Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvis du skyter katta til naboen i den tro at det er en hare, så burde du vel strengt tatt ikke jakte i det hele tatt. 

Forsåvidt helt enig men det kan jo være et rent uhell også. 

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt!! Dette er faktisk strengt regulert. Både med maks antall dyr på terreng, og hvilket dyr som kan tas. Jeg har ingen problemer med å forstå at en stor taggokse er svært å få felt, men er den t

Nå kjenner jeg ganske så mange jegere (ja, jeg kjenner vel nesten bare jegere  ) Og kan dønn ærlig si at samtlige faller i denne kategorien. Mulig det er fordi de aller fleste er hundefolk, og setter

Jeg har et noe ambivalent forhold til jakt selv om jeg er jeger selv. Og jeg ser at jeg muligens har vanskeligheter med å argumentere rasjonelt for det. Det er ingen i Norge som trenger å jakte f

Skrevet
Just now, QUEST said:

Forsåvidt helt enig men det kan jo være et rent uhell også. 

Et rent uhell? Som i at katten plutselig dukker opp foran haren da, eller? 

Skrevet
13 timer siden, 2ne skrev:

Bare jeg som syns det er ironisk at catch and release er dyreplaging, helt til man har fiska opp en for liten fisk eller en feil art? For fisken det gjelder er det ett fett hvorfor den slippes ut igjen, så dyreplage-argumentet høres hult ut i mine ører. 

Som jeg reflekterte over i en tidligere post så er det ikke helt enkelt det der. Men for det første skal man være klar over at det er reguleringer for hva du faktisk har lov å ta opp av fisk. Generelt har staten minstemål på alle populære arter, dog ikke på makrell og sei. I en del elver er det i tillegg blitt noen vanvittige begrensninger. Feks kan røye være fredet, det kan være fritt når det gjelder sjøørret (minstemål gjelder), all holaks kan være fredet og all hannlaks over feks 80cm kan være fredet (minstemål gjelder også). Man aner jo ikke hva man får når man kaster ur snøret og fiske i slike elver må nødvendigvis produsere en del c&r. Personlig holder jeg meg langt unna sistnevnte type elv.

De som driver catch and release fisker ofte med lett utstyr fordi det er mer utfordrende - fisken gir mer kamp. Det fører til mer utslitt fisk. De kan stå hele dagen og bare ta inn fisk for moro skyld på det viset. Uten noe annet formål å ha det gøy. På den andre siden så bør man, hvis man skal fiske etter mat, forholde seg til lover og regler. Det betyr at en del fisk må settes ut per fisk man faktisk fanger. Alternativet er å enten avlive alt (med de følgene det får for forvaltningen) eller å forby fritidsfiske. 

Så lenge man spiser animalske produkter så medfører det negative konsekvenser for dyr uansett. I min moralske bok så må målet være å minimere disse. Man kjøper ikke en ku og setter denpå bås bare fordi det er gøy å melke, og kaster melken. Selv om kuen ikke vet om du drikker melken eller ikke. Å med intet annet formål enn egen forlystelse stå å fange fisk for så å slippe dem ut er det helt motsatte av å minimere skade. Mange tusen færre fisk ville oppleve smerte og stress dersom man ikke holdt på på det viset. I min bok betyr det ganske mye, selv om jeg er smertelig klar over at det ikke betyr noe for akkurat de fiskene jeg fanger og må slippe ut. Samtidig kan man gjøre mye for å minimere stress og smerte for disse. Jeg bruker alltid knuteløs hov, enkeltkroker uten mothaker (bytter krokene eller klemmer ned mothakene på alt av sluker og fluer) og kraftig nok utstyr til at fisken kan tas inn på kortest mulig tid.

Selvsagt kan man si at man bare kan la fisken svømme og spise noe annet. Noe må man spise og så lenge man ikke er veganer så innebærer det at dyr må lide. Sånn er det bare (om det er rett å spise dyr er forøvrig en mye større diskusjon som jeg ikke orker gå inn i nå). Da tenker jeg at det er bedre at jeg spiser selvfanget fisk enn fjøsfisk eller andre dyr som er avlet i fangenskap.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...