Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når begynner spøkelsesalderen?

Valpen er nå 5 mnd og har blitt redd for ting hun aldri har brydd seg om. Hun har også plutselig blitt redd for folk og vogner+ ting som pinner i skogen [emoji848]

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det varierer vell litt og noen får det jo aldri, men mener mine valper har hatt perioder rundt 4 mnd og 6 mnd hvor de forandrer seg litt, samt en runde rundt året igjen ca også rundt 2 år. Har variert veldig hvordan det har slått ut.

Skrevet

"Alle" snakker om spøkelsesalderen, men jeg har foreløpig til gode å merke det på noen av hundene jeg har hatt. De har vært like trygge hele veien. Men synes gjerne at folk klager over spøkelsesalderen når hundene er rundt året. 

Skrevet
35 minutter siden, Artemis skrev:

Men synes gjerne at folk klager over spøkelsesalderen når hundene er rundt året. 

Jeg har heller ikke merket meg noe særlig av noen spøkelsesaldre på mine, men jeg har jo lagt merke til at en del identifiserer spøkelsesalder på sine hunder både når det er 6 mnd, 1 år, 2 år og 3 år :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er usikker på om min hadde noe spøkelsesalder siden hun er veldig usikker fra før av. Men rundt 4-5 mnd tok det seg veldig opp en periode. Var på valpekurs da, og en av instruktørene hadde satt fra seg en liten colaflaske på bakken. Hun reagerte veldig på den og instruktøren ropte ut SPØKELSESALDEREN!:lol: da reagerte hun også på plastposer, søppelspann og store steiner som lå midt i veien

Guest Mira2.0
Skrevet

Spøkelsesalder hadde jeg aldri hørt om før i det siste. Aldri lagt merke til noe sånt hos mine tidligere, ei heller med den jeg har nå (7 mnd). Uten at det betyr at det ikke finnes. 

Skrevet

Min fantes ikke skeptisk før han ble 5-6 måneder, da var plutselig alt skummelt og mystisk - men dette var også på våren da sykkel, rulleski, veiarbeid og dyr plutselig dukket opp igjen fra vinterdvale, noe han aldri hadde sett før. Nå har han akkurat rundet året og begynt med en liten spøkelsesalder til, og alt fra folk til biler og postkasser skal bjeffes på igjen. Her om dagen reagerte han på en stubbe i skogen, som i mine øyne ikke kunne være så forskjellig fra alle de andre trærne, men hva vet vel jeg :blink:

Skrevet

Har observert det på et par av tispene mine, fra 5-6 mndr. Så har det slått seg på noen ganger mellom 12-18 mndr, men fra 2 årsalder ble de trygge, selvstendige hunder. Andre har aldri hatt antydninger til disse tøysefaktene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...