Rase til meg

[Guest linjer]

Jeg ser etter noen kandidater til neste hund. Har ikke bestemt meg for om jeg skal vente til hun jeg har nå går bort eller om jeg satser på nå i løpet av 2018. 

Det som er viktig for meg er at det er en allsidig rase. Jeg er periodevis ganske dårlig og da blir det ikke alltid masse som skjer i hverdagen, men så er jeg ganske treningsglad å har lyst til å fortsette med Agility og rally så jeg vil ikke ha en hund som ikke har lyst eller som må trekkes i gang. Jeg er ute etter en liten (knehøyde) eller mellomstor hund (ikke tyngre enn 25 kg for jeg makter ikke å holde igjen større) som har i det minste litt motor og arbeidsglede. Jeg foretrekker at de er litt mye i væremåte. Glede, hopp og sprett. Gjerne litt lettere bygget. Jeg har ikke noe problemer med vokt/vakt. Det hadde vært ok om de ikke er veldig løse i kjeften, som er gneldrete og høymeldt  selv om jeg fint kan ha en som prater mye, har mest med volumet å gjøre. At de tar av når det bankes på døren går også helt greit. Det må gjerne være en frimerke hund. Bør være veldig lett å trene til å være løs. Jeg vet puddelen hadde vært perfekt. De passer liksom til alt, men samboer har lagt ned veto. De er heller ikke hunder som jeg ønsker meg til den grad at jeg gidder være uenig. Det finnes jo mye annet en kan velge. Jeg er heller ikke noe glad i terriere. Jeg kommer ikke til å si nei til en rase bare på grunn av at den har bart, men jeg liker ikke bart  

I mine gode perioder er jeg etter min mening aktiv. Det kommer jo litt an på hvor jeg er mentalt, men på mitt helt normale så blir det det minst en times tur hver dag og gjerne en form for aktivitet på hundeklubben tre til fire ganger i uka. Hunden blir forresten ikke å ha noe særlig alenetid. De fleste dager er de ikke alene utenom når jeg selv drar på kino, ut å spiser eller butikken. Jeg har ikke barn og skal ikke ha dem heller. Selv om jeg vet at det er mest gode perioder, så ser Jeg mine egne begrensninger. Jeg forstår at jeg kanskje ikke kan se på hunder som jeg VIRKELIG vil ha. (sånn som Mudi ) Fordi når det er dårlig så er det helt forferdelig. Jeg klarer for det meste å komme meg ut en time med hunden daglig i slike perioder.

Jeg håper dette er utfyllende nok til å komme med noen forslag

[Alvira]

Hva med en spaniel? Cocker, clumber eller field? Kan høres ut som om en av dem kan passe til ditt bruk. Kort radius, relativt allsidige og arbeidsomme og happy. Tåler nok noen rolige dager/perioder - ihvertfall clumberen.  Clumberen  er den tyngste og "roligste". Undervurdert rase altså (sånn helt objektivt :p)! 

[Orca]

Akkurat nå, Alvira skrev:

Hva med en spaniel? Cocker, clumber eller field? Kan høres ut som om en av dem kan passe til ditt bruk. Kort radius, relativt allsidige og arbeidsomme og happy. Tåler nok noen rolige dager/perioder - ihvertfall clumberen.  Clumberen  er den tyngste og "roligste". Undervurdert rase altså (sånn helt objektivt :p)! 

Enig her. Allsidige hunder, ganske enkle. Nå har ikke jeg allverdens med erfaring da min første field bare er ett år, men jeg synes hun er utrolig enkel å ha med å gjøre. Av andre fieldfolk har jeg hørt at de skal være krevende som unghunder, men jeg venter enda på at hun skal bli krevende. Syns hun er superenkel å ha med å gjøre. Hun får jo daglig løpe løs, men dager med lite aktivitet tåler hun fint, eneste hun gjør er å mase litt mer om å leke innendørs. Folk jeg kjenner med field sier at de lander rundt 3-4årsalderen og blir roligere. Jeg lurer på hva det vil si, for jeg synes jo absolutt ikke Lotta er spesielt krevende og jeg synes hun igrunn er perfekt nå. Vi går turer både i skogen, men også mye i nabolaget og i parkene her jeg bor. Hun er fornøyd med det. Får litt lydigehtstrening ca hver dag. En skikkelig kosejente inne.

