Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal vi gjøre med alle kattene?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Just now, Lene_S said:

Og du synes du har vært veldig saklig i denne tråden? Du har ikke bidratt med så mye annet enn sarkasme og flåserier, med unntak av et innlegg. Og kveruleringsargumentet dukker faktisk ikke opp hver gang folk ikke klarer å gi deg et saklig svar, selv om du sikkert liker å trøste deg med det. Det dukker opp hver gang du lager et nummer av en uvesentlig detalj, og sporer diskusjonen vekk fra det som egentlig er viktig. Det er selve definisjonen på kverulering, for du bidrar ofte ikke med noe annet i de innleggene.

Tusen takk for innsikten. Godt du klarer å holde deg til sak og ikke gå på person, jeg setter pris på det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De som synes det er viktig at ungene får oppleve at kattemor får kattunger, burde også ta barna med til veterinæren når kattungene avlives. Livets sirkel. 

Villkatter bør absolutt få slippe, og da uten å bli plaget gjennom fanging, dyrleger og diverse hjem. Slikt er reinspikka dyremishandling!

Det som ER respektløst, er å la dyr lide bare fordi "alt skal leve", og "alle skal hjelpes". Akkurat som bestander av ville dyr må reguleres, må forvillede katter tas ut, nettop for å forhindre og beg

Akkurat nå, 2ne skrev:

Tusen takk for innsikten. Godt du klarer å holde deg til sak og ikke gå på person, jeg setter pris på det. 

Bare hyggelig :) 
Seriøst, hvis du ikke liker at det blir kommentert deg og din manglende debattskikk, så får du la være å sette bålet klart med fyrstikker og tennvæske liggende ved siden av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Lene_S skrev:

Helt enig! Dog med det ekstra kravet om tatovering i øret, i tilfellet chippen slutter å virke, noe som kan skje. Det er forresten en gående diskusjon jeg har med våre to faste klinikker (samme eiere). De vil ikke tatovere ører, og vi har måtte krangle oss til deg hver gang. Deres argument er at det er vondt og sårt etterpå, og ja, det er det sikkert, men det tar jo som regel i forbindelse med kastrering, og da får de jo smertestillende likevel. Fordelene veier uansett opp i massevis. Folk er generelt late, men hvis de enkelt ser at katten de tror er hjemløs faktisk er merket, og at de dermed vil få et svar dersom de tar den til noen som kan lese av chippen, så er sjansen mye større for at de gidder å ta turen. Bakdelen med chip er jo at den er usynlig. 

Det synes jeg er en utrolig merkelig holdning av dyreklinikken. VI tatoverer veldig gjerne katter i forbindelse med id-merking når de kastreres/steriliseres. Da er jo katta neddopa uansett, og får smertestillende i etterkant. Vi anser det som en ekstra trygghet for katten, det er lett å se at den er id-merket og mye større sjanse for at den blir tatt med til veterinær for chiplesing. 
Ikke er det store greiene heller, vi bruker bare en tang og bokstavene ID. Lett å se. 

(der skal faktisk folkene her i byen ha ros, de er veldig flinke til å ringe oss om råd og spørsmål om de kan komme for å lese av chip dersom de finner en katt de tror er hjemløs, eller finner en påkjørt, død katt)

I kaninverdenen er det helt normalt å bruke øretatovering på kaninene for identifikasjon. Venstre øre er individnummer fra oppdretter, og dersom de stilles ut og blir registrert, dvs får over 92 (tror jeg) poeng, så får de et unikt nummer som tatoveres i høyre øre, og som er deres "personnummer". 


 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nå 4 kattunger (det var 5...) på 4 uker og en voksen pus i fosterhjem. Jeg syntes det er alt for mye rot i disse frivillige organisasjonene vi har tatt del i. Kattunger flyttes gjerne 3-4 ganger før de kommer i et fosterhjem de skal bli til de er 12 uker. 

Regnskapene er helt absurde, så sykt mye dyrlegeutgifter. Og det er i en organsisasjon jeg VET ikke overbehandler eller utreder "for mye". Kastrering + div er dyrt for organisasjoner også selv om de får noe rabatt.

Det siste året har vi hatt et femtitalls katter. Stort sett kattunger, noen voksne. Kattungene flyr ut dørene her, mens de voksne blir igjen og er heldig om de får seg et hjem i løpet av et par mnd. 

Det trengs faktisk en holdningsendring hos mange. Det tok meg lang tid å være enig i avliving også, men de gangene det har skjedd her har jeg vært helt enig. Men det må ikke nevnes offentlig, da rabler det for folk. For enkelte virker det nesten som at avliving er det verste man kan gjøre mot en katt som ikke kan reddes. 

