Gå til innhold
Hundesonen.no

Havanais eller mellompuddel


Marigull
 Share

Recommended Posts

Hei, vi er en familie på fire (to voksne og to barn på 11 og 9 år) som er på utkikk etter en familiehund. Ønsker en liten til middels stor førerorientert og allergivennlig hund (pga samboers allergi for korthårede røytehunder; tåler raser som nappes og klippes). Vi kan tilby en lang tur daglig i ukedagene og et par småturer; lengre turer i helgene. Hunden vil også bli aktivisert med triks/lek etc inne. Om vinteren er vi en del på hytte på fjellet og om sommeren er vi mye i båt. Har sett på mellompuddel og havanais. Har lest mellompuddel mh'er både fra Sverige og Norge og synes det virker som en fin rase for oss, men har fått inntrykk av at den har en litt dårlig avknapp innendørs og at man må trene mye ro-trening; det er greit nok, men ønsker i utgangspunktet en hunderase med god av-knapp.. Det bør også være en rase som ikke er blant de ivrigste varslerne, da vi bor i rekkehus hvor det er svært lytt mellom enhetene. Har også sett på bichon havanais som virker fin for vårt behov, men kanskje litt i minste laget, samt at jeg leser om en del med separasjonsangst; og få som har gått mh også (noen flere i Sverige og Danmark dog) så vanskelig å si noe sikkert om gemytt. Ønsker en hund som min datter på 11 kan håndtere (korte tisseturer etter skolen, kanskje agility etc), men er jo selvsagt vi voksne som har ansvaret. Kan tenke meg å prøve div hundesporter og lefler også med tanker om å utdanne den til terapihund (antrozoologisenteret); gemytt et altså viktig for oss. Både jeg og samboer er vokst opp med hunder (støvere; beagle; airedale terrier) men har ikke eid selv. Barna er kjærlige og respektfulle mot dyr; en del hunder i nærmiljø og familie. Jeg har lest mye om hundetrening og etologi; hatt det som hobby et par år, så har jo fått litt erfaring slik sett selv om jeg ikke har eid selv-men ønsker nå en hund så det ikke bare blir teori;).. Hunden må på sikt kunne takle å være hjemme alene 5-6 timer på dagtid. Skulle jeg bare tenkt utifra egne behov, ville jeg muligens gått for storpuddel, men ønsker en hund barna også kan håndtere, derfor best med mindre hund. Noen som har tanker om hvilken av hunderasene som vil passe best, evt forslag til andre raser? På forhånd takk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg

Den er langt mer tallrik enn min rase, men vi greier da helt fint å unngå bruk av hunder med HD i avl uten at det går ut over verken kvalitet eller annet. Det er en utrolig dårlig unnskyldning for å b

Bichon havanais er supre hunder :) jeg har aldri hørt at separasjonsangst er utbredt hos rasen? Svigermor har hatt 8 stk og alle har klart å være alene hjemme. Mitt inntrykk er at de er relativt rolige innendørs. Det kan være litt lyd i dem, men ikke så mye at det er ulevelig. Svigermor har bare hatt 1 som bjeffet mye. De 7 andre har man nesten ikke merket. De er kosete, men for min del kan de bli litt for ekstreme. Typisk du kan ikke sette deg i sofaen uten at bikkja kommer flyvende på fanget. Men det er vel litt hva man lærer dem tenker jeg. De krever ikke mye tur men blir gjerne med på hva som helst. Ut i fra det du forteller så tror jeg en havanais kan passe. :)