Lott har ikke sånn veldig kort radius, men det er sikkert fordi jeg er vant til en gammel hund som aldri er mer enn 10 m unna og alltid stopper og venter, og traver avgårde, mens Lotta fyker rundt som en rakett i terrenget. Hun er ofte ute av syne litt, men kommer alltid når jeg roper. Med mindre hun ser fugl eller andre hunder da... Ikke helt i mål med innkallingen der...

Cocker kan nok og passe, men de har vesentlig mer pels enn field. Hver gang jeg møter en cocker ute blir jeg veldig sjarmert, men tenker alltid at jeg er glad Lotta ikke har så mye pels. Fielden kan være reservert ovenfor fremmede. Noen bikker over itl å bli usikre.

[Guest linjer]

Spaniel er kjempefine hunder!
Har faktisk ikke vært innom tanken. Ser ut som jeg hadde glemt en hel kategori med hunder! Jeg synes ikke de må være så enkle selv om det gjør livet lettere. Så lenge de elsker livet så kan de godt gjøre meg gal innimellom.

Skal se litt mer på Field. Har vært borti cocker før, men faktisk så kan ikke jeg huske sist jeg møtte en rundt her. De er jo populære, men møter faktisk mer Cavalierer. De er jo også veldig fantastiske. Vi hadde en slik i familien og hun kom omtrent ferdigtrent som valp  men de utgår pga helse og levealder. 

[Orca]

Akkurat nå, linjer skrev:

Spaniel er kjempefine hunder!
Har faktisk ikke vært innom tanken. Ser ut som jeg hadde glemt en hel kategori med hunder! Jeg synes ikke de må være så enkle selv om det gjør livet lettere. Så lenge de elsker livet så kan de godt gjøre meg gal innimellom.

Skal se litt mer på Field. Har vært borti cocker før, men faktisk så kan ikke jeg huske sist jeg møtte en rundt her. De er jo populære, men møter faktisk mer Cavalierer. De er jo også veldig fantastiske. Vi hadde en slik i familien og hun kom omtrent ferdigtrent som valp  men de utgår pga helse og levealder. 

Hvis du er interessert i field kan du melde deg inn i Facebookgruppa, Field spaniels in Norway. Og så er det en internasjonal som heter Field Spaniels. Så har Lotta en tråd her på sonen

[Wilhelmina]

Akkurat nå, linjer skrev:

men de utgår pga helse og levealder. 

Helsa skal jeg ikke si noe på, men gjennomsnittlig levealder på cavalier er faktisk 12 år. Får man en som ikke blir plaget med hjertet kan de utmerket godt bli eldre enn det også.

[Guest linjer]

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Helsa skal jeg ikke si noe på, men gjennomsnittlig levealder på cavalier er faktisk 12 år. Får man en som ikke blir plaget med hjertet kan de utmerket godt bli eldre enn det også.

Vår ble tolv, men hun var absolutt ikke frisk de siste fire årene. Hun bodde med min stefar så jeg kan unnskylde at hun ikke fikk slippe tidligere. Hun gikk på masse medisiner og tre ganger det siste året fikk hun hjertestans når hennes favorittmenneske kom hjem. 

Jeg mener å huske at når hun ble kjøpt så var rasens gjennomsnittalder mye lavere så jeg ble positivt overasket over det du skriver om at det nå er tolv år. Da er det kanskje verdt å se litt på dem også.  

[Wilhelmina]

Akkurat nå, linjer skrev:

Vår ble tolv, men hun var absolutt ikke frisk de siste fire årene. Hun bodde med min stefar så jeg kan unnskylde at hun ikke fikk slippe tidligere. Hun gikk på masse medisiner og tre ganger det siste året fikk hun hjertestans når hennes favorittmenneske kom hjem. 

