Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler du trygghet på å ha stor hund enn liten og mellomstor hund i hverdagen?


Recommended Posts

Skrevet
32 minutes ago, Anooni said:

Du, det skal du få tro! Og det trodde jeg også helt til vi regelrett gikk oss på en elg. Da må jeg si jeg ble dypt skuffa over hvor egoistisk de var, altså :lol: 

:lol: Makan ! Ikke noe å ha med seg i krigen altså? :o 

 

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den tot

Når det gjelder overfall mens man er ute å gå tur så tenker jeg at det bør være en veldig god motivasjonsfaktor for å plukke opp etter hunden sin. Skit samma i størrelsen på hunden, men hvem er dum no

Jeg kjenner at feministen i meg bobler litt når en skal si at voldtekt kan sammenlignes med blind vold.    For å sette på spissen(fra meg en kvinne til deg en mann) hvis du kunne velge mello

Posted Images

Skrevet

Jeg har aldri hatt små hunder, men JA jeg føler meg mye tryggere av å ha mine hunder sammen med meg. Tar de gjerne med ut i gangen hvis fremmede banker på.  Mine er STORE, så de legges merke til. En av fordelene med å ha store hunder. Men også negativt for folk flest er skeptisk.

 

Skrevet

Nei, jeg trenger ikke hund, stor eller liten, til å føle meg trygg. Jeg er heller ikke spesielt redd for å bli voldtatt eller utsatt for blind vold sånn i hverdagen. De gangene jeg har tenkt at det var en mulighet for sånt, har som regel vært i situasjoner der det var mulighet for sånt - etter at utesteder har stengt eller på nachspiel, altså da folk går hjem etter en kveld med "moro". At noen går bak meg på gata er ikke spesielt skremmende så sant de ikke følger meg til døra :P  

Skrevet

Jeg føler meg helt klart mye tryggere med Tidi, selv om hun elsker alt og alle. Jeg merker forskjell bare jeg går på gaten i byen. "Alle" skal hilse på den lille hunden, de fleste går bue rundt Tidi som er noe større og er mørk i fargen. 

Etter slike historier om jenter som blir voldtatt på joggetur så er jeg veldig glad i å ha med meg hundene ut på kvelden når det er mørkt. Her forleden hadde jeg med begge hundene da jeg skulle ut å se på nordlys, og jeg følte meg helt trygg når jeg visste at jeg hadde de med meg, og at de kom til å gi en lyd om det kom noen. En gang da jeg var på tur i skogen i mørket hørte jeg masse kvister som knakk, og jeg tenkte at det var en voldtektsmann :lol: Kanskje sykt å tenke, men jeg tenkte nå så. Jeg hadde bare Tidi med, og jeg prøvde å be henne om å løpe å ta mannen! Det hadde hun ikke tenkt til, for det var ikke en mann, men en hjort :lol: Anyways, det var godt å ha henne der i den situasjonen og føle at hun kunne skremt eller forsvart meg, uten at jeg tror hun egentlig ville gjort det. Men følelsen av at jeg tror hun kan, den er god å ha med seg :) 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Store raser er avskrekkende på mange, men har du først havnet i trøbbel bør du ikke regne med hjelp av hunden, 99% vil ikke, eller rettere sagt kan ikke forsvare eieren.

  • Like 2
Skrevet
15 timer siden, comit skrev:

Store raser er avskrekkende på mange, men har du først havnet i trøbbel bør du ikke regne med hjelp av hunden, 99% vil ikke, eller rettere sagt kan ikke forsvare eieren.

Det vet ikke de andre. Og tør de ta sjangsen? Jeg ville glatt sagt at mine var trent opp til å angripe ved kommando, hvis jeg ble truet. Så får man håpe på at de da ikke tar sjangsen..  Folk flest vet ikke om at så få hunder faktisk kan forsvare eieren. Tror hvermannsen tror hunder gjør det i fare.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er skikkelig pingle ute i mørket alene, og følte meg mye tryggere med rottisen eller bc'n enn chihuahuaen:D BC'n ga klart beskjed om noen kom får nært/virket truende. Hun virket ganske truende, og (desverre) var det en god del som holdt seg et stykke unna henne. Om hun hadde gjort noe vet jeg ikke. Hun reagerte ofte om folk snakket høylydt til meg(inkludert min far:teehe:) og glefset mot noen et par ganger under "lekeslåssing/tøys". 

 

Å bare det at hun varslet var egentlig ganske betryggende. Begynte hun å knurre, ba jeg henne bare gå å sjekke det ut. 

 

Nå skal det dies at hun alltid har vært en nervøs type, og det har vært frykt som har ligget bak. Så selv om jeg følte meg "tryggere", er det absolutt noe jeg skulle ønske hun kunne slippe. 

Skrevet

Hjemme føler jeg meg 100% trygg med Midas. Det er fordi han går ut av sitt gode skinn om noen lusker rundt dørene her. Det var noen her en gang som ringte på og så gadd jeg ikke åpne, så begynte de å gå rundt huset og banke på vinduene... Da klikket Midas fullstendig. Han står med lav bakpart og utvidede nesebor og bjeffer av all sin kraft. Hadde mennesket kommet inn derimot ville han bare blitt overhappy og tigget kos. Men det vet ikke de som eventuelt prøver å komme seg ubedt inn her. På tur er han særdeles lite avskrekkende egentlig, men jeg føler meg tryggere med han enn uten. Han er ikke spesielt stor, og han ser ikke mye skummel ut. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...