Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor fornuftige er vi egentlige når det kommer til kjøp av hund?


Recommended Posts

Skrevet

Mange av oss her inne har vel kommet med kommentarer om hvor ufornuftig det er å kjøpe hund basert på utseende/tilfeldigheter i diverse tråder.  ( og jadda jeg er så absolutt en av dem..) Forsåvidt helt riktig det, det kan være riktig ufornuftig å skaffe hund basert på utseende/tilfeldigheter. 

Meeen... Er vi mer erfarne egentlig så mye bedre enn de ferske, hvis vi skal være sånn helt ærlige..? ;) Kom til å tenke på det, da jeg så videoen @2ne hadde lagt ut i går i AN tråden. Altså jeg har bestemt at det blir ikke flere på en stund og selv om jeg er veldig begeistret for puddel, så liker jeg ikke hverken pelsarbeid eller puddelpels. Så da skulle vel saken være grei da? Men saken er, at jeg mistenker sterkt at hadde jeg vært å sett på kullet og det hadde vært tispehvalp til salg, så hadde min karakterstyrke  vaklet betenkelig..'Ja men en så liten hund ville jo knapt merkes og så mye pelsarbeid kan det jo ikke være med en så liten  hund..'  :P

Noen som kjenner seg igjen og tør å innrømme sin svakhet/mangel på fornuft? :whistle:

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*rekke opp hånda* Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han,

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktis

Jeg har sagt jeg skal være fornuftig neste gang, men det kommer jeg ikke til å være 

Skrevet

Tja.. Skal vi ta litt bakgrunnshistorikk for hvordan jeg endte opp med denne toyen, så kjenner jeg jo samboer til oppdretteren, og har hilst på oppdretteren selv på flere arrangementer. Jeg har hilst på hundene til oppdretter på de før nevnte arrangementene, og jeg har likt dem, både mentalt og eksteriørt. Men jeg visste ikke helt hvem mammaen til denne valpen er, og jeg aner ikke hvem faren er. Jeg har hilst på moren før og likt henne, fant jeg ut når jeg fikk med meg hvem det var, men jeg har ikke sett på stamtavle eller helsetester eller noe på det som ligger bak valpen. Jeg stoler blindt på oppdretter og samboeren, rett og slett :lol: 

Valpen selv traff jeg første gang når hun skulle gå valpetest, og jeg syns hun var kul. Da var det et hint eller to om at hun trengte en forvert, men jeg var "fornuftig" og tenkte at siden det (atter en gang) er noen komplikasjoner i forhold til helse, så skulle jeg ikke ha noen valp nå. Vi har jo også planlagt 3 kull selv til neste år, det er helt sikkert noe der jeg vil beholde (hvis ikke er det jo ikke noe poeng i å lage kull, syns jeg), så selv om jeg har sagt lenge at jeg skulle ha toyvalp når terven var borte, så skulle jeg ikke ha toyvalp nå. 

Så var det jo bursdagen min i helgen, og samboer til oppdretter, hunden hennes (ja, hun har egen facebook-profil) og oppdretter postet bilder av denne valpen på veggen min med flere hint om at hun sikkert ville bo hos meg. Datterbarnet har jo hele tiden syns vi kunne hente henne, så sånn halvveis på nesten-impuls, så dro vi og henta henne da.. Så nå er jeg forvert uten at jeg helt husker hva avtalen går ut på, og så fornuftig var det, liksom :teehe: 

Jeg er ikke helt sikker på om jeg kan skryte på meg at de andre valpekjøpene mine har vært kjempe-fornuftige heller, bortsett fra med den eldste mellompuddelen. Der ligger det en del research og krav og ønsker som er innfridd bak valget :ahappy: 

Skrevet
14 minutter siden, QUEST skrev:

Mange av oss her inne har vel kommet med kommentarer om hvor ufornuftig det er å kjøpe hund basert på utseende/tilfeldigheter i diverse tråder.  ( og jadda jeg er så absolutt en av dem..) Forsåvidt helt riktig det, det kan være riktig ufornuftig å skaffe hund basert på utseende/tilfeldigheter. 