Mye pelsstell.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Ang separasjonsangst så ser jeg bare at det har blitt løftet frem som problem hos rasen i hundeforum og at flere oppdrettere skriver på hjemmesiden sin at dette er hunder man ikke bør skaffe seg om man jobber full dag.. Men det gjelder nok å velge oppdretter og linjer nøye, men uten mh eller kjennskap til linjer er det litt utfordrende..Rolige inne og kosete høres bra ut? Havanais er kanskje hunden for oss ?Ser at de er tøffere enn man skulle tro og at par driver med viltspor.  Skulle dog gjerne hatt de et lite hakk større ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk terrier kan også passe. Der må man bare gjøre litt research så man velger valp fra et kull der mor/andre hunder i huset ikke bjeffer så mye. De er varslere men det trenger ikke bety mye bjeffing, vår varslet på folk som kom inntil huset men sjelden mer enn to-tre bjeff. Utover det var det veldig lite lyd i ham, egentlig bare når han så katt i hagen. Han var enkel å stoppe, trengte bare å få beskjed om at det er greit nå, du har sagt fra, flink gutt. Mye pelsstell på dem også, kan fint klippes. Noen kan ha vanskelig for å være alene, men 5-6 timer burde gå bra med trening så lenge de får være med flokken sin ellers. Selvsagt trives de best når de har folk rundt seg, så om man har mulighet til å ha hunden i dagpark/hundebarnehage eller ha noen til å lufte den på dagtid noen ganger i uka hjelper det mye. De er barnekjære, vennlige og milde hunder, terrier bare i navn så det finnes ikke terrier-strihet i dem. Agility, rallylydighet og nosework/smeller er supre hundesporter de elsker å være med på, ellers er de med på alt dere gjør. Fin av-knapp inne, leken og full i fart ute, god med andre hunder om man legger ned litt i sosialisering og gir dem trygge opplevelser som valp. 10-12 kg og opp til 40 cm er rasestandard, men de kan variere fra små nette tisper på ca 7 kg til lange, høye hannhunder på 15-18 kg. Fargevariasjonen er også stor og de kan forandre farge ettersom de vokser til, mange blir lysere etterhvert. Vi valgte rasen pga allergi selv og har ikke merket noe til det selv om vår sov i både seng og sofa. Vi har falt helt for rasen, de er intelligente og lærevillige med en god porsjon stahet og humor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marigull skrev:

Tusen takk for svar! Ang separasjonsangst så ser jeg bare at det har blitt løftet frem som problem hos rasen i hundeforum og at flere oppdrettere skriver på hjemmesiden sin at dette er hunder man ikke bør skaffe seg om man jobber full dag.. Men det gjelder nok å velge oppdretter og linjer nøye, men uten mh eller kjennskap til linjer er det litt utfordrende..Rolige inne og kosete høres bra ut? Havanais er kanskje hunden for oss ?Ser at de er tøffere enn man skulle tro og at par driver med viltspor.  Skulle dog gjerne hatt de et lite hakk større ;)

Det var nytt for meg i hvertfall, men da er det kanskje noe i det. 5-6 timer alene vil jeg ikke si er mye for en voksen hund. Sett at de ikke har problemer selvslagt. Det å sjekke oppdretter og linjer nøye, er aldri feil. Uansett rase. Vi vurderte selv havanais. Men så fikk noen bekjente av oss blandingsvalper. Vi var der ofte og klarte ikke å motstå fristelsen. Dummeste valget jeg har tatt forøvrig:sleep: men jeg er glad vi ikke valgte havanais fordi pelsstell er overhodet ikke noe for meg.

De er små, men ikke la deg lure av det. De blir gjerne med på fjelltur, sykkeltur og hva enn du måtte ønske. Så er de jo små nok til at barna dine klarer å håndtere dem. :) puddel som dere også vurderer kan jeg ikke så mye om. Men det er noen her inne som har mellompuddel, og du finner sikker en del i formasjon ved å søke på forumet

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Ja, tibetansk terrier er en rase jeg tittet på tidligere, men fikk inntrykk at det var en del varierende gemytt og også her virker mh som verktøy ifht avl ganske fremmed, så uten kjennskap til linjer så er jeg redd for å kjøpe katta i sekken. Har to tibber her i nærheten, den ene er en drøm av en hund, bortsett fra at hun nok ikke er særlig førerorientert;) Den andre er engstelig og utagerer mot andre hannhunder og misliker særlig barn.. Men er kanskje verdt å titte nærmere på igjen..De har jo fin mellomstor størrelse og er robuste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Det var nytt for meg i hvertfall, men da er det kanskje noe i det. 5-6 timer alene vil jeg ikke si er mye for en voksen hund. Sett at de ikke har problemer selvslagt. Det å sjekke oppdretter og linjer nøye, er aldri feil. Uansett rase. Vi vurderte selv havanais. Men så fikk noen bekjente av oss blandingsvalper. Vi var der ofte og klarte ikke å motstå fristelsen. Dummeste valget jeg har tatt forøvrig:sleep: men jeg er glad vi ikke valgte havanais fordi pelsstell er overhodet ikke noe for meg.

