Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 360
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Noen av hestene våre, to PRE, og to PRE krysninger. Har også to sportsponnier som jeg ikke fant bilde av i farten 

Fant et par bilder av ponniene også  

I mndskiftet juni/juli henta vi hjem en fantastisk herlig fyr: Pondus. Han er en fjording/kaldblodsmix på 13 år som skal tusler her sammen med lusa, bære litt på meg og ellers bare være en fin flott f

Posted Images

Skrevet

Mange fine hester her, veldig fine bilder :wub:

Har litt hester jeg ogsaa. Hundene og hestene er gode venner, susser noen ganger, andre ganger har hundene brytekamper rett rundt hestene. Mine hester er i grunn vant til det meste.
Hestene mine bor paa ca 8000 maal beite, saa de har det helt greit liksom. 
Kan jo legge ved noen bilder. 

Her er Lucifer etter at vi hadde sortert ut 350 cattle for salg. 

21462500_10159383323835602_8944842753101

 

Her har mannen og jeg ridd gjennom noen hundre cattle og fant en som hadde kommet seg ut av beite. Han fikk vi fint tilbake dit han skulle. Lucifer til venstre.

21369623_10159383323890602_5880228831540

Her er Lucifer og jeg paa clinic i Texas

21371249_10159383525165602_4015187957831

Jentene mine som snart skal ris inn

22459489_10159527400740602_2875820829570

Bluebell

21371005_10159383408205602_1608687312738

Ettaaringen min Saphire

21370997_10159383335000602_8688564472360

Den andre ettaaringen min Amber, aka Angel for hun er verdens enkleste og godeste. Her under halter breaking. (Alle mine hester kom til meg helt ville uten noen kontakt med mennesker uten om foring fra biler).

21558867_10159383331080602_2112468836187

 

Hest og hund gaar finfint sammen. Her er Dany med paa jobb. Vi rir gjennom noen hundre cattle paa sommerbeite.21370912_10159383322295602_2837721608850

 

 

Skrevet

Jeg har hund via springer med sele  om jeg kjører med hest og hund hvor jeg har tau fra splinten på springern og opp til meg, så jeg kan nappe ut den og løse ut springer og hund i kriser, eller festet med sikkerhetsknute i kanten på vogna. Kjører med shettis og kun på grusveier. Ja, ting kan skje, men det kan det uansett hva vi finner på, anser ikke at å kjøre med shettinsen er det farligste jeg kan finne på å ta med hundene på faktisk, men hun er stødig som fjell da.

Skal prøve å huske å legge ut bilder av utegangen min. Mine står ikke i gjørme. Har et området som blir veldig gjørmete, men har tørre områder. De har omtrent 4 mål å gå på. Med variert underlag. Vi horver hver høst og vår. Planen er å gruse opp der det blir gjørmete, men har ikke kommet så langt enda. Ting. Tar. Tid. (og penger.) 

Har i utgangspunktet utegang, med et halvt gammelt kufjøs til rådighet til utegang. Der jeg hadde en gammel kalvebinge 2*4 som fungerte som shettisboks ved behov, så kunne vi stenge inne de andre i fellesområdet og dele av med tau/grind ved behov. Har hatt periodevis to og tre hester fast. I vinter da varmblodsen begynte å halte så hadde hun behov for egen boks, så da ble det laget boks, så nå har vi en boks på 2*4 (shettisen sin) og en boks på 4*3,5m til dølen ved behov. Samt fellesområdet som er 6* 3,5m. Så vi har dem i utgangspunktet på utegang men mulighet til å sette en eller begge inn på boks ved ønske/behov. 

 

Jeg mistet min sjelevenn, min one and only, 10. september i år. Brått og brutalt til kollik. Så jeg har fremdeles ikke fått summet meg, jeg har ikke klart å sørge ordentlig eller noe. Hun forlot meg 22 år gammel, etter 8år i mitt eie. Jeg tar meg hver eneste dag i å se etter henne og skulle til å rope på henne... 