Jeg mener å huske at når hun ble kjøpt så var rasens gjennomsnittalder mye lavere så jeg ble positivt overasket over det du skriver om at det nå er tolv år. Da er det kanskje verdt å se litt på dem også.  

Det er definitivt en allsidig rase i alle fall  Med min har jeg konkurrert i både rally, agility, blodspor (hun er norsk viltsporchampion) og målet er å snart debutere i Smeller også. Absolutt en rase med entusiasme og arbeidsglede i bøtter og spann  Min takler ikke veldig mange rolige dager så bra, men det er nok fordi jeg (dessverre) har lagt lista høyt og hun er vant til mye aktivitet.

Den vanligste dødsårsaken på rasen er fortsatt hjerteproblemer, men dette har vært et stort fokus i avlen så problematikken er betydelig redusert. Den nest vanligste dødsårsaken er alderdom.

Når det er sagt så er du sikkert klar over at dette er en rase med mange andre helserelaterte utfordringer også, så å velge en seriøs oppdretter som gjør alt de kan og vel så det for helsa er et must. Og der er det ikke allverdens å velge i, dessverre...

[Lerkefuglen]

Har du vurdert sheltie?  Romkameraten min har en sånn en, ser for meg at den kan passe det du beskriver veldig godt hvertfall! 

Følte og jeg måtte si ifra når jeg leste her ang. cavalier at jeg nettopp var på et fagseminar nå for noen uker siden (studerer til veterinær) der bl.a. en hjertespesialist holdt foredrag. Hun kunne fortelle at 100% av cavalierer over 10 eller 12 år (husker ikke nøyaktig tallet, beklager det) hadde hjertediagnose, og det var definitivt den rasen hun så mest, ca en daglig i snitt  Og hun jobber altså som spesialist i Oslo med kun henvisningspasienter. Syns, som alle andre, at de er utrolig herlige hunder, men hadde aldri tatt den sjansen selv hvertfall sånn som det ser ut i dag.

[roxie88]

Hvis du liker mudi så kan du jo vurdere enn annen ungarer som er lightere? Altså pumi. Men hvis samboer ikke vil ha puddel så utgår kanskje de også? 

 

[Wilhelmina]

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Følte og jeg måtte si ifra når jeg leste her ang. cavalier at jeg nettopp var på et fagseminar nå for noen uker siden (studerer til veterinær) der bl.a. en hjertespesialist holdt foredrag. Hun kunne fortelle at 100% av cavalierer over 10 eller 12 år (husker ikke nøyaktig tallet, beklager det) hadde hjertediagnose,

For en utrolig useriøs ting å si, med mindre hun mente 100% av de cavalierene hun personlig hadde møtt? Jeg kjenner flere over 12 år som er hjertefriske.

[Lerkefuglen]

6 minutes ago, Wilhelmina said:

For en utrolig useriøs ting å si, med mindre hun mente 100% av de cavalierene hun personlig hadde møtt? Jeg kjenner flere over 12 år som er hjertefriske.

Det var jo godt å høre hvertfall  Jeg vet ikke, det kan godt hende hun mente 100% av de hun hadde møtt men mener å huske at hun refererte til noe forskning. Mulig det er et utsagn basert på noe slags undersøkelse eller studie som er gjort. Kan også kanskje hende en del har hjerteproblemer men er symptomfrie og at det ikke er noe man finner ut av mens hunden lever? Ikke vet jeg, men hun slo meg som veldig seriøs og var involvert i en del forskning selv, så det hørtes ikke så bra ut dette med cavalierer, noe hun også sa hun synes var utrolig trist selv ettersom de er så utrolig fine hunder.

EDIT: Vet hun nevnte spesielt endokardiose/klaffesykdom på Cavalier, tror det var den hun sa "alle" utviklet på et eller annet tidspunkt. Men den kan ha lang pre-klinisk fase og langsom utvikling, og den gir heller ikke symptomer hos alle som har den.