Alt kan ikke og bør ikke reddes. Vi har en villkatt her nå vi er "tvunget" til å ha. Skulle ha henne i fosterhjem for noen år siden, fikk beskjed om at etter et år (som var makstid pr fosterhjem) måtte hun flyttes til et nytt fosterhjem. Her snakker vi en katt som ikke kan tas på, håndteres eller være i nærheten av mennesker. Vi fikk valget mellom å sende henne videre til enda et fosterhjem (hennes 5-6-7?) eller adoptere henne selv. Vi hadde ikke hjerte til å sende henne videre, for det er seriøst aldri noen som hadde tatt over den katta. Da hadde hun måttet bo i fosterhjem resten av livet, og når makstid er ett år hadde det blitt enda fler. Sikkert 20 før hun strøk med. Det er måten å behandle en villkatt på. :sheldon:

Vi adopterte henne. På en måte angrer jeg, for vår egen del, men for hennes del angrer jeg ikke et sekund. Hun skal aldri måtte flytte igjen noensinne. Det jeg også signerte på, var at katten aldri skulle avlives uten dems samtykke, og dersom hun ble akutt syk skulle hun obduseres. (På dems regning, faktisk.) Tok kontakt med de og fortalte at nå har vi prøvd i åresvis, vi har fortsatt ikke fått ta på henne selv om hun fungerer greit i hverdagen her, og når vi slipper henne ut stikker hun av og blir borte i et halvt år + om gangen også må vi fange henne med felle. Antydet at hun kanskje hadde det bedre om hun fikk slippe. Måtte legge på, fikk så absurd mye kjeft. De skulle komme å hente katta med en gang og få henne i et nytt fosterhjem. Det sa jeg de bare kunne drite i, så nå er hun her da. "Alle" anbefaler meg å ringe dem og be dem hente henne, men jeg vet jo hva som skjer. Da er det bedre hun får bli her og være "trygg" (ihvertfall på omgivelsene) resten av livet om ikke annet. Vi kjenner grensene hennes og lar det være med det. Dette er ikke min organisasjon, de hadde vært helt enig med meg. Har tilogmed fortalt dem om det og de syntes hele saken er på trynet. Men er lite å gjøre med det :( Alt skal visst holdes liv i for enhver pris. 

Vi sendte de også månedlige kvitteringer på fòret hun gikk på, en sekk kostet 360 kr og varte i en mnd. I tillegg har hun blitt kastrert, vaksinert og chippet. Og hun trengte flere dyrlegeturer. Kunne de ikke heller brukt 6000-7000 i løpet av det året på en katt som ihvertfall ville hatt det bra etter de var ferdig med styret sitt? 

Som sagt er dette ikke organiasjonen vi er aktiv i, det hadde ikke vært aktuelt. 

Men jeg syntes likevel det blir brukt for mye penger på katter som hadde hatt det bedre døde. 

Er glad jeg slipper å ta vakttelefonen, etter flere av de historiene jeg har hørt blir jeg kjempetrist. Det er helt absurd å tenke på at folk virkelig tar så lett på det, det er tross alt et levende dyr. Og kan du ikke ha katta og forsøkt alt, slipp den nå ihvertfall ikke bare ut. 

Det har kostet livet til 3 kattunger vi kunne hatt i hus nå. De var i utgangspunktet friske, men hadde ingen som så til de og de sultet derfor ihjel når mor ikke ville ha mer med de å gjøre. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Paranomia skrev:

Vi har nå 4 kattunger (det var 5...) på 4 uker og en voksen pus i fosterhjem. Jeg syntes det er alt for mye rot i disse frivillige organisasjonene vi har tatt del i. Kattunger flyttes gjerne 3-4 ganger før de kommer i et fosterhjem de skal bli til de er 12 uker. 

Men i jøss? Er det normalt i ditt område? Sånt prøver vi å unngå for enhver pris. Selvfølgelig, noen ganger skjer det uforutsette ting. Eller man kan se at et annet fosterhjem vil passe bedre, f.eks. om det er et helt kull med vettskremte unger, så kan det funke bedre å skille dem i hvert sitt hjem med andre, trygge katter som forbilder. Men det er jo spesielle tilfeller, ikke normalen. 

2 minutter siden, Paranomia skrev:

Regnskapene er helt absurde, så sykt mye dyrlegeutgifter. Og det er i en organsisasjon jeg VET ikke overbehandler eller utreder "for mye". Kastrering + div er dyrt for organisasjoner også selv om de får noe rabatt.

Vil tippe at dyrlegeutgifter er den aller største posten hos alle organisasjoner. Mat og utstyr blir jo mest donert. 

2 minutter siden, Paranomia skrev:

Det siste året har vi hatt et femtitalls katter. Stort sett kattunger, noen voksne. Kattungene flyr ut dørene her, mens de voksne blir igjen og er heldig om de får seg et hjem i løpet av et par mnd. 

Ja, sånn er det, folk flest vil ha kattunger. Og det er jo på en måte forståelig, de er jo fordømt søte og morsomme, og jeg kan ikke bebreide noen for å ønske seg den tiden. Synes kattunger er det morsomste som finnes selv. Men det har sine fordeler med en voksen katt, og det er det mange som ikke tenker på. Men en kattunge aner man jo ikke hva slags katt det blir til slutt, de kan forandre seg mye gjennom det første året. Med en voksen, så vet man hva man får. Om man ønsker seg en kosepus, så kan man få det, ønsker man seg en rolig en, så kan man få det, og ønsker man seg en aktiv og eventyrlysten pus, så kan man få det. Dessuten, voksne som har gått ute en stund, viser mye takknemlighet for å få sitt eget hjem, de gir mer av seg selv enn katter som aldri har møtt motgang. Som hovedregel i hvert fall, det finnes selvfølgelig unntak.

2 minutter siden, Paranomia skrev:

Det trengs faktisk en holdningsendring hos mange. Det tok meg lang tid å være enig i avliving også, men de gangene det har skjedd her har jeg vært helt enig. Men det må ikke nevnes offentlig, da rabler det for folk. For enkelte virker det nesten som at avliving er det verste man kan gjøre mot en katt som ikke kan reddes. 

