Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor fornuftige er vi egentlige når det kommer til kjøp av hund?


Recommended Posts

Skrevet

Mange av oss her inne har vel kommet med kommentarer om hvor ufornuftig det er å kjøpe hund basert på utseende/tilfeldigheter i diverse tråder.  ( og jadda jeg er så absolutt en av dem..) Forsåvidt helt riktig det, det kan være riktig ufornuftig å skaffe hund basert på utseende/tilfeldigheter. 

Meeen... Er vi mer erfarne egentlig så mye bedre enn de ferske, hvis vi skal være sånn helt ærlige..? ;) Kom til å tenke på det, da jeg så videoen @2ne hadde lagt ut i går i AN tråden. Altså jeg har bestemt at det blir ikke flere på en stund og selv om jeg er veldig begeistret for puddel, så liker jeg ikke hverken pelsarbeid eller puddelpels. Så da skulle vel saken være grei da? Men saken er, at jeg mistenker sterkt at hadde jeg vært å sett på kullet og det hadde vært tispehvalp til salg, så hadde min karakterstyrke  vaklet betenkelig..'Ja men en så liten hund ville jo knapt merkes og så mye pelsarbeid kan det jo ikke være med en så liten  hund..'  :P

Noen som kjenner seg igjen og tør å innrømme sin svakhet/mangel på fornuft? :whistle:

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*rekke opp hånda* Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han,

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktis

Jeg har sagt jeg skal være fornuftig neste gang, men det kommer jeg ikke til å være 

Skrevet

Tja.. Skal vi ta litt bakgrunnshistorikk for hvordan jeg endte opp med denne toyen, så kjenner jeg jo samboer til oppdretteren, og har hilst på oppdretteren selv på flere arrangementer. Jeg har hilst på hundene til oppdretter på de før nevnte arrangementene, og jeg har likt dem, både mentalt og eksteriørt. Men jeg visste ikke helt hvem mammaen til denne valpen er, og jeg aner ikke hvem faren er. Jeg har hilst på moren før og likt henne, fant jeg ut når jeg fikk med meg hvem det var, men jeg har ikke sett på stamtavle eller helsetester eller noe på det som ligger bak valpen. Jeg stoler blindt på oppdretter og samboeren, rett og slett :lol: 

Valpen selv traff jeg første gang når hun skulle gå valpetest, og jeg syns hun var kul. Da var det et hint eller to om at hun trengte en forvert, men jeg var "fornuftig" og tenkte at siden det (atter en gang) er noen komplikasjoner i forhold til helse, så skulle jeg ikke ha noen valp nå. Vi har jo også planlagt 3 kull selv til neste år, det er helt sikkert noe der jeg vil beholde (hvis ikke er det jo ikke noe poeng i å lage kull, syns jeg), så selv om jeg har sagt lenge at jeg skulle ha toyvalp når terven var borte, så skulle jeg ikke ha toyvalp nå. 

Så var det jo bursdagen min i helgen, og samboer til oppdretter, hunden hennes (ja, hun har egen facebook-profil) og oppdretter postet bilder av denne valpen på veggen min med flere hint om at hun sikkert ville bo hos meg. Datterbarnet har jo hele tiden syns vi kunne hente henne, så sånn halvveis på nesten-impuls, så dro vi og henta henne da.. Så nå er jeg forvert uten at jeg helt husker hva avtalen går ut på, og så fornuftig var det, liksom :teehe: 

Jeg er ikke helt sikker på om jeg kan skryte på meg at de andre valpekjøpene mine har vært kjempe-fornuftige heller, bortsett fra med den eldste mellompuddelen. Der ligger det en del research og krav og ønsker som er innfridd bak valget :ahappy: 

Skrevet
14 minutter siden, QUEST skrev:

Mange av oss her inne har vel kommet med kommentarer om hvor ufornuftig det er å kjøpe hund basert på utseende/tilfeldigheter i diverse tråder.  ( og jadda jeg er så absolutt en av dem..) Forsåvidt helt riktig det, det kan være riktig ufornuftig å skaffe hund basert på utseende/tilfeldigheter. 

