Gå til innhold
Hundesonen.no

Rase til meg


Guest linjer
 Share

Recommended Posts

Jeg ser etter noen kandidater til neste hund. Har ikke bestemt meg for om jeg skal vente til hun jeg har nå går bort eller om jeg satser på nå i løpet av 2018. 

Det som er viktig for meg er at det er en allsidig rase. Jeg er periodevis ganske dårlig og da blir det ikke alltid masse som skjer i hverdagen, men så er jeg ganske treningsglad å har lyst til å fortsette med Agility og rally så jeg vil ikke ha en hund som ikke har lyst eller som må trekkes i gang. Jeg er ute etter en liten (knehøyde) eller mellomstor hund (ikke tyngre enn 25 kg for jeg makter ikke å holde igjen større) som har i det minste litt motor og arbeidsglede. Jeg foretrekker at de er litt mye i væremåte. Glede, hopp og sprett. Gjerne litt lettere bygget. Jeg har ikke noe problemer med vokt/vakt. Det hadde vært ok om de ikke er veldig løse i kjeften, som er gneldrete og høymeldt :P selv om jeg fint kan ha en som prater mye, har mest med volumet å gjøre. At de tar av når det bankes på døren går også helt greit. Det må gjerne være en frimerke hund. Bør være veldig lett å trene til å være løs. Jeg vet puddelen hadde vært perfekt. De passer liksom til alt, men samboer har lagt ned veto. De er heller ikke hunder som jeg ønsker meg til den grad at jeg gidder være uenig. Det finnes jo mye annet en kan velge. Jeg er heller ikke noe glad i terriere. Jeg kommer ikke til å si nei til en rase bare på grunn av at den har bart, men jeg liker ikke bart :P 

I mine gode perioder er jeg etter min mening aktiv. Det kommer jo litt an på hvor jeg er mentalt, men på mitt helt normale så blir det det minst en times tur hver dag og gjerne en form for aktivitet på hundeklubben tre til fire ganger i uka. Hunden blir forresten ikke å ha noe særlig alenetid. De fleste dager er de ikke alene utenom når jeg selv drar på kino, ut å spiser eller butikken. Jeg har ikke barn og skal ikke ha dem heller. Selv om jeg vet at det er mest gode perioder, så ser Jeg mine egne begrensninger. Jeg forstår at jeg kanskje ikke kan se på hunder som jeg VIRKELIG vil ha. (sånn som Mudi :wub:) Fordi når det er dårlig så er det helt forferdelig. Jeg klarer for det meste å komme meg ut en time med hunden daglig i slike perioder.


Jeg håper dette er utfyllende nok til å komme med noen forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en spaniel? Cocker, clumber eller field? Kan høres ut som om en av dem kan passe til ditt bruk. Kort radius, relativt allsidige og arbeidsomme og happy. Tåler nok noen rolige dager/perioder - ihvertfall clumberen.  Clumberen  er den tyngste og "roligste". Undervurdert rase altså (sånn helt objektivt :p)! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Alvira skrev:

Hva med en spaniel? Cocker, clumber eller field? Kan høres ut som om en av dem kan passe til ditt bruk. Kort radius, relativt allsidige og arbeidsomme og happy. Tåler nok noen rolige dager/perioder - ihvertfall clumberen.  Clumberen  er den tyngste og "roligste". Undervurdert rase altså (sånn helt objektivt :p)! 

Enig her. Allsidige hunder, ganske enkle. Nå har ikke jeg allverdens med erfaring da min første field bare er ett år, men jeg synes hun er utrolig enkel å ha med å gjøre. Av andre fieldfolk har jeg hørt at de skal være krevende som unghunder, men jeg venter enda på at hun skal bli krevende. Syns hun er superenkel å ha med å gjøre. Hun får jo daglig løpe løs, men dager med lite aktivitet tåler hun fint, eneste hun gjør er å mase litt mer om å leke innendørs. Folk jeg kjenner med field sier at de lander rundt 3-4årsalderen og blir roligere. Jeg lurer på hva det vil si, for jeg synes jo absolutt ikke Lotta er spesielt krevende og jeg synes hun igrunn er perfekt nå. Vi går turer både i skogen, men også mye i nabolaget og i parkene her jeg bor. Hun er fornøyd med det. Får litt lydigehtstrening ca hver dag. En skikkelig kosejente inne.

