Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler du trygghet på å ha stor hund enn liten og mellomstor hund i hverdagen?


Recommended Posts

Skrevet
32 minutes ago, Anooni said:

Du, det skal du få tro! Og det trodde jeg også helt til vi regelrett gikk oss på en elg. Da må jeg si jeg ble dypt skuffa over hvor egoistisk de var, altså :lol: 

:lol: Makan ! Ikke noe å ha med seg i krigen altså? :o 

 

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den tot

Når det gjelder overfall mens man er ute å gå tur så tenker jeg at det bør være en veldig god motivasjonsfaktor for å plukke opp etter hunden sin. Skit samma i størrelsen på hunden, men hvem er dum no

Jeg kjenner at feministen i meg bobler litt når en skal si at voldtekt kan sammenlignes med blind vold.    For å sette på spissen(fra meg en kvinne til deg en mann) hvis du kunne velge mello

Posted Images

Skrevet

Jeg har aldri hatt små hunder, men JA jeg føler meg mye tryggere av å ha mine hunder sammen med meg. Tar de gjerne med ut i gangen hvis fremmede banker på.  Mine er STORE, så de legges merke til. En av fordelene med å ha store hunder. Men også negativt for folk flest er skeptisk.

 

Skrevet

Nei, jeg trenger ikke hund, stor eller liten, til å føle meg trygg. Jeg er heller ikke spesielt redd for å bli voldtatt eller utsatt for blind vold sånn i hverdagen. De gangene jeg har tenkt at det var en mulighet for sånt, har som regel vært i situasjoner der det var mulighet for sånt - etter at utesteder har stengt eller på nachspiel, altså da folk går hjem etter en kveld med "moro". At noen går bak meg på gata er ikke spesielt skremmende så sant de ikke følger meg til døra :P  

Skrevet

Jeg føler meg helt klart mye tryggere med Tidi, selv om hun elsker alt og alle. Jeg merker forskjell bare jeg går på gaten i byen. "Alle" skal hilse på den lille hunden, de fleste går bue rundt Tidi som er noe større og er mørk i fargen. 

Etter slike historier om jenter som blir voldtatt på joggetur så er jeg veldig glad i å ha med meg hundene ut på kvelden når det er mørkt. Her forleden hadde jeg med begge hundene da jeg skulle ut å se på nordlys, og jeg følte meg helt trygg når jeg visste at jeg hadde de med meg, og at de kom til å gi en lyd om det kom noen. En gang da jeg var på tur i skogen i mørket hørte jeg masse kvister som knakk, og jeg tenkte at det var en voldtektsmann :lol: Kanskje sykt å tenke, men jeg tenkte nå så. Jeg hadde bare Tidi med, og jeg prøvde å be henne om å løpe å ta mannen! Det hadde hun ikke tenkt til, for det var ikke en mann, men en hjort :lol: Anyways, det var godt å ha henne der i den situasjonen og føle at hun kunne skremt eller forsvart meg, uten at jeg tror hun egentlig ville gjort det. Men følelsen av at jeg tror hun kan, den er god å ha med seg :) 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Store raser er avskrekkende på mange, men har du først havnet i trøbbel bør du ikke regne med hjelp av hunden, 99% vil ikke, eller rettere sagt kan ikke forsvare eieren.

  • Like 2
Skrevet
15 timer siden, comit skrev:

Store raser er avskrekkende på mange, men har du først havnet i trøbbel bør du ikke regne med hjelp av hunden, 99% vil ikke, eller rettere sagt kan ikke forsvare eieren.

Det vet ikke de andre. Og tør de ta sjangsen? Jeg ville glatt sagt at mine var trent opp til å angripe ved kommando, hvis jeg ble truet. Så får man håpe på at de da ikke tar sjangsen..  Folk flest vet ikke om at så få hunder faktisk kan forsvare eieren. Tror hvermannsen tror hunder gjør det i fare.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er skikkelig pingle ute i mørket alene, og følte meg mye tryggere med rottisen eller bc'n enn chihuahuaen:D BC'n ga klart beskjed om noen kom får nært/virket truende. Hun virket ganske truende, og (desverre) var det en god del som holdt seg et stykke unna henne. Om hun hadde gjort noe vet jeg ikke. Hun reagerte ofte om folk snakket høylydt til meg(inkludert min far:teehe:) og glefset mot noen et par ganger under "lekeslåssing/tøys". 

 

Å bare det at hun varslet var egentlig ganske betryggende. Begynte hun å knurre, ba jeg henne bare gå å sjekke det ut. 

 

Nå skal det dies at hun alltid har vært en nervøs type, og det har vært frykt som har ligget bak. Så selv om jeg følte meg "tryggere", er det absolutt noe jeg skulle ønske hun kunne slippe. 

Skrevet

Hjemme føler jeg meg 100% trygg med Midas. Det er fordi han går ut av sitt gode skinn om noen lusker rundt dørene her. Det var noen her en gang som ringte på og så gadd jeg ikke åpne, så begynte de å gå rundt huset og banke på vinduene... Da klikket Midas fullstendig. Han står med lav bakpart og utvidede nesebor og bjeffer av all sin kraft. Hadde mennesket kommet inn derimot ville han bare blitt overhappy og tigget kos. Men det vet ikke de som eventuelt prøver å komme seg ubedt inn her. På tur er han særdeles lite avskrekkende egentlig, men jeg føler meg tryggere med han enn uten. Han er ikke spesielt stor, og han ser ikke mye skummel ut. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...