Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Smartingen skrev:

@Siri kan fortelle masse og masse generelt, jeg kan si bare ting om min hund :P 

Men din erfaring er også viktig erfaring vet du :D Jeg har jo også egentlig mest erfaring med mine egne hunder, selv om jeg har sett og opplevd en del ulike briarder opp gjennom årene :)

Til @Angelina - jeg skrev jo en del i den andre tråden din, men du må gjerne spørre mer om det er noe du lurer på :) 

  • Like 2
Skrevet

@Siri; bare av nysgjerrighet :) Min erfaring med briard, som dog negynner å bli noen år gammel..var hovedsaklig basert på hunder med linjer fra en på den tiden relativt kjent oppdretter. Dette var hunder man passet på å ha en viss avstand til , hadde man med egne hunder. Hvordan er ståa i dag og er det forskjell på linjene, når det kommer til omgjengelighet med andre hunder? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

@Siri; bare av nysgjerrighet :) Min erfaring med briard, som dog negynner å bli noen år gammel..var hovedsaklig basert på hunder med linjer fra en på den tiden relativt kjent oppdretter. Dette var hunder man passet på å ha en viss avstand til , hadde man med egne hunder. Hvordan er ståa i dag og er det forskjell på linjene, når det kommer til omgjengelighet med andre hunder? 

I hine hårde dager holdt man god avstand til briarder... Å stå rundt utstillingsringen på den tiden, var vel å sammenligne med mer "kamphundtypehunder". Jeg hadde en av dem, for å si det sånn. Jeg var jo happy de gangene hunden lot seg ta på av dommeren uten å knurre, eller faktisk løp en runde i ringen uten å bjeffe på¨de andre tispene som var der - og som ikke tok 5 øre for å brøle tilbake :aww: Jepp - de var supersjarmerende :lol: 

Ståa i dag er heldigvis langt bedre, og det er færre hunder man trenger å holde avstand til, for å si det sånn (det er vel ikke igjen stort av de gamle linjene som preget store deler av rasen den gangen i fordums tid). Det finnes fortsatt utagerende hunder, men de har stort sett ikke mot til mer enn å lage lyd og utfall. Så man har vel - mer ubevisst tror jeg - greid å fjerne en del av aggresjonen/skarpheten hos rasen, men kanskje også på bekostning av en del arbeidsegenskaper. Men jeg har nok inntrykk av at hundene er langt mer håndterbare i dag - noe som passer bedre inn i dagens samfunn, etter min mening (men jeg skulle gjerne sett at det var flere hunder som hadde beholdt arbeidsegenskapene... på den annen side - det er så få som trener og jobber med sine hunder at det kan vel være feil å si at man MANGLER arbeidsegenskaper også - de får jo ikke sjansen til å vise hva de er gode for fordi de stort sett holdes bare som familiehunder). 

Som jeg skrev i den andre tråden om det samme, så har jeg jo vært litt utenlands, der det er litt mindre regler for hundehold, og folk går med sine briarder løse uten at det er noe problem med aggresjon hundene i mellom :)

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Takk for svar :) Ja, da ser jeg jo at mine erfaringer ikke bare var 'uheldige', for å si det slik. For jeg kjenner igjen din beskrivelse av ståa 'den gang da' :ahappy:

Det er en sånn gjenganger når jeg møter på folk i dag, det... "Alle" har erfaringer fra enkelte briarder fra 80- og tidlig 90-tall - og det er vel ingen som har GODE erfaringer liksom :P Også kan man jo lure på hvorfor man fortsatte med en sånn rase... :lol: 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Det er en sånn gjenganger når jeg møter på folk i dag, det... "Alle" har erfaringer fra enkelte briarder fra 80- og tidlig 90-tall - og det er vel ingen som har GODE erfaringer liksom :P Også kan man jo lure på hvorfor man fortsatte med en sånn rase... :lol: 

Det må være ekte kjærlighet det! :D

Skrevet
12 minutter siden, Angelina skrev:

Hvor mye veier en briard? På Wikipedia står det

 
 
Det er jo veldig mye forskjell i kilo.