Lott har ikke sånn veldig kort radius, men det er sikkert fordi jeg er vant til en gammel hund som aldri er mer enn 10 m unna og alltid stopper og venter, og traver avgårde, mens Lotta fyker rundt som en rakett i terrenget. Hun er ofte ute av syne litt, men kommer alltid når jeg roper. Med mindre hun ser fugl eller andre hunder da... Ikke helt i mål med innkallingen der...


Cocker kan nok og passe, men de har vesentlig mer pels enn field. Hver gang jeg møter en cocker ute blir jeg veldig sjarmert, men tenker alltid at jeg er glad Lotta ikke har så mye pels. Fielden kan være reservert ovenfor fremmede. Noen bikker over itl å bli usikre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spaniel er kjempefine hunder! :D
Har faktisk ikke vært innom tanken. Ser ut som jeg hadde glemt en hel kategori med hunder! Jeg synes ikke de må være så enkle selv om det gjør livet lettere. Så lenge de elsker livet så kan de godt gjøre meg gal innimellom.

Skal se litt mer på Field. Har vært borti cocker før, men faktisk så kan ikke jeg huske sist jeg møtte en rundt her. De er jo populære, men møter faktisk mer Cavalierer. De er jo også veldig fantastiske. Vi hadde en slik i familien og hun kom omtrent ferdigtrent som valp :P men de utgår pga helse og levealder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, linjer skrev:

Spaniel er kjempefine hunder! :D
Har faktisk ikke vært innom tanken. Ser ut som jeg hadde glemt en hel kategori med hunder! Jeg synes ikke de må være så enkle selv om det gjør livet lettere. Så lenge de elsker livet så kan de godt gjøre meg gal innimellom.

Skal se litt mer på Field. Har vært borti cocker før, men faktisk så kan ikke jeg huske sist jeg møtte en rundt her. De er jo populære, men møter faktisk mer Cavalierer. De er jo også veldig fantastiske. Vi hadde en slik i familien og hun kom omtrent ferdigtrent som valp :P men de utgår pga helse og levealder. 

Hvis du er interessert i field kan du melde deg inn i Facebookgruppa, Field spaniels in Norway. Og så er det en internasjonal som heter Field Spaniels. Så har Lotta en tråd her på sonen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Helsa skal jeg ikke si noe på, men gjennomsnittlig levealder på cavalier er faktisk 12 år. Får man en som ikke blir plaget med hjertet kan de utmerket godt bli eldre enn det også.

Vår ble tolv, men hun var absolutt ikke frisk de siste fire årene. Hun bodde med min stefar så jeg kan unnskylde at hun ikke fikk slippe tidligere. Hun gikk på masse medisiner og tre ganger det siste året fikk hun hjertestans når hennes favorittmenneske kom hjem. 

Jeg mener å huske at når hun ble kjøpt så var rasens gjennomsnittalder mye lavere så jeg ble positivt overasket over det du skriver om at det nå er tolv år. Da er det kanskje verdt å se litt på dem også.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, linjer skrev:

Vår ble tolv, men hun var absolutt ikke frisk de siste fire årene. Hun bodde med min stefar så jeg kan unnskylde at hun ikke fikk slippe tidligere. Hun gikk på masse medisiner og tre ganger det siste året fikk hun hjertestans når hennes favorittmenneske kom hjem. 

