Gå til innhold
Hundesonen.no

Dempende signaler - forståelse og erfaringer


Koriander
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er helt ny her på hundesonen. Om rundt 4 uker vil jeg og samboer få en liten valp hjem til oss. Vi gleder oss stort og har i den sammenheng lest flere bøker (i tillegg til å ha snoket her inne), da blant annet "På talefot med hunden" av Turid Rugaas. En veldig flott bok, syns jeg, som åpnet øynene mine for hundenes språk. 

Disse dempende signalene er jo lette å forstå i teorien, men krever helt sikkert mye tålmodighet og trening for å forstå og identifisere i virkeligheten. Mye av det kjenner jeg jo igjen når jeg tenker over det, men det som blir litt uklart for meg i boken er hvorvidt disse dempende signalene alle er så "negative". Jeg forstår at signalenes oppgave er å roe ned en situasjon, ufarliggjøre og at det kan være et tegn på hundens ubehag. Det står lite i boken om signaler/tegn hunden viser og gir når den har det godt. På nettsiden til Turid Rugaas står det at hunden også viser dempende signaler i forhold til oss når vi for eksempel koser og klapper. Jeg regner jo med at man må se an situasjonen, men er det noen her som kan klargjøre dette for meg? I tillegg er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer med å forstå dempende signaler og å bruke dem selv. 

Håper dette var noenlunde forståelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig:

Jeg bruker dempende signaler for å forstå fremmede hunders «behov» når jeg er rundt de. Når jeg ser en hund slikke nese når jeg koser så prøver jeg noe annet eller trekker meg unna. Ikke fordi det MÅ bety «reis til hælvetta» fra hunden (min hund slikker nese uten ubehag også, det er en slags egen signalisering som jeg kjenner og kan bruke) - men fordi det er ok å respektere fremmede hunder for min del. Særlig mentalt svake «dritthunder» som trenger privatsfære. 

Ellers bruker jeg signalene jeg og hunden min bygger opp gjennom år med samarbeid. Faktiske dempende kommunikasjon skjer kun mellom hunder og hunder, og innimellom hund => menneske. Ikke mellom (fra) menneske til hund. Hunder vet vi er mennesker, og ikke hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Jeg synes også dette er litt vanskelig. Jeg ser etter det for å se om en hund er komfortabel i en gitt situasjon. Utover det klarer jeg ikke helt å se om dempende signaler er positivt (at den demper andre - sosial kompetanse) eller om det alltid er negativt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å se at det er flere enn meg som er usikre på hva dette innebærer. Greit nok at hunden gir dempende signaler, men hva er det den prøver å si? Det er for meg høyst uklart. Ett eksempel: Hunden min ligger rolig på plassen sin utenfor synsvidde. Så hender det at den kommer bort til meg og setter seg inntil meg med ryggen til. Dette er visstnok et sterkt dempende signal, men hva er det den egentlig mener med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turid Rugaas har stort sett erfaring med problemhunder, og kan sikkert hatt nytte av de dempende signalene i sin jobb med dem, men det er signaler jeg som vanlig hundeeier registrerer, men ikke nødvendigvis bryr meg større om. Den yngste demper seg selv i situasjoner der hun blir bedt om å beherske seg, for det syns hun er skrekkelig vanskelig. Ja, jeg ser hun gjør det, men det er ikke noe jeg syns jeg trenger å gjøre noe med, hun lider ingen nød og får ingen traumer av at hun ikke får lov til å gå ut i gangen før jeg har tatt på meg jakke og sko og funnet frem bånd, liksom. 

Just now, Kajsen said:

Godt å se at det er flere enn meg som er usikre på hva dette innebærer. Greit nok at hunden gir dempende signaler, men hva er det den prøver å si? Det er for meg høyst uklart. Ett eksempel: Hunden min ligger rolig på plassen sin utenfor synsvidde. Så hender det at den kommer bort til meg og setter seg inntil meg med ryggen til. Dette er visstnok et sterkt dempende signal, men hva er det den egentlig mener med dette?

Hvis den er usikker og myk i sosiale settinger, kan det være at den syns det å møte ansikt til ansikt blir for voldsomt og velger å gå bak deg i stedet. Det er vanskelig å si uten å kjenne hunden din, og det er strengt tatt en atferd det ikke er noen praktisk grunn til å vite hvorfor den utfører? Utover det at hundeatferd er interessant, da :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar hittil! Fint å kunne nyansere litt.

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg tenker at det er en grei bok å ha lest, men ikke heng deg for mye opp i den, eller noe annet som kommer fra Rugaas...

