Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til hunderaser.


Angelina
 Share

Recommended Posts

Noen forslag på hunderaser som veier rundt 25-40 kilo som selvskapshund og familiehund og turvenn og lydighet på hobbynivå med middels aktivitetsbehov med vaktinstingt men med minst mulig jakt? En følsom hund som elsker eierne sine? Gjerne reservert. Helse er viktig og gjerne en som lever lengst mulig. Helst ikke samkjønnsagresjon. 

Har sett mye på Briard og føler den passer perfekt for meg. Elsker mye pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.9.2017 at 10:20 PM, Angelina skrev:

Hvorfor collie? 

Fordi den matcher alle kriteriene du lister opp? Lite/ingen jakt, ikke sammkjønnsagressiv, følsomt elsker familien sin, varsler når det kommer folk, har mye pels, lett å få lydig, middels aktivitetsbehov.

Kjenner ikke til Briard men innbiller meg at det er hakke mere hund, i den forstand at den krever mer og har mer av alt.

Hva legger du i at du ønsker en reservert hund?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Angelina skrev:

Noen forslag på hunderaser som veier rundt 25-40 kilo som selvskapshund og familiehund og turvenn og lydighet på hobbynivå med middels aktivitetsbehov med vaktinstingt men med minst mulig jakt? En følsom hund som elsker eierne sine? Gjerne reservert. Helse er viktig og gjerne en som lever lengst mulig. Helst ikke samkjønnsagresjon. 

Har sett mye på Briard og føler den passer perfekt for meg. Elsker mye pels.

Briarden er jo en vakt- og gjeterhund, og er således en brukshund som krever både aktivisering og trening fysisk (men absolutt ikke på nivå med maller og denslags). De fleste briarder i Norge i dag lever som familiehunder og turvenner, så sånn sett passer den jo til dine kriterier. Det kan dog være stor forskjell på hvor mye de krever - jeg har pr i dag to stk som ligger på hver sin ende av skalaen. Hannhunden min, Willy, er en aktiv fyr som ga meg grå hår i hodet da han var ung. Han krevde mye aktivisering og trening både i form av fysiske utfordringer (ski, sykling, lange turer etc) OG hjernetrim (gikk mye spor og trente lydighet). Han er alltid klar for litt action og elsker å få utfolde seg (men han er veldig rolig og avslappet inne). Den andre, Yasmine, er latskapen selv, og synes sykling og skigåing er veldig oppskrytt (hun har overhodet ikke noe problem med å holde tempoet til Willy, men hun jobber ikke aktivt selv for å holde tempoet oppe, for å si det sånn - hun bruker bare akkurat nok kalorier til å henge med i hælene på meg). 

De kan dessverre ha et litt vel utviklet vaktinstinkt, og DET ønsker man ikke å trigge egentlig. Det er en egenskap jeg ville dempet mest mulig, for det gir fort utslag i uønsket og skremmende adferd dersom det kommer fremmede til gards. 

Mange briarder er reserverte mht fremmede mennesker, men de skal IKKE være engstelige og trekke seg unna. Jeg foretrekker helst dem som er glade i folk, jeg da, for det er sååå mye enklere å håndtere i hverdagen. Det er en hårfin grense mellom det å være reservert og engstelig for folk, og det kan liksom tippe litt feil vei om man ikke håndterer reservertheten riktig. De er dog veldig lojale mot sin familie og er veldig knyttet til heimen (det er sjelden man hører om briarder som stikker av hjemmefra, for å si det sånn). 

Dessverre har en del samkjønnsagresjon, eller... av og til blir jeg litt usikker på om det er det, eller bare dårlig sosialisering. Det som ofte er problemet er at de kan utagere mot andre hunder man møter på tur. Det er kanskje det folk flest har problemer med når de får en briard i hus. Jeg forebygger sånt allerede fra de er valper, for det er ikke så lett å håndtere når de blir større. 