Meeen... Er vi mer erfarne egentlig så mye bedre enn de ferske, hvis vi skal være sånn helt ærlige..? ;) Kom til å tenke på det, da jeg så videoen @2ne hadde lagt ut i går i AN tråden. Altså jeg har bestemt at det blir ikke flere på en stund og selv om jeg er veldig begeistret for puddel, så liker jeg ikke hverken pelsarbeid eller puddelpels. Så da skulle vel saken være grei da? Men saken er, at jeg mistenker sterkt at hadde jeg vært å sett på kullet og det hadde vært tispehvalp til salg, så hadde min karakterstyrke  vaklet betenkelig..'Ja men en så liten hund ville jo knapt merkes og så mye pelsarbeid kan det jo ikke være med en så liten  hund..'  :P

Noen som kjenner seg igjen og tør å innrømme sin svakhet/mangel på fornuft? :whistle:

Å så mange pene hunder jeg har lyst på :P men jeg vet jo at de ikke passer til meg så da lar jeg være. 

edit: men jeg tror kanskje om det er en type hund som alle kan ha og i et hendig format så kunne kanskje til og med jeg funnet en unnskyldning til å ta en med hjem

Skrevet

Jeg synes det er greit hunden(e) jeg har har et utseende som tiltaler meg, såpass ufornuftig tillater jeg meg å være. Men det er mange hunder jeg synes er utrolig pene, men jeg vet at de ikke vil passe til meg så da holder jeg meg til å beundre de på avstand. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er jo mester i impulskjøp :lol: 

Eller nesten, jeg kommer over ett kull, ser på stamtavlen og bare 

 

Bare MÅ ha det, det RIV I HJERTE er det noen ledig tro? Så det er vel stamtavle "kjent mann" kjøp, som gjør mine impulskjøp. :P 

Skrevet

@2ne; Godt å se at det ikke bare er jeg som er 'ufornuftig'..:ahappy: Forstår veldig godt at hun ble med hjem, helledussen, hun er  jo søtere enn sukkerspinn  og karameller! :wub: Gratulerer! :) 

Siste anskaffelsen her er jo en omplasseringshund det også. Fikk forespørsel om jeg ville overta den og jeg sa ; tja..jeg kan jo selvfølgelig se på  den men jeg lover ingenting' Ja, den ble med hjem da.. Nå angrer jeg overhodet ikke, det er en veldig trivelig hund :) Men jeg er heldigvis ikke fullstendig blotta for viljestyrke og fornuft, jeg var å så på en storpuddel hann en gang som skulle omplasseres. Nå var hunden sikkert en smule understimulert men shit, den var jo sterk som en okse og jeg hadde faktisk problemer med å holde igjen hunden ( i kjetting..) så der seiret heldigvis fornuften..

Skrevet
9 minutter siden, JeanetteH skrev:

Jeg er jo mester i impulskjøp :lol: 

Eller nesten, jeg kommer over ett kull, ser på stamtavlen og bare 

 

Bare MÅ ha det, det RIV I HJERTE er det noen ledig tro? Så det er vel stamtavle "kjent mann" kjøp, som gjør mine impulskjøp. :P 

Jeg kjøpte hester sånn jeg :P jeg var sikker på at jeg kom til å dø om jeg ikke fikk den og livet var jo ikke levbart uten. Alt var bare grått å trist.

Når det kommer til hund har jeg hatt den følelsen en gang. Jeg fulgte ikke magefølelsen. Angrer virkelig på det. Derfor skal jeg gjøre sånn som hjertet sier nestegang sånt skjer. Der det er hjerterom er det husrom :P 

Skrevet
Akkurat nå, linjer skrev:

Jeg kjøpte hester sånn jeg :P jeg var sikker på at jeg kom til å dø om jeg ikke fikk den og livet var jo ikke levbart uten. Alt var bare grått å trist.

Når det kommer til hund har jeg hatt den følelsen en gang. Jeg fulgte ikke magefølelsen. Angrer virkelig på det. Derfor skal jeg gjøre sånn som hjertet sier nestegang sånt skjer. Der det er hjerterom er det husrom :P 

:lol: Jeg er litt fornuftig da, så om økonomien sier stopp eller det fysiske rommet for den ikke er tilstede så dropper jeg det :P  

Hester derimot er jeg veldig fornuftig, men det kommer nok samboer til å ta seg av "må bare bare må ha". Jeg vet hva jeg vil ha der, men det krever da at vi har småbruk og kan ha hester hjemme :P 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Aha..aner vi en motvillig innrømmelse her..? :ahappy:

Nei, ikke for annet enn at jeg er ganske fornuftig og har ca rett antall og type hund :) (gubben, derimot, kan være ganske ufornuftig. Feks er jeg ganske sikker på at jeg nevnte at haldenstøver var et dårlig kjøp)

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

:lol: Jeg er litt fornuftig da, så om økonomien sier stopp eller det fysiske rommet for den ikke er tilstede så dropper jeg det :P  

Hester derimot er jeg veldig fornuftig, men det kommer nok samboer til å ta seg av "må bare bare må ha". Jeg vet hva jeg vil ha der, men det krever da at vi har småbruk og kan ha hester hjemme :P 

Ja, jeg har jo også lyst på hester meen..siden hest og da i flertall i stua ikke er aktuellt( så pass fornuftig er jeg da..) så det utgår liksom av seg selv, uten bruk av fornuft og viljestyrke..:P

Skrevet

Fornuftig ufornuftig, heter det... :aww: 