De er små, men ikke la deg lure av det. De blir gjerne med på fjelltur, sykkeltur og hva enn du måtte ønske. Så er de jo små nok til at barna dine klarer å håndtere dem. :) puddel som dere også vurderer kan jeg ikke så mye om. Men det er noen her inne som har mellompuddel, og du finner sikker en del i formasjon ved å søke på forumet

Ja vi har mange blandinger rundt her, mye såkalte cobberdogs; her er det alt fra møkkabikkjer til skikkelig fine bikkjer, men mye 'bingo' og synes mye av doodleavlen er useriøs og profittdrevet  (men har intet imot blandingshunder per se). Så bra - havanaiser virker fine altså! Pelsstell gjør meg ikke så mye så lenge bikkja er relativt liten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marigull skrev:

Tusen takk! Ja, tibetansk terrier er en rase jeg tittet på tidligere, men fikk inntrykk at det var en del varierende gemytt og også her virker mh som verktøy ifht avl ganske fremmed, så uten kjennskap til linjer så er jeg redd for å kjøpe katta i sekken. Har to tibber her i nærheten, den ene er en drøm av en hund, bortsett fra at hun nok ikke er særlig førerorientert;) Den andre er engstelig og utagerer mot andre hannhunder og misliker særlig barn.. 

Uff... 

Det er mange oppdrettere som virkelig følger opp både helsetester og miljøtrening/sosialisering av valpekull, og så er det noen oppdrettere som ikke gjør det. Kjøper man fra kull som blir annonsert via raseklubben sin side er mye gjort, for å få lagt ut kull der må man ha fulgt opp nødvendige helsetester. Det er ikke så fryktelig mange som går mh nei, det er jo ikke "brukshunder". Men jeg har inntrykk av at flere ser verdien i det nå, håper det blir mer av det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marigull skrev:

Ja, jeg synes personligger at mh el bhp bør brukes systematisk ifht avl generelt sett, for det kreves mye mentalt av en hund 'bare' å være familiehund også..

Jeg er veldig for at alle avlshunder, uansett rase, skal mentaltestes. Samtidig må man være klar over at en MH kun gir et øyeblikksbilde, og har liten verdi om ikke hele kullet testes. Jeg kjenner også til hunder som i hverdagen fremstår ganske motsatt av testresultater, så da kan man jo undres hvor gode eller relevante de verktøyene vi har tilgjengelig i dag egentlig er.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bichon havanais og en pumi. Pumien har gått en god MH - men havanaisen er likevell den absolutt beste familiehunden av de to ;)  Selv om havanaisen min er lydberørt (er blitt verre med alderen og han er jo snart 9 år). Men lydberørtheten er stort sett nyttårsaften vi merker noe til.


Min havanais er kortklipt så det er lite pelsstell. Er likevell dusjing/bading og tørking etter tur, de tar med seg mye grus og skitt inn særlig på vinteren. Og når det er snø fester det seg mye snø i pelsen, selv om min er kortklippet. Min er med på alt han får av aktivitet, elsker fjelltur men har ingen problemer med rolige dager. "Alle" elsker havanaisen min, fullstendig ukomplisert å ha med seg rundt omkring og jeg har skjeldent problem med å få noen til å passe ham. Jeg vet ikke om man kan sammenligne pumi og mellompuddel sånn direkete, men pumien min krever mye mer enn havanaisen før han er fornøyd. Han er også mye mer reaktiv og impulsiv. Nå vil jeg jo ha en sånn type hund fordi jeg trener aktivt med han, men i den perioden jeg var student og "bare" hadde hund for kos og familiehund var havanaisen perfekt for meg :) 

Vil anbefale dere å hilse på både mellompudler og havanaiser før dere bestemmer dere :) Havanais er det blitt vanvittig mye avl på de siste årene så der ville jeg vært veldig nøye og ikke tatt første og beste kull hvis dere bestemmer dere for den rasen :) 

16299178_10154770853791352_3108502790297

10153846_10152327279966352_1586704435905

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
32 minutter siden, roxie88 skrev:

Jeg har en bichon havanais og en pumi. Pumien har gått en god MH - men havanaisen er likevell den absolutt beste familiehunden av de to ;)  Selv om havanaisen min er lydberørt (er blitt verre med alderen og han er jo snart 9 år). Men lydberørtheten er stort sett nyttårsaften vi merker noe til.


