Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i gigastørrelse eller microstørrelse?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Inspirert av Siri's hvalper i sjøkustørrelse (se AN tråden) så kom jeg til å tenke på..hva om hund fantes i gigastørrelse eller microstørrelse.. Hvis du kunne ønske deg så stor eller liten hund som du villa ha, hvor stor eller liten skulle den være? :P Her tenker vi oss at helseissues knyttet til ekstra stor eller liten størrelse ikke er et problem. 

Når vi ser bort fra forkostnadene , så tror jeg jeg kunne tenkt meg en hund med mankehøyde på 120-130 cm, altså en liten ponni.. :D Denne hunden skulle også være svart, ha huskyeksteriør og helt gule øyne.. Ser for meg at dørselgere og predikanter hadde kommet bare EN gang på døra.. :whistle: Såe..hviken størrelse ville du hatt? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes vel allerede hunder i både gigastørrelse og microstørrelse...de er dysfunksjonelle nok, jeg klarer liksom ikke tenke meg en funksjonell gigahund eller microhund for bildene av de allerede eksisterende popper inn i hodet og ødelegger. :(

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stella skrev:

Det finnes vel allerede hunder i både gigastørrelse og microstørrelse...de er dysfunksjonelle nok, jeg klarer liksom ikke tenke meg en funksjonell gigahund eller microhund for bildene av de allerede eksisterende popper inn i hodet og ødelegger. :(

 

Sant nok men her prøver man å tenke seg at helsen ikke var et problem. Men jeg ser hva du mener, mindre hunder enn f.eks disse teacup stakkarene, er vel vanskelig å forestille seg selv om man prøver, med god helse.. :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor Malamute hann er nok grei størrelse, med malamute utsende, vesen, samt Bc'ns førerorientering! Selv om jeg egentlig liker Border Colliens størrelse. Nå har jeg jo chihuahua, å selv om han er "gigantisk" med sine 4,5kg, er han for liten. Kommer nok aldri til å ha så liten hund i hus igjen:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, QUEST skrev:

Ser for meg at dørselgere og predikanter hadde kommet bare EN gang på døra.. :whistle: Såe..hviken størrelse ville du hatt? :ahappy:

Til det bruket holder det egentlig med en sånn... 
WillyGal.jpg.68aa925750bd108b9996233ca791cd32.jpg

Han æ'kke så stor... bare akkurat passe. Får NESTEN plass på fanget... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tidligere massevis av fordommer mot småhunder, men har virkelig sett fordelene med å ha noe smått. Man får så mye frihet i forhold til samfunnet, bikkja blir jo tilgitt alt, for hun er bare så liten og sjarmerende. Og så er det jo veldig praktisk å kunne flytte henne enkelt og greit om det er nødvendig, samt å kunne bære henne om hun skulle bli skadet. Så på den måten like jeg å ha liten hund. Men egentlig foretrekker jeg større hunder. Ville nok ikke hatt en gigantisk greie, men en amstaff eller rottis hadde vært ålreit om det ikke var for det enorme sosiale ansvaret (og ulovligheten da, men sånt ser vi bort fra i denne tråden, antar jeg). Liker egentlig masse pels, men er ikke glad i pelsstell, så en langhåra, tenker ala finsk lapphund-pels, rottweiler med selvrensende pels. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Jeg hadde tidligere massevis av fordommer mot småhunder, men har virkelig sett fordelene med å ha noe smått. Man får så mye frihet i forhold til samfunnet, bikkja blir jo tilgitt alt, for hun er bare så liten og sjarmerende. Og så er det jo veldig praktisk å kunne flytte henne enkelt og greit om det er nødvendig, samt å kunne bære henne om hun skulle bli skadet. Så på den måten like jeg å ha liten hund. Men egentlig foretrekker jeg større hunder. Ville nok ikke hatt en gigantisk greie, men en amstaff eller rottis hadde vært ålreit om det ikke var for det enorme sosiale ansvaret (og ulovligheten da, men sånt ser vi bort fra i denne tråden, antar jeg). Liker egentlig masse pels, men er ikke glad i pelsstell, så en langhåra, tenker ala finsk lapphund-pels, rottweiler med selvrensende pels. 