29358249186_ca7285376b_k.jpg

Fineste hesten, min beste venn :wub:  Rare gode Bugen min :wub:  

 

Jeg har verdens beste dølahest, han kom heldigvis før Lady ble revet bort. Så nå som ting roer seg litt på andre fronter så skal han og jeg finne veien inn i hestelivet igjen. Kommer bilde av Buldern min og Lusa vår etterhvert også. 

 

  • Like 5
Skrevet

Dette var utenfor det gamle huset, vi har flyttet til en annen ranch naa. Ikke mine hester, men familiens avlshester. 
Dany passer paa at ting gaar riktig for seg :lol:

21430307_10159384414430602_5215796970436

Ogsaa rett utenfor gamle huset. Baade hester og hunder koser seg sammen, og hundene har respekt for cattle. Den graa som er loes og de tre andre som staar samlet er vaare hester.

21462548_10159383323490602_8432775558185

 

Maatte bare ta med dette bilde ogsaa. Hundene finner vann hos hestene :ahappy:
Her er vi paa gamlejobben og der var hestene et annet sted, naa har vi alle hestene hjemme paa ranchen. Dette er mannens hest som jeg ropet av. Lucifer var ikke innridd nok, og mannen trengte hjelp til aa doktorere cattle paa beite ved behov (Fotraate, blindhet om det var noe, det var ikke saa ofte. Litt naa og da).

21430561_10159383322990602_3018867606658

 

Beklager, men jeg skriver fra et engelsk tastatur :icon_redface:

Skrevet
13 minutes ago, Raksha said:

Jeg har hund via springer med sele  om jeg kjører med hest og hund hvor jeg har tau fra splinten på springern og opp til meg, så jeg kan nappe ut den og løse ut springer og hund i kriser, eller festet med sikkerhetsknute i kanten på vogna. Kjører med shettis og kun på grusveier. Ja, ting kan skje, men det kan det uansett hva vi finner på, anser ikke at å kjøre med shettinsen er det farligste jeg kan finne på å ta med hundene på faktisk, men hun er stødig som fjell da.

Skal prøve å huske å legge ut bilder av utegangen min. Mine står ikke i gjørme. Har et området som blir veldig gjørmete, men har tørre områder. De har omtrent 4 mål å gå på. Med variert underlag. Vi horver hver høst og vår. Planen er å gruse opp der det blir gjørmete, men har ikke kommet så langt enda. Ting. Tar. Tid. (og penger.) 

Har i utgangspunktet utegang, med et halvt gammelt kufjøs til rådighet til utegang. Der jeg hadde en gammel kalvebinge 2*4 som fungerte som shettisboks ved behov, så kunne vi stenge inne de andre i fellesområdet og dele av med tau/grind ved behov. Har hatt periodevis to og tre hester fast. I vinter da varmblodsen begynte å halte så hadde hun behov for egen boks, så da ble det laget boks, så nå har vi en boks på 2*4 (shettisen sin) og en boks på 4*3,5m til dølen ved behov. Samt fellesområdet som er 6* 3,5m. Så vi har dem i utgangspunktet på utegang men mulighet til å sette en eller begge inn på boks ved ønske/behov. 

 

Jeg mistet min sjelevenn, min one and only, 10. september i år. Brått og brutalt til kollik. Så jeg har fremdeles ikke fått summet meg, jeg har ikke klart å sørge ordentlig eller noe. Hun forlot meg 22 år gammel, etter 8år i mitt eie. Jeg tar meg hver eneste dag i å se etter henne og skulle til å rope på henne... 

29358249186_ca7285376b_k.jpg

Fineste hesten, min beste venn :wub:  Rare gode Bugen min :wub:  

 

Jeg har verdens beste dølahest, han kom heldigvis før Lady ble revet bort. Så nå som ting roer seg litt på andre fronter så skal han og jeg finne veien inn i hestelivet igjen. Kommer bilde av Buldern min og Lusa vår etterhvert også. 

 

:wub::icon_cry:Fiine! 
Det er det som er det vanskelige med dyr, naar den dagen kommer. Men godt aa tenke paa at de har hatt det fint med oss da.
Det var et fint bilde! 

Skrevet
Just now, Kelpiemind said:

:wub::icon_cry:Fiine! 
Det er det som er det vanskelige med dyr, naar den dagen kommer. Men godt aa tenke paa at de har hatt det fint med oss da.
Det var et fint bilde! 

