rette opp i en missforståelse; når jeg snakker om lyd/bjeffing, så er ikke det relatert til agilitybanen, men i hverdagen. Hva han velger å fokusere på på AG-banen mtp. lyd er hans valg, men hjemme så er det nok med en gneldrebikkje :P 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hvertfall cocker som ble norgesmester i klasse medium nettopp. Både individuelt og i lag. Er noen fra en kennel i Drøbak som satser i agility med sine cockere, utstillingscockere. Nydelige hunder. Men, da bør man jo like/takle pelsstellet. Eventuelt ha dem nedklippet, men barbering ødelegger pelssstrukturen og skrellede cockere er ikke særlig pent. Da ville jeg isåfall heller effilert pelsen til moderat lengde framfor å barbere. Men cockere er fantastisk herlige hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere DSG som er superflinke på agilitybanen, og med masse krutt! Den ene tispe på treningen flyr nærmest gjennom banen. 

Ellers er sheltier også "elite" hunder. Men det er mye lyd ? groenedale eller hvordan det skrives har jeg også veldig godt inntrykk av på ag banen. Samme gjelder toller. 

For å legge til, jeg har hatt en helt fantastisk BC blandingshund. Han var helt utrolig, slik hund får jeg nok ikke igjen. Han var blanding av BC og engelsk setter. En skikkelig klok, myk og grei hund! Vanskelig å beskrive hvor enkel, snill og grei han var egentlig. Men han var ikke vanskelig på noen som helst måte, bortsett fra at han hadde en enorm radius når han løp løs i skogen. Han var veldig lettlært, rolig og kosette  inne og dynamitt ute. Kunne fint ha flere rolige dager. Men ble heller aldri daff og treg på tur. Han var egentlig bare en familiehund. Men verdens beste. Så BC gener trenger ikke alltid å være slitsomt og vanskelig. Jeg kunne bare kikke på han så skjønte han hva han skulle. Og var aldri sta eller tungvin. Skjønner ikke hvordan jeg skal få en slik hund igjen ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En ting å huske på er at det er flest hverdager,  hvilke type hund vil man trives med utenom trenings- og konkuransedager?  :)

Hvor mye aktivitet kan man tilby hunden i hverdager,  er god avknapp og en hund som tåler rolige perioder viktig?  Hvis pels og lyd er justerbare kriterier så synes jeg sheltie og puddel høres ut som gode kandidater. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være litt motsatt, aktive hunder er da ikke noe man trenger å være overmenneske for å ha eller styre. De har både avknapp, tåler rolige dager, lærer seg kjøreregler og er som andre hunder flest bortsett fra at de orker litt mer, eller er litt kjappere eller har en litt annen innstilling ifht trening, terping osv. Og de fleste hundene som blir nevnt her er jo enkle sjeler å ha med å gjøre i hverdagen. 

Men man skal selvsagt uansett ha rett hund til rett mann, dog er det nesten mer avhengig av naturlig håndlag/type menneske enn hvor lenge man har hatt hund. For for mye kan selvsagt bli vanskelig å trene med det og om man ikke er av typen hvor det faller seg naturlig å jobbe med slike hunder. 

Personlig ville jeg sett på collie fra riktige linjer, kelpie, bc eller jakt cocker/springer (husker ikke om du skrev noe om str så mulig jeg bommer litt nå), ja, det finnes en del dårlig, dessverre så har jeg inntrykk av at det stort sett gjør det på "alle" raser for tiden. (jakt)Retrieverne er kanskje stødigere mentalt sånn jevnt over, men da jeg satt og sjekket jakt golden for noen år siden så var det jo nesten ikke ei bikkje der uten sykdom og da er man jo like langt i mange tilfeller om man vil drive aktivt med sport. Annen fordel med retrieverne er jo at selv om det går fort nok så er det kanskje litt bedre betenkningstid enn på noen av gjeterne over, så kanskje noe enklere å trene om man ikke er kjempeerfaren selv, samtidig så er de kanskje litt vanskeligere å jobbe med noen av dem ihvertfall fordi de er hakket mer selvstendig/egenrådig. 

Bottom line, finn ut hvilken rase han/dere liker best og som passer best til det dere vil, også må dere nok bare ta en sjans ifht mentalitet og helse. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpeplaner er lagt litt på is, han har innsett at det kanskje ikke bare er bikkja det står på, men også han som trener. Så målet hans er å få dyret han allerede har opp i klasse 3 før han begynner opptrening av ny valp. I mellomtiden har nok jeg skaffet meg en brukshund, så da kan han kjenne og føle litt på hvordan det er å ha en slik type hund i hverdagen, uten å måtte ha hovedansvaret selv :) Det tror jeg kan være bra.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.11.2017 at 9:30 PM, Garp skrev:

Jeg er fortsatt ikke enig i at det er russisk rulett å finne en god pyrre, korthåret hode eller poil long. Pr nå har jeg truffet mange flere trivelige pyrrer enn dårlige pyrrer. Dårlige kan jeg telle på under en hånd. Men når det går «galt» blir det gjerne ille, også fordi det hauses mye opp om hvor dårlige de er. 