Jeg tar sjansen på rabling, jeg. Dvs, jeg har bare opplevd to ganger at en redningskatt har blitt avlivet, men jeg har ingen problemer med å fortelle om det. Har heldigvis bare møtt støtte for de to, men om noen skulle rable, vel, dem om det. 

2 minutter siden, Paranomia skrev:

Alt kan ikke og bør ikke reddes. Vi har en villkatt her nå vi er "tvunget" til å ha. Skulle ha henne i fosterhjem for noen år siden, fikk beskjed om at etter et år (som var makstid pr fosterhjem) måtte hun flyttes til et nytt fosterhjem. Her snakker vi en katt som ikke kan tas på, håndteres eller være i nærheten av mennesker. Vi fikk valget mellom å sende henne videre til enda et fosterhjem (hennes 5-6-7?) eller adoptere henne selv. Vi hadde ikke hjerte til å sende henne videre, for det er seriøst aldri noen som hadde tatt over den katta. Da hadde hun måttet bo i fosterhjem resten av livet, og når makstid er ett år hadde det blitt enda fler. Sikkert 20 før hun strøk med. Det er måten å behandle en villkatt på. :sheldon:

Vi adopterte henne. På en måte angrer jeg, for vår egen del, men for hennes del angrer jeg ikke et sekund. Hun skal aldri måtte flytte igjen noensinne. Det jeg også signerte på, var at katten aldri skulle avlives uten dems samtykke, og dersom hun ble akutt syk skulle hun obduseres. (På dems regning, faktisk.) Tok kontakt med de og fortalte at nå har vi prøvd i åresvis, vi har fortsatt ikke fått ta på henne selv om hun fungerer greit i hverdagen her, og når vi slipper henne ut stikker hun av og blir borte i et halvt år + om gangen også må vi fange henne med felle. Antydet at hun kanskje hadde det bedre om hun fikk slippe. Måtte legge på, fikk så absurd mye kjeft. De skulle komme å hente katta med en gang og få henne i et nytt fosterhjem. Det sa jeg de bare kunne drite i, så nå er hun her da. "Alle" anbefaler meg å ringe dem og be dem hente henne, men jeg vet jo hva som skjer. Da er det bedre hun får bli her og være "trygg" (ihvertfall på omgivelsene) resten av livet om ikke annet. Vi kjenner grensene hennes og lar det være med det. Dette er ikke min organisasjon, de hadde vært helt enig med meg. Har tilogmed fortalt dem om det og de syntes hele saken er på trynet. Men er lite å gjøre med det :( Alt skal visst holdes liv i for enhver pris. 

Vi sendte de også månedlige kvitteringer på fòret hun gikk på, en sekk kostet 360 kr og varte i en mnd. I tillegg har hun blitt kastrert, vaksinert og chippet. Og hun trengte flere dyrlegeturer. Kunne de ikke heller brukt 6000-7000 i løpet av det året på en katt som ihvertfall ville hatt det bra etter de var ferdig med styret sitt? 

Som sagt er dette ikke organiasjonen vi er aktiv i, det hadde ikke vært aktuelt. 

For en absurd historie :o Jeg er sjokkert over at en såkalt dyrevernsorganisasjon får seg til å sette velferd så til de grader til side (burde sikkert ikke være det, men naiv som jeg er, så lever jeg fortsatt i håpet). Hadde jeg vært deg, siden dette ikke er den org. dere er aktive i, så hadde jeg avlivet katten likevel. Hva kan org. gjøre i ettertid? De kan ikke vekke pus til live igjen, og etter det du forteller her, så har du loven på din side. Som den med daglig omsorg for pusen, har du faktisk en plikt til å vurdere hennes livskvalitet. §23 i dyrevelferdsloven sier at "Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel." Å flytte denne katten til et nytt fosterhjem vil bryte denne paragrafen, etter mitt skjønn. §24 sier "Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at: d) dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte."
Så vidt jeg kan se, så er det ikke bare lovlig for dere å avlive henne, det er både moralsk og juridisk riktig. Jeg håper for pus sin del at dere tar det riktig valget for henne, og heller tar kampen med organisasjonen i ettertid. Husk, det er alltid lettere å be om tilgivelse enn tillatelse ;)

Forøvrig må jeg si at den grensa på 1 år per fosterhjem pr katt er merkelig. Den katten du har er jo det perfekte eksemplet på hvorfor det er uforsvarlig. Dessuten, at katter er mer stedsbundet enn eierbundet, som hovedregel, er vel noe de fleste med grunnleggende kunnskaper om katter vet. Og nettopp derfor bør man unngå å flytte katter unødvendig. Tullete og lite kattevennlig regel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
34 minutter siden, Paranomia skrev:

Vi har nå 4 kattunger (det var 5...) på 4 uker og en voksen pus i fosterhjem. Jeg syntes det er alt for mye rot i disse frivillige organisasjonene vi har tatt del i. Kattunger flyttes gjerne 3-4 ganger før de kommer i et fosterhjem de skal bli til de er 12 uker. 

Regnskapene er helt absurde, så sykt mye dyrlegeutgifter. Og det er i en organsisasjon jeg VET ikke overbehandler eller utreder "for mye". Kastrering + div er dyrt for organisasjoner også selv om de får noe rabatt.

Det siste året har vi hatt et femtitalls katter. Stort sett kattunger, noen voksne. Kattungene flyr ut dørene her, mens de voksne blir igjen og er heldig om de får seg et hjem i løpet av et par mnd. 