Jaa :cry::wub: Det er det. Det er verdt alt, men samtidig så vondt at man får ikke puste. Hun er årsaken til at jeg i det heletatt har hest, hun er grunnen til at jeg kom meg opp på hesteryggen igjen, hun var mitt alt innen hest. Det gjør det så vanskelig å fortsette, så lett å bare si at jeg jeg vil ikke mer, jeg orker ikke mer, og bare gi seg, selge de to andre og bare slutte. Men samtidig så vil jeg gjøre ære på alt hun lærte meg, alt hun viste meg, alle de gode stundene vi hadde, all latteren, all frustrasjonen - alt! Med å fortsette. Jeg vil lære datteren min gleden ved å drive med disse fantastiske dyrene, dette til ære for min elskede Lady :wub: 

Ok kliss ut. :cry::wub: 

 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Raksha said:

Jaa :cry::wub: Det er det. Det er verdt alt, men samtidig så vondt at man får ikke puste. Hun er årsaken til at jeg i det heletatt har hest, hun er grunnen til at jeg kom meg opp på hesteryggen igjen, hun var mitt alt innen hest. Det gjør det så vanskelig å fortsette, så lett å bare si at jeg jeg vil ikke mer, jeg orker ikke mer, og bare gi seg, selge de to andre og bare slutte. Men samtidig så vil jeg gjøre ære på alt hun lærte meg, alt hun viste meg, alle de gode stundene vi hadde, all latteren, all frustrasjonen - alt! Med å fortsette. Jeg vil lære datteren min gleden ved å drive med disse fantastiske dyrene, dette til ære for min elskede Lady :wub: 

Ok kliss ut. :cry::wub: 

 

Jeg forstaar deg saa godt. Det er ubeskrivelig vondt. Datteren din er veldig heldig som faar vokse opp med hest hjemme, og ha en mor som kan hjelpe henne til aa mestre hest og riding. Jeg skulle ha gitt alt i verden for det da jeg var liten. Jeg rei jo, men det blir noe annet aa ha sin egen hjemme :hug:

Skrevet
På 24.10.2017 at 7:32 PM, Snoffe skrev:

Er 10 år siden jeg ble tvunget til å slutte med hest pga av sykdom. Men før det så var hest min store lidenskap, og det var det jeg levde for :heart: Hest var alt, for å si det enkelt :lol: Holdt på med sprangriding, men var alltid litt alternativ av meg. Som igjen gjorde at jeg passet ganske dårlig inn på en stor sprangstall der alle gjorde det samme, der hestene hadde for lite uteplass og det omtrent var null turmuligheter. Så var likegreit når vi flyttet på en gård og kunne ha hestene på en litt triveligere måte. Vi tok med oss hestene noen sommre opp på hytten, og der var de ute hele dagen og vi red lange turer og kose oss masse.

Her er bilde av Snowflake, Rudi og Dina. Snowflake en dansk sportponni, Rudi en kaldblods traver og Dina en Hollands sportsponni. Tror det bare er Dina som fortsatt lever. Sowflake ble avlivet i fjor 21 år gammel og hvis Rudi lever så er han 27 år. DIna er også en gammel dame nå, på 20 år.

 

1935728_162041021221_5170754_n.jpg?oh=c5

Snowflake og Dina ble brukt som spranponnier, mens Rudi egentlig skulle ha vært en travhest og kjørt inn mange tusen kroner. Dessverre så mente Rudi at det var for slitsomt å være travhest, for han likte mye bedre livet som ledsager for mennesker som trengte en trygg og stødig venn :) Rudi Blessen er etter Atom Vinter for de som lurer.