Pumi og Mudi er det MYE lyd på... 

Er det like MYE lyd i en Puli som Pumi og Mudi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sofiea skrev:

Men man hører vell lett om en rase har mye lyd eller ikke? Eller kanskje ikke? Bjeffing kan jo opptre i forskjellige miljøer og situasjoner også så kanskje vanskelig å vite.

Ingen som vet om Puli har liker MYE lyd som Pumi og Mudi?

Husker jeg rett bjeffer pulien til @Mud en god del og det er vanlig for rasen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sofiea skrev:

Men man hører vell lett om en rase har mye lyd eller ikke? Eller kanskje ikke? Bjeffing kan jo opptre i forskjellige miljøer og situasjoner også så kanskje vanskelig å vite.

Ingen som vet om Puli har liker MYE lyd som Pumi og Mudi?

Mitt personlige inntrykk er at pumien bjeffer mer av stress enn pulien. Jeg kan bare svare for 2 stk puli (nåværende og forrige ) og de bjeffet/bjeffer begge mer enn jeg liker, men aldri uten grunn.  Grunn = at det ringer på døra på TV, noen kommer inn på vår eiendom ( vår eiendom er enormt stor og mobil iflg pulien.. ) , går for nærme bilen når hun er alene i den, eller at vi møter hunder på tur på "vårt territorie ". Typisk puli. Varsling rett og slett og noen ganger direkte vokt.  Jeg hater all bjeffing så jeg er ikke helt nøytral dog.  De fleste som kjenner henne skjønner ikke helt hva jeg klager sånn for :P

Hun og den forrige bjeffer ikke under agility , men kan lage mye lyd under lek med andre hunder.  Ikke så mye bjeffing som "pulilyder".  Vanskelig å beskrive de lydene , jeg har aldri hørt andre raser enn pulier lage de, men det er til gjengjeld et kjent fenomen for de som kjenner rasen. Den lyden kan også forekomme når de blir veldig gira. 

Pumiene jeg har møtt har ofte bjeffet mer bare for å bjeffe, men de ligger ofte litt høyere i stress en puli og mudi etter hva jeg har forstått. Tipper @Pingo kan svare mer om forskjellene på rasene enn meg.. hvis hun er her fortsatt:P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i ett rekkehus med naboer på alle kanter og lurer da på om Puli passer eller om den da bjeffer MYE på alle de lydene naboene lager? Har litt sansen for Pumi, Mudi og Puli men skjønner nå at de to første utgår pga. bjeffing. Er usikker på Puli da eller om jeg skal gå for en helt annen hund? Det er mange biler som kjører og folk går turer så er usikker på bjeffinga da. 

Det gjør ikke så mye om hunden bjeffer på agility banen ol. da mange hunder bjeffer da har jeg hørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sofiea skrev:

Jeg bor i ett rekkehus med naboer på alle kanter og lurer da på om Puli passer eller om den da bjeffer MYE på alle de lydene naboene lager? Har litt sansen for Pumi, Mudi og Puli men skjønner nå at de to første utgår pga. bjeffing. Er usikker på Puli da eller om jeg skal gå for en helt annen hund? Det er mange biler som kjører og folk går turer så er usikker på bjeffinga da. 

Det gjør ikke så mye om hunden bjeffer på agility banen ol. da mange hunder bjeffer da har jeg hørt.

Jeg kan ikke svare for alle rasene og for alle pulier , men våre har ikke bjeffet når naboer kommer hjem eller bråker. Heller ikke selv om de andre hundene i nabolaget bjeffer. Får naboene besøk som prater HØYLYTT ute kan det komme et par bjeff, men ellers er det tyst.

Jacken, border collien og griffonen i nabolaget er mye mer bjeffete på den måten. Men det kan ha mye med oppdragelse å gjøre også selvfølgelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Sofiea skrev:

Ja god oppdragelse har nok mye å si ja. Men er den oppdragelsen ved å få Puli til å bjeffe minst mulig vanskelig? 

De er ikke akkurat kjent for å være enkle å oppdra.  Men det er vanskelig å svare på. Jeg har generelt en nulltoleranse for bjeffing og sambo har lang erfaring med rasen, så dempingen av bjeffingen har gått av seg selv. Hun bjeffer fortsatt mer enn andre hunder jeg har hatt altså. Men ikke uten grunn. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...