Helsa er stort sett veldig bra på dem, men HD er liksom den store stygge ulven. Mellom 20-25% får HD i en eller annen grad. Jeg har hatt 6 briarder, men alle dem har hatt A-hofter. Om jeg har vært heldig, har vært flink til å plukke linjer med lite HD eller er flink til å legge til rette for at hundene mine ikke skal utvikle HD, skal være usagt, men jeg gir alltid mine valper mye mosjon og aktivitet. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går en til to timer hver dag pluss lydighet. Er bare det at jeg har sikla på briard hver gang på utstilling og det jeg har lest om dem virker som veldig bra hunder. Men det med den aggresjonen som skremmer meg mest med rasen. Har gått tur med flere hunder før som bjeffer helt villt på alle hunder jeg møter på tur. Har også litt kjennskap på schapendoes men synes de er for små og har sett flere som har begge rasene så kanskje de er litt like der ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Angelina skrev:

Går en til to timer hver dag pluss lydighet. Er bare det at jeg har sikla på briard hver gang på utstilling og det jeg har lest om dem virker som veldig bra hunder. Men det med den aggresjonen som skremmer meg mest med rasen. Har gått tur med flere hunder før som bjeffer helt villt på alle hunder jeg møter på tur. Har også litt kjennskap på schapendoes men synes de er for små og har sett flere som har begge rasene så kanskje de er litt like der ?

Jeg kjenner ikke til schapendoes'en så jeg kan ikke sammenligne de to rasene egentlig, men de er jo vesentlig mindre enn briarden og vil jo være litt enklere bare av den grunn selvsagt :). Når det kommer til dette med utagering mot andre hunder, tror jeg faktisk en del av problemet er måten vi holder hunder på her i landet. Jeg tilbragte tre uker utenlands i sommer, både i Tsjekkia og Frankrike, sammen med mange andre briarder. Mange gikk løse hele tida og det var overhodet ikke noe problem med utagering eller aggresjon hundene i mellom der. Eierne var liksom mer avslappet til det hele, og det påvirket nok også hundene, og hundene fikk omgås mer naturlig og lære seg språk og en grei omgangsform :). Men som sagt tidligere, jeg har forsøkt å forebygge slik adferd på mine hunder ved å begynne tidlig mens hunden er valp. Da går jeg med godbiter i hånda også pludrer vi oss forbi møtende hunder på tur :). Det har på en måte ufarliggjort de andre hundene vi møter, valpen får gode assosiasjoner til møtende hunder - og lærer seg å passere uten å måtte hilse og styre også :)

Det er også en del forskjell på hannhunder og tisper synes jeg. Hannhundene har litt mer alvor i seg enn det tispene har, og er jo store og sterke - og vil pga at de er hannhunder, lettere utvikle aggresjon mot andre hunder. Jeg lar f eks ikke min hannhund omgås andre hannhunder noe særlig. Han går på tur i bånd sammen med andre hanner uten problem, men jeg slipper ham ikke i "vill lek" med andre (og kanskje nettopp pga det har han ingen problemer med å omgås andre hanner i rolige former, ikke reagerer han om andre bråker i utstillingsringen heller). 

Når det er sagt, så er de jo artige klovner som har masse humor og humør :lol: De er litt klumsete og ganske impulsive, jeg ler flere ganger om dagen pga disse hundene! Det er jo en grunn til at jeg har hatt rasen siden 1991 liksom :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer også i denne tråden.

Jeg tror også jeg har fått en svært aktiv fyr av en briard. Gleder meg til han lander om noen år, for til tider er det krevende. MEN han er rolig inne, i alle fall alene. Min er glad i folk, for glad. Han spiser gjerne på de. Han har et stort "jaktinstinkt" så tør ikke lengre å ha  et avslappet forhold til bånd når vi skal inn og ut av bil og hus. Ikke så mye vokt, har jobbet med det fra starten av. Men kan selvsagt boffe på ting når det er mørkt og sånn.

Usikker på om min er samkjønnsagressiv eller bare dust, men foreløpig har vi et leven når vi ser andre hunder. Kan også være fordi vi har hatt begrenset muligheter til sosialisering. Jeg trener på det hver gang vi møter hunder, så foreløpig anser jeg det ikke som et stort problem og satser på at det er alderen :P (som så mye annet)

Min hann tåler en trøkk, han tryner, reiser seg opp og fortsetter. Han er morsom og leken og teit og dust. Det går ikke en dag uten at jeg må le, eller gråte, fordi han finner på noe. Masse arbeidsvilje og jeg tror han kunne nådd langt med en bedre hundetrener.

Du må ikke være redd for å støvsuge da...

Også er han så glad i kos! Altså, hvis du kommer hjem til meg og gjør den feilen at du koser med han og klør han litt, ja da sitter du ikke alene resten av kvelden altså.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Angelina skrev:

Takk for masse nyttig info. Briard virker som en herlig hund og jeg blir bare mer og mer forelsket i rasen. :blink:

Hvem andre hunderaser kan man sammenligne Briard med? 