Det trengs faktisk en holdningsendring hos mange. Det tok meg lang tid å være enig i avliving også, men de gangene det har skjedd her har jeg vært helt enig. Men det må ikke nevnes offentlig, da rabler det for folk. For enkelte virker det nesten som at avliving er det verste man kan gjøre mot en katt som ikke kan reddes. 

Alt kan ikke og bør ikke reddes. Vi har en villkatt her nå vi er "tvunget" til å ha. Skulle ha henne i fosterhjem for noen år siden, fikk beskjed om at etter et år (som var makstid pr fosterhjem) måtte hun flyttes til et nytt fosterhjem. Her snakker vi en katt som ikke kan tas på, håndteres eller være i nærheten av mennesker. Vi fikk valget mellom å sende henne videre til enda et fosterhjem (hennes 5-6-7?) eller adoptere henne selv. Vi hadde ikke hjerte til å sende henne videre, for det er seriøst aldri noen som hadde tatt over den katta. Da hadde hun måttet bo i fosterhjem resten av livet, og når makstid er ett år hadde det blitt enda fler. Sikkert 20 før hun strøk med. Det er måten å behandle en villkatt på. :sheldon:

Vi adopterte henne. På en måte angrer jeg, for vår egen del, men for hennes del angrer jeg ikke et sekund. Hun skal aldri måtte flytte igjen noensinne. Det jeg også signerte på, var at katten aldri skulle avlives uten dems samtykke, og dersom hun ble akutt syk skulle hun obduseres. (På dems regning, faktisk.) Tok kontakt med de og fortalte at nå har vi prøvd i åresvis, vi har fortsatt ikke fått ta på henne selv om hun fungerer greit i hverdagen her, og når vi slipper henne ut stikker hun av og blir borte i et halvt år + om gangen også må vi fange henne med felle. Antydet at hun kanskje hadde det bedre om hun fikk slippe. Måtte legge på, fikk så absurd mye kjeft. De skulle komme å hente katta med en gang og få henne i et nytt fosterhjem. Det sa jeg de bare kunne drite i, så nå er hun her da. "Alle" anbefaler meg å ringe dem og be dem hente henne, men jeg vet jo hva som skjer. Da er det bedre hun får bli her og være "trygg" (ihvertfall på omgivelsene) resten av livet om ikke annet. Vi kjenner grensene hennes og lar det være med det. Dette er ikke min organisasjon, de hadde vært helt enig med meg. Har tilogmed fortalt dem om det og de syntes hele saken er på trynet. Men er lite å gjøre med det :( Alt skal visst holdes liv i for enhver pris. 

Vi sendte de også månedlige kvitteringer på fòret hun gikk på, en sekk kostet 360 kr og varte i en mnd. I tillegg har hun blitt kastrert, vaksinert og chippet. Og hun trengte flere dyrlegeturer. Kunne de ikke heller brukt 6000-7000 i løpet av det året på en katt som ihvertfall ville hatt det bra etter de var ferdig med styret sitt? 

Som sagt er dette ikke organiasjonen vi er aktiv i, det hadde ikke vært aktuelt. 

Men jeg syntes likevel det blir brukt for mye penger på katter som hadde hatt det bedre døde. 

Er glad jeg slipper å ta vakttelefonen, etter flere av de historiene jeg har hørt blir jeg kjempetrist. Det er helt absurd å tenke på at folk virkelig tar så lett på det, det er tross alt et levende dyr. Og kan du ikke ha katta og forsøkt alt, slipp den nå ihvertfall ikke bare ut. 

Det har kostet livet til 3 kattunger vi kunne hatt i hus nå. De var i utgangspunktet friske, men hadde ingen som så til de og de sultet derfor ihjel når mor ikke ville ha mer med de å gjøre. 

 

Det med katten deres fikk meg til å tenke på den omplasseringsorganisasjonen for hund jeg kontaktet og ja kunne ta i mot i fosterhjem en av lømlene som ble omplassert fordi den var for krevende. Hørte aldri noe. Men dagen etter at jeg sendte beskjeden til dem så sto det i (tror det var) aftenposten at det var totalt krise dem trang fosterhjem. 

Det er helt horibelt at den skulle flyttes på og etter lengre tid ikke skal kunne avlive katten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, QUEST skrev:

Jeg er litt usikker på hvem som er dummest her.. For meg var det ikke naturlig at du svarte på kastrering av katt ved å sitere et innlegg om gatehunder..

Vel, jeg har ikke kalt deg dum. Men avslutningsvis i innlegget ditt, skriver du altså dette. 

En løsning kunne kanskje vært det samme som det vi diskuterte på katt her? Fange inn, kastrere og slippe løs igjen? Da vil man jo drastisk minske nytilveksten. 

En tredjedel av den spesifikke kommentaren omhandler katt, hele tråden dreier seg om katt. Likevel finner du det logisk at jeg kobler mitt svar oppimot den delen av ditt innlegg som dreier seg om hund? Men jeg skjønner at du vil leke denne "jeg forstår ikke hva du mener"-leken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Vel, jeg har ikke kalt deg dum. Men avslutningsvis i innlegget ditt, skriver du altså dette. 

En løsning kunne kanskje vært det samme som det vi diskuterte på katt her? Fange inn, kastrere og slippe løs igjen? Da vil man jo drastisk minske nytilveksten. 