Meeen... Er vi mer erfarne egentlig så mye bedre enn de ferske, hvis vi skal være sånn helt ærlige..? ;) Kom til å tenke på det, da jeg så videoen @2ne hadde lagt ut i går i AN tråden. Altså jeg har bestemt at det blir ikke flere på en stund og selv om jeg er veldig begeistret for puddel, så liker jeg ikke hverken pelsarbeid eller puddelpels. Så da skulle vel saken være grei da? Men saken er, at jeg mistenker sterkt at hadde jeg vært å sett på kullet og det hadde vært tispehvalp til salg, så hadde min karakterstyrke  vaklet betenkelig..'Ja men en så liten hund ville jo knapt merkes og så mye pelsarbeid kan det jo ikke være med en så liten  hund..'  :P

Noen som kjenner seg igjen og tør å innrømme sin svakhet/mangel på fornuft? :whistle:

Å så mange pene hunder jeg har lyst på :P men jeg vet jo at de ikke passer til meg så da lar jeg være. 

edit: men jeg tror kanskje om det er en type hund som alle kan ha og i et hendig format så kunne kanskje til og med jeg funnet en unnskyldning til å ta en med hjem

Skrevet

Jeg synes det er greit hunden(e) jeg har har et utseende som tiltaler meg, såpass ufornuftig tillater jeg meg å være. Men det er mange hunder jeg synes er utrolig pene, men jeg vet at de ikke vil passe til meg så da holder jeg meg til å beundre de på avstand. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er jo mester i impulskjøp :lol: 

Eller nesten, jeg kommer over ett kull, ser på stamtavlen og bare 

 

Bare MÅ ha det, det RIV I HJERTE er det noen ledig tro? Så det er vel stamtavle "kjent mann" kjøp, som gjør mine impulskjøp. :P 

Skrevet

@2ne; Godt å se at det ikke bare er jeg som er 'ufornuftig'..:ahappy: Forstår veldig godt at hun ble med hjem, helledussen, hun er  jo søtere enn sukkerspinn  og karameller! :wub: Gratulerer! :) 

Siste anskaffelsen her er jo en omplasseringshund det også. Fikk forespørsel om jeg ville overta den og jeg sa ; tja..jeg kan jo selvfølgelig se på  den men jeg lover ingenting' Ja, den ble med hjem da.. Nå angrer jeg overhodet ikke, det er en veldig trivelig hund :) Men jeg er heldigvis ikke fullstendig blotta for viljestyrke og fornuft, jeg var å så på en storpuddel hann en gang som skulle omplasseres. Nå var hunden sikkert en smule understimulert men shit, den var jo sterk som en okse og jeg hadde faktisk problemer med å holde igjen hunden ( i kjetting..) så der seiret heldigvis fornuften..

Skrevet
9 minutter siden, JeanetteH skrev:

Jeg er jo mester i impulskjøp :lol: 

Eller nesten, jeg kommer over ett kull, ser på stamtavlen og bare 

 

Bare MÅ ha det, det RIV I HJERTE er det noen ledig tro? Så det er vel stamtavle "kjent mann" kjøp, som gjør mine impulskjøp. :P 

Jeg kjøpte hester sånn jeg :P jeg var sikker på at jeg kom til å dø om jeg ikke fikk den og livet var jo ikke levbart uten. Alt var bare grått å trist.

Når det kommer til hund har jeg hatt den følelsen en gang. Jeg fulgte ikke magefølelsen. Angrer virkelig på det. Derfor skal jeg gjøre sånn som hjertet sier nestegang sånt skjer. Der det er hjerterom er det husrom :P 

Skrevet
Akkurat nå, linjer skrev:

Jeg kjøpte hester sånn jeg :P jeg var sikker på at jeg kom til å dø om jeg ikke fikk den og livet var jo ikke levbart uten. Alt var bare grått å trist.

Når det kommer til hund har jeg hatt den følelsen en gang. Jeg fulgte ikke magefølelsen. Angrer virkelig på det. Derfor skal jeg gjøre sånn som hjertet sier nestegang sånt skjer. Der det er hjerterom er det husrom :P 

:lol: Jeg er litt fornuftig da, så om økonomien sier stopp eller det fysiske rommet for den ikke er tilstede så dropper jeg det :P  

Hester derimot er jeg veldig fornuftig, men det kommer nok samboer til å ta seg av "må bare bare må ha". Jeg vet hva jeg vil ha der, men det krever da at vi har småbruk og kan ha hester hjemme :P 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Aha..aner vi en motvillig innrømmelse her..? :ahappy:

Nei, ikke for annet enn at jeg er ganske fornuftig og har ca rett antall og type hund :) (gubben, derimot, kan være ganske ufornuftig. Feks er jeg ganske sikker på at jeg nevnte at haldenstøver var et dårlig kjøp)

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

:lol: Jeg er litt fornuftig da, så om økonomien sier stopp eller det fysiske rommet for den ikke er tilstede så dropper jeg det :P  

Hester derimot er jeg veldig fornuftig, men det kommer nok samboer til å ta seg av "må bare bare må ha". Jeg vet hva jeg vil ha der, men det krever da at vi har småbruk og kan ha hester hjemme :P 

Ja, jeg har jo også lyst på hester meen..siden hest og da i flertall i stua ikke er aktuellt( så pass fornuftig er jeg da..) så det utgår liksom av seg selv, uten bruk av fornuft og viljestyrke..:P

Skrevet

Fornuftig ufornuftig, heter det... :aww: 