Jeg mener å huske at når hun ble kjøpt så var rasens gjennomsnittalder mye lavere så jeg ble positivt overasket over det du skriver om at det nå er tolv år. Da er det kanskje verdt å se litt på dem også.  

Det er definitivt en allsidig rase i alle fall :) Med min har jeg konkurrert i både rally, agility, blodspor (hun er norsk viltsporchampion) og målet er å snart debutere i Smeller også. Absolutt en rase med entusiasme og arbeidsglede i bøtter og spann :) Min takler ikke veldig mange rolige dager så bra, men det er nok fordi jeg (dessverre) har lagt lista høyt og hun er vant til mye aktivitet.

Den vanligste dødsårsaken på rasen er fortsatt hjerteproblemer, men dette har vært et stort fokus i avlen så problematikken er betydelig redusert. Den nest vanligste dødsårsaken er alderdom.

Når det er sagt så er du sikkert klar over at dette er en rase med mange andre helserelaterte utfordringer også, så å velge en seriøs oppdretter som gjør alt de kan og vel så det for helsa er et must. Og der er det ikke allverdens å velge i, dessverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert sheltie? :) Romkameraten min har en sånn en, ser for meg at den kan passe det du beskriver veldig godt hvertfall! 

Følte og jeg måtte si ifra når jeg leste her ang. cavalier at jeg nettopp var på et fagseminar nå for noen uker siden (studerer til veterinær) der bl.a. en hjertespesialist holdt foredrag. Hun kunne fortelle at 100% av cavalierer over 10 eller 12 år (husker ikke nøyaktig tallet, beklager det) hadde hjertediagnose, og det var definitivt den rasen hun så mest, ca en daglig i snitt :( Og hun jobber altså som spesialist i Oslo med kun henvisningspasienter. Syns, som alle andre, at de er utrolig herlige hunder, men hadde aldri tatt den sjansen selv hvertfall sånn som det ser ut i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Følte og jeg måtte si ifra når jeg leste her ang. cavalier at jeg nettopp var på et fagseminar nå for noen uker siden (studerer til veterinær) der bl.a. en hjertespesialist holdt foredrag. Hun kunne fortelle at 100% av cavalierer over 10 eller 12 år (husker ikke nøyaktig tallet, beklager det) hadde hjertediagnose,

For en utrolig useriøs ting å si, med mindre hun mente 100% av de cavalierene hun personlig hadde møtt? Jeg kjenner flere over 12 år som er hjertefriske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Wilhelmina said:

For en utrolig useriøs ting å si, med mindre hun mente 100% av de cavalierene hun personlig hadde møtt? Jeg kjenner flere over 12 år som er hjertefriske.

Det var jo godt å høre hvertfall :) Jeg vet ikke, det kan godt hende hun mente 100% av de hun hadde møtt men mener å huske at hun refererte til noe forskning. Mulig det er et utsagn basert på noe slags undersøkelse eller studie som er gjort. Kan også kanskje hende en del har hjerteproblemer men er symptomfrie og at det ikke er noe man finner ut av mens hunden lever? Ikke vet jeg, men hun slo meg som veldig seriøs og var involvert i en del forskning selv, så det hørtes ikke så bra ut dette med cavalierer, noe hun også sa hun synes var utrolig trist selv ettersom de er så utrolig fine hunder.

EDIT: Vet hun nevnte spesielt endokardiose/klaffesykdom på Cavalier, tror det var den hun sa "alle" utviklet på et eller annet tidspunkt. Men den kan ha lang pre-klinisk fase og langsom utvikling, og den gir heller ikke symptomer hos alle som har den.

Endret av Lerkefuglen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Jeg vet ikke, det kan godt hende hun mente 100% av de hun hadde møtt men mener å huske at hun refererte til noe forskning. Mulig det er et utsagn basert på noe slags undersøkelse eller studie som er gjort. Kan også kanskje hende en del har hjerteproblemer men er symptomfrie og at det ikke er noe man finner ut av mens hunden lever?