Jeg digger dem selvsagt - med alt de innebærer av positive og negative ting :)
Jeg glemte forresten å si noe om jaktinstinkt ja... Noen kan ha tendenser til å jakte litt (men de kan ikke sammenlignes med utpregede jakthunder selvsagt), og enkelte kan nok ta seg noen gode runder på leit etter elg eller rådyr og sånt (jeg har heldigvis ikke hatt slike hunder - om Willy er på jakt og er borte i mer enn 1 min blir jeg jo bekymra, for det er veldig uvanlig *ler*). Yasmine jakter bare fluer... Jeg merket meg dog at ei tidligere tispe jeg hadde, utviklet mer jaktinstinkt med alderen, spesielt etter at hun hadde hatt et valpekull. Men de er jo helst sånne som holder seg sammen med deg når man går på tur. 

Sammenlignbare raser ja... Jeg skulle jo egentlig ha riesenschnauzer først, men endte opp med briard. Jeg tror de kan ha litt like egenskaper (men briarden har mer gjeterhundegenskaper enn riesen da). De har kanskje den samme staheten i seg... Briardene kan være ganske sta - spesielt Willy har jeg opplevd som en sta fyr. Han kan godt stå lenge og bare glo på meg om jeg roper på ham, evt skal han bare, først... fordi den tisseflekken der borte MÅ sjekkes ut først *himle*. Yasmine er mye mer lydhør sånn sett - hun gjør som mor sier, hun... men hun er også mer knyttet til meg enn Willy er. Han er en mer selvstendig type, mens hun er mer avhengig av meg. Det har jo også vært utfordringen når vi har trent LP/bruksLP - jeg har vært nødt til å jobbe med samarbeidsviljen til Willy mye mer enn jeg var vant til med de tidligere briardene jeg har trent. Han har litt egne meninger om ting, og fikser ting "sjæl", han :lol: Men han er egentlig en veldig typisk briard slik jeg tenker at en briard skal være. Full av energi, full av humør, alltid klar til hva det skulle være, og legger sjela si i det meste. 

Ellers merket jeg meg i sommer fordelen med å ha hunder som er trygge på folk, men som ikke overfaller dem i pur glede og begeistreing uansett liksom... Vi var på ferietur, og gikk på tur med tre digre, sorte briarder i ei gågate i en liten turistby. Herregud for en oppsikt vi vakte! ALLE skulle ha bilder av hundene, ALLE skulle klappe på dem og alle ville posere sammen med dem! Da var det greit å ha avbalanserte hunder som lot seg klappe og klemme men som ikke tok helt av, som lot seg instruere til å sitte pent i ro og ikke overfalle - eller flykte fra - alle menneskene rundt dem :)

... herregud, jeg kunne jo skrevet så mye om disse hundene, og rasen, men det blir jo fort en mastergradsoppgave av det :lol: 

Du får bare spørre og grave mer :D 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg har inntrykk av de som relativt krevende og med en del vokt?

Kanskje. Jeg har bare "kjent" en, en i nabolaget som tuslet løs rundt med eieren sin , varslet på møtende hunder og brydde sge etterpå ikke om dem, var snill og grei og virket veldig enkel å ha med å gjøre :P Men siden TS ville ha vokt tenkte jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutes ago, Orca said:

Kanskje. Jeg har bare "kjent" en, en i nabolaget som tuslet løs rundt med eieren sin , varslet på møtende hunder og brydde sge etterpå ikke om dem, var snill og grei og virket veldig enkel å ha med å gjøre :P Men siden TS ville ha vokt tenkte jeg

Duh, jeg leste IKKE vaktinstinkt. Nå skiller jeg også mellom vakt og vokt, og er ikke helt sikker på om jeg vil anbefale hoffe til TS i alle tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Duh, jeg leste IKKE vaktinstinkt. Nå skiller jeg også mellom vakt og vokt, og er ikke helt sikker på om jeg vil anbefale hoffe til TS i alle tilfelle.

Jeg aner ikke forskjellen på vakt og vokt så der kommer jeg til kort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett på Hovawart og den virker som en veldig grei hund. Så morsomt at du akkurat nevnte den. Er Hovawart mere krevende enn briard? Hva er den i så fall mer krevende med?

Jeg tenker også at vakt og vokt er mye det samme, men kjekt med en av delene.

Er vokterhundrasene kun de ekstra store hundene som kuvas, komondor, mastiff?? Kommer ikke på flere. Kan noen nevne flere voktere her nå i denne tråden her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...