En tredjedel av den spesifikke kommentaren omhandler katt, hele tråden dreier seg om katt. Likevel finner du det logisk at jeg kobler mitt svar oppimot den delen av ditt innlegg som dreier seg om hund? Men jeg skjønner at du vil leke denne "jeg forstår ikke hva du mener"-leken. 

Som skrevet, til @QUEST sitt forsvar, så misforsto også jeg, og trodde du hadde sitert feil. Har du tenkt til å beskylde meg også for å leke "jeg forstår ikke hva du mener"-leken?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Som skrevet, til @QUEST sitt forsvar, så misforsto også jeg, og trodde du hadde sitert feil. Har du tenkt til å beskylde meg også for å leke "jeg forstår ikke hva du mener"-leken?

Hvis man misforstår noe, så kan man skrive nettopp det. Og droppe drøvtyggingen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Må ærlig innrømme at jeg heller ikke skjønte hvorfor du siterte akkurat dert innlegget :icon_confused:

Ok, bare jeg som er dum da. Som @QUEST insinuerer så fint. Det var jo bare en tredjedel av innlegget som dreide seg om KATT i denne tråden om KATTER. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Emilie skrev:

Ok, bare jeg som er dum da. Som @QUEST insinuerer så fint. Det var jo bare en tredjedel av innlegget som dreide seg om KATT i denne tråden om KATTER. 

Helt ærlig, jeg trodde du hadde sitert fra feil innlegg! Det er et uhell og en som hvem som helst kunne gjort, uten at det hadde hatt noe som helst med IQ'en deres å gjøre.. Jeg har ikke insinuert noe som helst, det var da vitterlig du som ba meg slutte å spille dum.. og det svarte jeg på. Jeg skjønner ikke helt dette med å tolke alt på aller verste måte og å blåse opp bagateller , det blir slitsomt i lengden. Jeg ser det er flere som , helt ærlig , gikk ut fra at du hadde gjort en LITEN feil og sitert fra feil innlegg, sånt kan skje de aller beste.. Ok, du har ikke sitert fra feil innlegg, poenget er oppfattet og det er også svart på det du skrev, så nå håper jeg vi kan gå videre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Helt ærlig, jeg trodde du hadde sitert fra feil innlegg! Det er et uhell og en som hvem som helst kunne gjort, uten at det hadde hatt noe som helst med IQ'en deres å gjøre.. Jeg har ikke insinuert noe som helst, det var da vitterlig du som ba meg slutte å spille dum.. og det svarte jeg på. Jeg skjønner ikke helt dette med å tolke alt på aller verste måte og å blåse opp bagateller , det blir slitsomt i lengden. Jeg ser det er flere som , helt ærlig , gikk ut fra at du hadde gjort en LITEN feil og sitert fra feil innlegg, sånt kan skje de aller beste.. Ok, du har ikke sitert fra feil innlegg, poenget er oppfattet og det er også svart på det du skrev, så nå håper jeg vi kan gå videre? 

Det kan vi. Og jeg skal aldri finne på og sitere fullstendige innlegg igjen. Hvis ikke jeg forholder meg til hver eneste setning som står skrevet der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Paranomia skrev:

Vi har nå 4 kattunger (det var 5...) på 4 uker og en voksen pus i fosterhjem. Jeg syntes det er alt for mye rot i disse frivillige organisasjonene vi har tatt del i. Kattunger flyttes gjerne 3-4 ganger før de kommer i et fosterhjem de skal bli til de er 12 uker. 

Regnskapene er helt absurde, så sykt mye dyrlegeutgifter. Og det er i en organsisasjon jeg VET ikke overbehandler eller utreder "for mye". Kastrering + div er dyrt for organisasjoner også selv om de får noe rabatt.

Det siste året har vi hatt et femtitalls katter. Stort sett kattunger, noen voksne. Kattungene flyr ut dørene her, mens de voksne blir igjen og er heldig om de får seg et hjem i løpet av et par mnd. 

Det trengs faktisk en holdningsendring hos mange. Det tok meg lang tid å være enig i avliving også, men de gangene det har skjedd her har jeg vært helt enig. Men det må ikke nevnes offentlig, da rabler det for folk. For enkelte virker det nesten som at avliving er det verste man kan gjøre mot en katt som ikke kan reddes. 

Alt kan ikke og bør ikke reddes. Vi har en villkatt her nå vi er "tvunget" til å ha. Skulle ha henne i fosterhjem for noen år siden, fikk beskjed om at etter et år (som var makstid pr fosterhjem) måtte hun flyttes til et nytt fosterhjem. Her snakker vi en katt som ikke kan tas på, håndteres eller være i nærheten av mennesker. Vi fikk valget mellom å sende henne videre til enda et fosterhjem (hennes 5-6-7?) eller adoptere henne selv. Vi hadde ikke hjerte til å sende henne videre, for det er seriøst aldri noen som hadde tatt over den katta. Da hadde hun måttet bo i fosterhjem resten av livet, og når makstid er ett år hadde det blitt enda fler. Sikkert 20 før hun strøk med. Det er måten å behandle en villkatt på. :sheldon:

