Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke hunderaser passer best til å bo i en leilighet? 

Mine krav:mellomstor/stor,pelsstell går bra, røyte minst mulig, rolig inne, tur en time hver dag og det aller aller viktigste: Bjeffe minst mulig pga. Naboer. Orker ikke sure og klagete naboer.

Hvilke raser bør jeg ikke ha? Og hvilke raser bør jeg ha?

Noen som bor i leilighet her som har hund ? Hvilke raser? Bjeffer dem? Har dere fått klager fra naboene pga. Bjeffing? Nå tenkte jeg mest på bjeffing når hunden er alene. Men også bjeff på alle lyder generelt når eieren er hjemme?

Skrevet

Endel vil jo avhenge av hvilken rase det er snakk om, når det gjelder bjeffing, men veldig mye vil komme an på både individ og ikke minst eier. Miniatyrhunder og spisshunder, bare for å nevne noen, er kjent for å være løsmunnende og ville nok ikke vært mitt førstevalg. Så spørs det jo også hvorfor hunden bjeffer/uler.. Er det pga varsling eller separesjonsangst. Enkelte raser er mer disponert for seperasjonsangst enn andre men også her vil det være individavhengig, naturlig nok. 

  • Like 1
Skrevet

Hundene jeg har nå kunne aldri bodd i leilighet pga. Bjeffing. Både når de er alene og på alle lyder de hører. Var på hotell og de bjeffa på alt hele natta så vi ga opp og måtte dra hjem igjen. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, bikkjene skrev:

Hundene jeg har nå kunne aldri bodd i leilighet pga. Bjeffing. Både når de er alene og på alle lyder de hører. Var på hotell og de bjeffa på alt hele natta så vi ga opp og måtte dra hjem igjen. 

Men om de hadde vært vant til, og oppdratt til, å være på hotell og være stille hadde det kanskje vært annerledes?

Skrevet

Jeg har bodd i leilighet med en hund - en stor hund som røyter mest mulig :D Vi hadde ei berner sennenhundtispe i lavblokk, bodde i toppetasjen som var tredjeetasje. Jeg husker ikke lenger kvadratene, men tenker rundt 60. En berner trenger ikke mange kvadratene, så det spilte ingen rolle for henne om vi bodde her eller der. Vi hørte aldri til naboene, og de sa de aldri hørte oss. 

Intolerante naboer kan en finne hvor som helst - jeg bodde i dårlig isolert rekkehus, og fikk klage fra en nabo fordi de hørte når hundene sto og logret mot veggen. Som om de sto i timesvis og logret inntil veggen, men disse naboene syntes det var en irriterende lyd. De ringte meg også en dag jeg ikke var hjemme for å fortelle at hundene sto og bjeffet, men de måtte gi seg fordi jeg hadde hundepass som kunne bekrefte at hundene var stille. De visste ikke at det var folk hjemme, så de benyttet anledningen til hva de nå enn forsøkte å oppnå. 

  • Like 1
Skrevet

Har cavalier, bor i blokk. Hun bjeffer så og si aldri. Aldri fått klager, faktisk fikk jeg spørsmål fra naboen som bor i leiligheten ved siden av om hunden bor hos meg på heltid, ettersom hun aldri lager lyd.

Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Har cavalier, bor i blokk. Hun bjeffer så og si aldri. Aldri fått klager, faktisk fikk jeg spørsmål fra naboen som bor i leiligheten ved siden av om hunden bor hos meg på heltid, ettersom hun aldri lager lyd.

Av en eller annen grunn så tenker jeg ikke på cavalier som miniatyrhund , mer som litt stuttbeint spaniel :ahappy:

Skrevet

Hadde flatcouted retriever i rekkehus og ja da mannen i leiligheten ved side av døde så begynte klage hetsen. Jep vi fikk klage på bråk fra hunden når hverken hund eller jeg var hjemme på det tidspunktet. Det som var sant var at han bjeffet to ganger når det kom folk på besøk til naboen eller meg. ellers var hunden stille. I forhold til hund og leiliget så har jeg leid i mange år med sønn leiligheten var på ca 50 kvm og der var jeg min sønn min hund og hans hund. Fungerte fint det for inne skulle hundene være rolige og ute så fikk dem alt dem trang

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...