Jeg har også hatt hest etter Atom vinter :D 

Skrevet
42 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg har også hatt hest etter Atom vinter :D 

Morsomt :D

Vår var helt herlig, men manglet absolutt alt for å være en god travhest :lol:

Han gikk i rideskole en stund, men de orket ikke ha han lengre fordi han hele tiden snublet og latet som han falt :lol: gav seg med en gang han kom til oss :lol: 

 

Skrevet
Akkurat nå, Snoffe skrev:

Morsomt :D

Vår var helt herlig, men manglet absolutt alt for å være en god travhest :lol:

Han gikk i rideskole en stund, men de orket ikke ha han lengre fordi han hele tiden snublet og latet som han falt :lol: gav seg med en gang han kom til oss :lol: 

 

Hahaha vår var ikke helt der :lol: han var nok litt mer i andre enden, løpt et par løp, men var mer enn nok rettet fremover :P var litt stri rett og slett, særlig når man kjørte :P 

men dølen min var litt sånn at han snublet til hvis han ikke ble jobbet med når vi rei.. for han var så opptatt med å følge på verden rundt, kose seg på tur og tusle rundt, så han fulgte ikke bestandig med på veien :lol: men han var nok mer hund enn hest :lol: 

Skrevet
11 timer siden, Raksha skrev:

Jaa :cry::wub: Det er det. Det er verdt alt, men samtidig så vondt at man får ikke puste. Hun er årsaken til at jeg i det heletatt har hest, hun er grunnen til at jeg kom meg opp på hesteryggen igjen, hun var mitt alt innen hest. Det gjør det så vanskelig å fortsette, så lett å bare si at jeg jeg vil ikke mer, jeg orker ikke mer, og bare gi seg, selge de to andre og bare slutte. Men samtidig så vil jeg gjøre ære på alt hun lærte meg, alt hun viste meg, alle de gode stundene vi hadde, all latteren, all frustrasjonen - alt! Med å fortsette. Jeg vil lære datteren min gleden ved å drive med disse fantastiske dyrene, dette til ære for min elskede Lady :wub: 

Ok kliss ut. :cry::wub: 

 

Sånn her også. Startet som hestejente men tilslutt var det bare *den hesten* .

Heldig datteren din ja! 

Skrevet
On 25.10.2017 at 3:03 PM, Mud said:

Jeg bruker alltid det på huskyen når jeg sykler eller går på ski. For min sikkerhet :P

Ei jeg gikk i stallen med mistet hunden sin når den løp vedsiden av, den løp rett inn i hjulet og knakk nakken "/ dette var en hund som hadde løpt med hest og vogn mange ganger før. 

Skrevet

30927_436833280940_102906_n.jpg?oh=364be

Fine Maria'en min :heart: Savner å drive med hest, men tiden strekker ikke helt til! Er så glad hun kom til en eier som bryr seg om henne nå! 5 år senere, og jeg får fortsatt bilder av henne :wub: 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Wachita skrev:

Ei jeg gikk i stallen med mistet hunden sin når den løp vedsiden av, den løp rett inn i hjulet og knakk nakken "/ dette var en hund som hadde løpt med hest og vogn mange ganger før. 

Jeg tenker litt at det er sånt man ikke kan ta høyde for. Nå er denne shettisen enormt lat i tillegg, utfordringen er jo å få den til å gidde å gå fremover liksom.  Bikkja kan fly i hjulet når jeg sykler også hvis den går inn for det. Det er lettere for bikkja å bli skadet når vi sykler faktisk. Tempoet er høyere, det er bare to hjul så den velter lettere og sykkelen er høyere enn en ponnivogn :)

 

Jeg er jo så heldig at jeg har fått pelle på Atom Vinter en god del ganger og han var fiiin han. Litt humørsyk type dog.  

I motsetning til Rex Rodney som var rene gyngehesten.  Han var en av de roligste og mest omgjengelige hestene jeg noensinne har håndtert..

Selv om kaldblodsen alltid har vært "min" variant synes jeg ofte blodsene var enklere. Litt mer hopp og sprett , men mye mykere i gemyttet.  Enklere å kontrollere rett og slett.  Å stoppe en heit kaldblods når den først vil løpe er som å stoppe et lokomotiv med tømmene.  Det virker som den ikke merker det en gang. Så selv om blodsene gjerne skvatt litt oppi grøfta når det dundret store biler forbi eller det flakset en pose over veien , så fant de liksom ikke på så mye tull. Men kaldblodsene kunne finne på å teste deg på en helt annen måte og var du ikke staere enn hesten da så sleit du. 