Nei, jeg prøver å ikke låse meg selv fast siden jeg leser så mye på forhånd. Det viktigste er vel at valpen blir trygg på oss og at vi tilrettelegger for sosialisering og miljøtrening, også finner vi veien derfra sammen. Kan du kanskje utdype i forhold til Rugaas? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Koriander skrev:

Takk for svar hittil! Fint å kunne nyansere litt.

Nei, jeg prøver å ikke låse meg selv fast siden jeg leser så mye på forhånd. Det viktigste er vel at valpen blir trygg på oss og at vi tilrettelegger for sosialisering og miljøtrening, også finner vi veien derfra sammen. Kan du kanskje utdype i forhold til Rugaas? 

Absolutt. Trygghet og fornuftig tilrettelegging, så kommer dere langt :)

Nei, altså... Rugaas, hva skal man si.. Damen mener jo bla at det meste av normal aktivisering av hund er stressende, valper skal knapt røre på seg, det meste av hundesport er dyremishandling, osv...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man først begynner å legge merke til det, så ser man dempende signaler hele tiden. Det betyr ikke at hunden er livredd eller at man må "abort mission", men det sier litt om hundens sinnstemning og stressnivå. :)

Mest interessant synes jeg det er å se hunders signaler i møte med andre hunder, og hvordan det kan ufarliggjøre en litt "ekkel" situasjon.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempeflott å lese seg opp og være forberedt på å få valpen i hus, men det er flere og flere som blir "lesende hundeeiere", dvs mennesker med mye teoretisk kunnskap, uten evne til å kontekstualisere og faktisk lese egen hund. Pass på å ikke bli en sånn, vær pragmatisk, se an hunden din og lær sammen med den først og fremst. :) Det beste eksemplet på sånne "lesende hundeeiere" synes jeg er nettopp de som henger seg opp i de dempa signalene, og sitter og gjesper sammen med bikkja for å liksom roe den ned, og som overanalyserer alle bevegelser heller enn å bare henge med bikkja. Jeg synes det var superinteressant å lese boka og deretter observere min hund og hennes flokk sammen, som konkrete eksempler på kommunikasjon og signaler mellom hunder. Da blei det lettere for meg å lese henne ellers også, samtidig som jeg ikke akkurat dvela så voldsomt ved tingene hun gjorde. Alt må settes i kontekst, og når en hund oppsøker eier for å få kos og setter seg med ryggen til, så er det jo ikke dempende, men antakelig praktisk for hunden. :) 

Som andre nevner, er Rugaas sitt hovedfokus på "problemhunder", og alle de tiltak hun foreslår og situasjonene hun analyserer, må sees i lys av det. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan si mye om Rugaas' erfaring og metoder, men hun har tilført mye bra i norsk hundeverden, og gjorde mye for meg da jeg slet med en fryktaggressiv hund (sånn i utgangspunktet blant annet gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde en redd hund, ikke bare en sint en, som igjen gjorde at jeg kunne legge opp trening som faktisk funket i stedet for å gjøre det verre).

Det med dempende signaler er greit å beskrive, men hva de betyr i enhver situasjon kan være så forskjellig. Det kan også være forskjellig for individer, hvilken sosialisering de har og hvordan de er mentalt.

Hvis du er i Oslo-området kan jeg på det sterkeste anbefale deg språkkurset til Lundqvist hundeskole (det er mulig du må gå grunnkurs der først, det husker jeg ikke). Da får du en god teoretisk innføring i hundespråk først, før man slipper hunder i par og grupper på kursplassen og filmer. Så går man gjennom filmene etterpå, kjører sakte film og fryser bilder, slik at man får se detaljer man ellers ikke rekker å se. Veldig mange fine observasjoner på én dag, og man innser hvor utrolig lite man får med seg i det daglige. :P

Men du lærer også mye av å bare se og observere egen og andres hunder i det daglige. Se på hele hunden, særlig øyne, øre, hale og munn, men også bruken av kropp og kroppsspråk, plassering osv. Det er ikke mye som er tilfeldig der i møte med andre hunder altså.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turid Rugaas var vel på en måte pionéren for litt mildere former for hundetrening i begynnelsen på 90-tallet (og introduserte vel klikkertreningen også, jeg lærte i hvert fall litt om det på mitt første kurs hos henne i 1993), men som Sandra og flere nevner; hun trente mest problemhunder og mye av det hun sier har nok sitt grunnlag i det. Jeg leste boka hennes for mange år siden, og boka er interessant og jeg lærte en god del om hunders kommunikasjon seg i mellom - og det er kanskje DER man har mest å lære. Det er supermorsomt å observere hunders språk seg i mellom OG mot oss, men man må ikke overtolke ting, og jeg er enig i det som blir nevnt om at mange av de dempende signalene blir tolket i en negativ forbindelse. DET er de selvsagt ikke nødvendigvis :)

