Gå til innhold
Hundesonen.no

Mystiske skulderproblemer


Recommended Posts

For tre måneder siden begynte plutselig frøkna å halte, helt ut av det blå. Det varte ca. en halv dag, men hun avlastet den ene foten en stund og viste tydelig smerte når skuldra ble undersøkt hos veterinær. Det ble diagnostisert til muskelstrekk (noe det trolig ikke var) og hun ble friskmeldt etter to uker med ro og Metacam, men selv om hun fort ble veldig mye bedre og ikke lengre viste smerte hadde hun problemer med å stabilisere skuldra. På glatt underlag skled foten i alle retninger, og måtte hun ha all vekta på den foten "knakk" hun sammen. Det ble mistenkt mild MSI. Hun hadde rask og fin progresjon mtp. stabilitet ved hjelp av fysioterapi, og ble etterhvert mer eller mindre friskmeldt igjen. I forrige uke hadde jeg henne løs på tur, og da løp hun rundt som en rakett helt uten hemninger. Hun fikk ikke holde på veldig lenge, men den kvelden haltet hun igjen, og selv om hun virket fin igjen neste dag fortsatte hun å avlaste den vonde foten. Det gjør hun enda, om enn ikke i like stor grad. Ellers fungerer hun helt normalt, hopper og går og det er ingenting annet enn avlastningen som skulle tilsi at noe er galt. Hun skal i røntgen på mandag, men er det noen som har opplevd lignende eller har tanker om hva det kan være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg har nylig hatt noe ala det samme, der hunden ble bra og ikke i perioder, og det var ocd.. 

Interessant! Måtte google, og det var jo mye som stemte. Blir spennende å se om veterinæren finner noe på røntgen, eller om vi må gå videre med artroskopi.

Hvordan gikk det med din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Interessant! Måtte google, og det var jo mye som stemte. Blir spennende å se om veterinæren finner noe på røntgen, eller om vi må gå videre med artroskopi.

Hvordan gikk det med din hund?

Vi måtte røntge flere bilder for å se det, for det må treffe riktig vinkel.. 

det ble operasjon.. så vi er i rehab-tiden, men virker lovende pr nå..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Æsj, det var kjipt! Blir det lang rehab på dere da?

Vet ikke så mye enda, veterinæren kunne ikke si noe sikkert akkurat nå. Hun ville få en second opinion fra Oslo først, men måtte bare være innstilt på at vi måtte nedover dit og operere. Sånn sett er ikke dette det verste tidspunktet for en lang rehabiliteringsperiode, vinteren her oppe går det ganske rolig for seg uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da hadde vi fått en ny diagnose - MSI ( medial skulderinstabilitet)... Det er det massøren har ment siden de første symptomene oppstod i sommer, og som hun har blitt behandlet for siden da. Så nå er spørsmålet om vi bare skal fortsette den behandlingen vi har gjort, som det har vært god respons på, eller om det er et ligament som har røket helt nå og må opereres (for nå var det visst plutselig ikke senefeste lenger?) Det var det visst ikke mulig å si noe om uten å dra ned til Oslo og foreta en undersøkelse der. Kan det virkelig være nødvendig å reise til andre enden av landet for å få sikre svar, lurer nå jeg på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Og da hadde vi fått en ny diagnose - MSI ( medial skulderinstabilitet)... Det er det massøren har ment siden de første symptomene oppstod i sommer, og som hun har blitt behandlet for siden da. Så nå er spørsmålet om vi bare skal fortsette den behandlingen vi har gjort, som det har vært god respons på, eller om det er et ligament som har røket helt nå og må opereres (for nå var det visst plutselig ikke senefeste lenger?) Det var det visst ikke mulig å si noe om uten å dra ned til Oslo og foreta en undersøkelse der. Kan det virkelig være nødvendig å reise til andre enden av landet for å få sikre svar, lurer nå jeg på..

Kan man ikke drøye det litt, se det an og ta nye bilder om en stund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

bare en liten kommentar fra sidelinjen. Er hunden sjekket for problemer i bakparten, og da gjerne motsatt side av den vonde skuldra?

Hun har HD (grad D) som hun behandles for jevnlig. Hun har vært veldig fin i hofter og rygg hele sommeren, men den ene hofta er alltid litt stivere enn den andre (jeg husker ikke hvilken, men det kan godt ha vært motsatt side). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...