Endret 26. Oktober 2017 av Lerkefuglen

[Wilhelmina]

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Jeg vet ikke, det kan godt hende hun mente 100% av de hun hadde møtt men mener å huske at hun refererte til noe forskning. Mulig det er et utsagn basert på noe slags undersøkelse eller studie som er gjort. Kan også kanskje hende en del har hjerteproblemer men er symptomfrie og at det ikke er noe man finner ut av mens hunden lever?

Her  er i hvertfall noen veteraner som er fritestet på hjerte 12 og 13 år gamle, så du kan jo slå i bordet med det neste gang

http://www.liljeskogen.com/veteraner.htm

[Lerkefuglen]

https://www.ufaw.org.uk/dogs/cavalier-king-charles-spaniel-mitral-valve-disease 

"4.  Number of animals affected

Mitral valve disease is about twenty times more prevalent in the Cavalier King Charles spaniel (CKCS) than other breeds of dog. The number of CKCS with heart murmurs characteristic of mitral valve disease increases at a rate of about 10% each year so that by five years of age 50% have a murmur (Swift 2009) and by ten years nearly all do.

From data on estimates of the total dog population in the UK and on the percentage of all micro-chip registered dogs that are Cavalier King Charles spaniels (Lucy Asher, 2011, personal communication), we estimate that the UK population size of this breed may be around 200,000."

Kan se ut som hun du linket til har vært veldig heldig med hundene sine hvertfall, er godt å se det finnes noen som ser ut til å ha helsa litt i behold 

[Guest linjer]

25 minutter siden, roxie88 skrev:

Hvis du liker mudi så kan du jo vurdere enn annen ungarer som er lightere? Altså pumi. Men hvis samboer ikke vil ha puddel så utgår kanskje de også? 

 

Nja jeg vet ikke helt. Kommer veldig an på hunden også. Han mener feks at storpuddelen er alvorlig undervurdert, men han vil ikke ha en selv. Ikke spørr meg hvorfor. 

[Guest linjer]

37 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

Har du vurdert sheltie?  Romkameraten min har en sånn en, ser for meg at den kan passe det du beskriver veldig godt hvertfall! 

jeg skal begynne å multisitere, men jeg har sett en del på sheltie! jeg er bare litt usikker på hvordan de er med tanke på nerver også burde noen flere med sheltie kanskje fortelle meg hvordan de er lydmessig inne. Mye man kan trene, men sånn greit å vite hvor ståa er. 

[Wilhelmina]

39 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

https://www.ufaw.org.uk/dogs/cavalier-king-charles-spaniel-mitral-valve-disease 

"4.  Number of animals affected

Mitral valve disease is about twenty times more prevalent in the Cavalier King Charles spaniel (CKCS) than other breeds of dog. The number of CKCS with heart murmurs characteristic of mitral valve disease increases at a rate of about 10% each year so that by five years of age 50% have a murmur (Swift 2009) and by ten years nearly all do.

From data on estimates of the total dog population in the UK and on the percentage of all micro-chip registered dogs that are Cavalier King Charles spaniels (Lucy Asher, 2011, personal communication), we estimate that the UK population size of this breed may be around 200,000."

Ja, for noen år siden var det nok sånn. Men hjertet har som sagt vært et stort fokus i avlen den siste tiden, så jeg vil tro man får litt andre resultater om man gjør en tilsvarende studie nå.

Men for all del, jeg bagatelliserer ikke hjerteproblemene på rasen i det hele tatt. Det er, som nevnt over, fremdeles den vanligste dødsårsaken (23%). Til sammenligning måtte i underkant av 5% avlives pga. syringomyelia, som vel er det man oftest hører om når det er snakk om cavalier.

39 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

Kan se ut som hun du linket til har vært veldig heldig med hundene sine hvertfall, er godt å se det finnes noen som ser ut til å ha helsa litt i behold 

Heldig vet jeg ikke, det ligger nok knallhard jobbing bak  Men så er jo dette en oppdretter som i veldig mange år har gjort alt i sin makt for cavalierhelsa.

[Guest linjer]

31 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Ja, for noen år siden var det nok sånn. Men hjertet har som sagt vært et stort fokus i avlen den siste tiden, så jeg vil tro man får litt andre resultater om man gjør en tilsvarende studie nå.