Vi adopterte henne. På en måte angrer jeg, for vår egen del, men for hennes del angrer jeg ikke et sekund. Hun skal aldri måtte flytte igjen noensinne. Det jeg også signerte på, var at katten aldri skulle avlives uten dems samtykke, og dersom hun ble akutt syk skulle hun obduseres. (På dems regning, faktisk.) Tok kontakt med de og fortalte at nå har vi prøvd i åresvis, vi har fortsatt ikke fått ta på henne selv om hun fungerer greit i hverdagen her, og når vi slipper henne ut stikker hun av og blir borte i et halvt år + om gangen også må vi fange henne med felle. Antydet at hun kanskje hadde det bedre om hun fikk slippe. Måtte legge på, fikk så absurd mye kjeft. De skulle komme å hente katta med en gang og få henne i et nytt fosterhjem. Det sa jeg de bare kunne drite i, så nå er hun her da. "Alle" anbefaler meg å ringe dem og be dem hente henne, men jeg vet jo hva som skjer. Da er det bedre hun får bli her og være "trygg" (ihvertfall på omgivelsene) resten av livet om ikke annet. Vi kjenner grensene hennes og lar det være med det. Dette er ikke min organisasjon, de hadde vært helt enig med meg. Har tilogmed fortalt dem om det og de syntes hele saken er på trynet. Men er lite å gjøre med det :( Alt skal visst holdes liv i for enhver pris. 

Vi sendte de også månedlige kvitteringer på fòret hun gikk på, en sekk kostet 360 kr og varte i en mnd. I tillegg har hun blitt kastrert, vaksinert og chippet. Og hun trengte flere dyrlegeturer. Kunne de ikke heller brukt 6000-7000 i løpet av det året på en katt som ihvertfall ville hatt det bra etter de var ferdig med styret sitt? 

Som sagt er dette ikke organiasjonen vi er aktiv i, det hadde ikke vært aktuelt. 

Men jeg syntes likevel det blir brukt for mye penger på katter som hadde hatt det bedre døde. 

Er glad jeg slipper å ta vakttelefonen, etter flere av de historiene jeg har hørt blir jeg kjempetrist. Det er helt absurd å tenke på at folk virkelig tar så lett på det, det er tross alt et levende dyr. Og kan du ikke ha katta og forsøkt alt, slipp den nå ihvertfall ikke bare ut. 

Det har kostet livet til 3 kattunger vi kunne hatt i hus nå. De var i utgangspunktet friske, men hadde ingen som så til de og de sultet derfor ihjel når mor ikke ville ha mer med de å gjøre. 

 

På den ene siden blir jeg helt matt når jeg leser om denne organisajonen men jeg er egentlig ikke så fryktelig overrasket..Ikke når jeg tenker på hva jeg har hørt /lest tidligere..For der ER mye rart som kaller seg 'dyrevenner'.. 

Bare så ingen misforstår nå..all ære og honnør til de som bruker tid, penger og energi på å redde /omplassere katter som har reelle muligheter for å få et greit liv! :) 

Dessverre så er det for mange  som jeg helt ærlig lurer på hva slags motiver de sånn helt innerst inne har for å drive med 'rescue'.. For det de driver med er åpenbart ikke til dyrenes beste.. Jeg skulle f.eks likt å vite hva skags grunn det lå bak at fosterkatter ikke skal være mer enn et år i hvert hjem? Det er vel uhyre få om noen, som mener at dyr har godt av å være 'vandrepokaler'..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, QUEST skrev:

En løsning kunne kanskje vært det samme som det vi diskuterte på katt her? Fange inn, kastrere og slippe løs igjen? Da vil man jo drastisk minske nytilveksten. 

Men man vil ikke få kontroll på sykdommer og diverse virus som spres mellom katter. Ville katter vil kunne smitte tamme katter, selv om de er kastrerte. Og hos katter er det snakk om ganske alvorlige og dødelige virus, som FIV og corona-virus. Infiserte katter vil dø, langsomt og smertefullt, dersom de går ubehandlet. Ved behandling, kan man holde sykdommene i sjakk en stund, men dyr som behandles må holdes innendørs resten av livet. Og de blir ikke gamle. 

Sånn!!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Men man vil ikke få kontroll på sykdommer og diverse virus som spres mellom katter. Ville katter vil kunne smitte tamme katter, selv om de er kastrerte. Og hos katter er det snakk om ganske alvorlige og dødelige virus, som FIV og corona-virus. Infiserte katter vil dø, langsomt og smertefullt, dersom de går ubehandlet. Ved behandling, kan man holde sykdommene i sjakk en stund, men dyr som behandles må holdes innendørs resten av livet. Og de blir ikke gamle. 

Sånn!!! 

Mener å huske at jeg har svart på denne allerede? Totalt fravær og sykdom og smitte er jo ikke mulig å oppnå uansett. Og jeg tror ikke man kan legge all skyld på 'villkatter' heller, som jeg nevnte forrige gang, så tror jeg ikke at f.eks katteutstillinger er helt uskyldige når det kommer til smittespredning heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lene_S skrev:

Men i jøss? Er det normalt i ditt område? Sånt prøver vi å unngå for enhver pris. Selvfølgelig, noen ganger skjer det uforutsette ting. Eller man kan se at et annet fosterhjem vil passe bedre, f.eks. om det er et helt kull med vettskremte unger, så kan det funke bedre å skille dem i hvert sitt hjem med andre, trygge katter som forbilder. Men det er jo spesielle tilfeller, ikke normalen. 

Vil tippe at dyrlegeutgifter er den aller største posten hos alle organisasjoner. Mat og utstyr blir jo mest donert. 

