Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, det overskriften sier:P Hvor ofte kan man ha kull, eller egentlig, hvor tett innpå hverandre kan de være? Jeg tittet litt rundt på oppdrettere som gjentatte ganger blir anbefalt hos forskjellige raser. En av dem hadde på det meste 7 kull på ett år:| Og hvordan i huleste kan alle valpene få god oppfølging?:icon_confused: Kan jo hende at noen av kullene var hos en fôrvert eller noe (det er normalt, sant?:P), men altså...

Hva synes dere?

Guest lijenta
Skrevet

Hvor mange kull er det ikke noen fasitsvar på. Det kommer akkurat an på hvor mange mennesker er involvert og hvordan dem har lagt opp livet rundt så det er mulig å få til. Fasilitetene som eier har er også viktige

Skrevet

Kommer også litt an på kullstørrelsen. Jeg hadde 2 kull samtidig i 2014, 10 valper totalt (6 + 4). Det finnes jo de som har 12 valper i et og samme kull, vil tro det er en del mer jobb enn 10stk fordelt på 2 tisper. 
Nå i våres hadde jeg et kull på 3 valper, og det var jo en liten "puslejobb" sammenlignet med et kull på 6. Høres kanskje ikke ut som en enorm forskjell på 3 og 6 valper når man først har valper, men jeg synes det er stor forskjell. 
For min egen del er 10 valper på en gang mer enn nok å følge opp. Så normalt sett så er 1 kull av gangen maks her. Det ene kullet beregner jeg 3 mnd på (De første ukene av drektigheten blir tispa behandlet omtrent som vanlig, bare står over treningsturene).  Så det vil si at jeg TIDLIGST kunne paret tispe nr. 2 når tispe nr.1 sine valper var rundt 3-4 uker. Da rekker man 4 kull i året hvis tispene løper sånn (og det gjør de jo sjelden), og man har 1 kull om gangen. Ved 2 kull om gangen (som jo er overkommelig) så blir det da 8 kull i året. Jeg liker valper, jeg synes det er kos med kull, men jeg har ikke muligheten/et ønske om å være i konstant "valpemodus" hele året.

Slik er det for MEG, andre har andre grenser for seg. 

Personlig foretrekker jeg nok å kjøpe fra oppdrettere som ikke har så mange kull i året som 6-8, da så mange kull for meg lukter litt "fabrikk",  i alle fall med en rase som får 4-5 eller flere valper pr kull. Jeg kan forstå at noen ganger faller tilfeldighetene seg sånn at akkurat det året passet det med 4-5 kull på et år (selv om jeg personlig nok hadde utsatt minst 2 av de kullene til et seinere år), men har de mange kull hvert år, år etter år, og spesielt dersom de sjelden og aldri beholder noe hjemme så skurrer det litt for meg. 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...