Men for all del, jeg bagatelliserer ikke hjerteproblemene på rasen i det hele tatt. Det er, som nevnt over, fremdeles den vanligste dødsårsaken (23%). Til sammenligning måtte i underkant av 5% avlives pga. syringomyelia, som vel er det man oftest hører om når det er snakk om cavalier.

Heldig vet jeg ikke, det ligger nok knallhard jobbing bak  Men så er jo dette en oppdretter som i veldig mange år har gjort alt i sin makt for cavalierhelsa.

jeg må bare spørre deg som er litt kjent i miljøet. Kun fordi jeg er nysgjerrig nå etter mange år om vi kjøpte hund fra en dårlig oppdretter  Det var nemlig meg som ni åring som sto for å finne rase og oppdretter. 

Små vennan het den og var i harstad

vent det er kanskje ikke greit å skrive navn offentlig?

[Wilhelmina]

Akkurat nå, linjer skrev:

jeg må bare spørre deg som er litt kjent i miljøet. Kun fordi jeg er nysgjerrig nå etter mange år om vi kjøpte hund fra en dårlig oppdretter  Det var nemlig meg som ni åring som sto for å finne rase og oppdretter. 

Små vennan het den og var i harstad

Det er ikke en oppdretter jeg personlig kjenner til (jeg har stort sett fokusert på de som avler helfargede), men ser at de tester for syringomyelia (i tillegg til hjerte, knær og øyne) og det i alle fall et pluss hos meg  Utover det må man nesten sette seg ned og studere stamtavler for å se hvor mange generasjoner med friske hunder som ligger bak, og det er mye jobb  

[Guest linjer]

10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det er ikke en oppdretter jeg personlig kjenner til (jeg har stort sett fokusert på de som avler helfargede), men ser at de tester for syringomyelia (i tillegg til hjerte, knær og øyne) og det i alle fall et pluss hos meg  Utover det må man nesten sette seg ned og studere stamtavler for å se hvor mange generasjoner med friske hunder som ligger bak, og det er mye jobb  

Ja det er mye jobb men synes fortsatt det er godt gjort at hun ble tolv. Hun var jo veldig overvektig etter at hun flyttet fra oss så det kan ha vært med på å påvirke hvor preget hun var. 

[sidnajse]

Tenkte DSG, jeg

[Tonje]

På 26.10.2017 at 0:56 PM, linjer skrev:

Jeg ser etter noen kandidater til neste hund. Har ikke bestemt meg for om jeg skal vente til hun jeg har nå går bort eller om jeg satser på nå i løpet av 2018. 

Det som er viktig for meg er at det er en allsidig rase. Jeg er periodevis ganske dårlig og da blir det ikke alltid masse som skjer i hverdagen, men så er jeg ganske treningsglad å har lyst til å fortsette med Agility og rally så jeg vil ikke ha en hund som ikke har lyst eller som må trekkes i gang. Jeg er ute etter en liten (knehøyde) eller mellomstor hund (ikke tyngre enn 25 kg for jeg makter ikke å holde igjen større) som har i det minste litt motor og arbeidsglede. Jeg foretrekker at de er litt mye i væremåte. Glede, hopp og sprett. Gjerne litt lettere bygget. Jeg har ikke noe problemer med vokt/vakt. Det hadde vært ok om de ikke er veldig løse i kjeften, som er gneldrete og høymeldt  selv om jeg fint kan ha en som prater mye, har mest med volumet å gjøre. At de tar av når det bankes på døren går også helt greit. Det må gjerne være en frimerke hund. Bør være veldig lett å trene til å være løs. Jeg vet puddelen hadde vært perfekt. De passer liksom til alt, men samboer har lagt ned veto. De er heller ikke hunder som jeg ønsker meg til den grad at jeg gidder være uenig. Det finnes jo mye annet en kan velge. Jeg er heller ikke noe glad i terriere. Jeg kommer ikke til å si nei til en rase bare på grunn av at den har bart, men jeg liker ikke bart  