Ja, sånn er det, folk flest vil ha kattunger. Og det er jo på en måte forståelig, de er jo fordømt søte og morsomme, og jeg kan ikke bebreide noen for å ønske seg den tiden. Synes kattunger er det morsomste som finnes selv. Men det har sine fordeler med en voksen katt, og det er det mange som ikke tenker på. Men en kattunge aner man jo ikke hva slags katt det blir til slutt, de kan forandre seg mye gjennom det første året. Med en voksen, så vet man hva man får. Om man ønsker seg en kosepus, så kan man få det, ønsker man seg en rolig en, så kan man få det, og ønsker man seg en aktiv og eventyrlysten pus, så kan man få det. Dessuten, voksne som har gått ute en stund, viser mye takknemlighet for å få sitt eget hjem, de gir mer av seg selv enn katter som aldri har møtt motgang. Som hovedregel i hvert fall, det finnes selvfølgelig unntak.

Jeg tar sjansen på rabling, jeg. Dvs, jeg har bare opplevd to ganger at en redningskatt har blitt avlivet, men jeg har ingen problemer med å fortelle om det. Har heldigvis bare møtt støtte for de to, men om noen skulle rable, vel, dem om det. 

For en absurd historie :o Jeg er sjokkert over at en såkalt dyrevernsorganisasjon får seg til å sette velferd så til de grader til side (burde sikkert ikke være det, men naiv som jeg er, så lever jeg fortsatt i håpet). Hadde jeg vært deg, siden dette ikke er den org. dere er aktive i, så hadde jeg avlivet katten likevel. Hva kan org. gjøre i ettertid? De kan ikke vekke pus til live igjen, og etter det du forteller her, så har du loven på din side. Som den med daglig omsorg for pusen, har du faktisk en plikt til å vurdere hennes livskvalitet. §23 i dyrevelferdsloven sier at "Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel." Å flytte denne katten til et nytt fosterhjem vil bryte denne paragrafen, etter mitt skjønn. §24 sier "Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at: d) dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte."
Så vidt jeg kan se, så er det ikke bare lovlig for dere å avlive henne, det er både moralsk og juridisk riktig. Jeg håper for pus sin del at dere tar det riktig valget for henne, og heller tar kampen med organisasjonen i ettertid. Husk, det er alltid lettere å be om tilgivelse enn tillatelse ;)

Forøvrig må jeg si at den grensa på 1 år per fosterhjem pr katt er merkelig. Den katten du har er jo det perfekte eksemplet på hvorfor det er uforsvarlig. Dessuten, at katter er mer stedsbundet enn eierbundet, som hovedregel, er vel noe de fleste med grunnleggende kunnskaper om katter vet. Og nettopp derfor bør man unngå å flytte katter unødvendig. Tullete og lite kattevennlig regel.

Det er ikke vanlig med så mange flytter, men det skjer absolutt. Senest for en uke siden. Først flyttet de hit, så til senteret, så videre, så videre igjen også ble de delt opp til forskjellige fosterhjem. På 5 dager. 

Problemet er at hun fortsatt er registrert på denne organisasjonen, og å avlive andres katter (noe hun blir siden chippen står på dem? tror jeg?) er vel ikke lov. men jeg har vært inne på tanken mange ganger og du har mange gode poeng. Kommer ikke til å legge fra meg tanken akkurat, og du kom med flere gode poeng som absolutt vil være med i prosessen. Hun lever forholdsvis greit her, vi holder oss unna henne og hun lever som en normal katt bortsett fra null menneskelig kontakt. Å flytte henne skjer ikke, uansett hva de måtte mene. Kan ihvertfall ikke varsle dem, for da blir det ******* fra en annen verden vil jeg tro. Har snakket med flere forskjellige i samme organisasjon også, alle sier det samme. Helt vilt. 

2 timer siden, lijenta skrev:

Det med katten deres fikk meg til å tenke på den omplasseringsorganisasjonen for hund jeg kontaktet og ja kunne ta i mot i fosterhjem en av lømlene som ble omplassert fordi den var for krevende. Hørte aldri noe. Men dagen etter at jeg sendte beskjeden til dem så sto det i (tror det var) aftenposten at det var totalt krise dem trang fosterhjem. 

Det er helt horibelt at den skulle flyttes på og etter lengre tid ikke skal kunne avlive katten. 

Da kan vel ikke behovet for fosterhjem være så stort som de skal ha det til? :o 

20 minutter siden, QUEST skrev:

På den ene siden blir jeg helt matt når jeg leser om denne organisajonen men jeg er egentlig ikke så fryktelig overrasket..Ikke når jeg tenker på hva jeg har hørt /lest tidligere..For der ER mye rart som kaller seg 'dyrevenner'.. 

Bare så ingen misforstår nå..all ære og honnør til de som bruker tid, penger og energi på å redde /omplassere katter som har reelle muligheter for å få et greit liv! :) 

Dessverre så er det for mange  som jeg helt ærlig lurer på hva slags motiver de sånn helt innerst inne har for å drive med 'rescue'.. For det de driver med er åpenbart ikke til dyrenes beste.. Jeg skulle f.eks likt å vite hva skags grunn det lå bak at fosterkatter ikke skal være mer enn et år i hvert hjem? Det er vel uhyre få om noen, som mener at dyr har godt av å være 'vandrepokaler'..