Min havanais er kortklipt så det er lite pelsstell. Er likevell dusjing/bading og tørking etter tur, de tar med seg mye grus og skitt inn særlig på vinteren. Og når det er snø fester det seg mye snø i pelsen, selv om min er kortklippet. Min er med på alt han får av aktivitet, elsker fjelltur men har ingen problemer med rolige dager. "Alle" elsker havanaisen min, fullstendig ukomplisert å ha med seg rundt omkring og jeg har skjeldent problem med å få noen til å passe ham. Jeg vet ikke om man kan sammenligne pumi og mellompuddel sånn direkete, men pumien min krever mye mer enn havanaisen før han er fornøyd. Han er også mye mer reaktiv og impulsiv. Nå vil jeg jo ha en sånn type hund fordi jeg trener aktivt med han, men i den perioden jeg var student og "bare" hadde hund for kos og familiehund var havanaisen perfekt for meg :) 

Vil anbefale dere å hilse på både mellompudler og havanaiser før dere bestemmer dere :) Havanais er det blitt vanvittig mye avl på de siste årene så der ville jeg vært veldig nøye og ikke tatt første og beste kull hvis dere bestemmer dere for den rasen :) 

16299178_10154770853791352_3108502790297

10153846_10152327279966352_1586704435905

Det er jo veldig forskjellig hva man mener er en bra MH da. MH er bare en beskrivelse. Hva som er bra eller ikke kommer an på hva man ønsker i hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Det er jo veldig forskjellig hva man mener er en bra MH da. MH er bare en beskrivelse. Hva som er bra eller ikke kommer an på hva man ønsker i hunden. 

Selvfølgelig, Jeg utfylte ikke i mitt innlegg men TS skriver at MH gir en indikasjon på avreagering og lydberørthet, min hund som har gått MH scorer bra på begge delene men likevell er havanaisen min som ikke har gått MH og er lydberørt en mye bedre familiehund :) Var bare det jeg skulle frem til. At man ikke nødvendigvis får en dårlig familiehund selv om den kommer fra en rase som man finner lite MH resultater fra. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Havanaisen din høres jo herlig ut og var da også utrolig skjønn ? Som den perfeksjonist jeg er kommer jeg til å gjøre research på oppdretter etc før kjøp, og sjekke litt rundt. Ja ikke sant; hva som er god mh vil avhenge av bruk; det jeg synes er viktigst i en hund er god avreagering. Greit å bli litt redd av 'spøkelsene', men hunden må evne å hente seg kjapt inn liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle hatt ren familiehund hadde det blitt havanais her, men jeg syntes det virker som at du eller barna fort kan bli bitt av treningsbasillen  (Lydighet, agility o.l) og derfor syntes jeg mellompuddelen virker som det beste valget. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, ja man skal ikke se bort fra det ?Mellompuddelen har driv, og er sjarmerende og familievennlige hunder, er bare redd for 'stress' og dårlig av-knapp innendørs. Men dette avhenger kanskje av linjer.. fordel med mellompuddel er at de har litt lengre bein enn havanaisen og slik sett enklere å ha med på tur (hvertfall i snø;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marigull skrev:

Tusen takk, ja man skal ikke se bort fra det ?Mellompuddelen har driv, og er sjarmerende og familievennlige hunder, er bare redd for 'stress' og dårlig av-knapp innendørs. Men dette avhenger kanskje av linjer.. fordel med mellompuddel er at de har litt lengre bein enn havanaisen og slik sett enklere å ha med på tur (hvertfall i snø;))

Ja har hørt om det på puddel. Også noen nervøse. Vi har to oppdrettere av mellompuddler her på sonen, vi får håpe de ser tråden og kanskje kan gi litt tips om linjer. :)

(Tagger ikke, da jeg syntes det virker masete... Det står mellompuddel i overskriften liksom, så da titter de nok innom tråden når de får tid. :ahappy: )

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har tre mellompudler i huset akkurat nå, og alle tre ligger strødd, så jeg kjenner ikke helt igjen det at de har en dårlig avknapp. Det er en del stress på to av dem (mor og datter), og de er veldig aktive, men de kobler helt fint av når det ikke skjer noe. Den tredje er en roligere sjel med mindre stress i seg, hennes avkom er vel også forholdsvis ustressa, så det er fullt mulig å finne mellompudler som er rolige også. Jeg personlig foretrekker de sånn som de to som bor her fast, og jeg har ikke hatt problemer med manglende avknapp på mine, så det er en smakssak det og :) 