Her  er i hvertfall noen veteraner som er fritestet på hjerte 12 og 13 år gamle, så du kan jo slå i bordet med det neste gang ;)

http://www.liljeskogen.com/veteraner.htm

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://www.ufaw.org.uk/dogs/cavalier-king-charles-spaniel-mitral-valve-disease 

"4.  Number of animals affected

Mitral valve disease is about twenty times more prevalent in the Cavalier King Charles spaniel (CKCS) than other breeds of dog. The number of CKCS with heart murmurs characteristic of mitral valve disease increases at a rate of about 10% each year so that by five years of age 50% have a murmur (Swift 2009) and by ten years nearly all do.

From data on estimates of the total dog population in the UK and on the percentage of all micro-chip registered dogs that are Cavalier King Charles spaniels (Lucy Asher, 2011, personal communication), we estimate that the UK population size of this breed may be around 200,000."

Kan se ut som hun du linket til har vært veldig heldig med hundene sine hvertfall, er godt å se det finnes noen som ser ut til å ha helsa litt i behold :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, roxie88 skrev:

Hvis du liker mudi så kan du jo vurdere enn annen ungarer som er lightere? Altså pumi. Men hvis samboer ikke vil ha puddel så utgår kanskje de også? 

 

Nja jeg vet ikke helt. Kommer veldig an på hunden også. Han mener feks at storpuddelen er alvorlig undervurdert, men han vil ikke ha en selv. Ikke spørr meg hvorfor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

Har du vurdert sheltie? :) Romkameraten min har en sånn en, ser for meg at den kan passe det du beskriver veldig godt hvertfall! 

jeg skal begynne å multisitere, men jeg har sett en del på sheltie! jeg er bare litt usikker på hvordan de er med tanke på nerver også burde noen flere med sheltie kanskje fortelle meg hvordan de er lydmessig inne. Mye man kan trene, men sånn greit å vite hvor ståa er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

https://www.ufaw.org.uk/dogs/cavalier-king-charles-spaniel-mitral-valve-disease 

"4.  Number of animals affected

Mitral valve disease is about twenty times more prevalent in the Cavalier King Charles spaniel (CKCS) than other breeds of dog. The number of CKCS with heart murmurs characteristic of mitral valve disease increases at a rate of about 10% each year so that by five years of age 50% have a murmur (Swift 2009) and by ten years nearly all do.

From data on estimates of the total dog population in the UK and on the percentage of all micro-chip registered dogs that are Cavalier King Charles spaniels (Lucy Asher, 2011, personal communication), we estimate that the UK population size of this breed may be around 200,000."

Ja, for noen år siden var det nok sånn. Men hjertet har som sagt vært et stort fokus i avlen den siste tiden, så jeg vil tro man får litt andre resultater om man gjør en tilsvarende studie nå.

Men for all del, jeg bagatelliserer ikke hjerteproblemene på rasen i det hele tatt. Det er, som nevnt over, fremdeles den vanligste dødsårsaken (23%). Til sammenligning måtte i underkant av 5% avlives pga. syringomyelia, som vel er det man oftest hører om når det er snakk om cavalier.

39 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

Kan se ut som hun du linket til har vært veldig heldig med hundene sine hvertfall, er godt å se det finnes noen som ser ut til å ha helsa litt i behold :thumbsup:

Heldig vet jeg ikke, det ligger nok knallhard jobbing bak ;) Men så er jo dette en oppdretter som i veldig mange år har gjort alt i sin makt for cavalierhelsa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Ja, for noen år siden var det nok sånn. Men hjertet har som sagt vært et stort fokus i avlen den siste tiden, så jeg vil tro man får litt andre resultater om man gjør en tilsvarende studie nå.

Men for all del, jeg bagatelliserer ikke hjerteproblemene på rasen i det hele tatt. Det er, som nevnt over, fremdeles den vanligste dødsårsaken (23%). Til sammenligning måtte i underkant av 5% avlives pga. syringomyelia, som vel er det man oftest hører om når det er snakk om cavalier.