Dette er en stor organisasjon også, så hadde det kommet ut at de avliver friske dyr tror jeg mange ville reagert sterkt. Men hadde man satt seg litt mer inn i hver og en katt og behovene til katten så skjønner man kanskje at ikke alt og alle kan eller bør reddes. Flere av de jeg har snakket med har vært borti katten, jeg fikk faktisk beskjed om at hun var noe sky. NOE sky og livredd er to forskjellige ting. Burde kanskje tatt hintet når hun måtte fanges med felle etter to år i fosterhjem. De mente derfor et mer permanent fosterhjem (men likevel maks ett år, galskapen lenge leve) kunne hjelpe henne. Jada, etter ett år med diare, livredd under senga vår så kom hun frem og vi har tatt henne på snuta sikkert 10 ganger. 

Har faktisk hørt flere ganger at: jammen dyrebeskyttelsen avliver bare katter, så dit vil jeg ikke at den skal! 
De avliver ikke friske, tamme katter. Det har aldri skjedd i vårt område ihvertfall. Men de overbehandler ikke heller her heldigvis, så jeg er kjempefornøyd med akkurat det i vår organisasjon. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, QUEST skrev:

Mener å huske at jeg har svart på denne allerede? Totalt fravær og sykdom og smitte er jo ikke mulig å oppnå uansett. Og jeg tror ikke man kan legge all skyld på 'villkatter' heller, som jeg nevnte forrige gang, så tror jeg ikke at f.eks katteutstillinger er helt uskyldige når det kommer til smittespredning heller. 

Nå er det ikke så mye seksuell omgang og slåssing mellom katter på utstilling. Det skal godt gjøres å pådra katten sin FIV, uansett hvor mange utstillinger man deltar på. I tillegg har man krav om vaksinering av dyrene som medbringes. Rasekattmiljøet er også relativt lite og svært mange av dyrene holdes som innekatter. Så utstillingsargumentet er ikke spesielt relevant her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Emilie skrev:

Nå er det ikke så mye seksuell omgang og slåssing mellom katter på utstilling. Det skal godt gjøres å pådra katten sin FIV, uansett hvor mange utstillinger man deltar på. I tillegg har man krav om vaksinering av dyrene som medbringes. Rasekattmiljøet er også relativt lite og svært mange av dyrene holdes som innekatter. Så utstillingsargumentet er ikke spesielt relevant her. 

Nei, de to førstnevnte aktivitetene er det vel  hovedsaklig de tobente som står for..:P

Nå lan jo katter smittes av flere sykdommer enn bare FIV pg ikke alle sykdommer er avhengige av bitt/seksuell omgang for å spre seg. FIP f.eks er det jo  en noe større risiko for, særdeles om en har mange katter, som utstillere /oppdrettere ikke sjeldent har. 

Så jeg er ikke helt enig i at utstillingsdelen kan helt frikjennes. Jeg har jo selv drevet med katteutstilling og jeg tenkte endel på smitte, bl.a gjennom håndtering av dommer/assistenter. Det kan jo være noe varierende hvor flinke de er til å desinfisere seg mellom hver håndtering,etter hva jeg har observert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei, de to førstnevnte aktivitetene er det vel  hovedsaklig de tobente som står for..:P

Nå lan jo katter smittes av flere sykdommer enn bare FIV pg ikke alle sykdommer er avhengige av bitt/seksuell omgang for å spre seg. FIP f.eks er det jo  en noe større risiko for, særdeles om en har mange katter, som utstillere /oppdrettere ikke sjeldent har. 

Så jeg er ikke helt enig i at utstillingsdelen kan helt frikjennes. Jeg har jo selv drevet med katteutstilling og jeg tenkte endel på smitte, bl.a gjennom håndtering av dommer/assistenter. Det kan jo være noe varierende hvor flinke de er til å desinfisere seg mellom hver håndtering,etter hva jeg har observert. 

Selvsagt kan de det. Det er jo også en grunn til at de skal være vaksinerte. Villkatter har ingen vaksinebeskyttelse derimot.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Emilie skrev:

Men man vil ikke få kontroll på sykdommer og diverse virus som spres mellom katter. Ville katter vil kunne smitte tamme katter, selv om de er kastrerte. Og hos katter er det snakk om ganske alvorlige og dødelige virus, som FIV og corona-virus. Infiserte katter vil dø, langsomt og smertefullt, dersom de går ubehandlet. Ved behandling, kan man holde sykdommene i sjakk en stund, men dyr som behandles må holdes innendørs resten av livet. Og de blir ikke gamle. 

Jeg tenkte helst på importen av gatehunder. Er det riktig å ta dem inn i en leilighet, ta dem i bånd, forlange at de skal fungere sammen med fremmede mennesker, oppføre seg pent og stuerent og ha "gode manerer", hvis de har levd på gaten og har alle sine erfaringer fra  "livets harde skole"? Hva vet importørene  egentlig om bagasjen disse hundene har, og hvordan de vil takle utfordringene i en helt ny setting ?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Jeg tenkte helst på importen av gatehunder. Er det riktig å ta dem inn i en leilighet, ta dem i bånd, forlange at de skal fungere sammen med fremmede mennesker, oppføre seg pent og stuerent og ha "gode manerer", hvis de har levd på gaten og har alle sine erfaringer fra  "livets harde skole"? Hva vet importørene  egentlig om bagasjen disse hundene har, og hvordan de vil takle utfordringene i en helt ny setting ?

 

Det har jeg egentlig ikke tatt stilling til. I prinsippet er jeg i mot import av gatehunder for øvrig. Av så utrolig mange grunner. Blant annet det du nevner over. Men det er en helt annen diskusjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...