En briard på 23 kg er virkelig en radmager pygmé... den må være både underernært og alt for liten i forhold til standarden i hvert fall. De fleste tispene jeg vet om veier vel mellom 28-34 kg - noen er dog bælfeite og veier langt mer (men dem regner jeg ikke med). En hannhund på 27 går også i kategorien anorektisk og under minimumsmål... De fleste bør ligger på mellom 38-45 tenker jeg... Men det finnes hannhunder på over 50 kg, men de er nok langt utenfor hva jeg mener er normalvekt i hvert fall. Min lille hannhund veier 40 kg - han er 63 cm høy og er da 1 cm over minimumsmålet på høyde. Tispa mi veier 32 kg og er 62 cm :) 

  • Like 4
  • 2 weeks later...
Skrevet

Avbalansert tolker jeg som rolige og stødige og harmoniske. Jevne. Har fortsatt til gode å se den egenskapen hos min, for å være ærlig. Nå har jeg knapt erfaring med briard, men de få jeg har møtt skulle jeg ønske var mer avbalansert :P Kanskje det er slik som kommer når de er ferdig utvokst, men jeg kunne gitt opp litt ro hjemme for å få mer ro utenfor hjemmet.

  • Like 1
Skrevet
50 minutter siden, Smartingen skrev:

Avbalansert tolker jeg som rolige og stødige og harmoniske. Jevne. Har fortsatt til gode å se den egenskapen hos min, for å være ærlig. Nå har jeg knapt erfaring med briard, men de få jeg har møtt skulle jeg ønske var mer avbalansert :P Kanskje det er slik som kommer når de er ferdig utvokst, men jeg kunne gitt opp litt ro hjemme for å få mer ro utenfor hjemmet.

:lol: Avbalansert er vel ikke helt ordet jeg ville brukt på en briard, nei... De jeg har sett som kanskje kan betegnes som "avbalansert" vil jo jeg heller kalle late :aww:. Men så kommer det jo litt an på hva man legger i begrepet selvsagt. Om man bare legger til grunn at de er stødige og ikke overreagerer (har overslagshandlinger) på ting, så passer det kanskje bedre... Jeg anser jo rasen som litt bajas og klovner - og da passer liksom ikke begrepet avbalansert inn i mitt hode. 

Jeg fant en del synonymer på ordet avbalansert:
fredelig ; uforstyrrelig ; fattet ; upćvirket ; statisk ; fredfull ; harmonisk ; avventende ; avstresset ; rolig ; fredsommelig ; likevektig ; urűrlig ; besindig ; behersket ; stille ; flegmatisk ; ensformig ; avslappet ; kaldblodig ; verdig ; treg ; uvirksom ; kul ; uberűrt ;

Sååååå ehhhhhh... nei... kanskje ikke helt begrepet som passer best på de briardene jeg har kjent :lol: 

  • Like 5
Skrevet

Ja ønsker en hund som er avbalansert og rolig familiehund. Har sett mer på bearded collie og old english sheepdog og langhåret collie. Hvordan er denne og briard?

Men så var det dette med briard da. Har bare falt helt for denne hunderasen i mange år.

Skrevet

Både bearded collie, old english sheepdog og collie er greie familiehunder. OES kan nok være litt vanskelig å få tak i. 

Jeg har beardis selv, og har møtt mange på utstilling. Oppdretter hadde en hel bukett av beardiser. Så jeg har hilst på en del av dem i tillegg til min egen. Jeg kan virkelig anbefale rasen. Noen linjer er roligere enn andre. Min beardis er litt mer aktiv enn vanlig for rasen.  Han ELSKER å leke og løpe fritt. Han er ganske kreativ på rare påfunn han kan finne på, særlig for å få oppmerksomhet. Han elsker å være der det skjer. Komfortsone vet han ikke hva er for noe. Og vil gjerne kose hele tiden. Barn er kult, men han kan nok fort velte de minste barna. Han er en typisk "bearded bounce collie" . Han slapper også godt av, han elsker å sove på ryggen. Alle beardiser Jeg har møtt er ganske bedagelig, men også lekne. Jeg kan anbefale å gå på en utstilling for å hilse på rasen. De fleste ligger flatt på ett bord og halvsover mens pelsen blir stelt. Bortsett fra Ludvig, han prøver gjerne å hoppe opp i fanget på alle han møter ☺️ 

Beardiser kommer i 4 farger. De er ganske fine i brun og hvit også ☺️

 

  • Like 2
Skrevet

Takk for masse bra informasjon. Hvordan er briard, bearded collie, old english sheepdog, langhåret collie å ha i blokkleilighet? Tenkte mest på lyd.

 Evt. Forslag på andre hunderaser med lite lyd rundt samme størrelse.

  • 3 months later...
Skrevet

Noen som vet hvorfor det står flere steder på nettet at briard kun er for erfarne og at dette ikke er en rase for førstegangshundeeiere? Er denne rasen mere vanskelig enn andre tilsvarende hunderaser? Bare lurt på dette lenge nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...