I mine gode perioder er jeg etter min mening aktiv. Det kommer jo litt an på hvor jeg er mentalt, men på mitt helt normale så blir det det minst en times tur hver dag og gjerne en form for aktivitet på hundeklubben tre til fire ganger i uka. Hunden blir forresten ikke å ha noe særlig alenetid. De fleste dager er de ikke alene utenom når jeg selv drar på kino, ut å spiser eller butikken. Jeg har ikke barn og skal ikke ha dem heller. Selv om jeg vet at det er mest gode perioder, så ser Jeg mine egne begrensninger. Jeg forstår at jeg kanskje ikke kan se på hunder som jeg VIRKELIG vil ha. (sånn som Mudi ) Fordi når det er dårlig så er det helt forferdelig. Jeg klarer for det meste å komme meg ut en time med hunden daglig i slike perioder.

Jeg håper dette er utfyllende nok til å komme med noen forslag

Dette skriker ikke akkurat clumber spaniel i hvert fall  

På 26.10.2017 at 8:09 PM, linjer skrev:

jeg skal begynne å multisitere, men jeg har sett en del på sheltie! jeg er bare litt usikker på hvordan de er med tanke på nerver også burde noen flere med sheltie kanskje fortelle meg hvordan de er lydmessig inne. Mye man kan trene, men sånn greit å vite hvor ståa er. 

Nerver er det en del av ja, men slett ikke umulig å finne en god sheltie om man setter seg litt inn i rasen og sonderer terrenget. Min sheltie bjeffer sjelden inne, kun hvis det ringer på døra, han ser nabokatta i hagen eller at jeg hauser han veldig opp med lek og/eller herjing. 

De ønsker litt hjernetrim, men det er jo ofte lettere å gi dem det på en dårlig dag enn å traske en lang tur i skogen feks. 

[Therese,Bonzo&Nemo]

På ‎26‎.‎10‎.‎2017 at 8:09 PM, linjer skrev:

jeg skal begynne å multisitere, men jeg har sett en del på sheltie! jeg er bare litt usikker på hvordan de er med tanke på nerver også burde noen flere med sheltie kanskje fortelle meg hvordan de er lydmessig inne. Mye man kan trene, men sånn greit å vite hvor ståa er. 

Jeg har to sheltier og har i tillegg vokst opp med en sheltie!
Den ene min er litt reservert mot fremmede mennesker, men alle de han har fått litt tid til å bli kjent med løper han bort til og hopper på dem! Den andre stikk motsatt, altså oversosial! haha 
Ingen av de 3 jeg har hatt har hatt problemer med nerver! De har alle vært tøffe i hodet og utforsker og tar ting på strak arm, også han som er reservert! Han kan være skeptisk til enkelte ting, men har ikke vært noe som har gjort at han kobler ut og "forsvinner", hvis du skjønner, og han utfrosker gjerne det han er skeptisk på og finner ut t det ikke var så skummelt!

Har møtt få veldig få sheltier med dårlige nerver! Ja de kan være reserverte, som regel mest mot fremmede, men det betyr ikke at de har dårlige nerver og er redd for alt annet! Men her også er det jo viktig å ta kontakt med oppdrettere, fortelle hva en vil ha, besøke dem og kjenne på magefølelsen. alltid kjekt å få møte flere av deres hunder og se hvordan de er!

i forhold til lyd så er den ene så og si lydløs, mens den andre gir fra seg en del lyd, mest i trening. Men inne er det lite lyd, med mindre jeg girer han opp, da kommer det! Men roer seg fort om han får beskjed om det! Den jeg vokste opp med var det heller ikke særlig mye lyd på. mest om han var ute og det kom fremmede forbi, naboene var greit!

I forhold til det du skriver at du ser etter i en hund, vil jeg også tro at en sheltie vil passe bra! De er utrolig lettlærte, går fint løse da de er gjeterhunder og ofte heller er nær eier og passer på den lille flokken sin enn å løpe tulling rundt i skogen etter andre dyr! de tåler roligere dager og de tåler mye aktivitet! På de roligere dagene er det jo så enkelt som å hive ut et godbitsøk så er de ofte fornøyde!