Da jeg i 2007 ble enhundseier igjen, sa jeg til meg selv at nei - nå skal denne hunden få bli gammel og dø før jeg skaffer meg en ny. Et år etter ble det født et valpekull etter den hannhunden jeg likte så godt. Dagen etter at de ble født satt jeg på jobb og kunne ikke tenke på annet enn at jeg MÅTTE ha ei tispe fra det kullet... Tenk om hannhunden ikke fikk flere valpekull liksom? Så da kontakta jeg oppdretter og lurte på om hun ikke syntes at ei av de to tispene burde flytte til meg? Og joda, hun var kjempeenig i det, hun... Og joda - det skulle være tispe, for tenk. Jeg skulle aldri ha flere hannhunder i hus. Og jeg skulle i hvert fall ikke ha sort hannhund... og jeg ville nesten tatt døden om det var en sort som ble grå, for GRÅTT var jo ikke engang pent :aww: Vel - 9,5 år etter sitter jeg jo med en hannhund fra det kullet - han ble attpå til grå... 

Prinsessa var vel også et resultat av en litt impulsiv "MÅ HA" da jeg så en kombinasjon som ble annonsert i Tsjekkia... eller tanken var vel helst: "Jeg kommer til å angre om jeg ikke spør om å få kjøpe valp fra den kombinasjonen". Og det fikk jeg jo :D Og jeg har ikke angret :D 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nei, ikke for annet enn at jeg er ganske fornuftig og har ca rett antall og type hund :) (gubben, derimot, kan være ganske ufornuftig. Feks er jeg ganske sikker på at jeg nevnte at haldenstøver var et dårlig kjøp)

Var det haldenseren som var så trivelig men ikke så ivrig  på matauk? 

Guest lijenta
Skrevet

Tja hvor snusfornuftige har mine hundekjøp vært? Første så var jeg alenemor med sønn på 5 år. OG far stilte ikke opp. Det var en flatcoted retriever. og etter 24 år så er det fortsatt hunder jeg sliter med å ikke kjøpe. Spesielt nå som pengene går til andre ting men ja det skal komme en til så det er to her jeg har det best med to. Siste jeg sliter med er en engelsk setter  fra elverum jeg så på finn. Har ikke ringt siden jeg nå er mellom jobber og skal ta fagbrev og instruktør utdannelse i vinter. Men det blir vondt i hendene av sant. 

Skrevet

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Skrevet

Tja, vårt siste hundekjøp var veldig fornuftig, med god bakgrunnssjekking, kontakt med oppdretter mm. Vi ønsket oss egentlig normalhåret tispe, men det var ingen ledige, og siden alt annet stemte gikk vi for den ledige langhårede hannen. :) Når vi da først hadde vært på besøk ble vi jo himmelstups forelsket i lodotten, og da måtte det jo bare bli ham, selv om vi senere fikk tilbud om å bytte til tispe (en annen valpekjøper ville plutselig ha hannhund i stedet). Jeg har jo fått noen grå hår av bikkja, men angrer overhodet ikke på kjøpet, han er verdens beste fyr, frisk og rask og noe så mye vakrere tror jeg ikke man finner. :)

Første hundekjøpet var derimot meget lite gjennomtenkt, og besto av at min far ble oppringt av en oppdretter han tidligere hadde vært i kontakt med, som så "NÅ (som i: om en time) kan dere komme og hente valp". Vi dro da til en rasteplass og møtte oppdretter og x-antall valper, og plukket ut den søte, redde valpen som gjemte seg bak en busk (stakkars lille, vettu). Hun var en søt liten sjel, men en usikker type, og hadde selvfølgelig alt av schäfersykdommer (kløe, allergi mot alt, hudproblemer, ryggproblemer (mot slutten av livet)), minus HD. Hun ble likevel nesten ti år, og levde et godt og lykkelig liv her, og var selvfølgelig verdens fineste hund. Men jeg ville aldri ha kjøpt hund på den måten igjen.

Skrevet
10 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Veldig godt poeng! :) Tenkte ikke på det da jeg opprettet tråden. Jeg har jo 'impuls'tatt i mot omplasseringshunder , dog ikke uten å ha truffet dem først . Men helt klart,hadde noen kommet og spurt meg om jeg ville overtatt f.eks  en rottweiler med litt hunde 'issues' , hadde jeg ikke engang vurdert det, ikke overhodet. 