Da jeg i 2007 ble enhundseier igjen, sa jeg til meg selv at nei - nå skal denne hunden få bli gammel og dø før jeg skaffer meg en ny. Et år etter ble det født et valpekull etter den hannhunden jeg likte så godt. Dagen etter at de ble født satt jeg på jobb og kunne ikke tenke på annet enn at jeg MÅTTE ha ei tispe fra det kullet... Tenk om hannhunden ikke fikk flere valpekull liksom? Så da kontakta jeg oppdretter og lurte på om hun ikke syntes at ei av de to tispene burde flytte til meg? Og joda, hun var kjempeenig i det, hun... Og joda - det skulle være tispe, for tenk. Jeg skulle aldri ha flere hannhunder i hus. Og jeg skulle i hvert fall ikke ha sort hannhund... og jeg ville nesten tatt døden om det var en sort som ble grå, for GRÅTT var jo ikke engang pent :aww: Vel - 9,5 år etter sitter jeg jo med en hannhund fra det kullet - han ble attpå til grå... 

Prinsessa var vel også et resultat av en litt impulsiv "MÅ HA" da jeg så en kombinasjon som ble annonsert i Tsjekkia... eller tanken var vel helst: "Jeg kommer til å angre om jeg ikke spør om å få kjøpe valp fra den kombinasjonen". Og det fikk jeg jo :D Og jeg har ikke angret :D 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nei, ikke for annet enn at jeg er ganske fornuftig og har ca rett antall og type hund :) (gubben, derimot, kan være ganske ufornuftig. Feks er jeg ganske sikker på at jeg nevnte at haldenstøver var et dårlig kjøp)

Var det haldenseren som var så trivelig men ikke så ivrig  på matauk? 

Guest lijenta
Skrevet

Tja hvor snusfornuftige har mine hundekjøp vært? Første så var jeg alenemor med sønn på 5 år. OG far stilte ikke opp. Det var en flatcoted retriever. og etter 24 år så er det fortsatt hunder jeg sliter med å ikke kjøpe. Spesielt nå som pengene går til andre ting men ja det skal komme en til så det er to her jeg har det best med to. Siste jeg sliter med er en engelsk setter  fra elverum jeg så på finn. Har ikke ringt siden jeg nå er mellom jobber og skal ta fagbrev og instruktør utdannelse i vinter. Men det blir vondt i hendene av sant. 

Skrevet

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Skrevet

Tja, vårt siste hundekjøp var veldig fornuftig, med god bakgrunnssjekking, kontakt med oppdretter mm. Vi ønsket oss egentlig normalhåret tispe, men det var ingen ledige, og siden alt annet stemte gikk vi for den ledige langhårede hannen. :) Når vi da først hadde vært på besøk ble vi jo himmelstups forelsket i lodotten, og da måtte det jo bare bli ham, selv om vi senere fikk tilbud om å bytte til tispe (en annen valpekjøper ville plutselig ha hannhund i stedet). Jeg har jo fått noen grå hår av bikkja, men angrer overhodet ikke på kjøpet, han er verdens beste fyr, frisk og rask og noe så mye vakrere tror jeg ikke man finner. :)

Første hundekjøpet var derimot meget lite gjennomtenkt, og besto av at min far ble oppringt av en oppdretter han tidligere hadde vært i kontakt med, som så "NÅ (som i: om en time) kan dere komme og hente valp". Vi dro da til en rasteplass og møtte oppdretter og x-antall valper, og plukket ut den søte, redde valpen som gjemte seg bak en busk (stakkars lille, vettu). Hun var en søt liten sjel, men en usikker type, og hadde selvfølgelig alt av schäfersykdommer (kløe, allergi mot alt, hudproblemer, ryggproblemer (mot slutten av livet)), minus HD. Hun ble likevel nesten ti år, og levde et godt og lykkelig liv her, og var selvfølgelig verdens fineste hund. Men jeg ville aldri ha kjøpt hund på den måten igjen.

Skrevet
10 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Veldig godt poeng! :) Tenkte ikke på det da jeg opprettet tråden. Jeg har jo 'impuls'tatt i mot omplasseringshunder , dog ikke uten å ha truffet dem først . Men helt klart,hadde noen kommet og spurt meg om jeg ville overtatt f.eks  en rottweiler med litt hunde 'issues' , hadde jeg ikke engang vurdert det, ikke overhodet. 