Det er forøvrig ingen som sier at en hund ikke kan være bra mentalt selv om det ikke er vanlig å gå MH med rasen. In fact, den hunden jeg har hatt som har vært "best" mentalt og friskest, var alaska huskyen. Hans forfedre var hverken mentaltesta eller helsesjekka, uten at jeg tror at noen mener at det er den lure veien å gå i hundeavl generelt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært med på MH'er og sett mange forskjellige hunder? 
Jeg synes det er litt synd om du henger deg bare opp i om hundene har gått mh eller ikke, for det er en kunst å lese mh-resultater, og de stemmer ikke nødvendigvis med hvordan hunden faktisk har gått. Det er jo en skjematisk beskrivelse, og så sant man ikke har SETT hunden som har gått testen, så kan man fort få et feil inntrykk. Ta hannhunden min f eks. På spøkelsene i testen stod han foran meg under nesten hele testen, men han så kun det ene spøkelset, så han fokuserte da veldig på det selvfølgelig. Da spøkelsene var kommet så nært at de skulle snu seg, fikk han med seg at oi - det var TO spøkelser gitt. Da skvatt han sånn at han hoppet bakover akkurat litt lenger enn koblets lengde. Han fikk jo da på skjemaet: flykter lengre enn koblets lengde. Han gjorde jo det, men det var helt i testens siste sekvens liksom. Han avreagerte heldigvis fint da. Eller hunden som på en test tok rennafart da spøkelsene kom til syne, løp framover og MELLOM spøkelsene og ble stående BAK dem under testen :lol: Det kom heller ikke fram av skjemaet. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, nei, det har jeg dessverre ikke, har bare sett et par videoer på enkelte oppdretteres hjemmesider, men har sett på mh- statistikk for bl.a mellompuddel (Sverige) som gir indikasjon på hvordan det står til mentalt med en større populasjon. Takk for godt poeng, enkeltstående mh'er kan være misvisende ja:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Vel, jeg har tre mellompudler i huset akkurat nå, og alle tre ligger strødd, så jeg kjenner ikke helt igjen det at de har en dårlig avknapp. Det er en del stress på to av dem (mor og datter), og de er veldig aktive, men de kobler helt fint av når det ikke skjer noe. Den tredje er en roligere sjel med mindre stress i seg, hennes avkom er vel også forholdsvis ustressa, så det er fullt mulig å finne mellompudler som er rolige også. Jeg personlig foretrekker de sånn som de to som bor her fast, og jeg har ikke hatt problemer med manglende avknapp på mine, så det er en smakssak det og :) 

Det er forøvrig ingen som sier at en hund ikke kan være bra mentalt selv om det ikke er vanlig å gå MH med rasen. In fact, den hunden jeg har hatt som har vært "best" mentalt og friskest, var alaska huskyen. Hans forfedre var hverken mentaltesta eller helsesjekka, uten at jeg tror at noen mener at det er den lure veien å gå i hundeavl generelt. 

Takk, det var godt å høre at mellompudlene kan ha god av-knapp; da kan jo jeg ha fått feil inntrykk. Jeg mener forøvrig ikke at det ikke kan stå bra til mentalt med en rase uten mh, men at mh gir et verktøy ifht å vite hvordan ståa er mentalt -både i rasen og i linjer. Men som andre har påpekt her kan jo mh'er gi feil inntrykk .. Men det er jo et av verktøyene man har for å danne et beslutningsgrunnlag.. Bortsett fra det gode gamle med å besøke oppdrettere og hilse på foreldredyr selsagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tibbe har jo også merket av på mh at han flyktet fra spøkelsene. Han rygget også akkurat så langt at jeg måtte slippe båndet, og der ble han stående. Så kom han frem når jeg hadde kledd av spøkelset nok til at han så det var et menneske, da var det helt greit å hilse på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Min tibbe har jo også merket av på mh at han flyktet fra spøkelsene. Han rygget også akkurat så langt at jeg måtte slippe båndet, og der ble han stående. Så kom han frem når jeg hadde kledd av spøkelset nok til at han så det var et menneske, da var det helt greit å hilse på.