Men jeg digget jo den siden av dem :P

Nå vet jeg ikke om det er noe særlig forskjell , helt ærlig ser jeg knapt forskjell lengre. MYE har forandret seg hos kaldblodsene på kort tid etter hva jeg kan se..

Skrevet
1 time siden, Mud skrev:

 

Selv om kaldblodsen alltid har vært "min" variant synes jeg ofte blodsene var enklere. Litt mer hopp og sprett , men mye mykere i gemyttet.  Enklere å kontrollere rett og slett.  Å stoppe en heit kaldblods når den først vil løpe er som å stoppe et lokomotiv med tømmene.  Det virker som den ikke merker det en gang. Så selv om blodsene gjerne skvatt litt oppi grøfta når det dundret store biler forbi eller det flakset en pose over veien , så fant de liksom ikke på så mye tull. Men kaldblodsene kunne finne på å teste deg på en helt annen måte og var du ikke staere enn hesten da så sleit du. 

Men jeg digget jo den siden av dem :P

Nå vet jeg ikke om det er noe særlig forskjell , helt ærlig ser jeg knapt forskjell lengre. MYE har forandret seg hos kaldblodsene på kort tid etter hva jeg kan se..

Det er min erfaring med varm/kald også. Har det endret seg altså? (mine siste utgaver av begge rasene var jo ikke født i fjor, akkurat :P )

Skrevet
5 minutter siden, Pringlen skrev:

Det er min erfaring med varm/kald også. Har det endret seg altså? (mine siste utgaver av begge rasene var jo ikke født i fjor, akkurat :P )

Aner ikke :P

Det er mulig bare utseende på kaldblodsen som har endret seg. Ikke alle. Men veldig mange ser nesten ut som blodser nå :huh:

Skrevet
Akkurat nå, Mud skrev:

Aner ikke :P

Det er mulig bare utseende på kaldblodsen som har endret seg. Ikke alle. Men veldig mange ser nesten ut som blodser nå :huh:

Det er sant.,Mange ser veldig lette ut. Løper vel fortere da...

Skrevet

Vår kaldblods var en stor og tung type. Mye tyngre en de to andre kaldblodsene som sto på stallen en periode. 

Men er vel noe med det, at man avler på det som tjener penger.

Rudi var visstnok en veldig god hest forran vognen, men siden jeg ikke kan å kjøpe hest og vi ikke hadde vogn og sele så ble det aldri til at jeg kjørte han. 

Han hadde heldigvis et utrolig godt gemytt, mye bedre enn de to sportsponni hoppene vi hadde :lol: For å si det sånn så forstår jeg gått bruken av merr på begge av dem :lol: trivelige hester altså bare ikke for alle :P

 

Skrevet
40 minutter siden, Pringlen skrev:

Det er sant.,Mange ser veldig lette ut. Løper vel fortere da...

 

28 minutter siden, Snoffe skrev:

Vår kaldblods var en stor og tung type. Mye tyngre en de to andre kaldblodsene som sto på stallen en periode. 

Men er vel noe med det, at man avler på det som tjener penger.

Rudi var visstnok en veldig god hest forran vognen, men siden jeg ikke kan å kjøpe hest og vi ikke hadde vogn og sele så ble det aldri til at jeg kjørte han. 

Han hadde heldigvis et utrolig godt gemytt, mye bedre enn de to sportsponni hoppene vi hadde :lol: For å si det sånn så forstår jeg gått bruken av merr på begge av dem :lol: trivelige hester altså bare ikke for alle :P

 

Det er jo naturlig at de forandrer seg selv om det ser litt rart ut for oss gamle nostalgikere.  De avles jo på fart liksom:P

Jeg kommer på så mange morsomme minner av denne tråden .  Alle var ikke like morsomme da , men det er sånt som man ler av senere.  