Som Sandra sier: senk skuldrene og bruk sunn fornuft (for å menneskeliggjøre dette med å ha hund: det du ikke ville gjort mot et barn, skal du heller ikke gjøre mot en hund). 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Pringlen skrev:

Absolutt. Trygghet og fornuftig tilrettelegging, så kommer dere langt :)

Nei, altså... Rugaas, hva skal man si.. Damen mener jo bla at det meste av normal aktivisering av hund er stressende, valper skal knapt røre på seg, det meste av hundesport er dyremishandling, osv...

Ja, da skjønner jeg. Det høres litt ekstremt ut!
 

34 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er kjempeflott å lese seg opp og være forberedt på å få valpen i hus, men det er flere og flere som blir "lesende hundeeiere", dvs mennesker med mye teoretisk kunnskap, uten evne til å kontekstualisere og faktisk lese egen hund. Pass på å ikke bli en sånn, vær pragmatisk, se an hunden din og lær sammen med den først og fremst. :) Det beste eksemplet på sånne "lesende hundeeiere" synes jeg er nettopp de som henger seg opp i de dempa signalene, og sitter og gjesper sammen med bikkja for å liksom roe den ned, og som overanalyserer alle bevegelser heller enn å bare henge med bikkja. Jeg synes det var superinteressant å lese boka og deretter observere min hund og hennes flokk sammen, som konkrete eksempler på kommunikasjon og signaler mellom hunder. Da blei det lettere for meg å lese henne ellers også, samtidig som jeg ikke akkurat dvela så voldsomt ved tingene hun gjorde. Alt må settes i kontekst, og når en hund oppsøker eier for å få kos og setter seg med ryggen til, så er det jo ikke dempende, men antakelig praktisk for hunden. :) 

Som andre nevner, er Rugaas sitt hovedfokus på "problemhunder", og alle de tiltak hun foreslår og situasjonene hun analyserer, må sees i lys av det. 

Takk for svar. Jeg ønsker absolutt ikke å bli sånn! Jeg ønsker bare å ha kunnskap tilgjengelig for å kunne legge et godt grunnlag, men det er klart at vi må se an hunden og ikke overanalysere alt mulig som du sier. Jeg har vokst opp med hund, men aldri tenkt noe videre over adferd og trening. Nå som vi starter med blanke ark føler jeg et stort ansvar for å ikke være uvitende. Det gjorde stort inntrykk på meg å lære om positiv trening. Jeg straffet aldri hunden fysisk, men jeg har jo kjeftet endel, gjort mye feil og helt sikkert forvirret den mye. Hun endte opp med å bli en fin hund likevel, da. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempefint at dere setter dere godt inn i kunnskap om hund!:)

Dere har fått mange gode svar, og jeg tenkte å tilføye at å kunne se dempede signaler er veldig viktig i hundemøter mellom deres kommende hund og andre. Da kommer dere til å skjønne raskt om en av hundene synes noe er ubehagelig og leken burde ta pause eller avsluttes. Dere vil klare å se både når det er for mye for deres hund, og når deres hund er for mye for hunden(e) dere møter. Når dere klarer å se når leken burde slutte/ta pause, så blir det også lettere å se hva som er god lek.  

Det er en fin mulighet til å få til gode hundemøter, når man kan basic hundespråk :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra dere leser dere opp. Og som flere her sier, Rugaas har noe bra for seg, og noe ikke så bra. Det gjelder forsåvidt mange "guruer" i norsk hundeverden, og ingen sitter på den hele sannheten. Det er en grei ting å ha i bakhodet, og gjøre seg opp egne meninger. Jeg mener for eksempel at Arne Aarrestad som har skrevet 100% positiv-bøkene også har veldig mye bra, men er likevel uenig i enkelte ting han skriver. Det er herlig å ha nok verktøy til å kunne jobbe med positiv trening, det har tatt med en del år og to hunder å komme helt dit. Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan også bare legge til at det å henge seg opp i enkeltsignaler blir som å telle antall DA eller NÅR eller JA i en samtale, slikke nese eller logre kan bety veldig mange ting, og meningen må ofte leses ut av kontekst og hele hundens kroppsspråk. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...