Da var han jo ganske flink da!? Personlig må jeg si, etter å ha sett noen mh-videoer-at det faktisk kan se ganske skummelt ut når spøkelsene kommer sigende..Flukt (eller kamp) er kanskje ingen dum reaksjon, mulig jeg hadde gjort det selv,hehe 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Marigull said:

Takk, det var godt å høre at mellompudlene kan ha god av-knapp; da kan jo jeg ha fått feil inntrykk. Jeg mener forøvrig ikke at det ikke kan stå bra til mentalt med en rase uten mh, men at mh gir et verktøy ifht å vite hvordan ståa er mentalt -både i rasen og i linjer. Men som andre har påpekt her kan jo mh'er gi feil inntrykk .. Men det er jo et av verktøyene man har for å danne et beslutningsgrunnlag.. Bortsett fra det gode gamle med å besøke oppdrettere og hilse på foreldredyr selsagt?

Vel, jeg bruker MH i mitt avlsarbeid. Våre stamtisper har gått MH, de har ofte minst en forelder som har gått MH, en av de har søsken som har gått MH (den andre har bare ei søster), og det første kullet vårt, der har alle gått MH, det andre vil nok gå til våren igjen, de var unge nå i høst. Jeg tør påstå vi har en ganske god oversikt over mentaliteten på våre linjer, og det er en vurdering som er gjort av folk som ikke har noen interesse i å fremme det ene eller det andre, eller er farget av subjektive meninger.

Jeg er litt usikker på om de gir så feil inntrykk også. Nei, det er ikke alltid de gjør ting som passer akkurat i ei rute, men da krysses det av i den ruta som er nærmest. Det er jo ikke bare sånn at man leser hvor kryssene er satt hen, det er også hvor de ikke er satt hen. Disse hundene som har fått at de flykter lenger enn båndets lengde, f.eks, der veit vi - helt uavhengig av hvorfor - at de sto ikke foran eier til de ble sluppet løs, de har faktisk snudd ræva til og prøvd å rømme. Men jeg foretrekker å se videoer eller live om det er mulig, fordi det er lettere å se hvorfor kryssene er i den ruta de er i om man har den muligheten. 

Det er også gjort undersøkelser der de re-tester hunder som har gått tidligere, for å se hvor mye som egentlig kommer an på dagsformen, og jevnt over, generelt sett, så gjør de mye av det samme gang to som de gjorde gang en. En hund som brytes på håndteringa fordi den prøver å smake på testleders fingre (dvs kryss i første ruta), vil neppe få et kryss i rute fem neste gang. 

Hva som er en god MH er både raseavhengig, og individavhengig - jeg har gått med både belgere og pudler, og jeg ville syns at en puddel som gikk en "belger"-mh var en litt drøy puddel, mens en belger som går en "puddel"-mh, det er en belger jeg syns er for veik. Hvorfor? Fordi i belgerens rasestandard står det at belgeren modig skal forsvare sin herre om nødvendig, men det er ingenting i puddelens historikk eller bruksområde i dag som tilsier at de trenger å ha noen forsvarslyst eller skarphet. For meg, som avler pudler som er livlige og (forhåpentligvis) kan jobbes med, så vil jeg ha lekelyst, jaktlyst og nysgjerrighet, mens en som "bare" lager familie/selskapshunder, kanskje ikke syns at de egenskapene er så viktige. Jeg syns dog at alle hunder, uavhengig av rase, bør finne seg i å bli håndtert av fremmede mennesker uten å smake på dem eller få angstanfall, jeg syns de burde avreagere og jeg syns de skal slippe å være lydberørte. 

Nå ble det en masse om MH, litt fordi jeg syns det sjøl er et viktig verktøy - av flere - i mitt avlsarbeid. Jeg blir litt smått provosert av den holdninga om at hver enkelt skal kunne tolke sine hunders mentalitet fordi de er så erfarne og objektive, mens de samtidig er - åpenbart - så uerfarne at de ikke klarer å se hva som er et sunt eksteriør, sånn at de er nødt til å stille ut bikkja si ørti ganger i løpet av livet dens. 

Men ja. Mellompudler er aktive hunder, de fleste av dem. Det er vel det vi som har disse hundene liker med de :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...