Jeg husker når vi var ute å kjørte rockerten med en hest på løstom. Jeg holdt hesten på løstom og venninna kjørte hesten. Vi satt og skravlet som vanlig og plutselig smalt det skikkelig fra gården vi akkurat kjørte forbi. Hesten som ble kjørt bykstet fremover og hesten jeg holdt steilet i full fart bakover.  Det ble litt av en flyvetur :D

Jeg husker ikke helt hvilke hester vi var ute med , men jeg mistenker sterkt at det var blodsen min som var på løstom. Han var noget lett i frembeina kan man si, noe som ikke ble bedre av at han ble slått hyppig i ansiktet av stalljentene på trenerstallen han sto på året før jeg kjøpte han :twisted:

 

Den eneste gangen jeg virkelig har fryktet for livet mitt når jeg har drevet med hest (strengt tatt burde jeg har vært livredd litt oftere ser jeg i ettertid) var på det som i utgangspunktet var en ekstremt rolig tur. Vi red faktisk , og det var grisekaldt.  Vi var ute på en skikkelig lang flere timers skrittetur med tre egentlig relativt greie hester minnes jeg å huske. Vi var i hvertfall såpass avslappet at vi alle hadde beina hengende ute av stigbøylene for å prøve å få varmen i de og jeg - som det nautet jeg er - hadde dratt begge armene inni kjeledressen for å varme de på magen. Alle hesten gikk og luntet med løse tømmer når de plutselig bestemte seg for å sette avgårde i vill galopp. Travhester kappløper jo mer enn gjerne og innen vi fikk beina i stigbøylene (og jeg som hadde hesten som plutselig  lå først fikk armene ut av dressen ) var vi ved noen skarpe svinger i et smalt parti med drithøye brøytekanter.  Jeg hadde akkurat fått samlet tøylene og begynt så vidt å få roet tempoet da det plutselig kom en pick up rett mot oss. Heldigvis valgte (og klarte ) hesten å hoppe over brøytekanten og ikke bilen. Vi hadde ikke sjangs til å stoppe og det var for smalt til at det hadde gått bra å passere hverandre i det tempoet.  Turfølget vårt rakk akkurat å se tidenes mest ukontrollerte sprang uti grøfta :P

Alle overlevde og vi lo lenge etterpå , men jeg lærte meg å ha armene ute av jakker etc når jeg red etter det. 

Det morsomste fallet jeg har hatt av hesteryggen var når jeg satt med begge beina på en side oppå en hest som gresset og den skiftet bein den hvilte på. Jeg var gul og blå i flere uker etterpå. 

Det skumleste fallet var når en stor kaldblodshoppe jeg red intervaller med skle i en sving og rullet over meg. Jeg fikk ikke et lite blåmerke en gang :huh:

Merkelig nok har jeg bare vært ufrivillig ute av vogna den ene gangen...  Jeg vet ikke hvorfor, men bortsett fra at de gjerne var heite på banetrening oppførte hestene seg gjerne bedre når vi kjørte. Det kan ha noe med at ingen av de var det ridefolket kaller innridd og med at vi også var litt mer tullete når vi red. Da var det bare skøy og moro . Kunne galoppere tilmed. 

 

  • Like 1
Skrevet

Ha ha, ja det dukker opp mange historier når man går bakover i hestelivet. Så mye rart som skjedde, og et under at man kom ut av det like hele. Satt og mimret over den slags med ei venninne senest i dag. 

  • Like 1
Skrevet
På 26.10.2017 at 1:10 PM, Orca skrev:

Gjerne :D Hvor står den hen?

Sollihøgda, rett over grensa fra Bærum. Reiser du kollektivt tar du toget til Sandvika så henter jeg deg!

Skrevet

Siden jeg ikke har hund lenger, så måtte pånnis bli med på tur idag. :lol: Fin miljøtrening da, tok henne med langs kanalen og over ei bru og litt sånn. Greit at hun har opplevd begge deler før vi rir der. Dro pisken over taket på kanalen ved flere anledninger så hun fikk oppleve at den kan lage lyd også. (Bølgeblikk, spruter fort skitt og stein på det når man tølter forbi)

  • Like 1
Skrevet
På 27.10.2017 at 11:05 PM, Mirapusen skrev:

Sollihøgda, rett over grensa fra Bærum. Reiser du kollektivt tar du toget til Sandvika så henter jeg deg!

Har bil så finner nok fram selv:D Hadde vært dødskos å komme en tur bare for å kjenne lukta av hest <3 Og kanskje la Lotta få se litt på hester. Neste helg?? :innocent:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...