Jepp, alle sånne 'kjipe ting' som helse, lovlighet og sånn, det plages vi ikke med her :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hm...ja,jo..ser for meg at han kunne fungert til det bruk ja.. :D

Han trengte ikke engang å vise tenna da en dørselger stod på trappa for noen år siden. Han bare stakk hodet ut mellom dørkarmen og beina mine og glodde... Da rygga selgeren gitt :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Til det bruket holder det egentlig med en sånn... 
WillyGal.jpg.68aa925750bd108b9996233ca791cd32.jpg

Han æ'kke så stor... bare akkurat passe. Får NESTEN plass på fanget... 

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med :P Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur :P Jeg ser det altså ikke :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Smartingen skrev:

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med :P Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur :P Jeg ser det altså ikke :P 

:lol: Jeg greier heller ikke å skjønne hva som er så stort med dem? Men det er jo mulig det gjør litt mye utav seg da... jeg kan se den :aww: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Smartingen skrev:

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med :P Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur :P Jeg ser det altså ikke :P 

Jeg oppfatter ikke briarder som store hunder, selv om jeg stort sett bare har hatt mindre raser/blandinger enn briard. En velvokst show greyhoundhann derimot er en stor hund for meg :) Ah..hjortehunder.. en av de absolutte ønskerasene men med tanke på helse og levealder i snitt, så blir det nok bare med beundringen.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Næææ, hva skal man med det da? Ville heller hatt en rotte, enn sånt bittesmått. De er i det minste kule. Og giga.. Jo da, en diger IU er stilig nok. Men man skal jo ha plass også. Og — igjen, hva skal man med det? :icon_confused:

Hva man skal med dem? Skremme vannet av diverse tobente vel.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Altså..hvis jeg hadde en svart hund med huskyeksteriør, knall gule øyne og mankehøyde på 130 cm... Da tror jeg nok at i alle fall en del hadde vært litt tilbakeholdne.. :P

Det kan nok hende, type beistet fra the never ending story. Men det finnes ikke, da. Ikke ville jeg hatt det heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenke meg en flokk kuer der hver var ca 1 cm eller så stor. Så kunne jeg hatt en stor gresseng på et bord og latt de gå der og beite :D eller små hester eller eh... ok avslører svake gudekomplekser her... kanskje jeg må begynne å spille sims istedet... 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Jeg kunne tenke meg en flokk kuer der hver var ca 1 cm eller så stor. Så kunne jeg hatt en stor gresseng på et bord og latt de gå der og beite :D eller små hester eller eh... ok avslører svake gudekomplekser her... kanskje jeg må begynne å spille sims istedet... 

Hm..det brakte jo unektelig tanken hen på mennesker i ministørrelse.. Hm,hm,tenk så mye interessant man kunne gjort med dem.. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hm..det brakte jo unektelig tanken hen på mennesker i ministørrelse.. Hm,hm,tenk så mye interessant man kunne gjort med dem.. :P

Eller drager - nå vil jeg ha sånne små som i Harry Potter :heart: grille marshmallows...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha en mikrohund hadde jeg aldri turt, jeg hadde vært livredd for å tråkke på den og høre "splat"-lyden idet hunden ble knust mot gulvet. :P

Å ha noe større enn schäfer ønsker jeg heller ikke, all den tid 35 kg muskler er sterkt nok når det ser et rådyr/en katt/et flygende løvblad som skal jages. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det i det hele tatt et spørsmål? Giga så klart! 

Jeg har hatt veldig stor og har nå noe som jeg vil kalle veldig liten (dog ikke mikro), og det er ikke spørsmål om hva jeg foretrekker. 

Det eneste som er best med små hunder er at de er så lette å håndtere. Jeg hater folk som ikke greier å holde igjen de store hundene sine, det tror jeg faktisk er det jeg misliker allermest i hundemiljøet.

Så drømmen er en GD med 1.05 i mankehøyde, som er like førerorientert som en BC, og like avslappet som en St.Bernard ? 

En Bedlington på over 20 kilo er i hvert fall helt utelukket...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...