Heldig vet jeg ikke, det ligger nok knallhard jobbing bak ;) Men så er jo dette en oppdretter som i veldig mange år har gjort alt i sin makt for cavalierhelsa.

jeg må bare spørre deg som er litt kjent i miljøet. Kun fordi jeg er nysgjerrig nå etter mange år om vi kjøpte hund fra en dårlig oppdretter :P Det var nemlig meg som ni åring som sto for å finne rase og oppdretter. 

Små vennan het den og var i harstad

vent det er kanskje ikke greit å skrive navn offentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, linjer skrev:

jeg må bare spørre deg som er litt kjent i miljøet. Kun fordi jeg er nysgjerrig nå etter mange år om vi kjøpte hund fra en dårlig oppdretter :P Det var nemlig meg som ni åring som sto for å finne rase og oppdretter. 

Små vennan het den og var i harstad

Det er ikke en oppdretter jeg personlig kjenner til (jeg har stort sett fokusert på de som avler helfargede), men ser at de tester for syringomyelia (i tillegg til hjerte, knær og øyne) og det i alle fall et pluss hos meg :) Utover det må man nesten sette seg ned og studere stamtavler for å se hvor mange generasjoner med friske hunder som ligger bak, og det er mye jobb ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det er ikke en oppdretter jeg personlig kjenner til (jeg har stort sett fokusert på de som avler helfargede), men ser at de tester for syringomyelia (i tillegg til hjerte, knær og øyne) og det i alle fall et pluss hos meg :) Utover det må man nesten sette seg ned og studere stamtavler for å se hvor mange generasjoner med friske hunder som ligger bak, og det er mye jobb ;) 

Ja det er mye jobb :) men synes fortsatt det er godt gjort at hun ble tolv. Hun var jo veldig overvektig etter at hun flyttet fra oss så det kan ha vært med på å påvirke hvor preget hun var. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.10.2017 at 0:56 PM, linjer skrev:

Jeg ser etter noen kandidater til neste hund. Har ikke bestemt meg for om jeg skal vente til hun jeg har nå går bort eller om jeg satser på nå i løpet av 2018. 

Det som er viktig for meg er at det er en allsidig rase. Jeg er periodevis ganske dårlig og da blir det ikke alltid masse som skjer i hverdagen, men så er jeg ganske treningsglad å har lyst til å fortsette med Agility og rally så jeg vil ikke ha en hund som ikke har lyst eller som må trekkes i gang. Jeg er ute etter en liten (knehøyde) eller mellomstor hund (ikke tyngre enn 25 kg for jeg makter ikke å holde igjen større) som har i det minste litt motor og arbeidsglede. Jeg foretrekker at de er litt mye i væremåte. Glede, hopp og sprett. Gjerne litt lettere bygget. Jeg har ikke noe problemer med vokt/vakt. Det hadde vært ok om de ikke er veldig løse i kjeften, som er gneldrete og høymeldt :P selv om jeg fint kan ha en som prater mye, har mest med volumet å gjøre. At de tar av når det bankes på døren går også helt greit. Det må gjerne være en frimerke hund. Bør være veldig lett å trene til å være løs. Jeg vet puddelen hadde vært perfekt. De passer liksom til alt, men samboer har lagt ned veto. De er heller ikke hunder som jeg ønsker meg til den grad at jeg gidder være uenig. Det finnes jo mye annet en kan velge. Jeg er heller ikke noe glad i terriere. Jeg kommer ikke til å si nei til en rase bare på grunn av at den har bart, men jeg liker ikke bart :P 