Skrevet
19 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Ja, det er jo derfor det er så vanskelig å vurdere om man skal bytte rase... det er jo trygt og godt i det miljøet man kjenner :) 

  • Like 2
Skrevet
1 hour ago, QUEST said:

@2ne; Godt å se at det ikke bare er jeg som er 'ufornuftig'..:ahappy: Forstår veldig godt at hun ble med hjem, helledussen, hun er  jo søtere enn sukkerspinn  og karameller! :wub: Gratulerer! :) 

Takk :ahappy: Hun er supersøt! Jeg antar det kommer til å bli et problem, hvordan oppdrar man en sånn liten fjert, liksom? :lol: 

1 hour ago, QUEST said:

Siste anskaffelsen her er jo en omplasseringshund det også. Fikk forespørsel om jeg ville overta den og jeg sa ; tja..jeg kan jo selvfølgelig se på  den men jeg lover ingenting' Ja, den ble med hjem da.. Nå angrer jeg overhodet ikke, det er en veldig trivelig hund :) Men jeg er heldigvis ikke fullstendig blotta for viljestyrke og fornuft, jeg var å så på en storpuddel hann en gang som skulle omplasseres. Nå var hunden sikkert en smule understimulert men shit, den var jo sterk som en okse og jeg hadde faktisk problemer med å holde igjen hunden ( i kjetting..) så der seiret heldigvis fornuften..

Nei, det er jo det, man blir jo etterhvert såpass erfaren som @JeanetteH sier, at selv impulsanskaffelsene er ikke helt blottet for fornuft. Det er jo godt å ha opparbeida seg den fornuften, men om man skal være litt kritisk til egne valg, så har vel kanskje ikke alle valg vært like gode? Min første hund f.eks var en leftover-valp hos hundekjøreren jeg jobbet hos. Jeg trengte strengt tatt ikke en AH, men han trengte et sted å bo og jeg ønsket meg hund, så da fikk jeg han, da :teehe: Nå er det en av de greieste hundene jeg har hatt, men det er vel rein skjær flaks enn noe annet :) 

Skrevet

*rekke opp hånda* :D

Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han, at han, når han ble noen uker eldre, begynte å rusle over til oss for litt kos og oppmerksomhet. Så skulle naboene på 3 ukers ferie, og spurte om jeg hadde lyst til på passe småtten. Vel, duh! 3 uker gikk, og naboen måtte omtrent bruke brekkjern for å få løsna bikkja si fra armene mine. Dæven, så deppa jeg var den kvelden. Dagen etter prata jeg med matmor, og spurte, veeeldig tilfeldig, hvilke oppdretter han kom fra. Fikk navn og telefonnr. Gikk hjem, og sjekket på finn. Mirakler og alle mirakler, der lå det to tisper ute fra samme oppdretter. Hadde egentlig ikke nok penger, men ringte mammabanken, som sa ja til å låne meg det jeg trengte. Så ringte jeg kona på jobben. Hun hadde sette dette komme, og hadde allerede tenkt seg om. Jo, voff kunne vi kjøpe, på den betingelsen at jeg utsatte kjøp av minigris, som var planlagt til året etter. No problem! Deretter ringte jeg oppdretter, og 2 dager senere sov Ayla ved siden av meg om natta. 
Fornuftig og gjennomtenkt? Jøss da, mangler ikke på det her i huset :whistle:

  • Like 4
Skrevet

Twist er kjøpt på impuls :lol: Hundeløs og med kraftige abstinenser, da tapte fornuften  :P . Jeg hadde faktisk kun møtt èn groenendael før Twist, og det var hunden til læreren min på barneskolen, så sånn sett var jeg ikke kjent med rasen en gang :P  Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke ville gå for belger, men så klarte jeg ikke helt å gå vekk fra det heller. Helst skulle jeg hatt valp, men i og med at jeg ikke hadde mulighet til å være hjemme med den første tiden utgikk det. Hannhund skulle jeg heller ikke ha. Men da jeg fant annonsen til Twist på finn klarte jeg ikke å la være å ta kontakt. Dro for å treffe han, og da han kom å la seg ved beina mine, og ikke ved personene han hadde kjent hele livet kunne jeg ikke la være å ta han med hjem :lol::wub: Angret har jeg ikke, selv om jeg til tider skulle ønske at jeg hadde hatt litt mer is i magen. 

Jeg foretrekker å planlegge slikt da, og bruke god til på å sette meg inn i rase, linjer, oppdretter, kombinasjon etc. Selv om man ofte er heldig med impulskjøp vil jeg fremdeles påstå at sannsynligheten for å få den hunden man ønsker ifht egenskaper, mentalitet osv er større ved planlagte kjøp. Spesielt om man skal trene aktivt/konkurrere, for da er det jo en del flere kriterier som skal på plass enn ved kjøp av tur/familehund. 

Skrevet

Jeg er fornuftig inntil jeg finner ut at NÅ må jeg ha meg en hund :lol: eller jeg følger magefølelsen, så ting er gjennomtenkt. Men det er kanskje dog ikke alltid man snakker høyt om :P 

feks har jeg aldri møtt foreldrene til BC'n min eller vært hjemme hos oppdretter *host* 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...