Skrevet
19 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Ja, det er jo derfor det er så vanskelig å vurdere om man skal bytte rase... det er jo trygt og godt i det miljøet man kjenner :) 

  • Like 2
Skrevet
1 hour ago, QUEST said:

@2ne; Godt å se at det ikke bare er jeg som er 'ufornuftig'..:ahappy: Forstår veldig godt at hun ble med hjem, helledussen, hun er  jo søtere enn sukkerspinn  og karameller! :wub: Gratulerer! :) 

Takk :ahappy: Hun er supersøt! Jeg antar det kommer til å bli et problem, hvordan oppdrar man en sånn liten fjert, liksom? :lol: 

1 hour ago, QUEST said:

Siste anskaffelsen her er jo en omplasseringshund det også. Fikk forespørsel om jeg ville overta den og jeg sa ; tja..jeg kan jo selvfølgelig se på  den men jeg lover ingenting' Ja, den ble med hjem da.. Nå angrer jeg overhodet ikke, det er en veldig trivelig hund :) Men jeg er heldigvis ikke fullstendig blotta for viljestyrke og fornuft, jeg var å så på en storpuddel hann en gang som skulle omplasseres. Nå var hunden sikkert en smule understimulert men shit, den var jo sterk som en okse og jeg hadde faktisk problemer med å holde igjen hunden ( i kjetting..) så der seiret heldigvis fornuften..

Nei, det er jo det, man blir jo etterhvert såpass erfaren som @JeanetteH sier, at selv impulsanskaffelsene er ikke helt blottet for fornuft. Det er jo godt å ha opparbeida seg den fornuften, men om man skal være litt kritisk til egne valg, så har vel kanskje ikke alle valg vært like gode? Min første hund f.eks var en leftover-valp hos hundekjøreren jeg jobbet hos. Jeg trengte strengt tatt ikke en AH, men han trengte et sted å bo og jeg ønsket meg hund, så da fikk jeg han, da :teehe: Nå er det en av de greieste hundene jeg har hatt, men det er vel rein skjær flaks enn noe annet :) 

Skrevet

*rekke opp hånda* :D

Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han, at han, når han ble noen uker eldre, begynte å rusle over til oss for litt kos og oppmerksomhet. Så skulle naboene på 3 ukers ferie, og spurte om jeg hadde lyst til på passe småtten. Vel, duh! 3 uker gikk, og naboen måtte omtrent bruke brekkjern for å få løsna bikkja si fra armene mine. Dæven, så deppa jeg var den kvelden. Dagen etter prata jeg med matmor, og spurte, veeeldig tilfeldig, hvilke oppdretter han kom fra. Fikk navn og telefonnr. Gikk hjem, og sjekket på finn. Mirakler og alle mirakler, der lå det to tisper ute fra samme oppdretter. Hadde egentlig ikke nok penger, men ringte mammabanken, som sa ja til å låne meg det jeg trengte. Så ringte jeg kona på jobben. Hun hadde sette dette komme, og hadde allerede tenkt seg om. Jo, voff kunne vi kjøpe, på den betingelsen at jeg utsatte kjøp av minigris, som var planlagt til året etter. No problem! Deretter ringte jeg oppdretter, og 2 dager senere sov Ayla ved siden av meg om natta. 
Fornuftig og gjennomtenkt? Jøss da, mangler ikke på det her i huset :whistle:

  • Like 4
Skrevet

Twist er kjøpt på impuls :lol: Hundeløs og med kraftige abstinenser, da tapte fornuften  :P . Jeg hadde faktisk kun møtt èn groenendael før Twist, og det var hunden til læreren min på barneskolen, så sånn sett var jeg ikke kjent med rasen en gang :P  Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke ville gå for belger, men så klarte jeg ikke helt å gå vekk fra det heller. Helst skulle jeg hatt valp, men i og med at jeg ikke hadde mulighet til å være hjemme med den første tiden utgikk det. Hannhund skulle jeg heller ikke ha. Men da jeg fant annonsen til Twist på finn klarte jeg ikke å la være å ta kontakt. Dro for å treffe han, og da han kom å la seg ved beina mine, og ikke ved personene han hadde kjent hele livet kunne jeg ikke la være å ta han med hjem :lol::wub: Angret har jeg ikke, selv om jeg til tider skulle ønske at jeg hadde hatt litt mer is i magen. 

Jeg foretrekker å planlegge slikt da, og bruke god til på å sette meg inn i rase, linjer, oppdretter, kombinasjon etc. Selv om man ofte er heldig med impulskjøp vil jeg fremdeles påstå at sannsynligheten for å få den hunden man ønsker ifht egenskaper, mentalitet osv er større ved planlagte kjøp. Spesielt om man skal trene aktivt/konkurrere, for da er det jo en del flere kriterier som skal på plass enn ved kjøp av tur/familehund. 

Skrevet

Jeg er fornuftig inntil jeg finner ut at NÅ må jeg ha meg en hund :lol: eller jeg følger magefølelsen, så ting er gjennomtenkt. Men det er kanskje dog ikke alltid man snakker høyt om :P 

feks har jeg aldri møtt foreldrene til BC'n min eller vært hjemme hos oppdretter *host* 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...