I mine gode perioder er jeg etter min mening aktiv. Det kommer jo litt an på hvor jeg er mentalt, men på mitt helt normale så blir det det minst en times tur hver dag og gjerne en form for aktivitet på hundeklubben tre til fire ganger i uka. Hunden blir forresten ikke å ha noe særlig alenetid. De fleste dager er de ikke alene utenom når jeg selv drar på kino, ut å spiser eller butikken. Jeg har ikke barn og skal ikke ha dem heller. Selv om jeg vet at det er mest gode perioder, så ser Jeg mine egne begrensninger. Jeg forstår at jeg kanskje ikke kan se på hunder som jeg VIRKELIG vil ha. (sånn som Mudi :wub:) Fordi når det er dårlig så er det helt forferdelig. Jeg klarer for det meste å komme meg ut en time med hunden daglig i slike perioder.


Jeg håper dette er utfyllende nok til å komme med noen forslag :)

Dette skriker ikke akkurat clumber spaniel i hvert fall :P 

På 26.10.2017 at 8:09 PM, linjer skrev:

jeg skal begynne å multisitere, men jeg har sett en del på sheltie! jeg er bare litt usikker på hvordan de er med tanke på nerver også burde noen flere med sheltie kanskje fortelle meg hvordan de er lydmessig inne. Mye man kan trene, men sånn greit å vite hvor ståa er. 

Nerver er det en del av ja, men slett ikke umulig å finne en god sheltie om man setter seg litt inn i rasen og sonderer terrenget. Min sheltie bjeffer sjelden inne, kun hvis det ringer på døra, han ser nabokatta i hagen eller at jeg hauser han veldig opp med lek og/eller herjing. 

De ønsker litt hjernetrim, men det er jo ofte lettere å gi dem det på en dårlig dag enn å traske en lang tur i skogen feks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎26‎.‎10‎.‎2017 at 8:09 PM, linjer skrev:

jeg skal begynne å multisitere, men jeg har sett en del på sheltie! jeg er bare litt usikker på hvordan de er med tanke på nerver også burde noen flere med sheltie kanskje fortelle meg hvordan de er lydmessig inne. Mye man kan trene, men sånn greit å vite hvor ståa er. 

Jeg har to sheltier og har i tillegg vokst opp med en sheltie! :)
Den ene min er litt reservert mot fremmede mennesker, men alle de han har fått litt tid til å bli kjent med løper han bort til og hopper på dem! Den andre stikk motsatt, altså oversosial! haha 
Ingen av de 3 jeg har hatt har hatt problemer med nerver! De har alle vært tøffe i hodet og utforsker og tar ting på strak arm, også han som er reservert! Han kan være skeptisk til enkelte ting, men har ikke vært noe som har gjort at han kobler ut og "forsvinner", hvis du skjønner, og han utfrosker gjerne det han er skeptisk på og finner ut t det ikke var så skummelt!

Har møtt få veldig få sheltier med dårlige nerver! Ja de kan være reserverte, som regel mest mot fremmede, men det betyr ikke at de har dårlige nerver og er redd for alt annet! ;) Men her også er det jo viktig å ta kontakt med oppdrettere, fortelle hva en vil ha, besøke dem og kjenne på magefølelsen. alltid kjekt å få møte flere av deres hunder og se hvordan de er! :)

i forhold til lyd så er den ene så og si lydløs, mens den andre gir fra seg en del lyd, mest i trening. Men inne er det lite lyd, med mindre jeg girer han opp, da kommer det! Men roer seg fort om han får beskjed om det! Den jeg vokste opp med var det heller ikke særlig mye lyd på. mest om han var ute og det kom fremmede forbi, naboene var greit!

I forhold til det du skriver at du ser etter i en hund, vil jeg også tro at en sheltie vil passe bra! De er utrolig lettlærte, går fint løse da de er gjeterhunder og ofte heller er nær eier og passer på den lille flokken sin enn å løpe tulling rundt i skogen etter andre dyr! de tåler roligere dager og de tåler mye aktivitet! På de roligere dagene er det jo så enkelt som å hive ut et godbitsøk så er de ofte fornøyde!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...